Hi-Fi magasin Ja, vi savner "Fidelity" og Knut Vadseth

[Final]

Objektive tester av dingser kan aldri inneholde annet enn målinger. Det hadde vel vært fryktelig kjedelig lesing for de fleste av oss.

En test av hifi-utstyr er selvsagt farget av smak. Men man skal tørre å si hva man smaker, det er mer nyttig for meg som leser. Det er ikke middagen til kjæresten man evaluerer.

Synes Fidelity var underholdende og et tildels godt blad. Danske High Fidelity hadde en mer seriøs og nøytral tilnærming. Man behøvde ikke lese fullt så mye mellom linjene.

Min påstand er at alt er ikke relativt og en smakssak. Noen produkter er faktisk betydelig bedre enn andre. Dette kan være vondt å lese om hvis man har fått et sterkt eierforhold til et produkt. HIFI bransjens og entusiastenes manglende vilje til å skille skitt og kanel er en årsak til at verden ikke går så mye fremover.

Tenk om det var slik på andre områder:
- Blader om byggeteknikk som anbefalte tommestokker som var lengre enn andre, fordi det er det man liker.
- Klokkemagasiner som anbefaler klokker som går for fort, fordi man mener det er viktig å være tidlig ute
- TV magasiner som anbefaler skjermer med grønnstikk fordi gresset ser penere ut på bilder med litt ekstra grønnskjør.

Ønsker vi High Fidelity - dvs høy troskap overfor kilden? Eller ønsker vi Infidelity - lav troskap overfor kilden, fordi lyd er en såkalt smakssak og blir "bedre" da?



Final

 

[Hemispheres]

Objektive tester av dingser kan aldri inneholde annet enn målinger. Det hadde vel vært fryktelig kjedelig lesing for de fleste av oss.

En test av hifi-utstyr er selvsagt farget av smak. Men man skal tørre å si hva man smaker, det er mer nyttig for meg som leser. Det er ikke middagen til kjæresten man evaluerer.

Synes Fidelity var underholdende og et tildels godt blad. Danske High Fidelity hadde en mer seriøs og nøytral tilnærming. Man behøvde ikke lese fullt så mye mellom linjene.

Min påstand er at alt er ikke relativt og en smakssak. Noen produkter er faktisk betydelig bedre enn andre. Dette kan være vondt å lese om hvis man har fått et sterkt eierforhold til et produkt. HIFI bransjens og entusiastenes manglende vilje til å skille skitt og kanel er en årsak til at verden ikke går så mye fremover.

Tenk om det var slik på andre områder:
- Blader om byggeteknikk som anbefalte tommestokker som var lengre enn andre, fordi det er det man liker.
- Klokkemagasiner som anbefaler klokker som går for fort, fordi man mener det er viktig å være tidlig ute
- TV magasiner som anbefaler skjermer med grønnstikk fordi gresset ser penere ut på bilder med litt ekstra grønnskjør.

Ønsker vi High Fidelity - dvs høy troskap overfor kilden? Eller ønsker vi Infidelity - lav troskap overfor kilden, fordi lyd er en såkalt smakssak og blir "bedre" da?



Final

Det var vel VM i dårlige eksempler du satset på å komme i Finalen, på der?

 

[John_Harald]

Savner også bladet Fidelity, særlig skribenten John Harald som kun fikk trykket en A4-side før bladet la ned
Knut Valseth opplever jeg som den mest ærlige og oppriktige hifiskribenten jeg har møtt! Som en god rødvin, ble bedre og bedre som årene gikk.
Syns at de som skriver i Fidelity, utfyller hverandre på en strålende måte. Håkon, savner den frittalende Hauk! Kanskje dere kunne lagt en ny en ut på audiofidelity.no ?

 

[MusicBear]

Polkagris; du er på bærtur i ditt elendige omdømme av norske hi-fi skribenter - spør norske leverandører av testobjekter så får du nok dette bekreftet.

At norske skribenter uten hverken journalist- eller fagutdannelse av produktene de entusiastisk omtaler, i deres jordnære form og ofte i en ærlig subjektivitet, er seg selv på trykk i sine omtaler, er ikke det samme som at de er i hånda på bransjen.

Dessuten er musikkgjengivelse en materie hvor måletall ikke alltid stemmer overens med våre sanser - ørenes oppfattelse!

