Klassisk; hva hører du på nå?
- Trådstarter berxter
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Der kom den i hus, og står på sin første rotasjon chez Berxter.
Du awe, du awe. Og jeg som er så fattigLindberg med Norrköpings symfoniorkester er et kjempeløft for Petterssons musikk. BIS satser stort på dette prosjektet, og vekker internasjonal oppmerksomhet. Her er det bare å henge seg på. Og de som ikke har sjekket Dacapos katalog, har noe fint i vente.
Her og nå en perle av en innspilling. Jeg har aldri hørt FiDi synge så vakkert.
Enda fattigere ble jeg nå.
B
Å ja da! Følsomt, ømt og ja, vakkert.
Føler en FiDi- maraton i emninga. Jeg tenker neste dosis blir ting han gjorde for EMI...
B
På søndag går Milano-Sanremo, og jeg varmer opp på alle slags vis.
Mendelssohn: Symfoni nr. 4 "Italiensk". Norrington dirigerer sine London Classical Players.
Dette er veldig god musisering. Greiene han gjorde på Virgin er virkelig bra, men det er jo typisk for musikkutøvelse som får kritikerkorpset til å storme barrikadene.
Samme master fås vel fra Virgin Veritas nå, men han har også gjort samme kopling med Stuttgart Radiosymfoniorkester på SWRs eget plateselskap.
Synes det er en liten evighet siden jeg postet i HFS beste tråd. Så nå er det dags for en liten aldri så liten oppdatering på hva jeg har lyttet til de siste ukene.
Har brukt mye tid på denne lille boksen;
Eduard Tubin; Symfoni 1-10, Suite fra "Kratt", Toccata
Swedish Radio Orch. - Bamberg Symph. Orch. - Bergen Philharm. Orch. - Gothenborg Symph. Orch. - Järvi
Noen år siden sist jeg hørte gjennom disse verkene av estiske/svenske Tubin. Disse CDene utgjør en aldri så liten godtepose.
Spennende å høre hvordan Tubin utvikler seg som komponist gjennom disse symfoniene.
Og så ramlet denne nye utgivelsen ned i postkassa mi sist helg.
Jaroussky; Green
Quatour Ebène - Dueros - Stutzmann
Erato/Warner 2015
Dette er oppfølgeren til plata "Opium" som kom i 2009 - som jeg også har hørt igjennom sammen med Green.
Green inneholder sanger av tyve komponister, som har satt toner til tekster av Paul Verlaine.
Det tar et par gjennomkjøringer før jeg er med på notene. For meg er Jaroussky synonymt med andre tidsepoker.
FiDi har utrettet så mye så uimotståelig bra at vi har nok å ta av, berxter. Ingen fare. Neste stasjon for meg og FiDi blir den depressive syfilitikeren Hugo Wolf, komplett med Barenboim på DG. I mellomtiden er jeg stadig innom en annen klassiker:
Også der finner han uttrykket, klangen og karakteren som kan føre oss langt på innsiden av teksten (først) og videre til musikken og helheten. Det er en dannelsesreise han tar oss med på, uten snarveier og slurv.
Ellers er det Bruckner med Haitink det går i. De gamle innspillingene med Concertgebouw vel å merke (Philips, 1963 - 1972). Disse har gått meg hus forbi til nå, enda jeg har drukket dypt av Bruckner-begeret siden ungdommen. Hvilken oppdagelse! Dette fantastiske orkesteret hadde en annen klang den gangen, med stort særpreg i hver instrumentgruppe. Horn som kan gå fra fløyelstoner med kledelig vibrato til alarmerende snerring og villskap på et øyeblikk, grovmessing med kolossal tyngde og energi, strykere med varme og ... . En kunne holde på en stund, og da har jeg ikke engang begynt på Haitink. Alt godt hjulpet av verdens beste akustikk, som aldri går i metning eller tykner til. Fra denne boksen, der det også er mye annet av beste merke:
Gleder meg til Wolf, og det der reduserer ikke akkurat appetitten.
