Albumstafetten 29

[mikefish]

The Chameleons - script of the bridge (1983)

Denne gruppa er et nytt bekjentskap for meg.Ingen av mine venner eller kjente presenterte meg for dette albumet i min ungdomstid,Det kom ut i '83.Da var jeg femten.Dette britiske bandet var vel kanskje ikke så store i Norge.Eneste låten jeg drar kjensel på er tredjekuttet 'monkeyland'.Den var kanskje en liten hit på åttitallet,eller det er mulig jeg har hørt den i soundtracket til en film.

The Chameleons blir beskrevet som et postpunkband,og det er musikk som treffer meg nostalgisk midt i hjertet.Dette minner en del om gamle tidlig Echo And The Bunnymen og The Sound.Litt tidlig Icicle Works og U2 mener jeg også å høre i denne musikken.Plata starter med kanonlåten 'don't fall' og så kommer kremlåtene som perler på en snor.Et par anonyme og småkjedelige låter kommer mot slutten av plata,men de trekker ikke helheten nevneverdig ned.Albumet avsluttes med den vare og vakre 'view from a hill'.En rolig,lang og praktfull låt !

Vokalisten Mark Burgess har en flott stemme.Han synger på en intens og litt smådesperat måte som kler låtene svært godt.Det er gode tekster her som er helt blottet for klisjeer og nødrim.Det ser ut som gruppa i felleskap har komponert all musikk og tekst på dette debutalbumet,men når Burgess fremfører de føles det som om at det er betraktninger fra hans liv og situasjon som formidles.

Lyden på denne plata er ikke den helt beste.Det er typisk spinkel og pistrete åttitalls.Men det var vel den sounden som var moderne og tidsriktig den gangen.Alt ble jo også utgitt på kassett da.Hadde jeg hatt den orginale lp'en hadde det nok vært bedre enn mitt wimp premium.

The Chameleons gav bare ut tre studioalbum på åttitallat da de ble oppløst fordi manageren døde brått.Men de er blitt gjenforenet noen ganger etter det,og det har kommet et par plater til i senere tid.I dag reiser Mark Burgess av og til rundt og fremfører de gamle slagerene under prosjektet The Chameleons Vox.

Alt i alt er 'script from a bridge' et kjempegodt popalbum.En stor takk til Goggen8 som nominerte denne plata.Jeg satser på å sjekke ut flere av bandets album,og kanskje kjøpe noen av platene om de er tilgjengelige.En solid ni av ti herifra.

mvh. s,

 

[Handsoer]

...ehhh....Fasiten ja?

Nei, Når det gjelder Electric Wizard må jeg rett og slett erklære meg inhabil.
I det rette humøret (f.eks. akkurat nå) kan jeg høre på Black Sabbath-riff i timevis med et bredere og bredere glis rundt kjeften.
At produksjonen er retro og vokalen litt anmasende (?) blir bagateller i det store bildet.

Kremplate! 8,5/10.

 

[Townes]

Ække det Goggen som har nominert Chemeleons da? Eller husker eg feil?

 

[mikefish]

Jo,det er riktig ! Beklager,så feil på skjemaet på første side.Skal rette opp innlegget.Takker Goggen8 !

mvh.s,

 

[united]

Ække det Goggen som har nominert Chemeleons da? Eller husker eg feil?

høhh, det står jo det, kan du ikke lese?

 

[Townes]

Ække det Goggen som har nominert Chemeleons da? Eller husker eg feil?

høhh, det står jo det, kan du ikke lese?

Torsdag

 

[Handsoer]

The Chameleons: Script of the Bridge

Ah - gåsehud! Kvintessensen av tidlig 80-talls britisk rock. Du verden det gjorde godt
Klassikerstatus misses så vidt på grunn av et lite fall i låtkvaliteten midtveis.
Har ellers ingenting å tilføye til mikefish's utmerkede anmeldelse. Tiltredes.
En solid 9'er herfra også - og en stor bamseklem til Goggen8

 

[Kaare G. Opsahl]

Gode minner fra tidlig 80tall. Chameleons var fint å høre igjen, nesten 30 år siden sist.
tapt seg litt med årene men en åtter er det helt klart

 

[BurntIsland]

Brukte en 3-4 år på å oppdage denne skiva, men etter denne trege starten så tror jeg den har vokst sakte men sikkert hele veien opp til minst 8. Tror nok den vil bli spilt en og annen gang i 2024 og

 

[Townes]

UK 80 tall + Townes =

Eg skal gi det et hederlig forsøk ila kvelden, men de sporadiske smålyttene til nå tilsier at det ikke er helt min (sang)bok. Skal prøve å si noe mer vettugt om eg finner tida til det.

 

[Eviledorf]

Hmm. Det var veldig enighet om hvor bra dette er. Jeg har aldri hørt på Chameleons før og sliter ganske mye med soundet generelt og trommelyden spesielt. Klarer å høre gjennom platen, men får ikke tak på låtene. 80 talls lyden ødelegere alt. Om låtene skulle vise seg å holde en 8er vil et obligatorisk trekk på 5 poeng for tidlig U2 trommelyden ikke gi mer enn 3. Kanskje jeg trenger 3-4 år jeg også, men tror ikke jeg gidder å bruke så mye tid.

 

[Goggen8]

Hyggelig at folk liker Script Of The Bridge. Veldig enig med Mikefish sine vurderinger, morsomt at The Sound ble nevnt. Vurderte å nominere From The Lion's Mouth, men synes den er et knepp svakere enn SOTB. Åpningslåta "Winning" er derimot utvilsomt i klasse med favorittlåta på SOTB "Second Skin".

"When something slips through your fingers
You know how precious it is"

 

[Goggen8]

The Sound - Winning:

 

[united]

Ikke noen innertier det soundet i mine 2014-ører heller, ikke gode trommer nei, men for oss som opplevde 80-tallet, var dette faktisk noe av det bedre. Bittelitt falmet er den, enig med Kåre, nede på en åtter i dag med den.

Forøvrig syns jeg tidlig U2 er eneste U2 som er verdt å nevnes.

 

[Eviledorf]

Jeg får sikker dårlig Karma chameleon av mine betraktninger.

 

[janfrt]

Hørt på denne platen både i går og i dag og dette får jeg ikke til. Det minner litt om U2 og da er nesten løpet kjørt for min del. Det som også trekker ned er at kuttene blir veldig like; det samme med instrumenteringen. Tromming og gitarer er omtrent identisk hele veien; det høres nesten ut som variasjoner over samme tema. Nei, ikke noe for mine ører dette.

 

[mikefish]

The Sound - Winning:

Har lenge tenkt å nominere The Sound's 'heads and hearts' til stafetten,men den er ikke å finne på spotify.Veldig bra band det,og nevnte plate er en av de fineste jeg har i samlingen.Husker jeg fant den i en bruktsjappe i København i '91.

mvh. s,

 

[Handsoer]

Kan selvsagt være slik at både janfrt, united og Evildorf har rett i sine beskrivelser;
jeg må bare innrømme at for meg forsvinner slikt i pur begeistringen over det jeg hører.
Den minner meg bare om all den gode musikken jeg hørte på den tiden.
At noe minner om U2 er helt greit for meg - vi har et avmålt forhold til hverandre; Jeg plager ikke dem og de plager ikke meg.
Lydbildet her er typisk for hva som var hippt i -83.
Av affeksjonsårsaker er jeg altså ikke i stand til å gi albumet en saklig anmeldelse.
Og hipp hurra for det!

 

[Kaare G. Opsahl]

U2 var et bra band sent 70 og frem til noen og åtti. Kjøpte boy i 1978, da var u2 kult. Rolling Stones var et bra band engang. Også Pink Floyd. Selv om U2 ikke er like hipt som for 35 år siden så er det ikke flaut å like de skivene som er bra. Husk de fleste av oss er ikke 16 år lenger med identitetskrise og behov for å tilhøre en bestemt musikkgjeng

 

[espege]

Give me a background – any background – and I swear I'll blend in… I’m a Chameleon.