Allikevel; savner tidligere utgaver av danske High Fidelity, som ikke var redd for å mene det de opplevde, enten det låt rævva fordi det var for dyrt eller råbra til hvor lite ting kunne koste.

Savner også Fidelity, spesielt omtalene med mange og engasjerte skribenter.

Men, jaggu beundrer jeg svenske Hi-Fi & Musik, som jeg til de grader har tillit til når de mener noe. Les en utgave så forstår du hva jeg mener - du som måtte lure på om jeg er helt god i knotten

 

[John_Harald]

Polkagris; du er på bærtur i ditt elendige omdømme av norske hi-fi skribenter - spør norske leverandører av testobjekter så får du nok dette bekreftet.

At norske skribenter uten hverken journalist- eller fagutdannelse av produktene de entusiastisk omtaler, i deres jordnære form og ofte i en ærlig subjektivitet, er seg selv på trykk i sine omtaler, er ikke det samme som at de er i hånda på bransjen.

Dessuten er musikkgjengivelse en materie hvor måletall ikke alltid stemmer overens med våre sanser - ørenes oppfattelse!

Allikevel; savner tidligere utgaver av danske High Fidelity, som ikke var redd for å mene det de opplevde, enten det låt rævva fordi det var for dyrt eller råbra til hvor lite ting kunne koste.

Savner også Fidelity, spesielt omtalene med mange og engasjerte skribenter.

Men, jaggu beundrer jeg svenske Hi-Fi & Musik, som jeg til de grader har tillit til når de mener noe. Les en utgave så forstår du hva jeg mener - du som måtte lure på om jeg er helt god i knotten

Med den uttalelsen er nok de latterlige påstandene til Polkagris, på vei rett til slakteriet

 

[Steinar_Lund]

Nei, det er ikke ironisk ment. Det var (er) andre magasin som kanskje var bedre på enkeltområder, men Fidelity hadde en sterk kombinasjon av entusiasme og glød, papirkvalitet og fotografering, samt en High-End andel som vekket interesse og begjær hos leseren. Har du et annet magasin med en sterkere totalpakke?

Enig i at det var et meget godt, og flott, reklameblad for en del leverandører. Fotograferingen var best av alle blader. Men Fidelity manglet det meste av det som gjorde High Fidelity til Nordens eneste troverdige og lesbare blad: Integritet, ærlighet og en følelse av ALLTID å få ting beskrevet utifra et ønske om å være objektiv, samtidig som entusiasmen over high-end fra f.eks. Mark Levinson, Krell og B&W skinte igjennom. High Fidelity holdt det gående mye lengre enn Fidelity. Fra 1977 og til langt ut på 2000-tallet vel.
Vadseth har vært en fargeklatt og en positiv og entusiastisk pådriver for å fremme high-end, men objektiv har han aldri vært. Jeg sluttet å lese norske blader på 90-tallet, da det gikk opp for meg hvor "langt ned i lomma" på butikkene/importørene de egentlig var. Dette er en generell betraktning og satt litt på spissen, og ikke en beskyldning mot enkeltpersoner.

Dette med "i lomma på leverandører" blir ikke mer sant uansett hvor mange ganger du gjentar det. Jeg har aldri mottatt så mye som en spike fra en eneste leverandør.
Enten dokumenterer man slike påstander, eller man holder seg for god til å spre sånt skit.

Og ellers: Nei objektive var aldri Fidelitys stab. Vi var subjektive så det holdt, og svært ofte fullstendig uenige internt i det aller meste. Og den gode redaktør lot oss være ærlige i våre oppriktige (vrang)forestillinger.

Håkon Rognlien

Tiltredes! Halvkvedede viser er en uting!

 

[ELEL6200]

Lyd og musikk stimulerer forskjellige områder i følelsessenter i vår hjerne. Akkurat som opplevelser av ulike typer whisky, vin, biler, fluestenger osv. Om det kun var eksakte målbare data som bestemte hvordan vi opplever disse sanseopplevelser, så hadde det vært kjedelig, enfoldige og lite interesanne hobbyer.
Det som funker for meg funker jo uavhengig av målinger, krangel, objektivitet, tips, placebo eller sure sitroner. Det virker ut som mange tror at oppfattelsen av smak, lukt, lyd, farge osv blir opplevd identisk og at det finnes en slags fasit som gjelder for alle mennesker. Takk og lov for at det ikke er slik.
Personlig savner jeg ikke alt av innholdet i Fidelity, men de testerene som traff meg med sine subjektive anmeldelser skulle jeg gjerne lest mye mer av.