Nå spilles Schuberts D 894 med Barenboim, fra det nye settet med de fullførte sonatene. Han byr på mange nye betraktninger av denne ofte spilte musikken, og en kan ikke annet enn å føle takknemlighet over å få slikt i hende. Han spiller virkelig flott, med en fortettet musikkforståelse som likevel høres spontan ut.
Og jeg fikk denne i hus tidligere i dag, og er nå ferdig med rippinga:
Tror det var "Todd" på GMG som satte meg på den. Hører nå på Waldstein, op54 og Appassionata som en oppvarming. Det eneste jeg kan si nå er at det tekniske selvsagt er i orden. Kjapp i Waldstein er han.
Bah, den kom så vidt over momsgrensa. For en måned siden ville den passert. Oh well.
EDIT: Jepp, det var Todd: http://www.good-music-guide.com/community/index.php/topic,2302.3120.html
(Håper det er greit å linke til et annet forum.) Litt ned på siden.Sist redigert:
Nå klarte jeg ikke å holde stand lenger. Haitink-boksen er nå bestilt, takket være utilbørlig press fra visse andreFiDi har utrettet så mye så uimotståelig bra at vi har nok å ta av, berxter. Ingen fare. Neste stasjon for meg og FiDi blir den depressive syfilitikeren Hugo Wolf, komplett med Barenboim på DG. I mellomtiden er jeg stadig innom en annen klassiker:
Også der finner han uttrykket, klangen og karakteren som kan føre oss langt på innsiden av teksten (først) og videre til musikken og helheten. Det er en dannelsesreise han tar oss med på, uten snarveier og slurv.
Ellers er det Bruckner med Haitink det går i. De gamle innspillingene med Concertgebouw vel å merke (Philips, 1963 - 1972). Disse har gått meg hus forbi til nå, enda jeg har drukket dypt av Bruckner-begeret siden ungdommen. Hvilken oppdagelse! Dette fantastiske orkesteret hadde en annen klang den gangen, med stort særpreg i hver instrumentgruppe. Horn som kan gå fra fløyelstoner med kledelig vibrato til alarmerende snerring og villskap på et øyeblikk, grovmessing med kolossal tyngde og energi, strykere med varme og ... . En kunne holde på en stund, og da har jeg ikke engang begynt på Haitink. Alt godt hjulpet av verdens beste akustikk, som aldri går i metning eller tykner til. Fra denne boksen, der det også er mye annet av beste merke:
. Fra MDT, det kostet £79.67 inkl frakt. Sjekket også med Presto og Amazon, og de var begge dyrere.
Rett skal være rett - prisen var £70.67Sist redigert:
Har hatt lyst på den Haitink-boksen jeg også, men har det meste på vinyl.... så tvangstrøya har ligget og truet borte i et hjørne en tid nå....
Her hører jeg på denne, mellom små turer ut for å se på månen som trekker forran sola
Pretty Damn..... eller Prof. P.S....
Hysterisk? Jadda, dette også.....
Denne skulle jeg gjerne hatt på LP (biografien og en del andre ting har vært i hus i mange år) .... noen?Sist redigert:
Hehe. Ja jeg har litt med den godeste Schickele jeg også. F.eks. 1712-ouverturen med advarsel om digitale ballonger på coveret, og Music for an awful lot of winds and percussion. Sistnevnte har jeg spilt selv en gang i tidenes morgen. For anledningen var slagverksortimentet supplert med småstein.
Herlig stykke musikk det ja. Har både spilt og dirigert. Artig åpning i slagverk - en del publikumere som trodde at det skjedde et uhell baki der....
Apropo effeter; var på en generalprøve i går kveld, i anledning helgens NM-janitsjar, der ble det brukt vannkanne og høyt kar, for å gjenskape regnvær. Funket det.
Da har jeg rukket å høre på noen av de største i Pienaar-boksen. Hva skal en si? Han er hårreisende rask i første del av Waldstein. Det samme i børjan av Hammerklavier; der tar han imidlertid grep og gjør Adagioen og Largoen til noe nær referansespill. Op 110 utmerker seg også med delikat spill. Op.111; den gjør han rett frem; ingen overtydelige pek til Boogie-Woogie. Appassionata er mer virtuos og fingergymnastikk (Ingen kan måle seg med den absolutte galskapen Richter viser i Praha..).
