Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de blåblå!

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • S

    Slubbert

    Gjest
    Hva hadde Oslo vært uten fossefallene på Vestlandet, oljen i Nordsjøen osv.
    Først og fremst større, fordi det hadde ført til sterkere sentralisering. Det er primært u-land som er råvareproduserende land, i-land har i langt større grad økonomier som beror på teknologi og kompetanse (postindustrielle kompetansesamfunn) og det fordrer urbanisering siden man må bygge opp kompetansemiljøer. Det går ikke an å konkurrere med Silicon Valley fra Leknes eller Alta. Sverige feks, bygger i langt større grad enn Norge sin økonomi og velstand på teknologi heller enn råvarer, som de fleste andre i-land, og fremtiden til Norge er neppe som primær råvareprodusert. I så fall er den ikke lys, siden verdensøkonomien i stadig tiltagende grad søker mot oljeuavhengighet. Men det er ikke noe som tilsier at Norge ikke også kan bygge opp en velfungerende økonomi som er mindre avhengig av råvareproduksjon. De fleste andre land i vår del av verden klarer det helt fint.

    Jeg hverken kommer fra eller bor i Oslogryta forøvrig, men jeg har ikke noe problem med å erkjenne at det er først og fremst der Norges fremtid må og vil skapes. Kort sagt; det er der det skjer. Bygderomantikk og lokalpatriotisme er for folk som vil leve i fortida.
    Tror du virkelig på dette?
    Selvsagt, det er bare å se på alle sammenlignbare moderne/industrialiserte land det, Sverige for eksempel. Der er urbaniseringsgraden atskillig høyere enn i Norge. I forbindelse med utredningen om nytt fellesskandinavisk jernbanenett mellom Oslo og København ("den skandinaviske 8-millionersbyen"), ble det vist til at 50% av all verdiskapning i Skandinavia (og 40% av befolkningen) er langs denne ruten.

    Home | 8millioncity
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.832
    Antall liker
    39.988
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Det er jo bare å se hvor teknologiselskaper konsentreres i andre land. Silicon Valley, for eksempel. Eller Otaniemi utenfor Helsinki. Ikke South Dakota eller Kuusamo. De konsentreres i forstedene, ikke i storbysentra eller på landsbygda. Det har noe med hvor folk ønsker å bo hvis de ikke er bundet til å bo og jobbe ved siden av en naturressurs som et oljefelt, en foss eller en gruve. Hvorfor i all verden skulle man bo i periferien? Det er nokså opplagt at når vi går fra en råvarebasert næringsstruktur til en teknologi- og kunnskapsdrevet struktur vil det skje langs aksen fra Asker og sørøstover via Göteborg til København, pluss noen clustre som skipsbyggingen på Nordvestlandet og teknologimiljøet i Trondheim.
     
    S

    Slubbert

    Gjest
    Sentralisering er en tapt kamp, den kommer før eller siden. Det er dog litt unøyaktig å si at alt skjer/kommer til å skje i oslogryta. Trondheim er et godt eksempel på det, som har ett meget sterkt teknologisk fagmiljø.
    Trondheim har et sterkt universitetsmiljø, men de fleste flytter til Oslo(regionen) når de er ferdige å studere. Diverse tiltak gjøres såklart for å motvirke dette, men det er fortsatt realiteten.

    Dusken.no | – Trondheim vil få et kjempeløft

    "- Å gjøre Trondheim til en større by er også et mål for oss, fordi i dag er den for liten til å være base for et stort internasjonalt miljø."

    Det er bare sånn det er.
     

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    21.456
    Antall liker
    6.873
    Det er da mange karriæremuligheter i Trondheim, både innen offentlig sektor og som selger.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.040
    Antall liker
    14.604
    Det er svært mye som taler for økt urbanisering. I disse spare-energi-tider så er noe av det mest fornuftige man kan gjøre å bo tett. Folk i byene bor mindre og har mindre transportbehov. En gjennomsnittsbolig i Oslo bruker halvparten så mye energi som en gjennomsnittsbolig i Hedmark om jeg ikke husker helt feil. I en by kan man helt fint bo hele livet uten å eie et motorisert kjøretøy - noe som er klin umulig om man bor mer ruralt til.

    Det foregår en avfolkning av den norske bygda, første stadie på denne utviklignen er at folk flytter fra satelittbygder og inn til et lokalt sentrum der uansett det meste av det daglige (jobb, skole for barna, fritidsaktiviteter osv) foregår. Jeg kommer selv fra et slikt sted med rundt 10.000 innbyggere, men bor nå i Oslo og har gjort det i ganske mange år.

    Folk flest ser ut til å synest at totalpakken ved å bo i en by er kurant siden folk fleste faktisk bor i byer. Alt har sine fordeler og ulemeper selvsagt, så må det være opp til den enkelte å velge. Og så blir det en politisk diskusjon i hvilken grad fellesskapet skal betale for infrastruktur for å gjøre det mindre upraktisk å bo usentralt (tenk veier/broer/tuneller etc) - jo færre som bor usentralt jo mindre viktig vil denne gruppen bli politisk og jo mindre ressurser vil bli sendt i den retningen - sannsynligvis i alle fall.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.040
    Antall liker
    14.604
    Det er da mange karriæremuligheter i Trondheim, både innen offentlig sektor og som selger.
    Basert på mitt tre-fire-års opphold i Bartebyen er det også et umettelig behov for frisører der. Ser for øvrig ut til å gjelde store deler av Oslo. I det lokale "sentrum" (glorifisert navn for et veikryss med noen butikker rundt) jeg bor ved i Oslo finnes det tre frisørsalonger.
     
    Sist redigert:

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    21.456
    Antall liker
    6.873
    Her står æ i eit digert fjøs, det gjer mæ både sur og bøs
    æ spring og æ dætt så kuskiten skvett
    Oppi båsa og brett, nei det e vel besett
    Æ kan bli både lut og lei tå mjøl og halm og timotei
    O all den svett og den skit og forbannade drit
    Koffer skull æ komma hit?

    Kjære industri, kom og gjør mæ fri
    Fra all bekymmer med kuskit og med fjøs, Kuskit og fjøs

    Æ står fra morran og te kveld og vaske jur og rompestell
    På hu Dagros og Fagros og Lina og Stina
    Og Tina og Mina og dem som har sina
    Så æ bli full tå lort og hår, og handa full tå blemmer og sår
    Æ harke og spøtte og sparke og døtte
    Men det e itjnå som nøtte i år

    Kjære industri, kom og gjør mæ fri
    Fra all bekymmer med kuskit og med fjøs, Kuskit og fjøs

    I går så skull æ melk ei ko som ailler klare stå i ro
    Da æ bøye mæ ned så sparke a te
    Rett i eit kne, det helvetes fe
    Så gummislang og melkekopp låg tvinna rundt min arme kropp
    Æ regristrert berre sus te æ vakna bardus
    På Porcelen Sykehus

    Kjære industri, kom og gjør mæ fri
    Fra all bekymmer med kuskit og med fjøs, Kuskit og fjøs

    Men det som e aller verst med det herre, e det at det bli stadig verre og verre
    Staten syg sæ feit og dryg
    Regjeringa lyg mens a blunke så blyg
    Og samvirkeorganisasjonan e blitt te forargels for folk og for fe
    Det sentraliseres og det legges ned
    Ja, det bli ailler slut med det!