 

[Thing]

Fidelity savnes. Her ble alle utgavene kjøpt. Koste meg hver gang. Takk til fidelity gjengen??????

Mvh
Inge

 

[Class]

Takke meg til en som skriver høyst subjektivt om noe som låter gøyalt enn en som prøver å beskrive noe sterilt og korrekt på en objektiv måte

 

[Final]

Objektive tester av dingser kan aldri inneholde annet enn målinger. Det hadde vel vært fryktelig kjedelig lesing for de fleste av oss.

En test av hifi-utstyr er selvsagt farget av smak. Men man skal tørre å si hva man smaker, det er mer nyttig for meg som leser. Det er ikke middagen til kjæresten man evaluerer.

Synes Fidelity var underholdende og et tildels godt blad. Danske High Fidelity hadde en mer seriøs og nøytral tilnærming. Man behøvde ikke lese fullt så mye mellom linjene.

Min påstand er at alt er ikke relativt og en smakssak. Noen produkter er faktisk betydelig bedre enn andre. Dette kan være vondt å lese om hvis man har fått et sterkt eierforhold til et produkt. HIFI bransjens og entusiastenes manglende vilje til å skille skitt og kanel er en årsak til at verden ikke går så mye fremover.

Tenk om det var slik på andre områder:
- Blader om byggeteknikk som anbefalte tommestokker som var lengre enn andre, fordi det er det man liker.
- Klokkemagasiner som anbefaler klokker som går for fort, fordi man mener det er viktig å være tidlig ute
- TV magasiner som anbefaler skjermer med grønnstikk fordi gresset ser penere ut på bilder med litt ekstra grønnskjør.

Ønsker vi High Fidelity - dvs høy troskap overfor kilden? Eller ønsker vi Infidelity - lav troskap overfor kilden, fordi lyd er en såkalt smakssak og blir "bedre" da?



Final

Det var vel VM i dårlige eksempler du satset på å komme i Finalen, på der?

Synes naturligvis selv de er meget treffende. Finnes sikkert flere.
Poenget er logikk og faste standarder er fraværende i omtalen av et produkt.

Final

 

[Lieng]

Objektive tester av dingser kan aldri inneholde annet enn målinger. Det hadde vel vært fryktelig kjedelig lesing for de fleste av oss.

En test av hifi-utstyr er selvsagt farget av smak. Men man skal tørre å si hva man smaker, det er mer nyttig for meg som leser. Det er ikke middagen til kjæresten man evaluerer.

Synes Fidelity var underholdende og et tildels godt blad. Danske High Fidelity hadde en mer seriøs og nøytral tilnærming. Man behøvde ikke lese fullt så mye mellom linjene.

Min påstand er at alt er ikke relativt og en smakssak. Noen produkter er faktisk betydelig bedre enn andre. Dette kan være vondt å lese om hvis man har fått et sterkt eierforhold til et produkt. HIFI bransjens og entusiastenes manglende vilje til å skille skitt og kanel er en årsak til at verden ikke går så mye fremover.

Tenk om det var slik på andre områder:
- Blader om byggeteknikk som anbefalte tommestokker som var lengre enn andre, fordi det er det man liker.
- Klokkemagasiner som anbefaler klokker som går for fort, fordi man mener det er viktig å være tidlig ute
- TV magasiner som anbefaler skjermer med grønnstikk fordi gresset ser penere ut på bilder med litt ekstra grønnskjør.

Ønsker vi High Fidelity - dvs høy troskap overfor kilden? Eller ønsker vi Infidelity - lav troskap overfor kilden, fordi lyd er en såkalt smakssak og blir "bedre" da?



Final

Opplevelse av musikk/lyd er subjektiv og kan ikke måles. Om forsterker-A måler bedre enn forsterker-B så er ikke nødvendigvis forsterker-A best for meg. Det som er best for meg er det jeg liker best. Det skal KUN tilfredstille min smak og gi meg gode opplevelser. Testet nettopp den perfekte forsterker i mitt anlegg, men til tross for at alle parametre var helt topp og jeg vet den måler bedre enn det meste så gikk den i retur etter ei uke. Mulig at High Fidelity eller Stereophile kan si at denne forsterkern er best, men det var den ikke for meg.

