Igjen, knapt og lite utfyllende: Kvalitetsbedømming dreier seg om å anerkjenne "universelle" og forsåvidt målbare (men ikke nødvendigvis – utelukkende ihvertfall – kvantifiserbare) verdier innenfor et gitt (hvilketsomhelst) felt… Kvaliteter er i utgangspunktet størrelser (i mangel av et bedre ord) som berører og er vesentlige for dette feltet. Som en enkel illustrasjon: ift. matlaging, vil salt, surt, bittert osv. være eksempler på slike størrelser/verdier som vi alle er enige er gjenkjennbare.
Smak (/preferanser), blir
vektingen av (en eller flere av) disse størrelsene/verdiene, hvis eksistens vi "alle" er enige om (^ for mye salt, for lite søtt osv.)… Smak er altså en (mer) personlig vurdering (og dette med "vekting" har du vel vært inne på selv, litt tidligere i tråden, mener jeg å huske?).
Å trekke klare grenser mellom disse to (kvalitet/smak) kan være vanskelig, ja, kanskje umulig (eller evt. unødvendig), men der er ihvertfall et skille – de (kvalitet/smak) er ikke det samme, og bevisstheten om akkurat det, er uansett et viktig utgangspunkt for estetisk forståelse… og bedømming.
Akkurat. Synes det er viktig å skille mellom kvalitetsbedømming og smak selv om jeg mener begge er rene subjektive bedømminger, men hvor kvalitetsbedømmingen er basert på universell referanserammer og smaken mer basert på egne vektinger av referanserammene som du sier.
Ser nesten ut som vi er både enig og uenig på én gang her, men jeg skjønner kanskje hvor jeg snakker litt forbi deg her… For å si det slik; Bedømming er i seg selv en subjektiv øvelse, men den baserer seg på objektive kvaliteter (/størrelser). Disse kvalitetene er objektive fordi vi – du og jeg, og helst enda flere (ja så mange som mulig hvis vi skal kunne kalle kvaliteten "universell"). Sånn sett er jeg med på at kvalitetsbedømming er subjektivt.
Kan en kvalitet (før "dommen") være rent subjektiv?.. Noe som bare DU vurderer å ha verdi (i forhold til en bedømming)?.. Det kan nok tenkes, men da bør man egentlig holde dommen for seg selv. Den vil være urelevant for alle andre enn deg selv. Ekstrem synsing av verste sort.
Så; det vil også være riktig å skille mellom ulike bedømmingssituasjoner… Vil "dommen" du avsier kun ha konsekvens ift. deg selv, eller skal den ha gyldighet for noen/flere/alle? Hvor god, eller retttferdig dommer du er – fortrinnsvis overfor andre enn deg selv – vil da avhenge av både kunnskap ift. relevant kvalitet (referanser), OG refleksjonsevne ift. vekting av dette grunnlaget.
Sort, hvitt… og masse grått imellom altså.
Jepp. Språk har vært nevnt før i denne sammenhengen (
gresk bla.). Felles språk og alt det der. Jepp, jepp.
Nå er riktignok forskjellene mellom to vidt ulike musikksjangre kanskje ikke helt beskrivende for avstanden mellom
urdu og
svensk, for eksempel, så jeg ville nok bremset litt i svingen der. Men uansett; Jepp. Jepp, jepp.
Tenkte kanskje litt mer på noe sånt som svensk popmusikk sammenlignet med Indisk folkemusikk fra rennesansen.
Da går jeg for indisk – svensk popcorn har jeg ikke sansen for.
Igjen;
kvalitet (verdi), og
vekting (/vurdering) av kvalitet. Skille.
Tanke: mht. "musikalsk forståelse"; iom. at du
gjenkjenner kvalitetene (/"kvalitetsnivå") – plasserer ikke det deg på lik linje med dem du ilegger en "
større forståelse"? Og hvilke kvaliteter (mht. "nivå") "beundrer" du her isåfall? Er disse ensidig knyttet til utførelse – altså det tekniske (og da igjen, ofte kvantifiserbare)? Er din musikalske forståelse mindre (/mindreverdig) fordi du vurderer din egen
teknikk (utførelse) som mindreverdig (/på et lavere "nivå")? At du "ikke
liker spillet" har jo forsåvidt med smak å gjøre, men er selvsagt relatert til en kvalitetsvurdering som igjen fordrer en
forståelse av
kvalitet. Hva "mangler"? Hva savner du ift. en "fullverdig" estetisk opplevelse?
