|
Kult, hvilket band er det?Noen som har lyst å teste?
https://www.dropbox.com/s/0mnevplxabwelzf/Skarp_ukomprimert.flac?dl=0
Her er et rått, uprosessert opptak av en skarp. Det er fra en konsert med et storband som undertegnede produserte. Fila er tappet rett fra ADC og er kun kjørt igjennom head-amp i stagebox. Ingen EQ og ingen komprimering (annet enn micens). Skarpen er close-micet med en Shure SM57.
Her er et eksempel på et fint nyere opptak med god oppmikking - åpent og fint, trommen har den naturlige plassen og snerten de skal ha.Bra forslag av bluesbreaker
Tror det er brukt kun 1 mikk på trommene på de 2 albumene.
Men det var veldig vanlig å gjøre det såpass enkelt på 50 og 60 tallet innen jazzen.Så vil tro det meste fra den tiden er tatt opp med 1 mikk.
De gjorde ting generelt enklere den gang,men med veldig høy kvalitet i alle ledd.God plassering av mikker,gode mikker,lite og ingen prosesering av signalet,og til meget gode analoge mastere.
Og det finnes selvsagt flere som gjør det tilsvarende enkelt og med høy kvalitet i dag,men de tror jeg er i klart mindretall.
La Bamba ja. Den husker jeg godt og har mange fine minner ifra.Har du anlegg og guts til det så kan du jo prøve denne..... mere livaktig perkusjon blir vanskelig å finne.. Dynamikk i "ramle ut av stolen" klasse også
Vis vedlegget 320627
Kan det være fraværet av kabelgnål som gjør dette til en rasshølfri soneJeg liker utviklingen av denne tråden. Så får vi heller ta en teknisk oppsummering til slutt![]()
Jo, sannsynligvis. Dette var et grovt overslag for å forsøke å illustrere et poeng. Jeg er ihvertfall helt sikker på at ikke alle anslag på en skarptromme er av den sorten der. 20 m/s er kanskje mer et enkeltstående "ta i så du ser mannen med ljåen"-type pådrag. AtleT's linkede tabell viser også en maksimal effektivitet på 12 % for orkesterinstrumenter, ikke 50 % som jeg forutsatte her. Men om vi deler alt sammen på 10 vil det fortsatt være en smell på ca 3000 elektriske watt og en spenningspuls på 160 V eller deromkring for å få en 8 ohm, 90 dB høyttaler til å reprodusere smellen. Det går jo ikke.Er ikke dette litt vel mye? Litt usikker på de 20 m/s, og trommeskinnet har vel tilsvarende dårlig impedansmatch mot luft noe som sannsynligvis vil gi et resultat nærmere 120dB
Fokus nå RoaldEr bare en liten motvekt til universalløsningen der bare du har horn med de rette driverne så løser alt seg og ingenting kommer i nærheten.
Virkeligheten er jo langt fra så enkel og utfordringene med realisme/troverdighet løses også på andre måter.
Nå må du ikke la slankingen gå på humøret løs slik at du blir like hårsår som riktigkabelgjengen![]()
Ikke hårsår jeg, men det er bare det at det du så sarkastisk omtaler som universalløsningen egentlig er en direkte link til fysiske lover, som du selv kjenner til selvsagt, og som Asbjørn besitter en encyclopedisk viten om... I bunn og grunn et regnestykke som til alt overmål faktisk kan måles og etterprøves. Evidensbasert, som vår kjære I_L ville sagt.Er bare en liten motvekt til universalløsningen der bare du har horn med de rette driverne så løser alt seg og ingenting kommer i nærheten.
Virkeligheten er jo langt fra så enkel og utfordringene med realisme/troverdighet løses også på andre måter.
Nå må du ikke la slankingen gå på humøret løs slik at du blir like hårsår som riktigkabelgjengen![]()
Nei dessverre, men sønnen skryter fælt av den. Står på innkjøpslista. Slippes på blueray 1/6.Har dere sett Birdman? Den har et meget åpent og realistisk trommespor som tema. Filmen åpner med trommelyden.