    (Rotmo)
     

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    21.456
    Antall liker
    6.873
    Det er da mange karriæremuligheter i Trondheim, både innen offentlig sektor og som selger.
    Basert på mitt tre-fire-års opphold i Bartebyen er det også et umettelig behov for frisører der. Ser for øvrig ut til å gjelde store deler av Oslo. I det lokale "sentrum" (glorifisert navn for et veikryss med noen butikker rundt) jeg bor ved i Oslo finnes det tre frisørsalonger.
    ja, og stadig flere tottoveringsalonger.
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.181
    Antall liker
    18.480
    Torget vurderinger
    2
    Et greit mål på utviklingen er hvor det trengs elektrisitet:
    Strømmen går mot storbyen - Statnett Årsrapport 2013

    Man skal være romantiker i første klasse om man tror fraflyttingen fra distriktene vil opphøre i overskuelig tid. Spesielt nå som de blåblå ivrer for sentralisering av landbruket i produktivitetsklaser, samtidig som distrikts-/smålandbruket nedprioriteres.

    Fortsetter utviklingen som nå, vil over 90% av befolkningen være i tettsteder om ti år, nå er det straks over 80%. Innvandring har vært essensielt for mange småsteder, for å opprettholde folketallet og mange sender også delegasjoner utenlands for å rekruttere innvandrere, med opprettholdelse av folketallet som målsetting.

    Forresten kjempet både Oslo og Göteborg lenge mot at Rygge skulle utbygges som ruteflyplass, etter at militæret trappet ned. De visste godt at dette vill øke attraktiviteten til strekningen mellom storbyene som hittil hadde vært "ødemark" for virksomhetsetablering. Det samme har skjedd i Østfold som skjedde i Vestfold da Torp ble utbygd.
     
    Sist redigert:

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    21.456
    Antall liker
    6.873
    Mediene tenker kanskje ikke selv, men vi får håpe journalistene gjør det.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.964
    Antall liker
    8.382
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Det er spennande tider vi er i. Urbanisering har vore mønsteret til alle tider, med unntak av attreisinga av landet etter krigen, 1973-bølgja, og det som skjedde rundt 94-95, då relativt (samanlikna med i dag) mange satsa på eit ruralt levesett. Ein skulle tru at folk måtte få lov til å bu der dei ynskjer, men det er mykje indoktorinering og "kondisjonering" (som Aldodus Huxley kalla det i "Brave new world) for å få folk til å vere urbane storforbrukarar av ressursar. Når også infrastruktur organiserast slik at det stadig vert vanskelegare å bu i distrikta, er det også med på å stimulere til auka urbanisering. Men eg trur og håpar dette vil bremse snart, og eg ser iallfall desse problema:

    1) Fridom. Eg har inntrykk av at ein er langt meir avhengig av å henge i stroppa i byane enn på landsbygda. Du er fullstendig avhengig av anten arv, lottogevinst eller rik ektefelle, om ein skal ha eit reelt val når det gjeld å arbeide deltid. Ein er difor også avhengig av barnehageplassar (og dermed privatbil, ettersom ein ikkje kan forvente at jobb/barnehageplass skal vere tilnærma samlokalisert) og ei svinehøg inntekt. Så det meste av tida går med på å skaffe nok pengar til å vere lukkeleg (?).

    2) Tid. Det er lett å få inntrykk av at folk ikkje har kontroll over tida si, spesielt ikkje i byane. Sjølv om eg har pendla 45 km med privatbil for å komme på jobb, har det latt seg gjere å få jobbkøyringa unna på knapt tre kvarter. Noko som er ein bagatell for den som er nøydd til å sitje i kø. Men akkurat no har eg 300 meter veg på jobb. Så eg spaserer.

    3) plass: Eit lite husvære på 50 m2 eit stykke utanfor sentrum i våre største byar kostar gjerne godt over to millionar. For same sum kan du kjøpe ein pen villa med garasje, eitt mål stor tomt, og naustrett i utkanten, og likevel ha spaseravstand til butikk, skule og barnehage. Greitt å ha rom stort nok til stereoanlegget sitt, utan at ein treng vere mangemillionær. Eg har tre lytterom som kan vere greie å ha, men er ikkje millionær. Langt derifrå.

    4) kulturtilbod. Det fantastiske kulturtilbodet i byane er nok ikkje nytta så sterkt som ein ynskjer seg. Kulturtilbodet vert flagga høgt i media, men i høve innbyggjartalet er det ikkje mange prosentane som brukar det. Det vert for strevsamt å utnytte. Her eg bur, har eg ein time til operaen. Her er ikkje nytt oppsett kvar månad, men til gjengjeld får vi med oss det meste av interesse. (har sikra meg perfekt sitjeplass til Beethovens 9-framføring i april...) Det er viktig å ha valet, seier folk. Men kvifor, når det så sjeldan vert brukt?

    5) Svært sårbart system. Om orkanane skulle ta seg opp, har eg vore med på det nokre gongar tidlegare. Om straumen skulle vere vekke ei veke, har eg backup på varme, matlaging m.m., og eg vurderer å legge opp lettvinte ordningar for å ta vare på maten. Vi er i stand til å brødfø oss ei god stund, sjølv om butikkane skulle mangle straum til kassaapparata. Det vil verte tøft om det lukkast å legge ned norsk matproduksjon, og basere oss på import, den dagen då kronekursen fell dramatisk. Og det kan tenkjast at u-landa finn ut dei vil ha maten sin sjølv. Då hjelper det ikkje å hevde at verdiskapinga skjer i byane. Du kan sjølvsagt tene deg opp store pengesummar ved parkometeravgift dersom det er rift om parkeringsplassane, men du skapar ikkje verdiar, berre tenar pengar.

    6)Shopping-haldningar. Skilnaden på å handle og shoppe: Far min dreiv landhandel i gamle dagar. Då ringde kundane inn handleliste, og eg m.fl. hadde som jobb å plukke saman det som stod på lista, pakke varene og skrive rekning. Så vart varene køyrde ut, og bilen til butikken dekte butikkbehovet for ca 2000 innbyggjarar.
    Folk definerte i forkant kva dei hadde bruk for, og kjøpte berre dette, samstundes som dei kunne bruke tida til anna enn å gå på butikk.
    I dag køyrer folk til handlesentra utanfor sentrum, der dei shoppar. Eg oppfattar dette som å gå meir eller mindre planlaust rundt på jakt etter noko udefinerbart (lukka, kanskje), sjå noko fint i ein butikk, kjenne på dette litt, legge det attende, og prøve noko nytt. Kjøpe eittelleranna på impuls, ta det med heim, kaste det i eit skåp, gløyme det til neste ryddeøkt, då ein finn ut at ein har for lite plass, og kaste/donere bort det overflødige. Lite miljøvenleg.

    6b) menneskleg shopping. Same modus operandi brukast ofte når det gjeld det sosiale. Sjå noko fint, kjenne på det, prøve noko nytt. Jaja. Men er det sunt? For kropp og sjel?

    7) Mangelen på kontroll over eige liv. Min familie utgjer 2 promille av folket i kommunen, og sjølv om vi ikkje er mange, kan vi nå makta ganske greitt. Det er berre å møte opp på kommunehuset i kontortida, så får du rette vedkomande i tale, stort sett same dag som du finn ut at du vil ta eit initiativ. I byane er det nesten uråd, er mi erfaring. Dette er det verste. Du, som einskildidivid, er så langt borte frå makta og talarstolen at du berre kan kjenne avmakt i det meste. Bortsett frå litt utagerande bruk av Internett, då....
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.832
    Antall liker
    39.988
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Sikkert riktig det, men flyttestrømmen går bare en vei. Det er lenge siden Ballade sang om å flytte på landet med katt og kaniner.

