Den siste for kvelden, et monument over min ungdomstid fra Australia
Har vel fulgt meg på en million fester, og er fremdeles en knalltøff rockelåt. Videoen er også mer enn seeverdig. Dette albumet er kanontøft, men dessverre gikk kvaliteten jevnt nedover med de neste utgivelsene. Kanskje på grunn av miljøengasjementet og påfølgende politiske ambisjoner til vokalisten. Hvem vet. Når jeg tenker meg om hørte jeg aldri på albumene deres som kom før denne i 1987. Definitivt noe jeg må gjøre noe med
Peter Garrett er en av mine helter, Ikke bare drev han og bandet politisk aktivisme for bevaring av naturen, men ikke minst kjemper PG en hard kamp for aboriginernes ve og vel i et land som i sin tid ble kolonisert av kriminelle og asosoale elementer fra England for drøye 200 år siden.
Jeg hadde den glede å få med meg den ragende herren uten hår (1,92 m) og hans orkester på Kalvøya i sin tid (tror det var 1992-1993).
De startet konserten med "Bullroarer". Australslyngen gav en fabelaktig effekt via PA-anlegget. Knalltøft!
PG er en meget intens herremann "on stage".
Obligatoriske album er Disel and Dust, samt Blue Sky Mining.
Når man er behørig vaksinert, så finner man frem Yothu Yindi (usikker på om jeg har stavet riktig) som er en gruppe bestående av aboriginere