(^ og bare for å avklare; ingen anklagelser her AtleT – jeg bare spør… opplysningens sti er brolagt med spørsmål, vet du)
Tipper dette går på referanser i forhold til et annet ideal som man identifiserer seg mer med. Det er ofte veldig lett å høre hvilke kvaliteter som mangler på andre i forhold til et gitt ideal, men det er en helt annen ting å oppfylle idealet selv og hvilket ideal man har baserer seg (som Jamakr var inne på) på hvilke erfaringer og opplevelser man er vokst inn i. Men musikalsk forståelse kan fint fravike et ideal og fremdeles holde høy kvalitet.
Blir mye her nå, men tror kanskje noe av det jeg har skrevet over (i rødt… men ikke ang. indisk/popcorn) gjelder også her. Musikalsk forståelse (kanskje en kvalitet i seg selv?) vil (eller bør) ihvertfall ikke bare fravike et ideal, men egentlig "ligge på tvers", hvis det gir mening. Litt kjapt tror jeg denne forståelsen vil ha mer med (musikalsk) refleksjonsevne enn med (musikalske) ideal/referanser å gjøre.
Nja.
Kvalitetsbedømming av musikk (eksempelvis) skal, eller bør, ihvertfall tilstrebe seg å være objektiv – i den grad objektivitet (i likhet med perfeksjon) kan sies å eksistere… men ja, smaken er subjektiv.
Ja, her begynner det å bli vanskelig. Musikk er pr definisjon subjektiv satt sammen av subjektive referanserammer og størrelser (pitch og tempo er vel pr definisjon subjektive referanser?) . Derfor vil kvalitetsbedømming også være subjektiv, men referanserammene er så stramme at jeg er enig at man nesten kan sammenligne subjektiv kvalitetsbedømming med objektive observasjoner. Dette mener jeg er nyttig å ha i bakhodet når man diskuterer hifi og lyd også.
Som isted; se over ^ (i rødt), men litt her óg:
Veldig viktig å ikke gi slipp på objektiviteten opp i dette, og det synes jeg du gjør her; du blander på et vis sammen råvarene og det ferdige produktet:
Mel er mel, melk er melk, sukker er sukker, salt er salt og egg er egg… om du bruker én eller alle av disse, baker en kake, lager saus eller grøt, ja; det blir en annen sak, og resultat men to ting er sikkert her; råvarenes egenskaper (fysiske og smaksmessige) er uavhengige av det ferdige produktet, mens det ferdige produktet tvertimot avhenger av dem (råvarene). Råvarene er på en måte "sjangeruavhengige".
Håper det gir en mening, i forhold tilkvalitet/objektivitet og subjektivitet/smak, som ikke er for abstrakt.
For råvarene illustrerer de objektive størrelsene/verdiene/kvalitetene som den "subjektive" kaken du baker tar utgangspunkt i… Liker ikke rosiner sier du? Nei, da skal du få slippe å ha dem uti deigen – det er ditt valg, men at rosiner har en objektivt definerbar kvalitet må vi kunne være enige om… liker dem forresten svært godt jeg.
Og i så måte; Pitch og tempo vil ikke pr. definisjon være subjektive størrelser – ikke i utganspunktet (og utgangspunktet må være objektivt, uansett hvor vi subjektivt velger å ende opp – uten en felles forståelse her vil enhver diskusjon være fruktløs og bortkastet). Begge er målbare ift. en fastsatt skala såvidt jeg vet, og vi vil nok begge eksempelvis kunne bli enige om hva som er både høyt tempo og lav pitch – eksempelvis… hva man subjektivt foretrekker av rask mazurka til blokkfløytetoner eller rolig vals til tuba, blir noe annet… der kan vi evt. være (mer) uenig. Begge deler er kanskje en fin opplevelse for alt vi vet.
Tror kanskje du forveksler objektiv kvalitets kvalitetsmål
Mulig jeg misforstår deg her, men formulert slik ^, vil jeg si nei. Forstår hvis du mener at den estetiske opplevelsen baserer seg på (/er avhengig av?) disse – bevisst eller ubevisst; den
defineres av dem.
Er usikker selv. Kommer litt an på definisjonen av musikk. Hvis musikk pr definisjon er en estetisk form uannsett, vil all tolkning av musikk være en estetisk opplevelse?
Musikk er estetikk uansett, ja. Vil si det. Eksempler på det motsatte kan nok finnes, men blir perifert i denne sammenhengen.
Tolkning bør nok være en del av (/defineres innenfor) den estetiske opplevelsen, ja – ellers er vi over på ren persepsjon… ren registrering, for å si det slik. Kvalitetsbedømming (som i sin mest subjektive form er det samme som smak, kanhende?) er vel også innenfor, men begrepet referanseramme må isåfall spesifiseres videre – vi må jo også forsåvidt skille mellom "estetikk" og "estetisk opplevelse" her synes jeg, så det er vel best å ta en pause… mens leken fremdeles er noenlunde god.
Tja, hva er "hi-fi" uten
musikk (i ordets videste estetiske forstand)? Ingenting.
mvh esp