Generelt må jeg si at han spiller med personlig rubato, og betydelige mengder håndforskyvninger (og enkelte unoterte arpeggioer, hvis jeg husker notene rett), som jeg egentlig ikke kan fordra i Beethoven, selv om det er gjort med stil. Har ikke hørt på noen før nr 16 ennå, og kommer tilbake med inntrykk dersom han gjør noe usedvanlig.
Boksen vil ingenlunde fordrive Gulda, Fischer, Gilels, Arrau m fl hos meg, men han er ennå ung, og kan gjøre store ting.
PS: Jeg er ikke helt happy med lyden av klaveret hans i sonatene før op 101, ca, den har en tendens til "clanginess".
PS 2: Jeg har også bestilt Heidsiecks sett, og han har ryet av å være enda mer "interventionist"...
EDIT: Og i "Mondschein", 1. sats irriterer han meg fra første takt med håndforskyvningene sine! Han lager miniarpeggioer av hvert akkordanslag med venstrehånda. Beethoven hadde da sannelig verktøyene tilgjengelig hvis det var det han ville oppnå. Heldigvis holdt Pienaar seg for god til å "arpeggiere" sluttakkordene i 1. . Prestoen er derimot upåklagelig, bortsett fra en umotivert ritardando midt på side 5 i notene (Schott-utgaven jeg har gir ikke taktnummer, og jeg gidder ikke å telle).
BSist redigert:
Platekompaniet påstår at Haitink-boksen er ute av produksjon. Jeg kjøpte den i butikken i Oslo City forrige helg for 550 kr, der de av og til har varer til lavere pris enn i nettbutikken. Pundet er "nede" på omtrent tolv blank, men ser ut til å roe seg der. Det er nesten bare israelske shekel som fortsatt faller i forhold til shaky oljekroner. Du har uansett mange gode musikkopplevelser i vente, Steinar. Med fra byturen var også
De av oss som er ekstatikere, kan simpelthen ikke få nok av denne eliksiren. Lydmessig et blinkskudd, og film på kjøpet. Tolkningen er også i øvre sjikt, men Jansons tar ikke helt av i sluttpartiet. Han ligger nærere Boulez enn Solti i så måte. Sangerne er samlet sett de beste på lenge, men Solti hadde altså gullstrupen Popp med seg den gangen. Ren magi hver gang.
Ellers er det Jansons gjør i Bruckner og Mahler for tiden svært givende alt sammen, både i Amsterdam og Bayern. Han nevnes også som arvtager til den ledige stillingen i Berlin.
Concertgebouw før og nå? En del kritikere beklager seg storlig over for homogenisert klang i topporkestrene i dag, men så enkelt er det ikke. Fleksible og uhyre kompetente er de, slik at det er mulig å hente ut omtrent hva det skal være av dem - hvis dirigenten har format til det. Haitink sa nylig at han var for ung den gangen han fikk stillingen i RCO, og at han møtte mye motstand blant de eldre og innflytelsesrike musikerne. Jeg tror han hadde en vilje av stål, arbeidet som en gal og visste hva han ville ha. Spenningen mellom ham og orkesteret må ha vært fruktbar. Resultatet er en slags objektivitet i ordets aller beste forstand: Renhet, klarhet og fravær av innbilt genialt føleri. Intensitet og påtagelig konsentrasjon også.
Og nå en lekker innspilling med Haitinks læremester:
Superlekker lyd, ganske spooky undertoner i den ambivalente Nøtteknekkeren (verket, ikke tolkningen) og musisering med et mylder av nyanser. Jo, dette er Pjotr Ilyitsj på ramme alvor.
Radu Lupu spiller Schubert. Impromptus, nå op.90 , eller D899
Ungdomskjærlighet og minner for meg, da jeg tilbragte timer ved pianoet med disse stykkene som tenåring.
På den tiden kom Barenboim ut med en innspilling, som jeg hadde på kassett, tildelt og beordret av min hifi-interesserte pianolærer.