Har ikke vært borti The Chameleons før, ihvertfall ikke som jeg kan huske, men det første som slår meg er at dette nesten kan høres ut som en "ryddigere" og mer veloppdragen utgave av The Southern Death Cult (som vel aldri framsto som noe annet enn en uferdig skisse av et band). Ja, vi holder det forfengelige særpreget til Indianer Astbury utenfor selvfølgelig, men; trommene, gitaren, romklangen…

Blir etterhvert mindre åttitallsgotikk og mer poprock (også åttitalls). Helt kurant, men det hele blir for ansiktsløst, og de mister meg.

Terapikunst fra tidligere Steinerskoleelev trekker forresten kraftig ned. Typisk progomslag.

mvh espen


PS: Kanskje feil, men kommer underveis til å tenke på The Psychedelic Furs (som jeg ellers har et svært overfladisk forhold til)… Jeg vet; ikke helt, men samtidig noe av det samme svevende, tilsynelatende «hookløse» melankolske poputtrykket. Kanskje.

PPS: Stryk ovenstående spekulasjoner omkring Psychedelic Furs og The Chameleons; ser nå at Furs har en låt som heter «Fall», mens Chameleons vitterlig åpner albumet med motsatsen «Don’t Fall»… Helt forskjellig altså. Ikke likt i det hele tatt. Not related.

 

[Handsoer]

Syns heller ikke at det er flaut å ikke like hverken det ene eller andre bandet, uansett hvor bra de blir vurdert å være er eller har vært
(Det var ikke poenget mitt å rakke ned på U2.)

 

[mikefish]

Enig med Kaare.Det var faktisk kult med U2 en periode.Jeg er litt yngre,så jeg oppdaget bandet først med 'the unforgettable fire'.Kjøpte så alle de tidligere utgivelsene deres.Da 'the joshua tree' kom ble jeg skuffet og gikk lei av bandet.

mvh.s,

 

[Kaare G. Opsahl]

Syns heller ikke at det er flaut å ikke like hverken det ene eller andre bandet, uansett hvor bra de blir vurdert å være er eller har vært
(Det var ikke poenget mitt å rakke ned på U2.)

rakket du ned på U2? pekte ikke på noen spesielle men generelt på det etter min mening historieløse i å disse alt U2 er og har vært. Jeg var på kalvøya i 1983 (eller var det 84) da var U2 jævlig bra.

 

[united]

Husker godt den konserten på Kalvøya, veldig bra den. Var ikke Iggy Pop og Imperiet der også den dagen? Den gangen syntes jeg det var jekla passende at det skyet over akkurat rett før Iggy gikk på scenen. Ellers var det jo full badesommer.

 

[Kaare G. Opsahl]

jepp! husker vi stod og sigget og pratet med Edge og Bono etter konserten. rart å tenke på i dag hvor de er blitt superstjerner. Imperiet og Iggy var også superhelter den gang som nå.

 

[Goggen8]

(Litt greiere å poste dette hjemmefra enn på jobben så håper det er greit at jeg er litt tidlig ute...)

Sort Sol - Everything That Rises...Must Converge

Må innrømme at jeg aldri har hørt om dette bandet. Temmelig streit dansk hardrock fra 1987. Tipper de har en trofast fanskare i Danmark, litt som Raga Rockers i Norge kanskje?

Soundet bærer bud om en rå lytteopplevelse med hvesende og hissige gitarer som dominerer i lybildet.

Litt snodig å starte albumet med cover av Bobby Gentrys Ode To Billie Joe, funker ikke helt synes jeg. Låta dreier seg jo om relasjonen mellom Billie Joe og jenta og bør synges av en jente/kvinne (btw Bobby Gentry er en kvinne). Hvis man velger alternative seksuelle preferanser så kan jo det kanskje gi en ekstra spinn til historien, men da burde det vel vært sunget annerledes?

Sort Sol gjør også en cover av Fire Engine (13th Floor Elevators). Mindre skranglete enn originalen, greit nok. Som om ikke det var nok avrundes skiva med en Elvis-cover, Marguerita. Fyrrige spanske rytmer som originalen, av de tre coverlåtene er vel kanskje denne den beste...

