Hva er egentlig utfordringen med å gjengi et trommeslag?

[8x12_TOM]

Flaks for dere at jeg har meldt meg ut av smultringmafiaen nå, ellers så hadde dere ligget tynt an........ men horn, der går grensen - har for mange svakheter

 

[grammofon]

Det er ingen som hører på skarptromme 2 cm fra trommeskinnet heller....

Og det er veldig få som sitter 2 cm fra høyttalerne. Utgangspunktet for tråden er å forstå hvorfor det er så vanskelig å gjengi troverdige transienter av perkusjonsinstrumenter som skarptromme og cymbal, om mine $0,02 er at det er fordi normale høyttalere og forsterkere ikke har i nærheten av nok headroom til å kunne gjøre det.

Dessuten er de transientene vanligvis toppkuttet og komprimert på opptaket for at noenlunde normalt avspillingsutstyr skal kunne henge med, men vi er vel opptatt av naturtro lydgjengivelse, er vi ikke?

Hovedpoenget er nok at det omtrent ikke finnes realistiske opptak av trommesett. For at trommene ikke skal bli veldig lave i miksen må man som regel komprimere og peak-limite trommene. Da låter det ikke naturlig, naturlig nok....

I "gamle dager" greide man det - til dels - og da uten miksing og triksing. En del av studiofolkene på 50-tallet (og også før det) var meget drevne og visste hvordan micene skulle ordnes og musikerne plasseres. Men dette er visst et håndverk som er fullstendig utdødd i våre dager.

 

[KJ]

O.t.

En viktig driver er nok bandene selv, som henger over miksepulten og krever "make everything louder than everything else!" ...

... i så måte startet kanskje Loudenss war med DP & Made In Japan - etter Smoke on The Water:
Gillan til miksepulten : "Alright...everything up here...please. And a bit more monitor if ya got it."
Muligens Blackmore eller teknikeren "You want everything louder than everything else?"
Gillan: "Yeah, can I have everything louder than everything else...alright..."

Det er forresten ikke helt O.t for etter på kommer The Mule

mvh
KJ

 

[Jim.I.Hendriksen]

Ja, og aprops trommelyd så skulle dere hørt trommene på nevnte The Mule på denne...dere har ikke hørt hvordan trommene til IP egentlig låter på MiJ.

 

[John_Harald]

Spennende tråd med nye lærerikt. Anbefaler dere å se den nye filmen Whiplash.
En hel film om en jazztrommeslager med heftig trommespill gjennom hele filmen.

Mulig det er sært at jeg anbefaler en film som hverken går på kino eller er mulig å få kjøpt i Norge.. Den er i mine ører og øyne, en skikkelig perle og verdt å oppleve uansett.

Fakta - Whiplash - 2014 - Filmweb
Whiplash (2014) - IMDb


Musikken som filmen er bygget opp rundt er et musikalsk mesterverk! Anbefaler dere en tur innom Spotify for denne godbiten:

Justin Hurwitz – Caravan

Dette er i mine ører en fantastisk låt, som setter anlegget på prøve.. Det er jo tross alt trommer som skal gjengis
Test hvis du tør og fortell gjerne hva dere syns!

 

[John_Harald]

Den trommesoloen som er har blitt spilt flest ganger er Drum Intro med Marilyn Mazur & Audun Kleive. Føler denne får testet flere av anleggets kvaliteter skikkelig. Sikker på at flere av dere har hørt den! Denne var spor nr 11 på den kjente Dali cden.

Vis vedlegget 321742

 

[8x12_TOM]

Den trommesoloen som er har blitt spilt flest ganger er Drum Intro med Marilyn Mazur & Audun Kleive. Føler denne får testet flere av anleggets kvaliteter skikkelig. Sikker på at flere av dere har hørt den! Denne var spor nr 11 på den kjente Dali cden.

Vis vedlegget 321742

Husker ikke hvem , men det var en som la fram måling av transientene på de trommeslagene. og de er faktisk kuttet ganske mye.

 

[espege]

Det er ingen som hører på skarptromme 2 cm fra trommeskinnet heller....

Og det er veldig få som sitter 2 cm fra høyttalerne. Utgangspunktet for tråden er å forstå hvorfor det er så vanskelig å gjengi troverdige transienter av perkusjonsinstrumenter som skarptromme og cymbal, om mine $0,02 er at det er fordi normale høyttalere og forsterkere ikke har i nærheten av nok headroom til å kunne gjøre det.

Dessuten er de transientene vanligvis toppkuttet og komprimert på opptaket for at noenlunde normalt avspillingsutstyr skal kunne henge med, men vi er vel opptatt av naturtro lydgjengivelse, er vi ikke?

Hovedpoenget er nok at det omtrent ikke finnes realistiske opptak av trommesett. For at trommene ikke skal bli veldig lave i miksen må man som regel komprimere og peak-limite trommene. Da låter det ikke naturlig, naturlig nok....

I "gamle dager" greide man det - til dels - og da uten miksing og triksing. En del av studiofolkene på 50-tallet (og også før det) var meget drevne og visste hvordan micene skulle ordnes og musikerne plasseres. Men dette er visst et håndverk som er fullstendig utdødd i våre dager.

I "gamle dager" slapp man å ta hensyn til en vegg av overstyrte gitarer – blant annet…

Blir uansett fullstendig feil å bruke jazzinnspillinger fra 50-tallet som en altomfattende mal for hvordan man skal drive opptak i 2015… Mikset & trikset gjorde man forresten dengang også – i den grad man hadde mulighet til det; sendte linjesignal via dedikerte "ekkorom" og tilbake til spor, redigerte bånd med barberblad og teip, osv. osv.…

Og; at jazzen skal være en slags gylden standard for akustisk trommelyd stiller jeg et stort spørsmål ved – i en typisk femtitalls jazzmiks, ligger slagverket (bortsett fra ride og/eller hi-hat, som gjerne høres svært godt!) oftest veldig lavt i lydbildet – basstromme høres knapt. Hovedfokuset er på soloistene (blåserne, i all hovedsak)… det var jo stjernene – Miles, Rollins, Parker mfl. – som skulle "skinne", må vite.

Mikking av trommer som utdødd håndverk? Tja, er vel egentlig ikke noen heksekunst, og kan løses på flere forskjellige måter – alt etter hva forholdene (og sjangeren/musikken) tillater og/eller krever. Denne informasjonen ("mikking") er lett tilgjengelig, både på nett og på trykk, så helt "begravet" er nok ikke gammel kunnskap, men at man glemmer bort "håndverktøyet" i en tid der alt skal CNC-freses og 3D-skrives (mens vi står med hendene i lommene) er nok riktig… Mennesker er nå engang slik.

mvh e


(PS. Nå er ikke jazz mitt "språk", men setter det nå likevel på i ny og ne (har en del arvegods stående i platehyllene), og ift. denne tråden har jeg – for skams skyld – hørt igjennom endel platesider fra sjangerens ungdomstid… Nå snurrer Art Blakey "Drums Around The Corner" (tatt opp i '58/'59, men utgitt i 1999) i tilstøtende rom… Hva jeg hører? Ihvertfall hi-hat – den ligger faen meg høyere enn alt annet i miksen… og, visst er det mye trommer (og perc.) på denne utgivelsen, men det bades i romklang, og alle "trommesoloer" foregår nettopp "solo" – uten et knyst fra trompet/piano. Når disse spiller med, forrykkes balansen igjen, og trommesettet til Blakey – bortsett fra hi-hat – bader videre i bakgrunnen… Søker opp tekniker for disse opptakene, Rudy Van Gelder – som er såpass velkjent at jeg har hørt/lest om ham før – og ser at han ikke er/var helt ukontroversiell, ikke minst på grunn av sin hang til å legge på rikelige mengder "akustikk". Bassisten Charlie Mingus nektet angivelig å jobbe med ham, fordi han "forandret folks lyder"… Hørt slikt! Hehe.)

 

[Syncrolux]

Den trommesoloen som er har blitt spilt flest ganger er Drum Intro med Marilyn Mazur & Audun Kleive. Føler denne får testet flere av anleggets kvaliteter skikkelig. Sikker på at flere av dere har hørt den! Denne var spor nr 11 på den kjente Dali cden.

Vis vedlegget 321742

Husker ikke hvem , men det var en som la fram måling av transientene på de trommeslagene. og de er faktisk kuttet ganske mye.

Et helt ukomprimert trommeopptak har så mye dynamikk at det låte så lavt at alle vil lure på om noe er galt....

 

[kortvarig]

Hovedpoenget er nok at det omtrent ikke finnes realistiske opptak av trommesett. For at trommene ikke skal bli veldig lave i miksen må man som regel komprimere og peak-limite trommene. Da låter det ikke naturlig, naturlig nok....

I "gamle dager" greide man det - til dels - og da uten miksing og triksing. En del av studiofolkene på 50-tallet (og også før det) var meget drevne og visste hvordan micene skulle ordnes og musikerne plasseres. Men dette er visst et håndverk som er fullstendig utdødd i våre dager.

I "gamle dager" slapp man å ta hensyn til en vegg av overstyrte gitarer – blant annet…

Blir uansett fullstendig feil å bruke jazzinnspillinger fra 50-tallet som en altomfattende mal for hvordan man skal drive opptak i 2015… Mikset & trikset gjorde man forresten dengang også – i den grad man hadde mulighet til det; sendte linjesignal via dedikerte "ekkorom" og tilbake til spor, redigerte bånd med barberblad og teip, osv. osv.…

Og; at jazzen skal være en slags gylden standard for akustisk trommelyd stiller jeg et stort spørsmål ved – i en typisk femtitalls jazzmiks, ligger slagverket (bortsett fra ride og/eller hi-hat, som gjerne høres svært godt!) oftest veldig lavt i lydbildet – basstromme høres knapt. Hovedfokuset er på soloistene (blåserne, i all hovedsak)… det var jo stjernene – Miles, Rollins, Parker mfl. – som skulle "skinne", må vite.

Mikking av trommer som utdødd håndverk? Tja, er vel egentlig ikke noen heksekunst, og kan løses på flere forskjellige måter – alt etter hva forholdene (og sjangeren/musikken) tillater og/eller krever. Denne informasjonen ("mikking") er lett tilgjengelig, både på nett og på trykk, så helt "begravet" er nok ikke gammel kunnskap, men at man glemmer bort "håndverktøyet" i en tid der alt skal CNC-freses og 3D-skrives (mens vi står med hendene i lommene) er nok riktig… Mennesker er nå engang slik.

mvh e


(PS. Nå er ikke jazz mitt "språk", men setter det nå likevel på i ny og ne (har en del arvegods stående i platehyllene), og ift. denne tråden har jeg – for skams skyld – hørt igjennom endel platesider fra sjangerens ungdomstid… Nå snurrer Art Blakey "Drums Around The Corner" (tatt opp i '58/'59, men utgitt i 1999) i tilstøtende rom… Hva jeg hører? Ihvertfall hi-hat – den ligger faen meg høyere enn alt annet i miksen… og, visst er det mye trommer (og perc.) på denne utgivelsen, men det bades i romklang, og alle "trommesoloer" foregår nettopp "solo" – uten et knyst fra trompet/piano. Når disse spiller med, forrykkes balansen igjen, og trommesettet til Blakey – bortsett fra hi-hat – bader videre i bakgrunnen… Søker opp tekniker for disse opptakene, Rudy Van Gelder – som er såpass velkjent at jeg har hørt/lest om ham før – og ser at han ikke er/var helt ukontroversiell, ikke minst på grunn av sin hang til å legge på rikelige mengder "akustikk". Bassisten Charlie Mingus nektet angivelig å jobbe med ham, fordi han "forandret folks lyder"… Hørt slikt! Hehe.)

Man kan se lidt af udviklingen her med Chet Baker i 64 og 79 , mikrofoner tættere på og flere af dem i 79. Og det er vil bare en udvikling som er forsat, plus der tilføres mere og mere og mere lydsminke og komprimering fra mere og mere unaturligt lydende apparater såkaldt computere/software.
Man ser også i 64 hvordan musikerne undgår at spille direkte mod mikrofonen, man har hele tiden en vinkel på, var det fordi de skulle passe på ikke at overstyrer? det som limiter klarer i dag så ingen behøver at tænke på det problem mere.

 

[Rune S]

Den trommesoloen som er har blitt spilt flest ganger er Drum Intro med Marilyn Mazur & Audun Kleive. Føler denne får testet flere av anleggets kvaliteter skikkelig. Sikker på at flere av dere har hørt den! Denne var spor nr 11 på den kjente Dali cden.

Vis vedlegget 321742

Husker ikke hvem , men det var en som la fram måling av transientene på de trommeslagene. og de er faktisk kuttet ganske mye.

Et helt ukomprimert trommeopptak har så mye dynamikk at det låte så lavt at alle vil lure på om noe er galt....

Og har også inntrykk at mange musikere tenker det samme.
Jeg spiller med mange som digger kompressorer. Slik er det bare. Og det er for så vidt ikke noe galt i det.Det blir på en måte en del av det musikalske uttrykket deres.
Mange musikere mener at ting låter bedre og mer dynamisk med kompressor. Tror det har noe med at man hele tiden hører seg selv litt bedre. Ting drukner ikke fordi man slurver i spillingen....
Selv liker jeg dynamikk,og for den del slurv.Slurv er en del av livet.Vi er ikke perfekte og derfor syns jeg musikk som ikke er perfekt er mer naturtro,og bedre kunst.

Satt å kakket på et trommesett her en dag,og igjen slo det meg hvor lite fyllde der er i et trommesett akustisk. Bare en enorm dynamikk,klarhet og masse naturlige klangfarger.Og energien ligger mye høyere i frekvens enn det vi typisk hører fra et PA eller hifi-anlegg.
Som espege med flere er inne på,jeg tror ikke jeg ville hatt John Bonham i Led Zeppelin sine trommer innspillt med tanke på mest mulig naturtrohet mot hvordan settet hans låt akustisk. Tatt opp med en mikk,som har potensiale til mer naturtrohet, så ville settet hans hatt en mye slankere karakter.Da vil man høre mye mer høyfrekvensinfo,mye fokus på mellomtone og opp,cymbaler og "skarpheten" i skarpen.Stortrommen får en mye mer tilbaketrukket rolle,og i samspillet mellom basstromme,skarp og bassgitar ligger for meg mye av moroa med rock/pop/funk osv.

Så naturtrohet er fint det,men for meg kan også veldig behandlet og proseserte ting vere stor kunst viss det er artisten som ønsker det. Krav fra radio eller produsenter som skal ha det høyest mulig og heve det som ligger lavt i nivå for å kunne spilles på kjøpesenter,radio,iphone i folkemengder osv. ,er en annen sak.Da har det på en måte ikke noe med noe artistisk å gjøre lenger.

 

[John_Harald]

Den trommesoloen som er har blitt spilt flest ganger er Drum Intro med Marilyn Mazur & Audun Kleive. Føler denne får testet flere av anleggets kvaliteter skikkelig. Sikker på at flere av dere har hørt den! Denne var spor nr 11 på den kjente Dali cden.

Vis vedlegget 321742

Husker ikke hvem , men det var en som la fram måling av transientene på de trommeslagene. og de er faktisk kuttet ganske mye.

Et helt ukomprimert trommeopptak har så mye dynamikk at det låte så lavt at alle vil lure på om noe er galt....

Dali CDen ble regnet som veldig dynamisk for 10 år siden, syns den låt bra i går også.

 

[TrompetN]

Husk på at målet først og fremst er at musikk skal oppleves dynamisk, men trenger ikke nødvendigvis være det.

 

[Syncrolux]

Det er ikke noen konflikt mellom god lyd og komprimert dynamikk egentlig. Så og si alt vi hører på har på ett eller annet vis blitt tuklet med dynamisk, helt siden begynnelsen på innspilt musikk. Forskjellen er bare hvordan man gjør det. I disse moderne tider har vi flere og kraftigere verktøy enn før, og de misbrukes gjerne av folk med - i følge meg selv - en forskrudd holdning til hva bra lyd er.

Skal man raljere litt kan man si at nesten ingen ting som utgis i dag har det som trengs for det jeg kaller "god lyd". Det er primært dynamikk og romfølelse.

 

[espege]

Hovedpoenget er nok at det omtrent ikke finnes realistiske opptak av trommesett. For at trommene ikke skal bli veldig lave i miksen må man som regel komprimere og peak-limite trommene. Da låter det ikke naturlig, naturlig nok....

I "gamle dager" greide man det - til dels - og da uten miksing og triksing. En del av studiofolkene på 50-tallet (og også før det) var meget drevne og visste hvordan micene skulle ordnes og musikerne plasseres. Men dette er visst et håndverk som er fullstendig utdødd i våre dager.

I "gamle dager" slapp man å ta hensyn til en vegg av overstyrte gitarer – blant annet…

Blir uansett fullstendig feil å bruke jazzinnspillinger fra 50-tallet som en altomfattende mal for hvordan man skal drive opptak i 2015… Mikset & trikset gjorde man forresten dengang også – i den grad man hadde mulighet til det; sendte linjesignal via dedikerte "ekkorom" og tilbake til spor, redigerte bånd med barberblad og teip, osv. osv.…

Og; at jazzen skal være en slags gylden standard for akustisk trommelyd stiller jeg et stort spørsmål ved – i en typisk femtitalls jazzmiks, ligger slagverket (bortsett fra ride og/eller hi-hat, som gjerne høres svært godt!) oftest veldig lavt i lydbildet – basstromme høres knapt. Hovedfokuset er på soloistene (blåserne, i all hovedsak)… det var jo stjernene – Miles, Rollins, Parker mfl. – som skulle "skinne", må vite.

Mikking av trommer som utdødd håndverk? Tja, er vel egentlig ikke noen heksekunst, og kan løses på flere forskjellige måter – alt etter hva forholdene (og sjangeren/musikken) tillater og/eller krever. Denne informasjonen ("mikking") er lett tilgjengelig, både på nett og på trykk, så helt "begravet" er nok ikke gammel kunnskap, men at man glemmer bort "håndverktøyet" i en tid der alt skal CNC-freses og 3D-skrives (mens vi står med hendene i lommene) er nok riktig… Mennesker er nå engang slik.

mvh e


(PS. Nå er ikke jazz mitt "språk", men setter det nå likevel på i ny og ne (har en del arvegods stående i platehyllene), og ift. denne tråden har jeg – for skams skyld – hørt igjennom endel platesider fra sjangerens ungdomstid… Nå snurrer Art Blakey "Drums Around The Corner" (tatt opp i '58/'59, men utgitt i 1999) i tilstøtende rom… Hva jeg hører? Ihvertfall hi-hat – den ligger faen meg høyere enn alt annet i miksen… og, visst er det mye trommer (og perc.) på denne utgivelsen, men det bades i romklang, og alle "trommesoloer" foregår nettopp "solo" – uten et knyst fra trompet/piano. Når disse spiller med, forrykkes balansen igjen, og trommesettet til Blakey – bortsett fra hi-hat – bader videre i bakgrunnen… Søker opp tekniker for disse opptakene, Rudy Van Gelder – som er såpass velkjent at jeg har hørt/lest om ham før – og ser at han ikke er/var helt ukontroversiell, ikke minst på grunn av sin hang til å legge på rikelige mengder "akustikk". Bassisten Charlie Mingus nektet angivelig å jobbe med ham, fordi han "forandret folks lyder"… Hørt slikt! Hehe.)

Man kan se lidt af udviklingen her med Chet Baker i 64 og 79 , mikrofoner tætterer på og flere af dem i 79. Og det er vil bare en udvikling som forsætter, plus der tilføres mere og mere og mere lydsminke og komprimering fra mere og mere unaturlige lydende apparater såkaldte computere/software.

Jeg teller totalt 6 mikrofoner på konsertopptaket fra '79, og (minst) 4 i TV-opptaket '64 (en liten endring i oppsettet når Baker sitter, tilsynelatende uten mikk, og trommene har fått en overhead)… og selv om piano er noe tettere mikket i konsertsalen (Chet Baker bestemmer jo i stor grad avstand selv, og varierer litt) er ikke disse eksemplene akkurat revolusjonerende forskjellige. De relativt små avvik som finnes, kan nok tilskrives mikrofontype, lokale og teknikers preferanser… for eksempel. Ikke verre enn det altså.

Største "utviklingen" på disse 15 årene er jo Chets fysiske konstitusjon… tar på å kjøre jazzløpet.

mvh e

 

[espege]

Man kan se lidt af udviklingen her med Chet Baker i 64 og 79 , mikrofoner tættere på og flere af dem i 79. Og det er vil bare en udvikling som er forsat, plus der tilføres mere og mere og mere lydsminke og komprimering fra mere og mere unaturligt lydende apparater såkaldt computere/software.
Man ser også i 64 hvordan musikerne undgår at spille direkte mod mikrofonen, man har hele tiden en vinkel på, var det fordi de skulle passe på ikke at overstyrer? det som limiter klarer i dag så ingen behøver at tænke på det problem mere.

^ Noen sent ankomne redigeringer her ser jeg… vel, vel.

Men altså: hvis signalet overstyrer inn i mikrofon, så er du nok uansett fucked – for å si det på godt dansk… og en limiter måtte i dette konkrete tilfellet funnet seg en plass mellom trompet og mikk. Ikke et alternativ, med andre ord.

Og ang. vinkel, så kan dette være alt fra en – som du nevner – "forsikring" mot overstyring (evt. beskytte mikrofonmembranet mot fukt/lufttrykk) eller et ønske om å farge lyden ift. mikrofonens opptaksmønster… Kan selvfølgelig også være en tilfeldighet. Eller en særegenhet.

Og at der har vært en utvikling innen opptaksteknikk (og lydestetikk) er det vel liten grunn til å gjenta flere ganger… Verden ellers har jo også utviklet seg, ihvertfall for noen av oss.


mvh e

 

[kortvarig]

@espege Tak for svaret , jeg er helt enig i at der sket en udvikling, men er det til det bedre??? ingen tvivl om at den grundlæggende teknik er blevet bedre idag, jeg har indtryk af at hovedproblemet er dem som betjener/bruger teknikken.

Der er ingen tvivl om at idag kan der laves langt bedre lyd end dengang, det kan bl.a. høres på klassisk musik ,orgel, kor musik, hvis man har begrænset efterbehandlingen , og behandlet musikken med den respekt som den fortjener ,og teknikerne har forstået at det drejer sig om at videreformidle en begivenhed ,og ikke at lave den, 2L kunne vil være eksembel på dette ,sammen med flere andre.

Men specielt inden for populærmusikken rock/pop/og en del jazz står mange af disse gamle optagelser stadigvæk stærkt med hensyn til naturlighed osv. På trods af deres antikvariske/gamle lyd.
Og at man "producerede" musik på en anden måde har helt sikkert en betydning for dette.

ja nogle mener endda at klassisk musik også er bedre fra den periode , det er jeg ikke enig i, men alligevel imponeret af at det faktisk er så godt som det er.

 

[Midas]

Faget/kunsten om mikrofonplassering og mikrofonvalg er i absolutt hevd fortsatt, så jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelse i "at det var vi mye flinkere på før"!

Angående vinkel så er ikke dette en uvanlig plassering for å ta hensyn til hornets lydkarakter. En messingblåser rett på kan gi spiss topp og blåselyder. Litt avhengig av ønsket sound, så kan man gå litt off center for å finne en rundere lyd. Så det trenger ikke være mikrofonens egenskaper (on-axis vs. off-axis og klipping) som bestemmer hvorfor man gjør det slik.

 

[TrompetN]

Faget/kunsten om mikrofonplassering og mikrofonvalg er i absolutt hevd fortsatt, så jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelse i "at det var vi mye flinkere på før"!

Angående vinkel så er ikke dette en uvanlig plassering for å ta hensyn til hornets lydkarakter. En messingblåser rett på kan gi spiss topp og blåselyder. Litt avhengig av ønsket sound, så kan man gå litt off center for å finne en rundere lyd. Så det trenger ikke være mikrofonens egenskaper (on-axis vs. off-axis og klipping) som bestemmer hvorfor man gjør det slik.

Skyter inn at litt handler om musikerens egensound og generelle mikrofonteknikk også. Mange jobber med å få en sound som egner seg til nærmikking som en popartist, mens andre har en mer akustisk tilnærming på sounden som en operasanger. Varierer man avstanden litt selv så kan man ha mindre kompressor på ved nærmikking.
En generell tilnærming for meg er at jeg søker etter en sound som låter bra og tenker ikke så mye på om det låter naturlig. Ser på det litt som et foto av en begivenhet. Man må velge vinkel, avstand og grad av retusjering. Alt dette avhenger av hvor det skal brukes,hvordan det skal smelte inn med resten og uttrykket som skal komme frem.
Er vel ingen overdrivelse å si at det er mer "retusjering" i dag enn det var for 40 år siden.

 

[LMC]

skal i alle fall slutte å uttale meg om dypbassen i gamle opptak fra 50-70-tallet etter å ha hørt noen safety mastere på tape
mange opptak der jeg feilaktig har konkludert med at de er svakt tatt opp i bassen
masteren sier noe annet, men mye går tapt i formatskiftet til vinyl og senere cd
mvh
Leif

 

[Jim.I.Hendriksen]

Enig. Du har jo Blue Note utgivelser som er ganske fattige i bassen men når man hører f.eks. Cannonball "Something else" på Safety Mastertape så er det noe ganske annet. Noe helt annet egentlig.

 

[Sluket]

Spilte akkurat den skiva i natt - på master CD Ingen merkbar bassmanko der.

 

[LMC]

husk at tilmålt mengde søvn er nødvendig for å ikke gå opp i vekt......

 

[Sluket]

Så, ned i plastikkbåten din du nå, mens det enda er sol!

 

[Kvålsvoll]

Den trommesoloen som er har blitt spilt flest ganger er Drum Intro med Marilyn Mazur & Audun Kleive. Føler denne får testet flere av anleggets kvaliteter skikkelig. Sikker på at flere av dere har hørt den! Denne var spor nr 11 på den kjente Dali cden.

Vis vedlegget 321742

Husker ikke hvem , men det var en som la fram måling av transientene på de trommeslagene. og de er faktisk kuttet ganske mye.

Det er den, det klipper ganske heftig her, mangler vel kanskje 6dB på høyeste peakene:

Samsvarer vel ganske bra med det jeg hører også, hvis en skrur opp så er det høyt og det smeller, men det mangler liksom en siste spiss, eller plutselighet.
Drar en på enda mere, så blir det så høyt at det blir ubehagelig, men snerten mangler fremdeles.
I tilfelle noen lurer, så har jeg ikke som vane å sjekke kurveformen på musikken jeg spiller, jeg fant fram denne fordi det var interessant å se.

Hvis denne var spilt inn uten klippping/limiting, så ville lydnivået vært kanskje 10dB lavere.
Trommene ville ikke høres ut som mye høyere lydmessig, men de ville nok hatt en helt annen karakter.
Selvsagt under forutsetning at avspillingskjeden greier dynamikken.

 

[Kvålsvoll]

Da har jeg ganske raskt lyttet til /\ med peaker reparert, og det må jeg vel si ikke låter helt slik som jeg beskriver over, forskjellen er nemlig ikke så stor.

Det kan jo godt være at det er slik det var ment å skulle låte, og det smeller jo bra.
Jeg vil i hverfall hevde nå etter å ha hørt begge deler - originalen og peaker +10dB restaurert - at originalen låter greit, og det er ikke nødvendigvis noen "forbedring" å få 10dB høyere nivå på peakene.
Det oppleves i begge tilfeller som altfor høyt hvis jeg skrur opp for å få fysisk smell fra trommene, antageligvis var det aldri det som var meningen fra produsentens side.
Med den "forbedrede" versjonen vil en også ganske fort få manko på headroom, den må jo spilles 10dB høyere for å få samme lyd.

Jeg mistenker at det jeg føler mangler er fysisk taktil feel lenger ned i frekvens, noe under 200hz antageligvis, og disse trommene er ikke slik.

Det som derimot også kan observeres er at forvrengningen fra klippingen kan høres i de heftigste partiene, og dette er ikke mulig å reparere.

Vår danske venn kortvarig hadde et innlegg opp i tråden her om å reparere komprimering og klipping, dette forsøket blir noe av det samme.

 

[kortvarig]

Da har jeg ganske raskt lyttet til /\ med peaker reparert, og det må jeg vel si ikke låter helt slik som jeg beskriver over, forskjellen er nemlig ikke så stor.

Det kan jo godt være at det er slik det var ment å skulle låte, og det smeller jo bra.
Jeg vil i hverfall hevde nå etter å ha hørt begge deler - originalen og peaker +10dB restaurert - at originalen låter greit, og det er ikke nødvendigvis noen "forbedring" å få 10dB høyere nivå på peakene.
Det oppleves i begge tilfeller som altfor høyt hvis jeg skrur opp for å få fysisk smell fra trommene, antageligvis var det aldri det som var meningen fra produsentens side.
Med den "forbedrede" versjonen vil en også ganske fort få manko på headroom, den må jo spilles 10dB høyere for å få samme lyd.

Jeg mistenker at det jeg føler mangler er fysisk taktil feel lenger ned i frekvens, noe under 200hz antageligvis, og disse trommene er ikke slik.

Det som derimot også kan observeres er at forvrengningen fra klippingen kan høres i de heftigste partiene, og dette er ikke mulig å reparere.

Vår danske venn kortvarig hadde et innlegg opp i tråden her om å reparere komprimering og klipping, dette forsøket blir noe av det samme.

Nej men til gengæld er forskellen på en optagelse der er lavet uden efterbehandling og med få mikrofoner og på afstand enorm i forhold til en traditionel indspilning.
Er en optagelse lavet med mikrofonerne tæt på , ja så lyder det tæt på ,og lyden har en forkert sammensætning både frekvensmæssigt og dynamisk.
Er en optagelse lydsminket, EQ'et og komprimeret og akustiken kunstig, hvad den er hvis der er nær-optaget , ja så lyder det også som sådan.

Jeg er heldig at have en del stort set manipulerede optagelse og der er en verden til forskel i forhold til det som er udgivet på plade.

Her åbenbares en af grundene/årsagerne til at studioer manipulere, at de bruger lydsminker, EQ, komprimere osv.
Langt de fleste officielle udgivelser med bl.a. Mazur lyder generelt godt/ikke det samme som rigtigt på langt de fleste anlæg , Diy som købe anlæg.

Men tager man en helt umanipuleret optagelse , optaget med få mikrofoner , og på afstand , så kan der være så store lydforskelle fra anlæg til anlæg at man næsten ikke tror at det er muligt.

Pladen kan lyde fra direkte dårligt, der hvor man uvilkårligt vil sige , det var dog en usædvanlig dårlig optagelse, og det omhandler ikke kun billige anlæg , det kan også dreje sig om anlæg i den dyre ende, jeg har hørt gruelige eksempler på anlæg til 1/2 mil og derover, men smid en Thesing eller Patrica Baber plade på så spiller det pænt og nydeligt.
Og så er der de anlæg hvor disse umanipulerede optagelser bare lyder helt fantastisk, så fantastisk at man vil kunne genkendende virkelighedens lyd. Ps dette har jeg dog typisk kun oplevet fra Diy anlæg.

 

[trex]

Helt uforståelig for meg. Jeg ser det kun som en ekstra inntektskilde uten noe jobb i det hele tatt. Filene blir jo allikevel tatt ut slik og sendt til mastring.

Hvis man tror at det som sendes til mastering er uberørt, tror jeg risikoen for å bli skuffet er stor, dessverre.

esp

Nei, jeg vet at den ikke er uberørt på noe som helst måte, men jeg tror miksen (uten mastering) allikevel hadde vært interresant, særlig for hifi-interreserte.