Men kjære folk, jeg kan ikke huske å ha lest en kritisk linje om markedsføringen til større aktører fra blekker som Lyd og bilde, Watt, Stereo+, eller hva enn de nå kaller seg. Så den forbrukerjournalistikken er like gravende som papiret jeg tørker meg bak med. Det var lite annet enn bølling med en stakkarslig og liten aktør, for egen markedsføring. Alle med åpne øyne og tålelig god dømmekraft ser dét. Når dét er sagt kan den omtalte aktøren selvfølgelig ikke holde på som den gjør. Dét er ikke diskusjonen, men snarere hvilke mål man velger og hvordan man behandler dem. De store linjene. Hvor mange blir lurt, eller skal vi si; lar seg lure, i ei lita sjappe på vestlandet, for hvor mange kroner, kontra alle de som kjøper Nordost-kabler, audiofile ethernet-kabler, cones, og all mulig annen slangeolje, hos Soundgarden m.fl.? Det er av en helt annen størrelsesorden, og allmenn interesse. Men som en viss redaktør sa veldig løst gjengitt; "man skal ikke drepe moroa ved hi-fi-interessen" ..? Nøyaktig samme argumentasjon brukte en viss salgssjef, for en større norsk aktør, da jeg konfronterte ham med noen påstander av det reneste sprøyt. Så hva er "uskyldig moro" og hva er ulovlig? Jo, dét er det Forbrukerombudet og domstolene som tar seg av. Og takknemlig er jeg for akkurat dét ...