Hva så med det egenproduserte materialet? En av de bedre låtene er Abyss Revisited (en cover av en egen låt de tidligere har gitt ut). Her er det tilløp til driv og gitarøs, men kan ikke si at jeg blir mer enn middels fengslet.


Det er et eller annet som gjør at plata blir et intetsigende skuldertrekk. Det er ikke direkte dårlig, men det har ikke noe råskap eller noe ekstra som spriter opp opplevelsen. Med soundet de legger opp til blir da skuffelsen desto større. Dette skal være gitardrevet rock av typen Radio Birdman, T-Rex, Dr. Feelgood, Replacements, Dream Syndicate, Rose Tattoo og lignende. Sort Sol klarer ikke å nærme seg disse, men det er det i sannhetens navn få som klarer.

Hard rock uten fete gitarriff blir som en høyttaler uten basselement. Pling-plong riffet på A Knife For The Ladies gjør det bare altfor tydelig at her er riff-fantasien fraværende (men denne låta er likevel blant de bedre). Og når låtene blir intetsigende klarer jeg ikke å unngå å irritere meg over gjentagende tvangsrim av typen "heart - apart", "see - me" osv.

Hvis jeg skal være slem så vil jeg si at det trolig er en grunn til at plata inneholder 40% resirkulert materiale.

Sitter med en følelse av at de VIL veldig mye, dessverre synes jeg at Sort Sol ikke får det helt til. Det er ikke dårlig, men dette er en plate for fansen....etter en del øl. Fortjener ikke mer enn en svak 4, synes jeg.

 

[Gjestemedlem]

Sort Sol
Everything That Rises...Must Converge

Hvorfor har noen geniale amerikanere et dansk bandnavn? Hmm... tenke tenke.


Jævlene er fra Danmak forteller Internet! Må være feil. Danmark har vel ikke fostret noe slik?


Kim Larsen, Povl Dissing og i bestefall Nephew... men hallo!


Maktdemonstrasjon fra første riff.


1987 ... ? gir ingen mening for dette er tydelig inspirert av senere tiders litt råtassversjon av NickCave... tidsforvirrede duster!


Som noen kanskje har avslørt er dette musikk vel verdt å høre på, og har blitt spilt vel mange flere ganger enn pliktnødvendig for en anmeldelse.


I knew there was murder in the air...'A Knife for the Ladies' får smilet på plass, og man gir seg over. En gyngende dans av betryggende rock. 'I'm going back for more'... forsure.


Har Nick Cave hørt og innøvd denne platen eller er han bare en dårlig kopi


Det er forøvrig ganske mye cowboy-musikk inne i dette også, stadig vekk er vi på prærien .. i Australia (for det er jo der Nick Cave bor).


Abyss Revisited har en herlig nesten Sonic Youth-aktig intensitet som oppildner instinktene til noe fremadstormende. Kanskje høydepunktet?


Ok, platen dabber litt slutten.. Haddedet vært to førstehalvparter hadde det vært en uendelig klassiker.


Ok hvordan låter det da? Tung tidvis tung, men aldri seig rock... gitar, trommer og en en vokal som minner om en viss australier. Ok, kryss Nick Cave med Sonic Youth og en dash Sadies så er du noenlunde der.


Skide bra .. jaffal 8/10 Har Danmark fostret noe bedre? Denne platen blir med meg videre.

 

[Eviledorf]

Gode anmeldelser!

Sort Sol har jeg prøvd meg på før uten å få de helt under huden. Musikken er helt OK, men igjen er det 80-talls spøkelset som plager meg.

Jeg ser likhetstrekk med stemmen til vokalisten her og Nick Cave, men synes Sonic Youth sammenligningen er vanskeligere å se. Der Sonic Youth er som en god vin som bare blir bedre med årene er Sort Sol mer som en dansk bayer som ikke er så god lenger når den går ut på dato.

Er det bare meg eller er engelsk uttalen godt farget med dansk tonefall? Synes veldig mange danske artister har en slik kartoffel engelsk. Det er sikkert det samme med norske også, bare at det hører vi ikke selv...

Legger meg mellom anmelderne med en 5-er.