    Og mht forbruk av ressurser må det vel være bedre å bo i en leilighet i Oslo sentrum hvor man kan gå til butikken og gå (eller ta trikken) til jobb, enn det er å ha et tvilsomt isolert hus utenfor folkeskikken og måtte fyre opp en forbrenningsmotor hver gang man skal noe sted. Fint at du kan gå til jobb, men de fleste jeg kjenner på bygda har mange kilometer til nærmeste arbeidsplass. Dessuten kjører de en time hver vei for å storhandle en gang i uken. Landhandleren i gangavstand er borte for lenge siden.
    Bor i blokk for å spare miljøet - Aftenposten

    Distriktsromantikk er sikkert fint det (jeg er immun), men man bør stikke fingeren i jorda og se hva folk faktisk gjør.
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    20.017
    Antall liker
    10.543
    Tja, jeg har skog på alle kanter, 7 km. til jobb, 4 km til stor butikk og 5 km. til kjøpesenter. 16 mil til Oslo. Sikkert gildt for noen å bo i et bysentrum, men takke meg til fuglesang fra skogen fremfor fyllebrøl fra skjenkestedet. Dessuten er gress bedre å gå på enn asfalt. Penere er det også.

    Byromantikk er sikkert fint det (jeg er immun), men jeg vil leve i tillegg til å bo.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.832
    Antall liker
    39.988
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Ja, det forstår jeg godt. Selv bor jeg i et tettsted sånn passe langt fra byen, med gangavstand til både skog, kjøpesenter og jernbanestasjon. Har astmatikere i familien, så det å bo i Oslo sentrum var veldig lite aktuelt. Men eldstedatter er hyperurban og faller mest til ro på en fortauskafé med trafikk på alle kanter. Hvis hun kommer så langt opp i fjellet at hun ikke lenger ser husene i dalen får hun regelrett panikk. Dagens ungdom.
     
    B

    Briern

    Gjest
    Sikkert riktig det, men flyttestrømmen går bare en vei. Det er lenge siden Ballade sang om å flytte på landet med katt og kaniner.

    Og mht forbruk av ressurser må det vel være bedre å bo i en leilighet i Oslo sentrum hvor man kan gå til butikken og gå (eller ta trikken) til jobb, enn det er å ha et tvilsomt isolert hus utenfor folkeskikken og måtte fyre opp en forbrenningsmotor hver gang man skal noe sted. Fint at du kan gå til jobb, men de fleste jeg kjenner på bygda har mange kilometer til nærmeste arbeidsplass. Dessuten kjører de en time hver vei for å storhandle en gang i uken. Landhandleren i gangavstand er borte for lenge siden.
    Bor i blokk for å spare miljøet - Aftenposten

    Distriktsromantikk er sikkert fint det (jeg er immun), men man bør stikke fingeren i jorda og se hva folk faktisk gjør.
    Jeg vet ikke hvor mange timer oslofolk bruker på reise hjem-arbeid, men har hørt at det fort blir en time eller to. 45 km på bygda gjøres under 40 minutter og man slipper selvfølgelig kø og svevestøv.

    Det er billigere tomter og dessuten mange fraflyttede boliger som kan kjøpes rimelig på bygda. Sånn sett har jo ikke Oslo sjangsen. Når man blir eldre og utelivet ikke lenger er så fristende, ja, da lokker bygderomantikken mange utflyttere tilbake.

    Årsaken til all verdiskapningen i Oslo er jo at de fleste hovedkontor registreres i Oslo. Skattereglene er jo slik at aksjeselskaper skattelegges der hovedkontoret er og ikke der verdiene skapes/befinner seg.

    Oslo nyter også godt av han stat, det er ikke få milliarder statlige kroner som har vært brukt i denne avkroken av landet de siste år.

    Det finnes sterke tekniske fagmiljøer i mange byer utenfor Oslo, f.eks Trondhjem, Stavanger og Tromsø. Jeg har iallfall ikke hørt om så mange nyoppfinnelser med base i Oslo, faktisk ingen når jeg tenker etter.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.832
    Antall liker
    39.988
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Utvid blikket litt vestover til Lysaker, Sandvika og Asker, hvor teknologibedriftene faktisk holder til, og så kan du begynne å telle patenter.
    Slik påvirket oljeeventyret Asker
    Fra 1970-tallet etablerte oljerelatert virksomhet seg fra Lysaker til Drengsrud, og området ble kaldt «Engineering Valley». Men Johnsen mener den strekker seg langt utover kommune og fylkesgrenser, til Drammen, Moss og Kongsberg. Og dynamikken fremmer samarbeid.

    I Asker utnyttet de teknologi fra vannkraft og skipsbygging til lage for eksempel betongunderstell til boreplattformer. Statfjord B ble tegnet i Solbråveien, lokale ingeniører fikk pris for sine beregninger.

    Kunnskap fra Radionettebygget ble utnyttet, og lokale seismikkselskaper som GECO vokste frem i kjølvannet av Statoil. Asker-firmaet NPC vokste fra tre ansatte i 1979 til 1.100 på bare tre år. Museumsutstillingen viser alt fra lettfattelige plansjer til modeller av boreplattformer og seismikkskip, som er utviklet lokalt.

    – Men hvorfor ble «Engineering Valley» etablert nettopp her?

    – Vi er nær hovedstaden og det er så vakkert her, at de ansatte ville bo her. Det var kort vei til flyplassen på Fornebu. Miljøet er kreativt, og kommunen positiv. Etablerte bedrifter som EB trakk til seg kreative mennesker, som satte pris på stor takhøyde, sier Randi Horgen og Mindor Hesthaug ved museet.
    Som jeg nevnte litt tidligere samler teknologibedrifter og kunnskapsindustri seg gjerne der folk ønsker å bo. Silicon Valley ligger rundt sydenden av San Fransisco-bukten, med bynavn som Cupertino, Los Gatos og San José, ikke i downtown SF (hvor forsikringsselskapene holder til), heller ikke i South Central LA for den del.

    Det er ikke annerledes i Norge. Kunnskapsbedrifter bygges opp på steder med akkurat passe miks av livskvalitet og bynærhet. Bedriften flytter heller dit folkene vil bo enn å prøve å rekruttere fagfolk til et sted de ikke ønsker å bo. Det er ikke noe merkelig ved det. Det koster lite å leie et kontorbygg, men enormt mye å miste noen dyktige ingeniører.
    Estate Nyheter: Ingeniørene bestemmer lokalisering
    Fikk nok av reisevei og kø: Sony Norge drar fra Fornebu | Budstikka

    Fotnote: Med el-bil bruker jeg også omtrent like mange minutter som det er kilometer til jobb på andre siden av Oslo (43 km, ca 45 min), og dessuten kan jeg kjøre tilnærmet gratis til alle punkter i "superbyen" som strekker seg fra Drammen til København. Trenger bare betale bompenger på Svinesund og Øresund.
     
    Sist redigert:

    rock

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.09.2009
    Innlegg
    1.858
    Antall liker
    310
    Priser på bolig vil sette en demper på urbaniseringen.

    Folk med inntekter under 300.000,- kr - og det er mange som ligger og vaker der rundt, har ikke en snøballs sjanse i helvxxx til å få seg bolig i byene.

    40% av landets innbyggere lever som enslige, noe som ikke gjør den totale familieinntekt særlig større.

    Bruk av - eller fyre med ved - er en billig og lokal ressursbruk på landet.
    Er ikke særlig energi effektive i byer, osv. med oppvarmet fortau osv.

    Da er Ola Dunk mere energi effektiv med sin Svithun herresykkel fra 1950.