I dette utsagnet ligger noe av det som har betydning - det har med hvordan lyden blir til, og hvordan den forplanter seg videre.Dere glemmer en ting. Videoen viser ikke transienten. Den oppstaar av volumakselerasjonen somskjer naar trommestikka presser bort siste luftlaget mellom stikka og tromma.
SM57 er standardmicen for live performance. For skarp er det den og to-tre andre micer som benyttes. For større produksjoner er det ofte vanlig å sette opp en mic på bunnen av skarpen for å få med lyden der. I dette tilfelle, så var det en klassisk trommeoppstilling, slik at skarpen er tunet stramt og annerledes enn vanlig rock'n'roll. Den synger veldig, noe som ikke er vanlig tuning i et vanlig trommeoppsett.Kult, hvilket band er det?
Får vel generelt ikke det store brystkassetrøkket fra en SM57 festet nært overskinnet nesten uannsett hvordan det spilles?
Nå er ikke jeg noen trommis, men det høres ut som en litt grunn skarptromme med stramt skinn og høy ressonansfrekvens spilt med veldig kort kontakttid med mikken pekende mot kanten av skinnet.
Har du noen liknende opptak med en dypere skarp gjerne med seider og spilt med "rimshot" slag? Det kan trøkke noe så helt enormt på tre meter avstand.
Nå vet vi lite om utsagnet fra Hifi-Akustikk. Hadde vi visst litt mer om måleoppsettet i kurven fra AtleT, Vedlegg 320570 først i tråden, kunne vi med sikkerhet funnet et svar om dette luftlaget som presses bort er vesentlig eller ikke. Det vi derimot kan se av kurvene er at det første mikrofonen registrerer er et relativt lite utslag med en karakteristikk som ethvert seriøst anlegg bør kunne gjengi uten store problemer. Disse første transienter er visstnok viktig for hjernens tolkning og gjenkjennelse av lyden, men for et trommeslag ser altså ikke de første 1,5 ms ut til å være et problem.I dette utsagnet ligger noe av det som har betydning - det har med hvordan lyden blir til, og hvordan den forplanter seg videre.Dere glemmer en ting. Videoen viser ikke transienten. Den oppstaar av volumakselerasjonen somskjer naar trommestikka presser bort siste luftlaget mellom stikka og tromma.
Det er ikke bare i bassområdet at intensitet og hastighetspotensiale har betydning - lyd meg høyere intensitet låter annerledes, også oppover i frekvensområdet.
Det betyr igjen at slike ting som størrelsen på lydkilden har betydning for hvordan lyden blir, det låter forskjellig selv om målt spl er likt.
Det er da selvsagt eller……..?hvordan skal vi som lyttere vite hva som er riktig nivå? I så tilfelle burde det medfølge instruksjon om nivå ved innspilling slik at realismen blir nøyaktig nok.Fokus nå RoaldEr bare en liten motvekt til universalløsningen der bare du har horn med de rette driverne så løser alt seg og ingenting kommer i nærheten.
Virkeligheten er jo langt fra så enkel og utfordringene med realisme/troverdighet løses også på andre måter.
Nå må du ikke la slankingen gå på humøret løs slik at du blir like hårsår som riktigkabelgjengen![]()
Mener du at dersom man bare går litt ned i lyttevolum, så kan andre konstruksjoner gjengi et trommeslag like godt som et horn, eller kanskje bedre?
Lydteknikerene mener sikkert det er mye lettere å "fikse" lyden i miksepulten enn å drive å styre med å sette opp mikker riktig. Det tar tid, er mye arbeid og krever erfaring. Her feiler de fleste lydteknikere på alle tre......Bra forslag av bluesbreaker
Tror det er brukt kun 1 mikk på trommene på de 2 albumene.
Men det var veldig vanlig å gjøre det såpass enkelt på 50 og 60 tallet innen jazzen.Så vil tro det meste fra den tiden er tatt opp med 1 mikk.
De gjorde ting generelt enklere den gang,men med veldig høy kvalitet i alle ledd.God plassering av mikker,gode mikker,lite og ingen prosesering av signalet,og til meget gode analoge mastere.
Og det finnes selvsagt flere som gjør det tilsvarende enkelt og med høy kvalitet i dag,men de tror jeg er i klart mindretall.
