Jeg er hedning men vurderer nesten å melde meg inn igjen. Endelig på tide at kirken forstår at de kan ikke mene noe om verdispørsmål uten at det har politiske konsekvenser, og at kristendommens verdier dreier seg om mer enn om kvinner skal tale i forsamlinger, abort og homoseksualitet. Den norske kirke har alt for lenge vært en latterlig sekt, og det er flott at de endelig melder seg inn iden virkelige verden igjen. Jeg registrerer at Bru mener at politikerne skal ha monopol på å bedrive politikk.
De verdensfjerne ideologene finner vi faktisk i de politiske partiene nå. Verden har å innrette seg etter disses syn.
Tina Brus reaksjon minner meg om striden mellom den britiske klimaforskeren Kevin Anderson og Nicolai Astrup. Man kan lure på hvorfor det i hule helvete ble strid mellom dem. Astrup mislikte konklusjonene fra Anderson og kollega Alice Bows-Larkin om at man for å nå klimamålene må gjennomføre en vekstreduksjonsstrategi. Klimamålene er uforenlige med vekstmålene de fleste økonomier og næringsaktører legger til grunn.
Astrup gikk til apoplektisk angrep på presentasjonen under et klimamøte i COP19, i Warzawa, og fortsatte angrepene på twitter, i dialog med Anderson.
Men, som Anderson påpeker her, kom Astrup aldri med annet enn ønsketenking, han la aldri fakta på bordet, for å bevise at klimamål og vekstmål er forenlige. Det ble til "men, men, men" debatt.
Avoiding dangerous climate change demands de-growth strategies from wealthier nations | kevinanderson.info
At the end of Alice’s and my presentations at COP19, Nikolai Astrup stood up to disagree strongly with our conclusion that “for a reasonable probability of avoiding the 2°C characterisation of dangerous climate change the wealthier (Annex 1) nations need, temporarily, to adopt a de-growth strategy.” Central to our conclusion is the express and clear assumption that the near-term development of poorer (non-Annex 1) nations should not be stifled by an overly constrained carbon budget. This widely accepted position, allied with the maths around 2°C carbon budgets, has grave repercussions for the scale of the response required to address climate change. Put simply, for the wealthier nations, “the necessary levels of 2°C mitigation and short-to-medium term economic growth are incompatible”.
Nikolai Astrup has since and on several occasions asserted that our conclusion is wrong, but, despite several requests, has not provided any analytical evidence to support his position.