Dette handler
ikke om infrastrukturen (skinner og ledninger), men om togene som kjører på infrastrukturen og driften av de togene. En parallell er busselskaper. Mange busselskaper er private, noen er offentlige (f eks Nettbuss, eid av NSB). Infrastrukturen er tildels offentlig (veier og trafikklys), tildels privat (dieselforsyning). Eller fergeforbindelser, som gjerne er private eller fylkeskommunale selskaper med tidsbegrenset konsesjon og stykkprisbetaling fra både brukere og det offentlige.
Det interessante med Flytoget er at det på mange måter opptrer som et privat foretak i konkurranse med statlige NSB på en felles infrastruktur. Dagens modell fungerer vel sånn noenlunde (Flytoget er et veldrevet selskap), men den knappe ressursen som det konkurreres om er antall passeringer i tunnelene under Oslo. JBVs beslutninger der bestemmer lønnsomheten i Flytoget. Det logiske hadde kanskje vært
enten å fusjonere inn Flytoget i NSB for å utnytte samfunnets ressurser best mulig,
eller å forberede et salg til private, eventuelt å beholde det statlig hvis ingen byr høyt nok. Det er ingen grunn til å selge det til private bare for å selge det, men den løsningen vi har nå er ganske spesiell. Denne kommentaren setter fingeren på det vesentlige:
Tilgang til sporet avgjør prisen - Samferdsel
Dagens selskap Flytoget AS ble forøvrig opprettet som et rent driftsselskap. "Gjeldssaneringen" som Larsson nevner ble gjort i forbindelse med at infrastrukturen ble overført til Jernbaneverket. Alternativt kunne den gjelden fulgt med infrastrukturen over til Jernbaneverket, men den operasjonen var å flytte penger mellom statens forskjellige lommer. Driftsselskapet kunne uansett ikke heftes med gjelden for utbygging av infrastruktur, med vannlekkasjer i Romeriksporten og det hele. En interessant forhistorie:
Historien / Om Flytoget / Flytoget - Flytoget