 

[baluba]

Som tidligere melder jeg meg ikke på stafetten, men liker å anmelde anmeldelsene noen ganger. Og da til det positive. Gjestemedlem fikk meg til å humre litt her på formiddagen. Kanskje svaret på hans store spørsmål er Sort Sols connection til fristaden i bydelen Christianshavn? De var forresten en form for venneband til norske Abra Kadavra på nittitallet, uten at det har noen betydning for Gjestemedlems gåte i det hele tatt.

 

[espege]

Pardon my Danish!


Uha. Danmark flommet vel ikke akkurat over av (det som engang ble betegnet som) alternativ rock. Husker bandet Sort Sol, men kjente dem ikke så godt. Nesten ikke i et hele tatt. Så dem nok først i et flyktig klipp på tv engang på åttitallet, og kan like gjerne innrømme det med en gang: Sort Sol ble raskt plassert i en liten skoeske med lokk merket «Pretensiøse Kunstrockposører (med industrielt tilsnitt) fra Skandinavia» (der de forøvrig fikk holde sørlendingene i Munch med selskap). Siden har de befunnet seg der. Muligens noe løst fundert. Gir drengene en sjanse til – kanskje vi, eh, konvergerer…

Dansk åpning / Jæh men, øøh…:

"Ode To Billy Joe" bringer umiddelbart tankene hen på Beast of Bourbon. Tex E. ville nok fikset denne «planken» bedre, ja. Bak ligger tilsynelatende (strengene til) Kid Congo Powers og Rowland S. Howard og kniver om negativ oppmerksomhet. Den fortjener de. Trommisen snubler litt formålsløst rundt i kulissene. Kløne.

"Knife for Ladies" svinger seg bortetter parketten i en slags valsetakt, og har et mer «eget» preg. "Shapes" er jo Nick – minner om "Sunday’s Slave", fra Tender Prey (’88 ) .

Eller, er det… Jeffrey Lee, is that you? Glir rett over i øsende Gun Clubsk kupønk ihvertfall; «Abyss Revisited»… for så å bevege seg – ca. midtveis i «Angelus Novus» – fra L.A. til N.Y.; mot østkystens industrimagnater The Swans…

En stakkato variant av 13th Floor-klassikeren "Fire Engine" blir dessverre ikke noe mer enn annerledes, og rekker knapt originalen til knes når status gjøres opp… Tilbake til lysluggen Jeff; "Searching…" og "Midget Finger"… og tildels "Pinocchio Loose". Avsluttende "Marguerita" også for den saks skyld.

Egentlig litt urettferdig, men sitter igjen med en følelse av at denne utgivelsen ikke klarer å matche referansene. Urettferdig fordi både gitarkompet og flere av låtene holder vann. Men når vokalen ligger så tett opptil siden av sine – nokså idiosynkratiske – forbilder, klarer jeg ikke å prosesserere det. Særlig blir skjestillingen med Pierce vanskelig å ta innover seg.

Vet ikke helt hvilken skoeske jeg skal plassere Sort Sol i lenger. Kanskje bare lage noen luftehull i den som er, legge lokket tilbake på plass, og la det bli med det? Livet er uansett ikke rettferdig.


mvh espen


PS: Valg av coverlåter her – som ellers synes å gi albumet et litt uheldig sjangermessig sprik – bør nok ikke vurderes i lys av vårt internettopplyste univers… Google var ingens venn i 1987, og alle de tre involverte var nok hakket mer «obskure» og overraskende (/«originale») i denne sammenhengen, enn de fremstår idag. Merkelig nok.

 

[BurntIsland]

Sort Sol - Alt som stiger må samle seg (1987)

(fenomenet som bandet tok navnet sitt fra)

Jeg blir lett sjarmert av band som vil mye, men problemet for slike band er at stien er utrolig smal og det er svært lett å falle av, spesielt hvis man er pretensiøse kunstrockposører i tillegg. Jeg syns likevel Sort Sol klarte å holder seg på fotene gjennom Dagger and Guitar og denne utgivelsen. Med Flow My Firetear mistet de meg. Dagger er kanskje et mer helstøpt album, men det nominerte er min favoritt. Kanskje nettopp fordi det spriker litt mer. Det er produsert av 4-eyed Thomas (Ulf Lundquist) som jeg kjenner best som husprodusent for the Nomads.