Jeg har noen nerdespørsmål her:
Hva er ditt beste tips for å få en god trommelyd?
- Det første er å ha en trommetekniker som er bra, som skaffer et bra sett, kan stemme det, og har en samling skarptrommer man kan bruke. Så trenger man et bra rom – et live rom. Og så det viktigste: En bra trommis! Det handler aller mest om anslaget til trommisen. Kan han treffe trommene på en måte som får trommene til å låte bra, er det meste gjort. Jeg vil si at det er 75 prosent av jobben. Mikrofoner er bare mikrofoner – de bare plukker opp det som skjer der og da! Jeg kan være i et øvingslokale, og med et bra trommesett og en god trommis og helt enkelt utstyr, kan jeg få en bra trommelyd.
Så det handler om trommisen altså?
- Jeg vil si at det handler om hvordan de treffer skinnene. Når dette er sagt, så er mine beste plater er gjerne plater med veldig gode musikere.
Spiller rocketrommiser hardere i dag enn de gjorde på 80 og 70 tallet?
- Det er vanlig problem at de slår altfor hardt på hi-haten, sånn at du får lekkasje i alle de andre mikkene. Så må man begynne med samples og sånn, og plutselig taper man hele det organiske soundet. Jeg har gjort ting som å legge håndklær over hi-haten eller rett og slett den 80-talls greia der man tar bort alle cymbalene og spiller inn trommene separat.
Utsagnet fra Hifi-Akustikk gjelder som Kvålsvoll skriver hvordan lyden settes i gang og forplanter seg videre. Det skjer det samme når du klapper i hendene, knipser til bordet eller slår håndbaken i bordet. Lyden overføres effektivt på grunn av impedansmatchingen.Nå vet vi lite om utsagnet fra Hifi-Akustikk. Hadde vi visst litt mer om måleoppsettet i kurven fra AtleT, Vedlegg 320570 først i tråden, kunne vi med sikkerhet funnet et svar om dette luftlaget som presses bort er vesentlig eller ikke. Det vi derimot kan se av kurvene er at det første mikrofonen registrerer er et relativt lite utslag med en karakteristikk som ethvert seriøst anlegg bør kunne gjengi uten store problemer. Disse første transienter er visstnok viktig for hjernens tolkning og gjenkjennelse av lyden, men for et trommeslag ser altså ikke de første 1,5 ms ut til å være et problem.I dette utsagnet ligger noe av det som har betydning - det har med hvordan lyden blir til, og hvordan den forplanter seg videre.Dere glemmer en ting. Videoen viser ikke transienten. Den oppstaar av volumakselerasjonen somskjer naar trommestikka presser bort siste luftlaget mellom stikka og tromma.
Det er ikke bare i bassområdet at intensitet og hastighetspotensiale har betydning - lyd meg høyere intensitet låter annerledes, også oppover i frekvensområdet.
Det betyr igjen at slike ting som størrelsen på lydkilden har betydning for hvordan lyden blir, det låter forskjellig selv om målt spl er likt.
Jeg mener det vil gjøre forskjell. Ikke på totallyden i rommet som sådan, men på partikkelhastigheten på direktelyden.Partikkelhastigheten i lytteposisjon henger sammen med nivå mer nivå større hastighet, hastigheten er uansett liten og valg av utstyr vil ikke gjøre noen forskjell på dette.
Jeg mener det vil gjøre forskjell. Ikke på totallyden i rommet som sådan, men på partikkelhastigheten på direktelyden.
Større andel av energien går rett frem.
Både partikkelhastighet og intensitet i forhold til trykk (spl) kan være veldig forskjellig, dette avhenger av lydkilden og refleksjoner.Jeg mener det vil gjøre forskjell. Ikke på totallyden i rommet som sådan, men på partikkelhastigheten på direktelyden.Partikkelhastigheten i lytteposisjon henger sammen med nivå mer nivå større hastighet, hastigheten er uansett liten og valg av utstyr vil ikke gjøre noen forskjell på dette.
Større andel av energien går rett frem.
Dette er skisser fra JBL som illustrerer det jeg mener.Jeg mener det vil gjøre forskjell. Ikke på totallyden i rommet som sådan, men på partikkelhastigheten på direktelyden.