    I tillegg, skal en jakte med sin gamle Krager, og noe annet enn ekstreme Islamister skal jaktes, så må man ut på landet åkke som.
     

    rock

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.09.2009
    Innlegg
    1.858
    Antall liker
    310
    Bærum var for 100 år siden ett jordbruksdistrikt.

    Oslo / Kristiania var ingenting - hovedgeskjeften var prostitusjon - kjøp og salg - akkurat som i dag vil mange si.

    Bergen er bygd opp av fisk fra Vestlandet og ikke minst Nord-Norge.

    Trondheim var og er ett bispesete, ett sentrum for tidligere makthavere.

    Noen av Norges største seter - Tjøtta i Nordland - er i dag ikke stort mere enn ett ferjeleie på fylkesvei 17
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.832
    Antall liker
    39.988
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Hvor mange ser du på en Svithun herresykkel på bygda om dagen? Jeg kan ikke huske sist jeg så en. Det er mange fler slitne Volvo 240 og 740 som drar drøye literen på mila.

    For noen år siden var det nok vanlig å ta med en sykkel på fest for å kunne komme seg hjem utpå natta (selv om veigrøftene merkelig nok lå mye tettere sammen uti de små timer), men nå drar de samme personene en diger campingvogn etter stasjonsvogna og tørker opp i den før de kjører hele ekvipasjen hjem igjen på søndag ettermiddag. En pub-til-pub-runde til fots på Løkka drar nok mindre diesel per promille, du.
     

    rock

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.09.2009
    Innlegg
    1.858
    Antall liker
    310
    Synes det er nokså søkt av deg Asbjørn - at du refererer forurensning til desentraliserte områder, nå går det på NRK ALTA kampen om Stilla.

    Dette ble trumfet gjennom av Stortinget - Gro Harlem Brundtland.

    Så har vi oljen i Barentshavet...................

    Så har vi oljeleting i sårbare områder i Lofoten og Vesterålen.

    Siste har stor lokal motstand.

    Men sentrale politikere fra AP, Høyre og FRP vet ikke hva de skal gjøre for å få startet opp i nevnte områder.

    Dreifos forliste utenfor Vega i Nordland vinteren 81

    Over 30 år siden Deifovos | Helgelands Blad

    – Elendig oljevern på Helgeland | Helgelendingen

    Blir anslått at over 20 000 sjøfugl mistet livet, har sett nye tall der over 40 000 sjøfugl ble nevnt som mere realistisk.

    Kan da godt leke " Asbjørnsen og Moe " i sentrale strøk, mens man intet fatter og eller skjønner.

    Dette er prisen vi i distriktene må betale for de i sentrale strøk skal få leve sitt liv slik de vil.
    I tillegg blir vi kritisert for dette når det går galt - da er det vår skyld.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.040
    Antall liker
    14.604
    Bruk av - eller fyre med ved - er en billig og lokal ressursbruk på landet.
    Er ikke særlig energi effektive i byer, osv. med oppvarmet fortau osv.
    Strøm er billigere enn ved pr nyttiggjort energienhet (hvilket er den relevante måten å måle på). Hugger man ved selv er det mer lønnsomt å selge veden og kjøpe strøm for pengene. Vedfyring for å spare penger er i stor grad en aktivitet for folk med noe begrenset forståelse for virkningsgrad og energiinnhold pr. kilo og pris pr. kilo ved.

    Jeg fyrer selv ganske mye med ved (i Oslo), men ikke for å spare penger. Er en fin måte å toppfyre på - peisovnen min er av den moderne sorten og gir vel en 10kW effekt på full guffe, eller ca det samme som alle elektriske varmeovner jeg har i huset til sammen. Veden får jeg av svigers så å selge den er ikke et veldig reelt alternativ, det ville vært ganske ufint...
     
    Sist redigert:

    rock

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.09.2009
    Innlegg
    1.858
    Antall liker
    310
    Men en elektrisk drevet bil, kommer en vel ikke lenge enn til Sinsenkrysset i Oslo...............

    Da ser man ikke mye av hva som skjer på bygda.
    Og så må man løsne Krokodilleklemmene som er festet i ørene - når man er ferdig oppladet;D

    Når det gjelder ved betalte jeg 250kr pr. favn i 1997

    Dette kalles bakom lokalt og er av Furu og Gran - det som blir til overs når man har skåret plank på ei gårdsssag.
    Må fyres i ovn som ikke er åpen, og vil tro dette går for under 1000,- kr favnet i dag.

    Ordinær Bjørkved har jeg ikke prisen på lokalt.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.040
    Antall liker
    14.604
    Det er spennande tider vi er i. Urbanisering har vore mønsteret til alle tider, med unntak av attreisinga av landet etter krigen, 1973-bølgja, og det som skjedde rundt 94-95, då relativt (samanlikna med i dag) mange satsa på eit ruralt levesett. Ein skulle tru at folk måtte få lov til å bu der dei ynskjer, men det er mykje indoktorinering og "kondisjonering" (som Aldodus Huxley kalla det i "Brave new world) for å få folk til å vere urbane storforbrukarar av ressursar. Når også infrastruktur organiserast slik at det stadig vert vanskelegare å bu i distrikta, er det også med på å stimulere til auka urbanisering. Men eg trur og håpar dette vil bremse snart, og eg ser iallfall desse problema:

    1) Fridom. Eg har inntrykk av at ein er langt meir avhengig av å henge i stroppa i byane enn på landsbygda. Du er fullstendig avhengig av anten arv, lottogevinst eller rik ektefelle, om ein skal ha eit reelt val når det gjeld å arbeide deltid. Ein er difor også avhengig av barnehageplassar (og dermed privatbil, ettersom ein ikkje kan forvente at jobb/barnehageplass skal vere tilnærma samlokalisert) og ei svinehøg inntekt. Så det meste av tida går med på å skaffe nok pengar til å vere lukkeleg (?).

    2) Tid. Det er lett å få inntrykk av at folk ikkje har kontroll over tida si, spesielt ikkje i byane. Sjølv om eg har pendla 45 km med privatbil for å komme på jobb, har det latt seg gjere å få jobbkøyringa unna på knapt tre kvarter. Noko som er ein bagatell for den som er nøydd til å sitje i kø. Men akkurat no har eg 300 meter veg på jobb. Så eg spaserer.

    3) plass: Eit lite husvære på 50 m2 eit stykke utanfor sentrum i våre største byar kostar gjerne godt over to millionar. For same sum kan du kjøpe ein pen villa med garasje, eitt mål stor tomt, og naustrett i utkanten, og likevel ha spaseravstand til butikk, skule og barnehage. Greitt å ha rom stort nok til stereoanlegget sitt, utan at ein treng vere mangemillionær. Eg har tre lytterom som kan vere greie å ha, men er ikkje millionær. Langt derifrå.

    4) kulturtilbod. Det fantastiske kulturtilbodet i byane er nok ikkje nytta så sterkt som ein ynskjer seg. Kulturtilbodet vert flagga høgt i media, men i høve innbyggjartalet er det ikkje mange prosentane som brukar det. Det vert for strevsamt å utnytte. Her eg bur, har eg ein time til operaen. Her er ikkje nytt oppsett kvar månad, men til gjengjeld får vi med oss det meste av interesse. (har sikra meg perfekt sitjeplass til Beethovens 9-framføring i april...) Det er viktig å ha valet, seier folk. Men kvifor, når det så sjeldan vert brukt?