Hva som er "kilden" eller referansen om man skal ha noe slikt, hva er det? Jeg har et Steinway piano stående i stua, en kone som er musiker/sanger og spiller fiolin, piano og gitar, det er stadig andre musikere i stua og øver, er dette referansen eller er en middelmådig innspilling i studio referansen? Kan et hifianlegg uansett komponenter og rom bli likt virkeligheten? Er det ønskelig at det blir likt, eller er opplevelsen man får foran anlegget en annen type opplevelse som ikke trenger å være lik?

 

[lars_erik]

^Nettopp. Hva som måler best, er totalt uinteressant. Det eneste som teller, er hva som lyder best.

Savner også Fidelity. Selvsagt.

 

[Final]

Objektive tester av dingser kan aldri inneholde annet enn målinger. Det hadde vel vært fryktelig kjedelig lesing for de fleste av oss.

En test av hifi-utstyr er selvsagt farget av smak. Men man skal tørre å si hva man smaker, det er mer nyttig for meg som leser. Det er ikke middagen til kjæresten man evaluerer.

Synes Fidelity var underholdende og et tildels godt blad. Danske High Fidelity hadde en mer seriøs og nøytral tilnærming. Man behøvde ikke lese fullt så mye mellom linjene.

Min påstand er at alt er ikke relativt og en smakssak. Noen produkter er faktisk betydelig bedre enn andre. Dette kan være vondt å lese om hvis man har fått et sterkt eierforhold til et produkt. HIFI bransjens og entusiastenes manglende vilje til å skille skitt og kanel er en årsak til at verden ikke går så mye fremover.

Tenk om det var slik på andre områder:
- Blader om byggeteknikk som anbefalte tommestokker som var lengre enn andre, fordi det er det man liker.
- Klokkemagasiner som anbefaler klokker som går for fort, fordi man mener det er viktig å være tidlig ute
- TV magasiner som anbefaler skjermer med grønnstikk fordi gresset ser penere ut på bilder med litt ekstra grønnskjør.

Ønsker vi High Fidelity - dvs høy troskap overfor kilden? Eller ønsker vi Infidelity - lav troskap overfor kilden, fordi lyd er en såkalt smakssak og blir "bedre" da?



Final

Opplevelse av musikk/lyd er subjektiv og kan ikke måles. Om forsterker-A måler bedre enn forsterker-B så er ikke nødvendigvis forsterker-A best for meg. Det som er best for meg er det jeg liker best. Det skal KUN tilfredstille min smak og gi meg gode opplevelser. Testet nettopp den perfekte forsterker i mitt anlegg, men til tross for at alle parametre var helt topp og jeg vet den måler bedre enn det meste så gikk den i retur etter ei uke. Mulig at High Fidelity eller Stereophile kan si at denne forsterkern er best, men det var den ikke for meg.

Smak er jo helt greit det. Noen liker eksempelvis ikke lyden en mezzo sopran og vil heller forandre lyden slik at mezzo sopranen høres ut som en sopran.
Det er et personlig valg, men Hgh Fidelity er det ikke.

Final

 

[Hemispheres]

Synes Fidelity var underholdende og et tildels godt blad. Danske High Fidelity hadde en mer seriøs og nøytral tilnærming. Man behøvde ikke lese fullt så mye mellom linjene.

Min påstand er at alt er ikke relativt og en smakssak. Noen produkter er faktisk betydelig bedre enn andre. Dette kan være vondt å lese om hvis man har fått et sterkt eierforhold til et produkt. HIFI bransjens og entusiastenes manglende vilje til å skille skitt og kanel er en årsak til at verden ikke går så mye fremover.

Tenk om det var slik på andre områder:
- Blader om byggeteknikk som anbefalte tommestokker som var lengre enn andre, fordi det er det man liker.
- Klokkemagasiner som anbefaler klokker som går for fort, fordi man mener det er viktig å være tidlig ute
- TV magasiner som anbefaler skjermer med grønnstikk fordi gresset ser penere ut på bilder med litt ekstra grønnskjør.

Ønsker vi High Fidelity - dvs høy troskap overfor kilden? Eller ønsker vi Infidelity - lav troskap overfor kilden, fordi lyd er en såkalt smakssak og blir "bedre" da?



Final

Det var vel VM i dårlige eksempler du satset på å komme i Finalen, på der?

Synes naturligvis selv de er meget treffende. Finnes sikkert flere.
Poenget er logikk og faste standarder er fraværende i omtalen av et produkt.