Større andel av energien går rett frem.
Setter ganske mye på at du tar feil der…..
Jepp. Faseforhold mellom trykkbølge og partikkelhastigheten spiller en rolle. Et horn kan jo nærmest produsere en plan bølge hvor disse er i fase.Både partikkelhastighet og intensitet i forhold til trykk (spl) kan være veldig forskjellig, dette avhenger av lydkilden og refleksjoner.Jeg mener det vil gjøre forskjell. Ikke på totallyden i rommet som sådan, men på partikkelhastigheten på direktelyden.Partikkelhastigheten i lytteposisjon henger sammen med nivå mer nivå større hastighet, hastigheten er uansett liten og valg av utstyr vil ikke gjøre noen forskjell på dette.
Større andel av energien går rett frem.
Horn beskrives ofte som kraftfulle, med dynamikk og kapasitet til høyt lydtrykk.
Høy lyd == mere smekk, punch, kraft, det kan vi lett skjønne.
Det interessante er at i neste omgang så beskrives lyden fra samme systemer som dynamisk og realistisk ved lave lydnivåer.
Og det er jo nettopp fordi lydfeltet er annerledes, det er ikke fordi det er kapasitet til 120dB+ når en har skrudd ned slik at det spiller kanskje 60-80dB peak.
Tror vi snakker litt forbi hverandre. Er ikke uenig med deg eller Kvålsvoll. Problemet er utsagnet fra HiFi-Akustikk, og det var det jeg omtalte i innlegget. HiFi-akustikk beskriver et fenomen som skjer FØR stikka treffer tromma. Et fenomen jeg ikke har sett omtalt andre steder. Ja det skjer svært mye i løpet av 1ms som er vanskelig å gjengi, men lite tyder på at dette skjer FØR stikka treffer tromma, og kanskje heller ikke det første millisekundet etter.Utsagnet fra Hifi-Akustikk gjelder som Kvålsvoll skriver hvordan lyden settes i gang og forplanter seg videre. Det skjer det samme når du klapper i hendene, knipser til bordet eller slår håndbaken i bordet. Lyden overføres effektivt på grunn av impedansmatchingen.Nå vet vi lite om utsagnet fra Hifi-Akustikk. Hadde vi visst litt mer om måleoppsettet i kurven fra AtleT, Vedlegg 320570 først i tråden, kunne vi med sikkerhet funnet et svar om dette luftlaget som presses bort er vesentlig eller ikke. Det vi derimot kan se av kurvene er at det første mikrofonen registrerer er et relativt lite utslag med en karakteristikk som ethvert seriøst anlegg bør kunne gjengi uten store problemer. Disse første transienter er visstnok viktig for hjernens tolkning og gjenkjennelse av lyden, men for et trommeslag ser altså ikke de første 1,5 ms ut til å være et problem.I dette utsagnet ligger noe av det som har betydning - det har med hvordan lyden blir til, og hvordan den forplanter seg videre.
Det er ikke bare i bassområdet at intensitet og hastighetspotensiale har betydning - lyd meg høyere intensitet låter annerledes, også oppover i frekvensområdet.
Det betyr igjen at slike ting som størrelsen på lydkilden har betydning for hvordan lyden blir, det låter forskjellig selv om målt spl er likt.
En trommestikke overfører denne kinetiske energien effektivt til trommeskinnet som igjen setter igang en flerharmonisk trykkbølge fra ca 80-20.000 hz. Denne trykkbølgen tar under et millisekund og det er absolutt en utfordring for et stereoanlegg å reprodusere. Den er også så kort at øret vår ikke rekker å oppfatte den uten refleksjoner. Resten av lyden er ressonanser fra tromma.
I tillegg vil et trommeskinn på størrelse med en skarptromme ha en annen akustisk impedanse enn et høyttalerelement som er mindre og derfor vil ofte partikkelhastigheten være anderledes i lytteposisjon selv om lydtrykket er det samme som fra tromma. Store elementer eller hornmunninger har en fordel der.
Det er mange utfordringer for et hifianlegg å reprodusere et trommeslag.