Jeg jobber i en av de de største Norgesgruppen sine ferskvare butikker i Oslo/Akershus. Vi har vel ca 60 meter manuellt bekjente disker, til fisk, delikatesser, pålegg kjøtt, ost osv. Har både fra innland og utland.
Vi skaffer det meste og jobber hardt for å sørve hver eneste kunde uansett størrelse på lommeboken. Noe jeg mener vi får til.
De produktene vi ikke selger går med til produksjon av gryteretter ol.
Dette er de produktene som ofte skiller butikkene fra hverandre, altså de som noen enkelte spør etter. Mengdevarene er standard storfe indre, ytre, entrecôte, mørbrad, svinefilet, svinekoteletter nakkekoteletter, suppekjøtt av ulike typer. Cote beuf, T bein, hengemodnet storfe kjøtt, culotte ol, som er gode råvarer, kjøper et fåtall av personer. Det finnes ikke nok matnyskjerrige kunder til å ha/lage spesielle produkter liggende. Enda til i Oslo. Det er ingen problemer å få tak i ting som feks wagu eller Kobe kjøt. Problemet er at vi må kjøpe inn et minimum kvanta på 5kg for å selge deg som kunde en biff på 250g. De resterende 4,75 kg, av det selger vi kanskje 3 biffe, vil da måtte gå med til egegenproduserte gryter.
Om dere tror at vi sitter igjen med mange kronene på de biffene vi faktisk selger. Så tror dere feil. Har ikke lov å gå ut med tall men det er langt mindre marginer enn det dere tror. Hvorfor tror dere at de lokale små slakter butikkene og fidkehandleren på hjørnet må legge ned en etter e? Hadde det vert marked for slike så hadde det vert flere av de. Man er jo avhengig av volum for å kunne få inn lønnsomhet. Jeg utfordrer dere som et kunder til å planlegge innkjøpene litt, gi butikkene litt tid til å skaffe tak i råvaren dere ønsker, så finner man som oftest ut en løsning. Er litt vanskeligere å se masterchef og då finne samme råvaren i butikken dagen etter...
Ved å oppsøke butikken spørre om dette kan skaffes så finner man i det minste ut hvilke butikker som prøver.