Ja, er det noe de kan over der så er det overdrivelsens kunst. Men, stakkars lille Jens som må ha kontakt med denne løgnhalsen Breedlove. Du, Noruego, bør jo også ta deg tid til å lese dette. Jeg er jo ikke så flink i engelsk som du er så det hadde jo vært interessant og hørt hva du mener om dette innlegget i der Spiegel.
Synes det er en grundig og velargumentert lederartikkel dette i Spiegel. Artikkelen tar som utgangspunkt at amerikanske hauker med Breedlove og Nuland i spissen truer tysk
Ostpolitik generelt, og spesielt Merkels diplomatiske forsøk på å finne løsninger på Ukraina-konflikten gjennom dialog med Moskva.
Men denne lederartikkelen har også sine åpenbare svakheter. For det første stiller de ikke noen spørsmålstegn ved moderne tysk
Ostpolitik, men synes å ikke bare ta den for gitt men også at den har vært, er og vil forbli den eneste fornuftige for å håndtere Ukraina-krisen. Det er i seg selv ikke så rart, tysk russlandspolitikk har relativt bred støtte og Merkel har i liten grad endret denne fra da hun tok over etter Schröder. Det at Schröder etter all sannsynlighet (mis-)brukte egen stilling for konsesjoner til russerne, og han ble jo selv belønnet med en lukrativ styrelederjobb i Putins North Stream så snart han trappet av, har ikke ført til noe tilsvarende oppgjør i Tyskland mot Schröder og hans
Ostpolitik som det oppgjøret britene har tatt med Blair og hans politiske arv. Selv det at Merkel valgte å diskutere Ukraina med Putin uten ukrainere ved bordet, 75 år etter at tyske og russiske ledere sist diskuterte og ble enig om fremtiden til landområdene mellom dem, medførte liten grad av hoderysting i Tyskland. Det kanskje viktigste prinsipp og mål i tysk
Ostpolitik er ideen om å unngå enhver sikkerhetskonflikt med russerne men heller binde dem mot Europa gjennom gjensidig økonomisk avhengighet (Europa trenger å kjøpe gass, Russland trenger å selge) og deltakelse i ymse multilaterale mekanismer (tyskerne presset blant annet på for å få til NATO-Russland Rådet, for å bygge tillit). Når man ser hva Putin har gjort i Georgia, Moldova (Transdniester) og Ukraina så hadde det kanskje vært betimelig å også spørre seg om hvor vellykket tysk Ostpolitik har vært før man enes om at det er bare en skikkelig hestekur av denne mixturen som kan redde Ukraina? Personlig har jeg fortsatt tro på Merkel som den som har størst sjanse til å lykkes i forhandlinger med Putin, og jeg er heller ikke for å sende selv defensive våpen til Ukraina med mindre bevisst og dokumenterbart tramper over den røde streken i Mariupol. Men jeg mener samtidig at tysk
Ostpolitik til tider har vært naiv i det man i Berlin har hatt i overkant stor tiltro til at den formelen som brakte forsoning og integrasjon mellom Frankrike og Tyskland etter WWII kunne overføres på Europa og Russland.
Den andre svakheten jeg leser ut av denne lederartikkelen er at de synes å tro at det ikke foregår andre samtaler og konsultasjoner mellom DC og Berlin enn det de er klare over. Jeg tror ikke vi skal helt utelukke at dette faktisk er bedre koordinert enn hva både Spiegel og HFS har fått med seg. Den politiske effekten av de stadige "haukete" uttalelsene fra Breedlove, Nuland og andre har vært en europeisk politisk harmonisering bak Merkel, som jeg ikke tror vi ville ha sett uten.
Lederartikkelen beviser som sådan ikke noe som helst utover på påpeke det som er allmenn kjent, at tysk
Ostpolitik skiller seg sterkt fra tradisjonell amerikansk, og spesielt republikansk, politikk hva gjelder Russland.
Men artikkelen er bra den og vel verdt å lese.