Final

DET er jeg enig i

 

[Syncrolux]

Jeg har bladd i blekka en gang. Fikk vond smak i munnen etterpå.

 

[ELEL6200]

Ja, sånn kan det gå når man spiser for mange sitroner.

 

[Syncrolux]

Sitron smaker godt.

Mitt største problem med hifi-pressen er at de prøver å framstå som fagblader, noe de er milevis unna å være.

 

[Lieng]

Synes Fidelity var underholdende og et tildels godt blad. Danske High Fidelity hadde en mer seriøs og nøytral tilnærming. Man behøvde ikke lese fullt så mye mellom linjene.

Min påstand er at alt er ikke relativt og en smakssak. Noen produkter er faktisk betydelig bedre enn andre. Dette kan være vondt å lese om hvis man har fått et sterkt eierforhold til et produkt. HIFI bransjens og entusiastenes manglende vilje til å skille skitt og kanel er en årsak til at verden ikke går så mye fremover.

Tenk om det var slik på andre områder:
- Blader om byggeteknikk som anbefalte tommestokker som var lengre enn andre, fordi det er det man liker.
- Klokkemagasiner som anbefaler klokker som går for fort, fordi man mener det er viktig å være tidlig ute
- TV magasiner som anbefaler skjermer med grønnstikk fordi gresset ser penere ut på bilder med litt ekstra grønnskjør.

Ønsker vi High Fidelity - dvs høy troskap overfor kilden? Eller ønsker vi Infidelity - lav troskap overfor kilden, fordi lyd er en såkalt smakssak og blir "bedre" da?



Final

Opplevelse av musikk/lyd er subjektiv og kan ikke måles. Om forsterker-A måler bedre enn forsterker-B så er ikke nødvendigvis forsterker-A best for meg. Det som er best for meg er det jeg liker best. Det skal KUN tilfredstille min smak og gi meg gode opplevelser. Testet nettopp den perfekte forsterker i mitt anlegg, men til tross for at alle parametre var helt topp og jeg vet den måler bedre enn det meste så gikk den i retur etter ei uke. Mulig at High Fidelity eller Stereophile kan si at denne forsterkern er best, men det var den ikke for meg.

Smak er jo helt greit det. Noen liker eksempelvis ikke lyden en mezzo sopran og vil heller forandre lyden slik at mezzo sopranen høres ut som en sopran.
Det er et personlig valg, men Hgh Fidelity er det ikke.

Final

Som jeg skrev i resten av innlegget mitt, hva er high fidelity? Hva blir mest naturlig for meg og hva slags virkelighet, ekte stemmer og instrumenter eller en innspilling i et studio avspilt på en cd?

 

[Lieng]

Sitron smaker godt.

Mitt største problem med hifi-pressen er at de prøver å framstå som fagblader, noe de er milevis unna å være.

Prøver de det? Tror egentlig jeg er glad at musikklytting ikke beskrives som fag, men en opplevelse akkurat som å nyte naturen på en fjelltur.

Ble ferdig med kritisk hifilytting, perfekthet og plingplong for flere år siden. Om anlegget ikke engasjerer meg slik at jeg ønsker å nyte musikk så blir det bytte av komponenter. Bytter gjerne til mindre "high fidelity" om det fører til mer lytteglede. Kankje det egentlig blir nærmere virkeligheten om det høres mer naturlig ut til tross for at målinger og tekniske data sier noe annet.

 

[Roysen]

Sitron smaker godt.

Mitt største problem med hifi-pressen er at de prøver å framstå som fagblader, noe de er milevis unna å være.

Det vil jeg påstå at ikke stemmer. Hvor har du det fra? I mine øyne forsøker de å fremstå som et magasin av og for hobbyentusiaster innenfor en gitt hobby. De deler av sin erfaring innenfor denne hobbien. Erfaringen er ikke er ubrtydelig, og bidrar til at vi andre kan lære av det. De utgir seg slett ikke for å være et fagblad med fagartikler med objektiv teknologivinkling basert på dyp utdannelse/kunnskap. Det er kanskje denne misforståelsen som fører til en del urettferdig negativ kritikk.

Mvh
Roysen

 

[rock]

Danske High Fidelity leste jeg på slutten av 70-tallet frem til midten av 90-tallet.
Var helt ok.

Norske Audio også, og ikke minst Svenske og Danske? Hifi&elektronikk på midten av 70-tallet.

