På mange måter er det en god tanke, Bjørn. Samtidig er problemet at med en stor, gjennomarbeidet side, masse ressurser og endel kompetente mennesker involvert, (Det produktet dere åpenbart ønsker dere, ber om, og i og for seg også fortjener) blir det etterhvert et problem at bransjen tydeligvis ikke ser verdien. Eller rettere, de ser så til de grader verdien av å ha et sted å få omtalt, testet og vurdert utstyret sitt. Og det er jo ikke så rart. Mang en bransjeaktør har nevnt at et produkt ikke er tilstrekkelig synlig i markedet før det er testet i et blad, elller som tilfellet mer er nå, på en nettside. Det er vel heller ikke så vanskelig å tenke seg at en virkelig god test faktisk er rimelig salgsfremmende.Problemet er at de ikke ser at de da også må bruke bladet eller nettsiden for å kommunisere med markedet sitt. Ikke engang da vi kunne rapportere om så høye besøkstall på audiofidelity.no at selv kyndige gned seg i øynene, var bransjen nevneverdig interessert. Da vi utgav blad, var problemet at vi ikke hadde lesere nok. Da vi kunne dokumentere at vi hadde lesere i bøttevis, var problemet at Fidelity ikke lenger var et blad, men en nettside. Go figure!
Har man litt markedsføringstankegang i hue, er det ganske åpenbart at slike regnestykker ikke bare dreier seg om hvor mange lesere det er snakk om, men også hvilke. Og driver man med omsetning av HiFi, er vel lesere av slike publikasjoner de mest kvalifiserte lesere man kan tenke seg. Det er nok mulig at det sitter noen rundtomkring som burde ta dette inn over seg.
På samme måte som deres, altså hifibransjens, importselskaper og butikker ikke overlever om alle handler hifi i Kina, avgår pressen ved døden når hifiaktører utelukkende velger Dagbladet, Motor eller Bonytt når de skal fortelle om de fine dingsene sine. Vi er alle en del av et kretsløp. Og til alle konspirasjonsteoretikere der ute, dette handler ikke om å være i lomma på noen.
Jeg bor nå på et lite sted med en ildsjel borti gata som driver en landhandel etter gammelt mønster. Hun er ikke en del av en kjede, og derfor er ting dyrere der. Men vi som bor her har stor nytte av en nærbutikk, og tåler påslaget hun må ha for å overleve. Den dagen vi slutter med det, er det kroken på døra. Vi mister en butikk, et samlingssted og en lokal kulturbærer. Den lokale butikken, som åpnet for 150 år siden, må stenge. Og vi blir et mye fattigere lokalsamfunn. Ser dere paralellen?
De færreste vet hva det innebærer av tid og arbeid å drifte et blad eller en side.Eller for den saks skyld "bare" skrive en omtale. Kommunikasjon med bransjen, organisering,redaksjonsmøter, venting på utstyr som aldri kommer når det skal,evt henting av svære kasser på andre siden av byen.Reiser, tidvis bensin, frakt og småutgifter betalt av egen lomme. Minimum to uker med lytting, kanskje tre, fire uker med innbrenning forut for det, timer og dager med skriving, research, bilder, nedpakking og tilbakelevering av utstyr..for å nevne noe. Bevare meg vel, det er morro, i alle fall til tider. Men å gjøre det gratis er jeg nok ferdig med, tror jeg.
Jeg er redd "God økonomi" og "HiFi" er begrep som ikke engang hører hjemme i samme setning. I alle fall ikke i denne sammenhengen.
Jeg understreker at dette ikke på noen måte er en umusikalsk klagesang. Det er ment som enslags realitetsorientering.
Jeg ser verdien av å slå seg sammen, men slikt er alltid et puslespill. Kanskje vi må ta en kaffe neste gang du er i området, Arve. Man kan jo aldri vite. Kanskje er det mulig å få noe til å fly igjen.
Ellers er den sylskarpt tenkende Big Swiftys ide om "crowdfunding" veldig god. Både pressen og de aller fleste markeder er i endring. Det betyr at det er håp, men det krever arbeid, tid, strategi og ressurser. Og vilje til å tenke nytt.