    5) Svært sårbart system. Om orkanane skulle ta seg opp, har eg vore med på det nokre gongar tidlegare. Om straumen skulle vere vekke ei veke, har eg backup på varme, matlaging m.m., og eg vurderer å legge opp lettvinte ordningar for å ta vare på maten. Vi er i stand til å brødfø oss ei god stund, sjølv om butikkane skulle mangle straum til kassaapparata. Det vil verte tøft om det lukkast å legge ned norsk matproduksjon, og basere oss på import, den dagen då kronekursen fell dramatisk. Og det kan tenkjast at u-landa finn ut dei vil ha maten sin sjølv. Då hjelper det ikkje å hevde at verdiskapinga skjer i byane. Du kan sjølvsagt tene deg opp store pengesummar ved parkometeravgift dersom det er rift om parkeringsplassane, men du skapar ikkje verdiar, berre tenar pengar.

    6)Shopping-haldningar. Skilnaden på å handle og shoppe: Far min dreiv landhandel i gamle dagar. Då ringde kundane inn handleliste, og eg m.fl. hadde som jobb å plukke saman det som stod på lista, pakke varene og skrive rekning. Så vart varene køyrde ut, og bilen til butikken dekte butikkbehovet for ca 2000 innbyggjarar.
    Folk definerte i forkant kva dei hadde bruk for, og kjøpte berre dette, samstundes som dei kunne bruke tida til anna enn å gå på butikk.
    I dag køyrer folk til handlesentra utanfor sentrum, der dei shoppar. Eg oppfattar dette som å gå meir eller mindre planlaust rundt på jakt etter noko udefinerbart (lukka, kanskje), sjå noko fint i ein butikk, kjenne på dette litt, legge det attende, og prøve noko nytt. Kjøpe eittelleranna på impuls, ta det med heim, kaste det i eit skåp, gløyme det til neste ryddeøkt, då ein finn ut at ein har for lite plass, og kaste/donere bort det overflødige. Lite miljøvenleg.

    6b) menneskleg shopping. Same modus operandi brukast ofte når det gjeld det sosiale. Sjå noko fint, kjenne på det, prøve noko nytt. Jaja. Men er det sunt? For kropp og sjel?

    7) Mangelen på kontroll over eige liv. Min familie utgjer 2 promille av folket i kommunen, og sjølv om vi ikkje er mange, kan vi nå makta ganske greitt. Det er berre å møte opp på kommunehuset i kontortida, så får du rette vedkomande i tale, stort sett same dag som du finn ut at du vil ta eit initiativ. I byane er det nesten uråd, er mi erfaring. Dette er det verste. Du, som einskildidivid, er så langt borte frå makta og talarstolen at du berre kan kjenne avmakt i det meste. Bortsett frå litt utagerande bruk av Internett, då....
    Så for å oppsummere: Alt var bedre før og de ca to millioner personene som bor i og rundt de 10 største byene i Norge vet ikke sitt eget beste og burde snarest mulig flytte til utkant-Norgefor der er alt bare sååå mye bedre?

    Jeg bor i Oslo. 10 minutter å gå til barnehagen, 13 minutter til jobben på sykkel, ca 20 hjem (oppoverbakke), 2 kilometer til nermeste skiløype og skauen, kan spasere til opptil flere dagligvarebutikker, søndagsåpen innvandrerbutikk 200 meter unna, når barna begynner på skole er det 5 minutters gange unna. Dyrker en stor del av mitt eget grøntfor. Høstet sist fra hagen i midten av desember (jordskokker).

    Noen liker å ha folk rundt seg, bo et sted der det pulserer litt, ha et stort tilbud av uteliv, møtes i det offentlige rom istedenfor å drikke i kjellerstua til noen (populær aktivitet da jeg bodde på Sunnmøre). Kunne gå på byen uten at hele bygda vet hva som skjedde dagen etterpå.

    Jeg får også tak i koriander på butikken, forresten. Det er som regel ikke mulig der jeg kommer fra.
     
    Sist redigert:

    realist

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    3.245
    Antall liker
    294
    Bruk av - eller fyre med ved - er en billig og lokal ressursbruk på landet.
    Er ikke særlig energi effektive i byer, osv. med oppvarmet fortau osv.
    Strøm er billigere enn ved pr nyttiggjort energienhet (hvilket er den relevante måten å måle på). Hugger man ved selv er det mer lønnsomt å selge veden og kjøpe strøm for pengene. Vedfyring for å spare penger er i stor grad en aktivitet for folk med noe begrenset forståelse for virkningsgrad og energiinnhold pr. kilo og pris pr. kilo ved.

    Jeg fyrer selv ganske mye med ved (i Oslo), men ikke for å spare penger. Er en fin måte å toppfyre på - peisovnen min er av den moderne sorten og gir vel en 10kW effekt på full guffe, eller ca det samme som alle elektriske varmeovner jeg har i huset til sammen. Veden får jeg av svigers så å selge den er ikke et veldig reelt alternativ, det ville vært ganske ufint...
    Min ved (bjørk) koster meg ca kr 400 pr favn 2,4 kbm, inklusive egeninnsats som jeg regner som trim/investering i helse.
    Bruker 4-5 av disse pr år. Årsforbruk av el er 10000-11000 kwt. Har snakket med mitt lokale elverk om strømsparing, varmepumpe etc. Ulønsomt var konklusjonen, for meg, altså.
     

    lars_erik

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    19.10.2006
    Innlegg
    36.075
    Antall liker
    20.847
    Sted
    Hades
    Torget vurderinger
    0
    Vet ikke helt om bjørk og olje har noe med geniale trekk av de blå"blå", men...

    Som en rettstat verdig; Krekar blir ikke satt i internering før det er foretatt en rettslig vurdering.

    TV 2: Krekar sendes ikke til Kyrksæterøra på søndag -adressa.no

    Selv en justisminister og en finansminister fra FrP, kan ikke heve seg over norsk lov og internasjonale avtaler. Og bra er det.
     

    realist

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    3.245
    Antall liker
    294
    Vet ikke helt om bjørk og olje har noe med geniale trekk av de blå"blå", men...

    Som en rettstat verdig; Krekar blir ikke satt i internering før det er foretatt en rettslig vurdering.

    TV 2: Krekar sendes ikke til Kyrksæterøra på søndag -adressa.no

    Selv en justisminister og en finansminister fra FrP, kan ikke heve seg over norsk lov og internasjonale avtaler. Og bra er det.
    Sett nå at Irak hadde gitt de nødvendige garantiene, og de ble godtatt av selv Mehling. Men MK allikevel hadde blitt sent til Trøndelag.....Det ville vel også være brudd på de samme rettighetene det da...!?? Irak hadde da vært ok? Internasjonale avtaler gir rett til å sende ham til Irak, gitt de rette omstendighetene, men ikke til Trøndelag?
     

    lars_erik

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    19.10.2006
    Innlegg
    36.075
    Antall liker
    20.847
    Sted
    Hades
    Torget vurderinger
    0
    ^Da har du forstått norsk lov og våre internasjonale, forpliktende avtaler helt riktig.

    Trøndelag, Hedmark, Vestfold osv er i denne sammenheng totalt irrelevant. Det samme er direktiver fra en justisminister som prøver å heve seg over norsk lov.
     

    lars_erik

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    19.10.2006
    Innlegg
    36.075
    Antall liker
    20.847
    Sted
    Hades
    Torget vurderinger
    0
    ^For å utdype, da mange virker å ikke forstå prinsippene i rettstaten;

    Stortinget (tidligere Lagtinget) er den lovgivende makt. De vedtar altså våre lover, som MÅ være i samsvar med grunnloven og internasjonale avtaler Norge har undertegnet. Regjeringen den utøvende. Rettsvesenet den dømmende makt.