Den første låta jeg hørte med bandet var Abyss, og jeg falt pladask. Jeg liker kanskje Abyss Revisited best. Etterhvert begynte jeg å få sansen for de messende og monotone elementene, samt cinemascope widescreen lydbildet deres. Bandet deler nok gener med mange i sin samtid, og innflytelsene er inneimellom åpenlyst tilstede, uten at jeg syns det skjemmer. Gitarene er fantastiske på denne skiva, både lyden og bruken, resten av bandet fungerer også godt for meg, men det er mer slik at bass og trommer duger enn løfter om dere skjønner. Vokalen fungerer også, men jeg har en mistanke om at vokalist Jørgensens innflytelse på bandets artistiske utvikling er en hovedårsak til at de mistet meg omtrent når gjennombruddet kom.

Ad Nick Cave så ligger åpningskuttet tett inntil "the Singer" som Cave covret året før, mens Shapes of Summer ligger forut for Sundays Slave som Cave slapp året etter, så hvem som har hørt på hvem, eller om de begge ble influert av samme kilder, vites ikke.
Poenget om utgivelser pre-google og pre-spotify, er interessant, og når vi lytter til en skive fra 87 i dag er det omtrent umulig å viske vekk samtidige artister som har blitt stående igjen som referanser, men den gang da var de mer jevnbyrdige, i allefall i min tilnærming til musikken.

Tusen takk til anmelderne; selv om dette ikke falt i smak hos Goggen8 så er anmeldelsen god. Jeg kan dessuten like at musikken jeg liker gir sprikende oppfatninger hos andre. En bonus at Gjestemedlem likte plata så godt, og hyggelig at espege lager luftehull i skoeska.

(tok kunstrockposørene tittelen fra Flannery O'Connor sin novellesamling med samme navn eller fra den franske filosofen Pierre Teilhard de Chardin sin bok Omega Point? )

 

[Townes]

Flotte meldinger!

Ukjent for meg dette, siden eg var en uvitende snåttunge store deler av 80 tallet, nå er bare uvitende.

Uansett, hører det meste av det som listes opp som referanser her. Veldig Cave'sk på åpningslåta. Gun Club her og der. Eg ender opp med å tenke at dette er en relativt god reproduskjon av ting som er gjort bedre før. Likte godt Searching donw the block, der var det en del fint melodisk ja. Abyss revisited fungerer bra også.

Syns egentlig dette var helt greit, men det hadde nok hjulpet å ha et forhold til det fra tidligere av. Godt mulig den får seg flere runder.

 

[united]

Gode anmeldelser, fin plate.
Litt tung mot slutten, ellers liker jeg den umiddelbart. Sånn sjuer foreløpig, men kommer til å bli mer spilt, har en mistanke om at den vokser.

Kjente ikke til denne, og på den tida den kom ut, hadde jeg vel fortsatt ikke hørt om 13th floor.. eller Nick Cave. Litt usikker der. Faen, hvordan klarte vi oss uten internett? (svaret er selvsagt at det gjorde vi ikke).

Men Gun Club digga vi fra starten, merkelig nok (at den ble kjent, altså).

 

[mikefish]

Fine anmeldelser ! Har fått liten tid til å høre på denne platen,men syns det er helt grei rock.Har to cd'er med bandet.

mvh.s,

 

[mikefish]

Det var dumt at det ikke det kom en anmeldelse av The Chameleons fra Drammens Lyd,men kanskje er det kommet noe i veien,og at den er blitt forsinket.

mvh. s,

 

[Drammen lyd]

Det var dumt at det ikke det kom en anmeldelse av The Chameleons fra Drammens Lyd,men kanskje er det kommet noe i veien,og at den er blitt forsinket.

mvh. s,

Oops! Gått helt i glemmeboka, hatt noen stressende dager her men skal se om jeg får hamra ned noen ord en gang etter kl.23 da jeg er på vei ut døra nå.
Beklager så mye

 

[Gjestemedlem]

Sort Sol var helt ukjent for meg. Aldri hørt navnet før en gang, og har ingen av referansene til tidligere versjoner, plater eller utgivelser i tankene. For meg var det hele basert på et førsteinntrykk og Face Value.