Hifi&elektronikk var ett lite blad, forholdsvis mye annonser angående byggesett som høyttalere, mindre forsterkere, RIAA osv.
Lite eller intet i farger, mye Svart/Hvit, og veldig mye målinger, komponenter ble plukket i stykker også for å vise byggekvalitet.

Etter ca 95, ble det/de Norske hifiblader uinteressante for meg da halvparten av bladene var dedikert til mobil og kamera.
Kun bruktannonser ble lest hos en kompis, men så forsvant disse også.

MEN har muligens kjøpt ett par blader mens jeg lå inne på sykehus i løpet av 2003-2007 - for å døyve kjedsommelighet.

 

[Zomby_Woof]

Tror egentlig jeg er glad at musikklytting ikke beskrives som fag, men en opplevelse akkurat som å nyte naturen på en fjelltur.

Nåja. Synes egentlig dette gir assosiasjoner til det som plager meg med hifipressen generelt.

Hva om Villmarksliv skulle kjøre en test av støvler, med feiende flotte bilder fra Jotunheimen, levende beskrivelser av utsikten, været, føret, samtalene uderveis, de meditative kvalitetene ved en fottur i fjellet? Eller om Jakt&Fiske skulle ha en test av hagler eller fiskesneller, og brukte mesteparten av spalteplassen til oppskrifter og smaksbeskrivelser av en knallbra middag av rype eller laks?

Sånn har hifipressen holdt på de siste årene. Man skriver litt kort om de aktuelle produktene, informasjon alle og enhver lett finner på produsentens nettsider. Så kaster man seg inn i musikkeksemplene. Side opp og side ned med beskrivelse av lyden fra forskjellige plater, gamle travere eller sjeldenheter som knapt en kjeft har hørt.

Alt mens jeg som leser sitter igjen med spørsmålene: Hva er lyden av instrumentet? Hva er lyden av opptaket? Hva er lyden av studiomanipuleringen? Hva er lyden av reproduksjonen via akkurat dette produktet?

For ordens skyld: Fidelity var ikke verre enn andre på dette området, så det er sagt.

 

[MusicBear]

Dæven,du har gått glipp av masse fornøyelig lesning, Syncrolux.Jeg mener ikke i form av fagblad, som du sikter til det det er - ellerikke er!? Jeg mener det jeg skriver du har gått glipp av; fornøyelig lesning!

Fagblad. OK. Hvordan vil DU lage et fagblad over lydbølger som oppfattesforskjellig av alle, eller fagblad for frukt som også består av masse objektivesmaker.

Vel, man kan riktig måle forvrengning i et hi-fi produkt og syrestoffer ien appelsin. Og sånt sett lage et vitenskapelig fagblad basert på dette.

Syncrolux; har du noen gang tenkt over at hi-fijournalister har tilgang til det meste av utstyr, samtidig som de er vant til åprøve ut utstyr mot hverandre? At det blant disse folkene kanskje finnes noensom kan veilede oss uten disse muligheter - til stor nytte!? Tror du disseentusiastiske folkene bruker endeløst med timer for å plukke ut de forskjelligeproduktenes egenskaper, hvis de var helt ubrukelig? Eller i lomma påforhandlerne, som noen har hevdet…

Jeg tør innrømme å sette stor pris på å høre meninger fra en gjengjournalister med disse evner. Enn meg selv stående i et lytterom i enbutikk for å høre på det samme, noen få minutter mens selgeren stårog niglaner og stresser meg opp, hvor alt er ukontrollert, fullstendigukjent og hvor en haug høyttalere spiller sammen men de to man egentlig skalhøre på.

Må bare gjenta det; du har gått glipp av mye fornøyelig lesning Syncrolux,i Fidelity som du hevder å ha bladd i en gang... Av hensyn til innsatsen fraKnut Vadseth og guttas tusentall av nedlagte timer i det vi andre opplever somfornøyelig lesning (selv om de også de skrev halv-dustete ting innimellom), jaså håper jeg ikke du tok varig skade av denne ene gangen du leste i Fidelity

Mitt innlegg er selvfølgelig IKKE et angrep på deg personlig Syncrolux- se det kun som det det er - noen linjer på morrakvisten fra et tog på+ veitil Oslo. Om at du har gått glipp av mye fornøyelig lesning

 

[Syncrolux]

Tja. Ingen av disse hifi-bladene byr på fornøyelig lesning for min del. Da leser jeg heller en god bok.