    Mulla Krekar er fra søndag en fri mann, i henhold til den dom han fikk. I den dommen er det ikke tatt forbehold om bosted etter at straffen er sonet. Og om det hadde vært en del av dommen, tilsier internasjonale avtaler at han ikke kan være i urimelig avstand til sin familie. Det er første punkt. Det andre punkt er at en justisminister ikke kan komme med direktiver som overprøver norsk lov og internasjonale avtaler. En justisminister er den utøvende makt, som plikter å forholde seg til de lover Stortinget har vedtatt. Norge har ikke internering, og ergo kan ikke en justisminister innføre noe slikt. Resultatet av slikt vil kunne være mistillit- han må gå av, eller riksrett.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.964
    Antall liker
    8.382
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Det er spennande tider vi er i. Urbanisering har vore mønsteret til alle tider, med unntak av attreisinga av landet etter krigen, 1973-bølgja, og det som skjedde rundt 94-95, då relativt (samanlikna med i dag) mange satsa på eit ruralt levesett. Ein skulle tru at folk måtte få lov til å bu der dei ynskjer, men det er mykje indoktorinering og "kondisjonering" (som Aldodus Huxley kalla det i "Brave new world) for å få folk til å vere urbane storforbrukarar av ressursar. Når også infrastruktur organiserast slik at det stadig vert vanskelegare å bu i distrikta, er det også med på å stimulere til auka urbanisering. Men eg trur og håpar dette vil bremse snart, og eg ser iallfall desse problema:

    1) Fridom. Eg har inntrykk av at ein er langt meir avhengig av å henge i stroppa i byane enn på landsbygda. Du er fullstendig avhengig av anten arv, lottogevinst eller rik ektefelle, om ein skal ha eit reelt val når det gjeld å arbeide deltid. Ein er difor også avhengig av barnehageplassar (og dermed privatbil, ettersom ein ikkje kan forvente at jobb/barnehageplass skal vere tilnærma samlokalisert) og ei svinehøg inntekt. Så det meste av tida går med på å skaffe nok pengar til å vere lukkeleg (?).

    2) Tid. Det er lett å få inntrykk av at folk ikkje har kontroll over tida si, spesielt ikkje i byane. Sjølv om eg har pendla 45 km med privatbil for å komme på jobb, har det latt seg gjere å få jobbkøyringa unna på knapt tre kvarter. Noko som er ein bagatell for den som er nøydd til å sitje i kø. Men akkurat no har eg 300 meter veg på jobb. Så eg spaserer.

    3) plass: Eit lite husvære på 50 m2 eit stykke utanfor sentrum i våre største byar kostar gjerne godt over to millionar. For same sum kan du kjøpe ein pen villa med garasje, eitt mål stor tomt, og naustrett i utkanten, og likevel ha spaseravstand til butikk, skule og barnehage. Greitt å ha rom stort nok til stereoanlegget sitt, utan at ein treng vere mangemillionær. Eg har tre lytterom som kan vere greie å ha, men er ikkje millionær. Langt derifrå.

    4) kulturtilbod. Det fantastiske kulturtilbodet i byane er nok ikkje nytta så sterkt som ein ynskjer seg. Kulturtilbodet vert flagga høgt i media, men i høve innbyggjartalet er det ikkje mange prosentane som brukar det. Det vert for strevsamt å utnytte. Her eg bur, har eg ein time til operaen. Her er ikkje nytt oppsett kvar månad, men til gjengjeld får vi med oss det meste av interesse. (har sikra meg perfekt sitjeplass til Beethovens 9-framføring i april...) Det er viktig å ha valet, seier folk. Men kvifor, når det så sjeldan vert brukt?

    5) Svært sårbart system. Om orkanane skulle ta seg opp, har eg vore med på det nokre gongar tidlegare. Om straumen skulle vere vekke ei veke, har eg backup på varme, matlaging m.m., og eg vurderer å legge opp lettvinte ordningar for å ta vare på maten. Vi er i stand til å brødfø oss ei god stund, sjølv om butikkane skulle mangle straum til kassaapparata. Det vil verte tøft om det lukkast å legge ned norsk matproduksjon, og basere oss på import, den dagen då kronekursen fell dramatisk. Og det kan tenkjast at u-landa finn ut dei vil ha maten sin sjølv. Då hjelper det ikkje å hevde at verdiskapinga skjer i byane. Du kan sjølvsagt tene deg opp store pengesummar ved parkometeravgift dersom det er rift om parkeringsplassane, men du skapar ikkje verdiar, berre tenar pengar.

    6)Shopping-haldningar. Skilnaden på å handle og shoppe: Far min dreiv landhandel i gamle dagar. Då ringde kundane inn handleliste, og eg m.fl. hadde som jobb å plukke saman det som stod på lista, pakke varene og skrive rekning. Så vart varene køyrde ut, og bilen til butikken dekte butikkbehovet for ca 2000 innbyggjarar.
    Folk definerte i forkant kva dei hadde bruk for, og kjøpte berre dette, samstundes som dei kunne bruke tida til anna enn å gå på butikk.
    I dag køyrer folk til handlesentra utanfor sentrum, der dei shoppar. Eg oppfattar dette som å gå meir eller mindre planlaust rundt på jakt etter noko udefinerbart (lukka, kanskje), sjå noko fint i ein butikk, kjenne på dette litt, legge det attende, og prøve noko nytt. Kjøpe eittelleranna på impuls, ta det med heim, kaste det i eit skåp, gløyme det til neste ryddeøkt, då ein finn ut at ein har for lite plass, og kaste/donere bort det overflødige. Lite miljøvenleg.

    6b) menneskleg shopping. Same modus operandi brukast ofte når det gjeld det sosiale. Sjå noko fint, kjenne på det, prøve noko nytt. Jaja. Men er det sunt? For kropp og sjel?

    7) Mangelen på kontroll over eige liv. Min familie utgjer 2 promille av folket i kommunen, og sjølv om vi ikkje er mange, kan vi nå makta ganske greitt. Det er berre å møte opp på kommunehuset i kontortida, så får du rette vedkomande i tale, stort sett same dag som du finn ut at du vil ta eit initiativ. I byane er det nesten uråd, er mi erfaring. Dette er det verste. Du, som einskildidivid, er så langt borte frå makta og talarstolen at du berre kan kjenne avmakt i det meste. Bortsett frå litt utagerande bruk av Internett, då....
    1) Så for å oppsummere: Alt var bedre før og
    2) de ca to millioner personene som bor i og rundt de 10 største byene i Norge vet ikke sitt eget beste og burde snarest mulig flytte til utkant-Norgefor der er alt bare sååå mye bedre?

    3) Jeg bor i Oslo. 10 minutter å gå til barnehagen, 13 minutter til jobben på sykkel, ca 20 hjem (oppoverbakke), 2 kilometer til nermeste skiløype og skauen, kan spasere til opptil flere dagligvarebutikker, søndagsåpen innvandrerbutikk 200 meter unna, når barna begynner på skole er det 5 minutters gange unna.

    4) Dyrker en stor del av mitt eget grøntfor. Høstet sist fra hagen i midten av desember (jordskokker).

    5) Noen liker å ha folk rundt seg, bo et sted der det pulserer litt, ha et stort tilbud av uteliv, møtes i det offentlige rom

    6)istedenfor å drikke i kjellerstua til noen (populær aktivitet da jeg bodde på Sunnmøre).

    7) Kunne gå på byen uten at hele bygda vet hva som skjedde dagen etterpå.