Da blir referansepunktene mine intet annet enn hva musikken får meg til å tenke på av andre artister og annen musikk.

Det er moro å finne ny musikk, og det i en form jeg godt kan like. Det er elementer i denne musikken som jeg liker i musikk. Sonic Youth referansen er vel kanskje litt personlig... og jeg tenker her kanskje på en litt rolig og nedskalert opplevelse av soundet på Theresa's Sound World kanskje... (En av mine favorittlåter fra det bandet fra 'Dirty'... men sikkert ikke hva andre forbinder typisk med SY.) Ikke sikkert noe av dette gir mening for noen andre heller, men det er mer en opplevelsesbeskrivelse.. eller forsøk på det mer enn kanskje en analyse av musikken på objektivt grunnlag. For min del er dette alltid positivt... for da snakker vi om musikk jeg liker og har utbytte av... og ikke bare noe jeg må skrive noen linjer om.

 

[espege]

Ad Nick Cave så ligger åpningskuttet tett inntil "the Singer" som Cave covret året før, mens Shapes of Summer ligger forut for Sundays Slave som Cave slapp året etter, så hvem som har hørt på hvem, eller om de begge ble influert av samme kilder, vites ikke.

"Kicking Agianst the Pricks" fra '86, ja… Ikke første Cave-platen jeg hørte (på et magert tenåringsbudsjett var det dessverre ikke rom for "The Firstborn Is Dead" året før; var ikke noe "begge deler takk" i de harde åttiårene – eller nittiårene, for den saks skyld; ikke for min del ihvertfall.), men første jeg tillot meg å kjøpe. Ville i utgangspunktet avvist at den kjente (også da) kunstrockposøren Nick Cave kunne være påvirket av de langt mindre kjente kunstrockposørene Sort Sol, men ved nærmere nerding ser jeg jo at danskene hadde Lydia Lunch som gjest på sitt foregående album, allerede i 1983, noe som – potensielt – kan sannsynliggjøre at den godeste hr. Bad Seed kan ha hatt et visst øre til det (de også, etter alt å dømme, jevngamle) danskene drev med. We can only speculate.

(tok kunstrockposørene tittelen fra Flannery O'Connor sin novellesamling med samme navn eller fra den franske filosofen Pierre Teilhard de Chardin sin bok Omega Point? )

He-he-he… Er det et pre- eller post-Google spørsmål?

e

 

[Drammen lyd]

The Chameleons

Script of the bridge:

Har hørt mye på britisk 80tallspop og er egentlig litt skapfan av sjangeren, men The Chameleons har jeg ikke hørt før.
Skiva starter ganske greit med Don`t fall, en veldig tidstypisk låt som er helt grei å lytte til.
Men så kommer resten av skiva, og da høres det ut som bassist og trommis har tatt seg ferie og satt førstelåta i loop, for dette er jo i realiteten tolv like låter med forskjellig tekst.
Vokalen er jo faktisk bra, men beatèt blir jo gjentatt til det kjedsommelige og er så fantasiløst som det er mulig å få til.

Vanskelig å gi en karakter da jeg liker enkeltlåter men sliter å høre hele skiva, så jeg tror det stopper på 4/10
Hadde det vært en singelanmeldelse så så kunne det fort blitt en 8er.

 

[BurntIsland]

(tok kunstrockposørene tittelen fra Flannery O'Connor sin novellesamling med samme navn eller fra den franske filosofen Pierre Teilhard de Chardin sin bok Omega Point? )

He-he-he… Er det et pre- eller post-Google spørsmål?

e

hadde det vært pre google ville jo slik esoteriosk viten vært for en skatt å regne, som jeg ikke ville sløst bort på en flåsete vits..
(slikt tenkte jeg pre google; de 17 åringene jeg underviser til daglig ser ikke verdien av et fakta overhodet, easy come- easy go)