Men Radu Lupu stråler i enkel skjønnhet her, noen få år etterpå.
ps:Op.90 nr.2 og 3 var favorittsvisker, men Lupu sin op.90 nr.1 er til å få gåsehud av.
Kona trakk over fra Nytt på Nytt etter få takter av denne.Sist redigert:
Water Music? Eller Gråtende Sky?
Herlig stykke musikk det ja. Har både spilt og dirigert. Artig åpning i slagverk - en del publikumere som trodde at det skjedde et uhell baki der....
Apropo effeter; var på en generalprøve i går kveld, i anledning helgens NM-janitsjar, der ble det brukt vannkanne og høyt kar, for å gjenskape regnvær. Funket det.
Kvelden rundes av med Sviatoslav Richter på sitt aller beste, det vil si mer kontrollert villskap enn noen annen pianist kan mønstre. Beethovens sonater nr.3 opus 2 og nr.4 opus 7, Wien 1975 på Eurodisc/Melodya. Finner ikke bilde, kanskje fordi det dreier seg om vinyl. Ikke har jeg anstilt leteaksjon etter eventuelle CD-utgaver, heller.
Selv Gilels blir småspillende i sammenligning. Nei, jeg overdriver ikke. Ja, han har full kontroll, selv om det er orkans styrke i kastene. Richter hadde ekstreme ressurser, men var sjelden i stand til å konsentrere seg helt og fullt. Når det skjer, som her, er det svært, svært få som kommer i nærheten av ham.Sist redigert:
Jeg var hos musikkhandleren i Sandnes idag, og plukket med meg boksen med Schubert-sonater med Barenboim. Jeg skal ikke analysere og argumentere, men Barenboim blir riktig for meg i Schubert, som i Beethoven sine sonater.
Nå D537, med tolkninger og tempi som skiller seg fra versjoner jeg kjenner fra før, men det er fullt av liv og følelse, uten å tippe over. 2.satsen er anbefalt sjekkpunkt for uinnvidde.
Og så låter det flott av disse i mitt rom, med relativt mye romklang på opptaket.
I tillegg tok jeg boksen med Mozart-symfonier med Pinnock på Archiv, den har vært "prøvespilt", og det kommer man gjerne tilbake til.
I sin fine omtale av Beethoven-sonater kommenterer berxter tendensen til "clanginess", et fenomen som finnes på CD i langt større grad enn LP. SACD som regel nær LP. Ørene (og det mellom dem) er ikke alltid i toppform, det må sies, men tendensen er tydelig etter mange års erfaring med ulike spillere i ulike rom. Klaver og sopraner, for ikke å si kor, er av og til en utfordring. Barenboim i Schubert er slik det gjerne kan være: Varme, utklinging, dynamikk og luft. Det går jo an på CD! Eller Savall på AliaVox: fasthet, rik klang, stort lydbilde og saftig dynamikk - helt uten hardhet. SACD-utgavene er referansenivå.
Det har blitt mer Sviatoslav Richter på Philips i Beethoven. I disse opptakene fra -63 er han definitivt i det asketiske hjørnet. Teknisk fullkomment, helt konsekvent gjennomført mht. til stil og tolkningsmåte, men utpreget måteholdent. Det er to av ham, den utagerende og den innesluttede. Florestan og Eusebius. Det finnes en tredje Richter også: Ukonsentrert, anspent og med mange feilslag. Han var ikke frisk i perioder, og opptakene av ham i den tilstanden gir et vrengebilde. BBC Music sendte ut slikt noe nylig, trolig for å øke salget.
Jeg har hørt på denne, og du verden for kraft, kontroll og fet tone. Mono, begrenset frekvensområde og makrodynamikk, men bedre opplevelse av strøk og nærvær får du ikke.
La meg bare nevne den beste korlyden jeg har hørt (som i stort, blandet kor i tradisjonell romantisk stil i motsetning til mindre ensembler i renessansemusikk): SACD laget i disse deilige, upretensiøse korsangene av Carl Nielsen.
Det var et ganske uimotståelig tips, erato.
Hørte ellers flott musikk av Nielsen her om dagen, med en pianist jeg synes jeg skjønner stadig mer av. Han kan nesten virke plain Jane ved uoppmerksom lytting, men det ligger mye mellom linjene hos denne tragiske bjørnen.
