Prinisppielle diskusjoner omkring demokrati er alltid spennende, dog har jeg en litt ubehagelig følelse at enkelte her mener at demokratiet fungerer kun når
deres eget syn får gjennomslag, ikke ellers. Jeg kan vanskelig se for meg et tilsvarende engasjement fra enkelte i denne debatten, dersom det var et parti på venstre fløy som ble utestengt fra det gode selskap.
Så litt tilbake til mitt forrige innlegg i tråden, som enkelte ikke fant særskilt oppbyggelig:
Jo, like morsomt som ett middels hjerteinfarkt!! Sannheten svir?! næh ikke i det hele tatt, verden sett gjennom øynene til noen med for mye bokstavkjeks innabords har ikke nødvendigvis noe med folks hverdag å gjøre!!, det er omtrent like mye "sannhet" i det innlegget som det er fornuftig å pisse i buksa for å holde varmen
Jeg påberoper meg ikke å ha sannheten, men jeg er fullt ut kapabel til å vurdere både fremover og bakover i livet, og selvsagt ser også jeg utfordringer på løpende bånd i så vel Norge som Sverige. Men i stedet for å slenge om seg med aggresjon, vil jeg oppfordre til å argumentere saklig i stedet, du kan begynne med å peke ut ett eneste land som har bedre fremtidsutsikter og et mer bærekraftig utviklingspotensiale enn nettopp Norge.
Det er min soleklare oppfatning at dersom man ikke liker virkeligheten, er det særdeles tøvete å finne opp i egen i stedet, og forholde seg bare til den. Er man misfornøyd med det man opplever rundt seg, er det de demokratiske virkemidlene som skal benyttes til endringer, i Norge har dette for eksempel ført til at Norge har fått en regjering bestående av H + Frp, selv om en svært stor del av befolkningen ikke liker det så godt. Men det er ikke et demokratisk problem av den grunn!
Det basale "tankegodset" som presteres i en del av debattene omkring styresett og fremtidsutsikter er av en slik art at jeg holder på påstanden om at vi har et stort problem mellom hendene dersom slike tanker får bli meningsbærere i hvilket som helst samfunn. Da er det svært kort vei til noe helt, helt annet enn demokrati.
Honkey