Jeg abonnerte på danske High Fidelity på 80-tallet, inntil jeg etter hvert gjennomskuet at bladet ikke egentlig hadde så mye peiling på hva de skrev om. Fra et fagmessig ståsted var de amatører.

 

[Lieng]

Tror egentlig jeg er glad at musikklytting ikke beskrives som fag, men en opplevelse akkurat som å nyte naturen på en fjelltur.

Nåja. Synes egentlig dette gir assosiasjoner det som plager meg med hifipressen generelt.

Hva om Villmarksliv skulle kjøre en test av støvler, med feiende flotte bilder fra Jotunheimen, levende beskrivelser av utsikten, været, føret, samtalene uderveis, de meditative kvalitetene ved en fottur i fjellet? Eller om Jakt&Fiske skulle ha en test av hagler eller fiskesneller, og brukte mesteparten av spalteplassen til oppskrifter og smaksbeskrivelser av en knallbra middag av rype eller laks?

Sånn har hifipressen holdt på de siste årene. Man skriver litt kort om de aktuelle produktene, informasjon alle og enhver lett finner på produsentens nettsider. Så kaster man seg inn i musikkeksemplene. Side opp og side ned med beskrivelse av lyden fra forskjellige plater, gamle travere eller sjeldenheter som knapt en kjeft har hørt.

Alt mens jeg som leser sitter igjen med spørsmålene: Hva er lyden av instrumentet? Hva er lyden av opptaket? Hva er lyden av studiomanipuleringen? Hva er lyden av reproduksjonen via akkurat dette produktet?

For ordens skyld: Fidelity var ikke verre enn andre på dette området, så det er sagt.

Ikke så godt eksempel det der! Man skal selvfølgelig skrive om det man tester, men nå er det vel grunnen til at man kjøper en hifikomponent å gi en lydopplevelse og da er det helt naturlig at man beskriver denne opplevelsen.

Jeg kjøper i hvert fall en forsterker for å få en lydopplevelse, ikke for å sitte å glo på komponentene inni boksen, selv om dette også kan være interessant.

 

[Distinctive]

Hvis man leser om noe som vekker eiertrangen i deg, så er mye gjordt - og det gjorde Fidelity!
Eneste kritikk fra min side måtte være en noe rigid forutinntatthet rundt konvensjonell teknologi vs nyere teknologi og formater, både mhp. beskrivelser og utgivelsesform i et begrenset nisjemarked.
Her er det vel alder som var et av momentene, og tiden gikk vel forbi Fidelity i den formen det hadde....(?)

 

[decibelius]

RIP Fidelity.
KV er en bra mann.

 

[Roysen]

Tja. Ingen av disse hifi-bladene byr på fornøyelig lesning for min del. Da leser jeg heller en god bok.

Jeg abonnerte på danske High Fidelity på 80-tallet, inntil jeg etter hvert gjennomskuet at bladet ikke egentlig hadde så mye peiling på hva de skrev om. Fra et fagmessig ståsted var de amatører.

Dette vil jeg si er din egen skyld som har misforstått hva Fidelity var - ikke et fagblad. De har imidlertid veldig god peiling på det de virkelig skrev om. Dette handler mest om å få øynene opp for hva innholdet egentlig er. Som ved selve hobbyen er det hvordan vi oppfatter at musikk gjengis i en sammensatt kjede av komponenter som er essensielt. Subjektivitet er sentralt. Da kan man aldri få et fagblad ut av innholdet. Jeg forstår ikke helt hvordan man kan misforstå seg frem til det, og det er i hvert fall ikke de som jobber i og med magasinets skyld.

Mvh
Roysen

 

[yasman]

Gledet meg alltid til bladet kom!
Var det subjektivt? Sikkert! men likefult fornøyelig lesning.

Yas

 

[impulse]

Hyggelig å se at det er noen som savner Fidelity, jeg tror jeg snakker for hele redaksjonen når jeg sier at vi savner tiden med magasinutgivelse også.
Å lage et spesialisert magasin er imidlertid en motstrømsøvelse av en annen verden i dagens marked, og selv om bransjen til stadighet understreker Fidelitys berettigelse og viktighet, var den praktiske tilstedeværelsen ikke stor nok til å rettferdiggjøre videre drift av bladet. Forsøket på nettpublisering ble heller ikke motatt med bølgen, akkurat. På tross av svært høye besøkstall. Selv om vi slipper å trykke bladet, er det jo ikke akkurat gjort på fem minutter å lage en nettpublikasjon heller.
Om vi kommer til å se en gjenfødelse, får tida vise.