    8) Jeg får også tak i koriander på butikken, forresten. Det er som regel ikke mulig der jeg kommer fra.
    1. Vel, vintagehifien har no si eiga spalte her på sentralen...
    2. Eiga, personlege lukke har dei nok greie på. Eg tenkjer meir eit samfunnsperspektiv og korleis vi bør stimulere utviklinga framover. Ikkje det at problema kjem til å vere evigvarande. Sjølv om befolkningveksta globalt sett har roa seg, kjem vi sikkert til å sjå skort på ressursar, eller på fordelingsproblematikk som gjer stadar som norsk utkant attraktiv.
    3) Høyrest bra ut. Kor mykje måtte du betale for denne lokaliseringa?
    4)Stor hage?
    5) Mykje bråk om nettene? Går det greitt i drosjekøen?
    6) Greitt å ha eit hus med kjellarstove. Ikkje alle har det, då har ein ikkje alternativ...
    7) Håpar du ikkje driv med for mykje av det slaget som ingen bør vite noko om. Men anonymiseringa av å bu i storbyen er ein viktig faktor...
    8) Fersk? Heile året? Har du prøvd å dyrke sjølv?
     
    S

    Slubbert

    Gjest
    Det finnes sterke tekniske fagmiljøer i mange byer utenfor Oslo, f.eks Trondhjem, Stavanger og Tromsø. Jeg har iallfall ikke hørt om så mange nyoppfinnelser med base i Oslo, faktisk ingen når jeg tenker etter.
    Tøys, teknologi- og ingeniørmiljøet er mye større i Oslo enn i Trondheim, det er lettere å få jobb der, flere muligheter, flere potensielle arbeidsgivere og et flertall av de som uteksamineres i Trondheim flytter sørover etter endte studier. "Engineering Valley" er alt nevnt, og internasjonale konsern som Cisco, General Electric og Texas Instruments har de norske utviklingsavdelingene sine i eller omkring Oslo. Det er en stund siden norske oppfinnelser var binders og ostehøvel, feks er Tomra sitt pantesystem og Sensonors dekktrykksensorer vesentlige norske oppfinnelser av nyere dato. Lokasjon? Asker og Horten. Moderne teknologibedrifter trenger tilgang til infrastruktur, og siden de ofte har kontorer i mange land og ansatte reiser mye har Osloregionen en naturgitt geografisk fordel. I tillegg til at byen er den eneste i Norge som er stor nok til å huse større internasjonale kompetansemiljøer.

    I forhold til "det gode liv" gir det forøvrig ingen mening å definere det på vegne av allmennheten, det er noe folk har forskjellige definisjoner av og må finne ut for sin egen del. Jeg bor midt i sentrum på få kvadratmeter, spiser stort sett ute og er en aktiv bruker av byens kultur- og utelivstilbud, fordi jeg synes det gir meg mer mening og livsinnhold enn å se på gullrekka og spise taco på fredagskveldene (jeg har ikke vært hjemme på en fredagskveld på sikkert et år). Hvis jeg hadde bodd i Oslo ville vestkanten vært fullstendig uaktuell, Løkka, Tøyen eller Grønland så begynner vi å snakke. Det er individuelt. Og flyttestrømmen og boligprisene taler sin klare tale, det er mest attraktivt for flertallet å bo i by.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.832
    Antall liker
    39.988
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Men en elektrisk drevet bil, kommer en vel ikke lenge enn til Sinsenkrysset i Oslo...............

    Da ser man ikke mye av hva som skjer på bygda.
    Det er ikke noe problem å kjøre el-bil til alle punkter i Norge, unntatt Øst-Finnmark. Der er det fortsatt litt langt mellom ladestasjonene. Jeg trenger bare en 20 min ladestopp på Oslo-Trøndelag, f eks på Elverum eller Alvdal avhengig av når min egen kaffetørst tar overhånd. Betaler bare for kaffen, ikke drivstoffet.

    Personlig vokste jeg opp som odelsgutt til 10 melkekyr og 80 dekar jord, så jeg forstår godt Hans Rotmos tekst litt lenger oppe. Famøst sitat fra en lørdagskveld: "Ka faaan, gut?!? Sett du hær å drekk kjøpsprit??"

    Bakhon, forresten, ikke bakom.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.040
    Antall liker
    14.604
    3) Høyrest bra ut. Kor mykje måtte du betale for denne lokaliseringa?
    4)Stor hage?
    5) Mykje bråk om nettene? Går det greitt i drosjekøen?
    6) Greitt å ha eit hus med kjellarstove. Ikkje alle har det, då har ein ikkje alternativ...
    7) Håpar du ikkje driv med for mykje av det slaget som ingen bør vite noko om. Men anonymiseringa av å bu i storbyen er ein viktig faktor...
    8) Fersk? Heile året? Har du prøvd å dyrke sjølv?
    3) Den måendlige kapitalkosten for å bo i huset for oss er ca 18.000 kroner i måneden etter skatt på dagens lave rentenivå. Det er ca det samme som om vi skulle leid oss hver vår 1-roms leilighet.
    4) Ikke veldig, netto tomt er vel rundt 800 kvadrat og så forsvinner det jo en del i hus, garasje, terrasser og innkjørsel. Dyrker spiselige saker på ca 20 kvadratmeter
    5) Helt stille. Bor i et villastrøk. Kort vei til drosjeholdeplass forresten, men der er det aldri kø som jeg har sett. Ikke noe uteliv i umiddelbar nærhet. Er jeg ute i sentrum drar jeg som regel hjem i 1-2 tiden senest, det er før det blir vanskelig å få drosje der. Eller om det passer seg slik tar jeg nattbussen hjem, men den går ikke så ofte og jeg har ikke helt oversikt over rutetidene.
    6) Har forsåvidt en kjellerstue, men den er ganske liten og skal bli et slags lytterom/filmrom når jeg får ånden over meg.

    Noen ytterligere kommentarer til punkt 3)

    En stor forskjell på en enebolig i Oslo/sentrale strøk og utkant-Norge er at i førstnevnte tilfelle er det mulig å kvitte seg med den og det går rundt økonomisk. Byggekostnadene er ikke veldig mye lavere utenfor byene, men selve tomten er mye rimeligere. Det skal ganske mye til å få tilbake investeringen på et nybygget hus utenfor de sentrale områdene. Skal ikke veldig langt utenfor Oslo før tomteprisene på brukte boliger begynner å nærme seg negative.

    Det er selvsagt en risiko for at boligpriser kan falle, men så lenge det ikke skjer koker det egentlig ned til at kontantstrømmen er tilstrekkelig til å dekke de løpende utgiftene på lån, faste utgifter og nødvendig vedlikehold. Vi hadde hatt fint råd til å betjene lån og ha råd til det andre på to normale inntekter - samboeren min jobber i det offentlige med en kurant inntekt mens jeg tjener en del mer enn gjennomsnittet. Utfordringen består langt på vei i å ha tilstrekkelig egenkapital tilgjengelig, det er ikke dyrt å ha et ganske stort boliglån i disse tider. Etter skatt og inflasjon er lånerenten ikke myeover null. Har man i tillegg muligheten til å leie ut en sokkelleilighet begynner det å bli virkelig rimelig å bo i hus. Jeg har ikke muligheten og hadde ikke leid ut om jeg hadde hatt den da jeg synest at mye av poenget med å bo i hus forsvinner med en leieboer, men det er mange som gjør det.
     

    rock

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.09.2009
    Innlegg
    1.858
    Antall liker
    310
    Men en elektrisk drevet bil, kommer en vel ikke lenge enn til Sinsenkrysset i Oslo...............