Nå har jeg hørt Beetovens opus 22 med Schnabel. Det er bare å gi seg over.
Nå har jeg lyttet til Rudolf Serkins versjon av opus 22, i denne tapningen:
Heller stusselig. Han arbeider seg langsomt og med mekanisk besvær gjennom denne teknisk krevende sonaten. Slik er det i hovedsak også med de andre sonatene i denne boksen som jeg har rukket å høre så langt. Det hjelper ikke at lyden er tørr og klangfattig.
Der brast altså håpet om å få mer av denne sorten:
"Todd" på GMG mener Rudolf Serkin hører hjemme blant de fem beste i Beethovens klaversonater, mens Schnabel, stakkar, havner sammen med Lipkin, Sonoda og Kikushi et stykke lenger nede på lista. Jeg har lett litt etter meningsfylte begrunnelser for denne sorteringen i det han skriver, men har ikke klart å finne hverken hode og hale.
Den siste der har også jeg, awe, og den bærer preg av en aldrende herre, dog med meget stor innsikt i Beethovens seneste sonater. Jeg mener forsåvidt det også gjelder vår egen Riefling.
Vel, som dagens FiDi blir det Schumann:
B
Helt enig, berxter.
Nå går turen snart til Bergen med NRK2, til Bergens filharmoniske orkester anført av Andsnes. Hørte forresten på hans innspillinger av Schubert-sonater for ikke så lenge siden. For en gangs skyld slo det ikke riktig til, men heldigvis er det mye annet flott å velge i der. Andsnes har gjort så mange flotte tolkninger at han sitter trygt i toppdivisjonen blant dagens pianister. Og skulle noen ha glemt hva han kan, er det bare å sjekke denne boksen:
;D
Water Music? Eller Gråtende Sky?
Herlig stykke musikk det ja. Har både spilt og dirigert. Artig åpning i slagverk - en del publikumere som trodde at det skjedde et uhell baki der....
Apropo effeter; var på en generalprøve i går kveld, i anledning helgens NM-janitsjar, der ble det brukt vannkanne og høyt kar, for å gjenskape regnvær. Funket det.
Måtte tenke meg om her - de spilte denne;
(er litt motstander av Youtube-klipp i denne tråden....)
Vi spilte følgende under her - med kommentarer som; "noe av det absolutt vakreste som er fremført under NM" / "Tuttiklang i orkesteret, i alle styrkegrader - som langt overgår det som presenteres av amatørorkester og mange profesjonelle ensembler"
Beklager en litt "shabby" fremføring av dette bandet på opptaket.
Midtpartiet er som skapt for å musisere - vi knekte den koden og spilte bla. en god del mer rubato en Orquesta de Vientos og høyere tempi på de raske partiene.
Og ja, jeg regner i høyeste grad dette som klassisk musikk.
(påskefarge PÅ)
Så en liten Påskenøtt på forhånd for dere Klassisknerder;
Hvilke kjente komposisjoner assosierer dere med enkelte partier i dette stykket?Sist redigert:
Morgenens opera.
Vivaldi; Farnace
Zanasi, Fernàndez, Mingardo m.fl. - Coro del Teatro de la Zarzuela - Le Concerts des Nations - Savall
AliaVox 2001
Lekkert og transparent, på alle måter. Litt mye klang fra salen kanskje... og tramping etc. høres godt via de 8x10" her.
Hadde vært fint å sett denne liveoppførelsen i opptaks-salen.Sist redigert:
Ja, denne tråden har vel stort sett vært fri for Youtube-klipp, men hvorfor ikke?
;D
Water Music? Eller Gråtende Sky?
Herlig stykke musikk det ja. Har både spilt og dirigert. Artig åpning i slagverk - en del publikumere som trodde at det skjedde et uhell baki der....
Apropo effeter; var på en generalprøve i går kveld, i anledning helgens NM-janitsjar, der ble det brukt vannkanne og høyt kar, for å gjenskape regnvær. Funket det.
Måtte tenke meg om her - de spilte denne;
(er litt motstander av Youtube-klipp i denne tråden....)