 

[POB]

Savner "institusjonen" som Fidelity var. Norges eneste HiFi-blekke.
Fikk alltid følelsen av mye dugnadsarbeid blant skribentene, mye fritid som ble ofret for å lytte, analysere og skrible.
Amatørmessige skriblerier kunne nok forekomme, men jeg synes det var endel av sjarmen.
Savnet fler plateanmeldelser med karaktersetting for innhold og lyd.

Fidelity m KV og alle gutta fortjener all respekt for jobben de la ned i dette bladet.

 

[steinost]

Hyggelig å se at det er noen som savner Fidelity, jeg tror jeg snakker for hele redaksjonen når jeg sier at vi savner tiden med magasinutgivelse også.
Å lage et spesialisert magasin er imidlertid en motstrømsøvelse i dagens marked, og selv om bransjen til stadighet understreker Fidelitys berettigelse og viktighet, var den praktiske tilstedeværelsen ikke stor nok til å rettferdiggjøre videre drift av bladet. Forsøket på nettpublisering ble heller ikke motatt med bølgen, akkurat. På tross av svært høye besøkstall.
Om vi kommer til å se en gjenfødelse, får tida vise.

DEn siste settningen her er vel det vi ønsker

Steinar.

 

[Gubra]

Savner Fidelity (og Audio) jeg og. Mye svada og svulstige floskler, men det var til dels god underholdning.
Flere gode skribenter, Brekke og Rognlien f.eks. (Med Aaheim i egen klasse).
Akk akk, man kan jo håpe på et liv etter døden.

 

[Fjernkontrollen]

Det savnes.Har alle bladene unntatt det aller første nummeret.I dag sa jeg opp abonnement på Lyd og Bilde.Brukte ca.fem minutter på det bladet når det kom i posten.Jeg abonnerer på Watt.Det skal jeg fortsette med.

mvh.s,

Jeg kommer også til å si opp Lyd & Bilde abonnementet, den siste utgaven som jeg fikk forrige uke var jo alt annet enn Hi-fi.
Skriverier om mobiler til side 23, deretter over til, nettbrett og neste var om datamaskiner og Apple knuser alt.

Watt kommer jeg til å fortsett og abonnere på og jeg savner Fidelity.

 

[weld77]

De har imidlertid veldig god peiling på det de virkelig skrev om.

Ja, det er flott at Fidelity var fritt for teknologisk tullball og ordrett gjengivelse av produsenter/forhandlere/selgeres håpløse salgsargumenter og på den måten unngikk å gi produsenter masser av reklameplass i form av redaksjonelt stoff. Det skulle jammen tatt seg ut som noe slikt stod på trykk i selveste Fidelity.

 

[MusicBear]

En sixpack - uten at noen trenger vedde mot!

...På at 20 - 30 sider med Fidelity (selvfølgelig med Fidelity-gutta) som fast innslag bakerst i alle de tre nordiske utgavene av Lyd & Bilde ville vært gull for så vel lesere som bladet.

Ikke hyl ut drittprat om Lyd & Bilde, dere, TENK i stedet hvilken bra parring av entusiast stoff & blad distrubisjon dette kunne vært.

Noen må bare snakke sammen, svelge noen kameler og spytte ut noen fordommer, så lar dette seg gjøre til felles glede.

 

[LMC]

hele bransjen ville ha bladet, men ingen ville bidra økonomisk
same old story:
put you money where your mouth is!
mvh
Leif

 

[oseanna]

"Hauk" var stor! Er det noen som vet hvem han var, og om han evt. skriver andre steder?

 

[impulse]

Det der er forsøkt, Bear. Det tryna spektakulært før det ble realitetsbehandlet, så det skjer nok ikke igjen.

Du har desverre så altfor rett, LMC. Det blir mange hyldningstaler og mye koseprat, men i praksis skjer det lite. Så da har vel bransjen akkurat den bladfloraen den fortjener.
Skal det gjenoppstå noe på noen som helst måte, må det nok endringer til, for å si det sånn.

 

[Mangenot]

Jeg syntes det var så bra at jeg kunne kjøpe et norskt blad om high-end audio i pressbyrån hær i mørby centrum utenfor Stockholm!
Svenske hifi-musik er ikke engang i nærheten av samme gode underholdning som Fidelity gav sine lesere. Desverre.