Mye flotte spillere her
. Men skulle man dreid diskusjonen litt over til det tekniske: hva skiller disse nye DD-spillerne fra de gamle japanerne? Hvorfor klarer ikke Hanpin å lage like gode spillere som hverken Technics, Denon eller Luxman gjorde? Omtrent samtlige av disse Technics-kopiene kom da patentet på SL-12xx serien opphørte for noen år siden. Kan man f.eks høre wow & flutter forskjeller på 0,15% og 0,025%? Ja, helt klart er min mening, og spesielt på piano, blåsere og strykeinstrumenter.
Det virkelige positive med Hanpin-spillerne er at de leverer spilleglede til en rimelig penge, de viderefører de kvalitetene innen direct drive mange liker og de gjør at flere får øya opp for LP igjen uten å må kunne så mye om oppsett. Plug & play som det heter
Og det er knallbra!
En av grunnene til at de store japanerne ikke kommer tilbake i sin originale form og kvaliteter, tror jeg har noe med kostnad og inntjening å gjøre. Vinylsalget er på vei opp, men fortsatt mangler de store salgstallene. Selv den relativt enkle hifi-spilleren SL12xx ville vært svært vanskelig å holdt på et attraktivt prisnivå. Enkelte med god kunnskap rundt dette med DD-spillere, mener at dersom en spiller som SL-1210M5G skulle blitt produsert i dag; med like nøyaktig DD-drivverk, tonearm av lik kvalitet og et chassis uten plast utviklet for å dempe ressonanser; så ville sannsynligvis en 1210 kostet rundt 20.000kr. Og dette er jo en relativ enkel spiller, hvor det er spart på komponenter som lager, føtter, tallerken og strømforsyning. Tar man omtrent en like god DD-motor og IKKE sparer på disse komponentene + setter på en arm av Jelco 750D-kvalitet eller bedre; ja, så er det ikke rart at den nye DD-spillere som VPI Classic Direct Drive koster $30.000 USD! Jeg tror ikke det er langt unna sannheten i pris, dersom Japanerne skulle igjen ha produsert high end DD-spillere ala Technics SP-10mk2, Mikro Seiki, Luxman og de store fra Denon.
Derfor blir det, etter min mening, umulig å sammenligne kinesiske DJ-spillere fra Hanpin med high end fra Japan laget på 80-tallet. DJ-spillere i dag kan gi masse gøy-faktor, rocke-fot og glede, men de mangler magien og dynamikken til Japanerne. De er rett og slett laget til forskjellige formål, og laget med minimale kostnader i en tid hvor vinylmediet ikke dominerer. Synd japanske DD-spillere forsvant, selv om de lever i beste velgående 30-40 år etter
En av årsakene til at de forsvant, var helt klart inntoget til rem-drift og en noe skitten kampanie var de store britiske merkene. Rem-drift er langt langt billigere å produsere, og i tillegg til et etterhvert dalende vinylmarked, opphørte det ene DD-merket etter det andre.
Litt enkelt kan man si, at vi gikk fra store massive DD-spillere, til lettere rem-drevne (med unntak av en del av dagens borerigger), til CD, til MP3 (med forskjellig bit), til SACD, til DSD og tilbake til vinyl
Litt enkelt forklart, så går det ofte i sirkler, og tilbake til det gamle gode med best kvalitet.
Sjefen for Avid sa det bra, da jeg hørte han på en demo-kveld på OHC i februar: CD skulle aldri ha overtatt som format for vinyl. CD skulle ha overtatt for formatet kasett tape; som et bærbart format. Vinyl er det klart beste formatet for musikk rent lydmessig, har alltid vært det og også det beste formatet for artisten. De får betalt for jobben de la inn i produksjonen av et album, og kunden må kjøpe HELE albumet. Artister tjener slikk og ingenting på at kunder plukker låt 3 og 7 på iTunes for 12kr fra et album. Godt sagt. La oss håpe at nå som Technics/ Matsushita har fått over 120.000 underskrifter på at kunder ønsker de tilbake, at vi snart får se en ekte Japansk Direct Drive igjen
Hanpin fra Kina med Stanton, ReLoop, Audio Technica, Numark, Pioneer med fler. Super OEM, kalles de, men i forhold til de gamle japanerne; er de egentlig så supre?