L
Larkus
Gjest
Prøver å starte en tråd der eiere av DD-spillere fra svunnen tid kan presentere spillerene sine.
Etter min oppfatning representerer perioden fra siste halvdel av 1970-tallet og et stykke inn på 1980-tallet høydepunktet for utviklingen av platespillere.
Svært få av dagens beltedrevne spillere kan vel egentlig måle seg med disse gedigne spillerene hverken lydmessig, på spesifikasjoner og ikke minst byggekvalitet. I denne perioden hadde de fleste (stort sett japanske) produsenter en modell der "cost no object" var gjeldende.
Jeg starter med min egen, en Luxman PD441 kjøpt ny uten arm i 1980 for den nette sum av kr. 6000,-
I årenes løp har sidepanelene blitt byttet, beina erstattet med massive justerbare aluminiumspucker med sorbothane-demping, og de originale lampene er erstattet med lysdioder. Powerlampen er dessuten flyttet fra undersiden til fronten av spilleren. Speedlock-indikatoren har fått en blå lysdiode og viser samme farge på 45 og 33 RPM. Den originale lampen hadde blått og oransje lys, men skitt au
Armen er en Jelco SA-750D med en Audio Technica AT-OC9ML/II pickup.
Tideligere har jeg hatt Stax UA-9 og Technics EPA500 armer på den.
Motoren på denne spilleren har noe som kalles "load free spindle system". Det går ut på at magnetene i DD-motoren benyttes til å avlaste senterleiet med 80% av vekten til platetallerkenen, som med den originale platematta på 800g veier 3,3 kg.
Startes spilleren uten tallerken, så er motoren ødelagt. Platetallerkenen presser rotoren ca. 1 mm ned når den legges på slik at ikke magnetene skraper mot statoren (tror det heter det)
Ellers så er senterleiet renset og smurt opp med silikonolje for ca. 20 år siden, og alle elektrolytter i strømforsyning og styreelektronikk skiftet for 3 år siden. Spilleren går som en klokke, er totalt immun for ytre vibrasjoner og låter veldig fint.
Denne kvitter jeg meg aldri med
Etter min oppfatning representerer perioden fra siste halvdel av 1970-tallet og et stykke inn på 1980-tallet høydepunktet for utviklingen av platespillere.
Svært få av dagens beltedrevne spillere kan vel egentlig måle seg med disse gedigne spillerene hverken lydmessig, på spesifikasjoner og ikke minst byggekvalitet. I denne perioden hadde de fleste (stort sett japanske) produsenter en modell der "cost no object" var gjeldende.
Jeg starter med min egen, en Luxman PD441 kjøpt ny uten arm i 1980 for den nette sum av kr. 6000,-
I årenes løp har sidepanelene blitt byttet, beina erstattet med massive justerbare aluminiumspucker med sorbothane-demping, og de originale lampene er erstattet med lysdioder. Powerlampen er dessuten flyttet fra undersiden til fronten av spilleren. Speedlock-indikatoren har fått en blå lysdiode og viser samme farge på 45 og 33 RPM. Den originale lampen hadde blått og oransje lys, men skitt au
Armen er en Jelco SA-750D med en Audio Technica AT-OC9ML/II pickup.
Tideligere har jeg hatt Stax UA-9 og Technics EPA500 armer på den.
Motoren på denne spilleren har noe som kalles "load free spindle system". Det går ut på at magnetene i DD-motoren benyttes til å avlaste senterleiet med 80% av vekten til platetallerkenen, som med den originale platematta på 800g veier 3,3 kg.
Startes spilleren uten tallerken, så er motoren ødelagt. Platetallerkenen presser rotoren ca. 1 mm ned når den legges på slik at ikke magnetene skraper mot statoren (tror det heter det
)Ellers så er senterleiet renset og smurt opp med silikonolje for ca. 20 år siden, og alle elektrolytter i strømforsyning og styreelektronikk skiftet for 3 år siden. Spilleren går som en klokke, er totalt immun for ytre vibrasjoner og låter veldig fint.
Denne kvitter jeg meg aldri med
Sist redigert:
