Man er flink til å legge ord i munnen. For meg er det ikke enten eller, men både og. Slikt er gjerne vanskelig å forstå? Ellers sa Goggen det godt i sitt innlegg over.
Droppe meningsløse kutt i skatt hos de aller rikeste og i formueskatten, så er man et stykke på vei. Eller sagt på en annen måte; droppe alt som minner om høyre-politikk. Både i innhold og ikke minst i ideologi.
Det er begrensede midler og ressurser til rådighet. Man kan alltids mene at det burde vært mer, men en begrensning vil det alltid være.
I enhver allokering av ressurser til noe så ligger det implisitt en nedprioritering av andre ting. Norge og særlig verden for øvrig har en endeløs rekke av gode formål man kan bruke midler på å gjøre noe med. En slags universell målestokk kunne være "totalt antall liv reddet". Da kommer flyktninger til Norge usedvanlig dårlig ut i bang for the bucks. Selvsagt fint for de som får komme, men det går da nødvendigvis utover mange flere andre som kunne blitt hjulpet om samme mengde ressurser hadde blitt brukt et annet sted. Det burde ikke være så vanskelig å skjønne.
Det er lett å lire av seg fraser som "alle er like mye verdt" og lignende, men skraper man bort retorikken ser man ganske fort at det ikke er tilfelle for noen. Man er som regel seg selv og sine nærmest og de som befinner seg litt unna er viktigere enn de som befinner seg langt unna. Slik har det alltid vært og slik vil det alltid være.
Dersom verden var slik at folk ble mette, friske eller unngikk å drukne i Middelhavet basert på Facebook-likes, debattinnlegg på internett eller høye tanker om egen humankapital og ønske om varme samfunn så kunne du gjort ganske mye, men slik er det dessverre ikke.