Vi spilte følgende under her - med kommentarer som; "noe av det absolutt vakreste som er fremført under NM" / "Tuttiklang i orkesteret, i alle styrkegrader - som langt overgår det som presenteres av amatørorkester og mange profesjonelle ensembler"
Beklager en litt "shabby" fremføring av dette bandet på opptaket.
Midtpartiet er som skapt for å musisere - vi knekte den koden og spilte bla. en god del mer rubato en Orquesta de Vientos og høyere tempi på de raske partiene.
Og ja, jeg regner i høyeste grad dette som klassisk musikk.
(påskefarge PÅ)
Så en liten Påskenøtt på forhånd for dere Klassisknerder;
Hvilke kjente komposisjoner assosierer dere med enkelte partier i dette stykket?
Men si meg; er du i slekt med Kjell Hillveg eller Stein Eide? Hehe.
Disse klippene er ganske lange, og jeg har ikke anledning til å høre hele nå.
Jeg har et oppdrag som består i en høyst uvelkommen snømåking som haster litt. Kjerringa er ute og drekker igjen (kaffe, påstår hun, med en venninne), så jeg blir nødt til å gjøre den forbanna jobben sjæl.
Men i begynnelsen av det siste verket gikk mine tanker til da Zarathrustra sprakk. Både tematisk, og litt pga besetningen kanskje. Og sikkert pga at du i det hele tatt spurte. Og så tenkte jeg litt engelsk, men det var nå mine ører.
Jeg husker at denne ble omtalt her inne for en tid tilbake, jeg bestillte den og fikk ikke nok tid til å lytte.
Nå snurrer den på repetisjon her. For en tidsmaskin!
Dette er et historisk dokument, et bevis på at musikk kan bety mer enn ren underholdning, Talich kler Smetanas musikk naken, og tilfører tilstedeværelse, energi, dynamikk, uvante valg av tempo - det hele kunne nesten vært inspirert av Furtwängler, hvis vi ser bort fra det politiske bildet akkurat da dette skjedde. Jeg har aldri fått klump i halsen av Ma vlast, men dette setter meg nesten ut av spill.
Opptakene er gjort av NRK (!) over radio i juni 1939, og hele historien er gjengitt i booklet'en.
Har denne som nesten strøken vinyl, kjøpt brukt.
God lyd, og tror jeg foretrekker denne framfor Guilini på DG som jeg alltid syntes var litt kjedelig (har hørt lite på denne symfonien - kanskje har jeg hatt feil innspilling, Guilini altså?)
Beklager størrelsen på bildet.
Fredags morgen og påbegynt påskeferie (nesten ferie da.... - må arre en del låter til en "Rasmus og verdens beste skolekorps" konsert)
Stravinsky; Symphonies
Chicago Symph. Orch. & Chorus - Solti
Vet ikke helt hva det er med Solti og meg, men vi har fulgt hverandre i snart tredve år nå.
Mulig at det kan ha noe med tidlig eksponering for ham og at jeg fremdeles synes at det er lite BS med måten han gjorde tingene på. Må uansett stadig, mellom andre dirigenter - vende tilbake til innspillinger med ham.
For meg en ny komponist og hjertelig velkommen
Tolib-khon Shakhidi; diverse verker
LSO / Mariinsky Orch. - Gergiev
Jeg har i allefall lyst til å utforske denne komponisten mere. Jadda, jeg er litt over middels intr. i heftig blås og slagverk. Og i verkene til denne Tajikiske komponisten, finner vi flust av dette.
Problemet er at det ikke finnes så alt for mange innspillinger tilgjengelig......
Min vane tro satt jeg og halvgapte etter middagen, og hørte på NRK klassisk med et halvt øre. Hmm, det var da en usedvanlig delikat framføring av Chopins vals op 34/2; Valse brillante. Ashkenazy. Har ikke den, må kjøpe. Får nøye meg med Tharaud.
Ikke helt udelikat det heller.
B -
Laster inn…
:format(jpeg):mode_rgb()/discogs-images/R-4192920-1358127510-1688.jpeg.jpg)
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…