Digitalriggen var av Audionote-fabrikat,-modellbetegnelser glapp, for jeg fokuserte jo ganske snart på platespilleren...
Audionote låt bra, men også her foretrakk jeg vinylriggen.
Platespillere/vinyl har ofte en annen evne til å få liv i musikken. Er utstyret bra så låter det mer organisk, mens digitale greier har en tendens til å virke "flatt", -samme om det er både klokkeklart, tyst og uten fortidens digitale skimmer.
RCA 45 la på ei 10" skive med Gerry Mulligan Quartet fra 50 tallet. Uten å være noen kjenner tror jeg denne stilen betegnes som COOL JAZZ.
Til tross for tidens tann låt det fantastisk. Dette var innspilt live i studio med enkelt opptaksutstyr,-uten muligheter for å mixe og skru i filler innspillingen slik det alt for ofte gjøres i dag.
Her var det litt knitring og sus, men også atmosfære, -og musikken svingte formidabelt.
Det går for langt å gå inn på alle musikkeksemplene, for vi ble der ganske lenge faktisk
.
Likevel må jeg nevne en repress av Harry Belafontes SINGS THE BLUES.
Dette er en gammel innspilling (1958), men den er mastret og gitt ut på ny. Vinylen var helt tyst, og Belafontes stemme var tydelig og varm.
Det var fabelaktig å høre hvordan han med sin frasering og lekne stemmebruk dro orda og derved fikk musikken til å svinge noe helt borti...
Jeg tror nok dette er ei skive som er spesielt bra på RCA45`s anlegg, men jeg får neppe roen før den står i hylla her også, så den er bestilt
Platespilleren er en Garrard 301, i følge eier fra 1959.
En mekanisk spiller med mellomhjul bygget for radio/profesjonelt bruk.
Den er fullstendig tatt fra hverandre og bygget opp på ny og satt i et SOLID plint bygget av en kar i USA. Den er som ny.
Pick-up du ikke ser eller hører så veldig ofte; Koetsu Rosewood Platinium Signature.
Trenger vel ikke si mer...
En pick up som nok ikke er best på alt, men når det kommer til formidling av atmosfære og nærvær blir det sagt at den har lite konkurranse.
Den får musikerne til å stå i rommet hvis opptaket er av en slik kvalitet at det er mulig.
Armen er i tre med messing base, lodd og lager. Med navnet Siggvan 12". Den er fra New Zealand og i et treslag som er eksotisk og spesielt hardt. Kan ikke lages mer pga restriksjoner.
Konstruktøren James Grant er pilot (!)
Blir beskrevet som "cult-arm" i Stereophile ser jeg. Sikkert korrekt benevnelse!
Ikke noe tilfeldig sammenrasket dette flotte og meget velspillende anlegget.
Et eksempel på at det er mulig å komme veldig langt hvis man vet hva man vil ha.
Jeg må nok en gang takke RCA45 for en flott lydopplevelse og mye god informasjon om både musikk og utstyr.
Selv om det her var mye spesielt og eksotisk utstyr ble det fra eieren nemlig snakka like mye om musikk.
Meget sympatisk synes jeg