    Da ser man ikke mye av hva som skjer på bygda.
    Det er ikke noe problem å kjøre el-bil til alle punkter i Norge, unntatt Øst-Finnmark. Der er det fortsatt litt langt mellom ladestasjonene. Jeg trenger bare en 20 min ladestopp på Oslo-Trøndelag, f eks på Elverum eller Alvdal avhengig av når min egen kaffetørst tar overhånd. Betaler bare for kaffen, ikke drivstoffet.

    Personlig vokste jeg opp som odelsgutt til 10 melkekyr og 80 dekar jord, så jeg forstår godt Hans Rotmos tekst litt lenger oppe. Famøst sitat fra en lørdagskveld: "Ka faaan, gut?!? Sett du hær å drekk kjøpsprit??"

    Bakhon, forresten, ikke bakom.
    Aha - militærnekter.....................

    Får være litt fordomsfull jeg også, hvis herren tillater....

    Forresten ville det vært moro å sjekket hvor de fleste Volvo 240 - 740 er registrerte.
    Er ikke sikker på at det nødvendigvis er på bygda.

    Men på den andre side - sett fra Oslo er jo også Ålesund bygda, ja faktisk alt utenfor bykjernen i Oslo er bygda, også Trondheim.

    Husker godt min militærtjeneste.
    Endte opp i Troms, Rusta leir og Heggelia, og litt innom Setermoen.

    Fikk inn noen "søringer" i mitt kompani, som fikk lide under nordlendingers regime.
    En ble så forfjamset da han så hus med vinduer, enda til med gardiner.
    Han trodde alle bodde i gammer i Troms.

    Tv var kommet da, så han burde ha observert ett og annet i media.
    Var forresten mange "søringer" som ble tatt i lære i militæret, også lavere offiserer.
    Vil tro det er flere enn en "søring" som husker sin militærtjeneste i nord, med skrekk og gru.

    Rekruttskolen var av alle plasser på Steinkjersannan.
    En tulling skjøt gjennom kiosken ved hovedporten med sin AG3 da jeg var der.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.832
    Antall liker
    39.988
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Militærnekter? Sambandsregimentet på Jørstadmoen, takk. Første serien jeg skjøt med en AG3 kunne dekkes av en femkroning på skiva. Man lærte da å skyte før man lærte å sykle.

    Men poenget er ikke at jeg synes det er "cruel & unusual punishment" å sende Krekar til Kyrkseterøra (selv om det ville vært morsomt å se ham på en bygdefest på Trudvang). Hele den saken er bare pinlig. La gå at det ikke lar seg gjøre å sende ham ut av landet uten noenlunde troverdige garantier mot dødsstraff i hjemlandet, men å sende ham til Kyrkseterøra blir bare dumt. Mannen fungerer som selvlært, privatpraktiserende skriftlærd på nett, og det er like lett eller vanskelig å nappe ut kontakten hans på Tøyen som på Kyrkseterøra. I stedet setter vi oss i selskap med regimer vi absolutt ikke liker å sammenligne oss med (Forced settlements in the Soviet Union - Wikipedia, the free encyclopedia), og det gjør overhodet ingen forskjell for hva han holder på med. Bare pinlig.

    Dette er en av de relativt få sakene jeg synes fortjener å havne i en sånn tråd som dette. Noen møter seg selv i døra med et tydelig klask og må vise at man "gjør noe". Det skader likevel ikke om det "noe" er sånn noenlunde lovlig og har en viss sjanse til å løse problemet.
     
    Sist redigert:

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    21.456
    Antall liker
    6.873
    Tror det er en ny trend å skrive usammenhengede om alt mulig rart som ikke angår diskusjonen.
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    20.017
    Antall liker
    10.543
    – Det går på livskvaliteten løs - Hedmark og Oppland

    De svakeste skal klåes, de skal flåes. "Lettere å ta seg en liten jobb" sier ministeren. Hvorfor er en 20-åring uføretrygdet, mon tro? Kan det være fordi han ikke er istand til å jobbe?
    Junior i huset her taper 5000.- i året, men ministeren trøster med at de neste tre årene er en overgangsordning, han skal tape mer.
     

    Anonym

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.08.2008
    Innlegg
    11.424
    Antall liker
    1.148
    Torget vurderinger
    4
    3) Høyrest bra ut. Kor mykje måtte du betale for denne lokaliseringa?
    4)Stor hage?
    5) Mykje bråk om nettene? Går det greitt i drosjekøen?
    6) Greitt å ha eit hus med kjellarstove. Ikkje alle har det, då har ein ikkje alternativ...
    7) Håpar du ikkje driv med for mykje av det slaget som ingen bør vite noko om. Men anonymiseringa av å bu i storbyen er ein viktig faktor...
    8) Fersk? Heile året? Har du prøvd å dyrke sjølv?
    3) Den måendlige kapitalkosten for å bo i huset for oss er ca 18.000 kroner i måneden etter skatt på dagens lave rentenivå. Det er ca det samme som om vi skulle leid oss hver vår 1-roms leilighet.
    4) Ikke veldig, netto tomt er vel rundt 800 kvadrat og så forsvinner det jo en del i hus, garasje, terrasser og innkjørsel. Dyrker spiselige saker på ca 20 kvadratmeter
    5) Helt stille. Bor i et villastrøk. Kort vei til drosjeholdeplass forresten, men der er det aldri kø som jeg har sett. Ikke noe uteliv i umiddelbar nærhet. Er jeg ute i sentrum drar jeg som regel hjem i 1-2 tiden senest, det er før det blir vanskelig å få drosje der. Eller om det passer seg slik tar jeg nattbussen hjem, men den går ikke så ofte og jeg har ikke helt oversikt over rutetidene.
    6) Har forsåvidt en kjellerstue, men den er ganske liten og skal bli et slags lytterom/filmrom når jeg får ånden over meg.

    Noen ytterligere kommentarer til punkt 3)

    En stor forskjell på en enebolig i Oslo/sentrale strøk og utkant-Norge er at i førstnevnte tilfelle er det mulig å kvitte seg med den og det går rundt økonomisk. Byggekostnadene er ikke veldig mye lavere utenfor byene, men selve tomten er mye rimeligere. Det skal ganske mye til å få tilbake investeringen på et nybygget hus utenfor de sentrale områdene. Skal ikke veldig langt utenfor Oslo før tomteprisene på brukte boliger begynner å nærme seg negative.

    Det er selvsagt en risiko for at boligpriser kan falle, men så lenge det ikke skjer koker det egentlig ned til at kontantstrømmen er tilstrekkelig til å dekke de løpende utgiftene på lån, faste utgifter og nødvendig vedlikehold. Vi hadde hatt fint råd til å betjene lån og ha råd til det andre på to normale inntekter - samboeren min jobber i det offentlige med en kurant inntekt mens jeg tjener en del mer enn gjennomsnittet. Utfordringen består langt på vei i å ha tilstrekkelig egenkapital tilgjengelig, det er ikke dyrt å ha et ganske stort boliglån i disse tider. Etter skatt og inflasjon er lånerenten ikke myeover null. Har man i tillegg muligheten til å leie ut en sokkelleilighet begynner det å bli virkelig rimelig å bo i hus. Jeg har ikke muligheten og hadde ikke leid ut om jeg hadde hatt den da jeg synest at mye av poenget med å bo i hus forsvinner med en leieboer, men det er mange som gjør det.
    Jeg hadde godt over 40% verdistigning fra 08 til 14 på min forrige bolig sentralt i Kristiansund så det finnes muligheter for gode investeringer utenfor storbyene også.

    Nå bor jeg såpass dyrt og landlig at jeg neppe får samme verdistigningen men det er et bevisst valg. Men meglers verdivurdering er selv nå høyere enn byggekost.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn