Håkon_Rognlien
Hi-Fi freak
Hah, særlig.Gikk en stund før jeg fant ut at de fleste skribenter bare lyttet på syngedamer og klassisk.Jeg oppdaget tidlig at man faktisk måtte lære seg skribenten "å kjenne", før man kunne si noe særlig om hvorvidt en komponent kunne være av interesse. Jeg deler derfor ikke den oppfatningen mange her har, at hifimagasiner er unyttige. De som skriver for slike magasiner, får en masse lytteerfaring og kjennskap til et bredt spekter av komponenter, ideer og filosofier. Etter beste evne forsøker skribenter flest å formidle hvor i jungelen de forskjellige boksene befinner seg, og hvorfor de eventuelt sprer lytteglede rundt seg.Du er jo inne på noe vesentlig her. Hvilken lyd er da man faktisk liker? Og er det den samme lyden man tror man liker mens man klatrer ivei oppover hifistigen? Hva former oss på veien? For min del har jeg lest alt for mye blader og hørt alt for lite på musikk, hvert fall live på konserter. Har gjort den feilen at jeg har lest meg til en lyd jeg trodde jeg likte, den alle liker og som er kvintessensen av dagens ideal. Men innser mer og mer at det finnes flere veier til Rom og at Rom ikke ligger på samme sted for alle mennesker med musikkinteresse.Musikkelskerens hovedoppgave i hifijungelen, er å finne den typen lyd han selv liker best.
Det er ingen enkel oppgave, mange finner ikke ut av det i det hele tatt, og ender opp som trådstarter. Det finnes ikke noe så enkelt som en sannhet innenfor vår hobby, selv om enkelte mener at målinger kan vise hva som er best. Problemet med dette standpunktet, er at man da enkelt hopper bukk over den menneskelige faktor.
Jeg har i hele min skribentperiode på godt over 20 år postulert at livet er for kort for kjedelig hifi, trådstarters innlegg viser med all mulig tydelighet hvor galt det kan gå.
Glede over musikk skal være drivkraften, det er tross alt livskvalitet vi snakker om. Det finnes så vel rimelige som skamdyre anlegg som formidler utrolig mye moro. Dessverre finnes også det motsatte, og det er jo leit når folk følger andres overbevisning i stedet for sin egen.
Mvh
Håkon Rognlien
Tror dette med målinger er overdrevet, altså at det er så mange som styrer sine valg og innkjøp etter målinger. For det første er det nesten ikke målinger igjen - hvilke blader og nettsteder tester utstyr med målinger nå? Litt effektmålinger på forsterkere og litt senstivitetsmålinger på høyttalere, det er vel det eneste, mest for å sjekke at produktet holder det produsenten lover. Norske og engelske tester er jo som kjent stort sett basert på en eller fleres subjektive oppfatning av produktet. litt estetikk og resten lydegenskaper og ingenting annet. Så når man prøver å lese seg opp på bokser og ledninger for å sette sammen et anlegg er det summen av de subjektive karakteristikkene av de ulike boksene som vurderes, ikke målinger. Problemet er at selv når man gjør som mora di sier, dvs. følger testernes anbefalinger så kan det likevel ende opp helt feil fordi man egentlig ønsker seg en helt annen lyd enn skribenter flest.
Jeg kunne ønske meg en slags byline, der skribentens preferanser var tydlige, samt litt om musikksmak, rom og lyttevaner.
Mvh
Håkon Rognlien
Ikke rart blues og rock låt rart hjemme hos meg, selv om allt jeg hadde var test vinnere
Tru'kke du har fulgt så godt med i timen, kompis. Klart du må lese mellom linjene også, men selv om syngedamer og klassisk har en selvsagt plass på menyen, tror jeg nok du ville bli litt overrasket over hva anleggene fores med ved de fleste lytteseanser.
I dag sitter jeg her og skriver litt om noen særdeles vellykkede integrerte forsterkere, det lyttes til Black Sabbath (Dio-perioden), Hypocrisy og Deep Purple, men også til Odd Børretzen, Joe Bonamassa, Ole Paus, Carl Orff, Richard Badendyck(!) og Claude Debussy. Og det er bare i dag!
Mvh
Håkon Rognlien