Ja... men det burde jo være et aldri så lite tankekors at ingen av det overhodet ikke er noen her inne som mener dette som du "reagerer på". Disse listene dine her er ikke annet enn enn en åker full av stråmenn som du har erklært jihad mot.
"Muslimer generelt" er ikke et konsept som gir noen som helst mening. Det er kun en folketellingskategori som ikke på noen måte innebærer en felles vilje. Den absolutte majoriteten av dette befolkningssegmentet er tvangsimnnmeldt i Islam. I en litt større skala akkurat det samme som når den katolske biskopen i Oslo lager seg nye uvitende medlemmer i kirken sin ved å gå igjennom telefonkatalogen og lete etter irsk- og polsklingende etternavn.
Det finnes helt klart krefter innen Islam som ønsker å spre islam til alle verdenshjørner og innføre sharia som den eneste loven. Det er en varierende grad av muslimer som støtter dette. I Danmark svarte 40% av muslimene at de ønsket et lovverk basert på sharia i varierende alvorlighetsgrad. Jeg har ikke sett en tilsvarende undersøkelse for Norge.
Dette betyr ikke at de på noen måte ønsker å "halshugge de vantro" og i det hele tatt å presentere en slik ide er ikke noe annet enn å lage seg et mentalt skalkeskjul der man kan projisere at siden de ytterst ferreste av muslimer har noen som helt ønske om å halshugge noen som helst, så eksisterer det ikke en pålagthet om å fremme viljen om å innføre Islam som samfunnsreglement.
Tanken om den ene sanne Islam er vel noe vi bør overlate til gudedyrkerne. Shia- og sunnimuslimene har evige debatter og kriger om dette tema. Det vil ikke forbause meg om flere menneskeliv har gått tapt i denne striden enn i svartedauen.
Det finnes svært mange mennesker som er "fanget" i Islam som har et ønske om å redifinere hva Islam er og hva det betyr. Men det møter brutal motstand .. både fra konservative islamister og fra vestlige utenforstående uforstandige. Det ene og aller største hinderet muslimer har for å reformere Islam og det å være muslim i en moderne sivilisert verden er å rive Muhammed ned fra tronen og ikke lenger anse alt han har sagt, angivelig eller reeelt, og anse alle hans handlinger som perfekte og noe som alle burde etterstrebe. Den mannen gjorde ganske så mye som i dag ville sikret han mange livstidsdommer i USA om han måtte stå ansvarlig.
Når det vendepunktet kommer at muslimene bryter med Muhammeds absolutte autoritet vil bli til deres reformasjonspunkt.
Vis vedlegget 347182
3. Å fronte ideer som direkte eller indirekte innebærer at enkeltindivider mister eller får redusert verdi som menneske på bakgrunn av tilhørighet til en religion eller kulturelt/etnisk opphav.
Ja dette er en bekymring jeg deler. Alle mennesker har en medfødt verdi og verdighet som de hverken kan si fra seg eller bli fradømt. Alle mennesker bør bli møtt eller rangert om man så ønsker utifra hva de gjør og ikke hvem de er.
En liten fotnote dog er at det ikke er likhetstegn mellom etnisk opphav og tilhørighet til noe som helst. Skal man gi mennesker den individuelle respekt og verdighet som nevnt, så kan og skal man ikke akseptere at de tilhører noe som helst, og spesielt ikke når denne tilhørigheten ikke er basert på en frivillig innmeldelse eller underkastelse men av automatikk, press og tvang.
I tillegg reagerer jeg på en "debatteknikk" som egentlig handler om å demonisere innvandrere og/eller muslimer. Jeg tenker da på gjentagende youtube-videoer og avisartikler om enkeltepisoder som fremstilles som et mønster og et karaktertrekk ved enkelte samfunnsgrupper. Skal man gå inn i f.eks. voldtekts- og kriminalitetsspørsmål bør man primært trekke konklusjoner fra statistisk materiale.
Jeg er mye enig her. Det er lite fruktbart og meningsfullt å referere til at den og den "muslimn "gjorde noe fælt og på det viset bygge opp sin egen "statistikk" omkring emnet. Evige linker fra Frieord eller lignende om at en innvander/svart/muslim etc. har voldtatt noen virker kun mot sin hensikt, og fremmer ingen forståelse annet enn å prøve å hamre inn følelsesladet irrasjonelt hat mot uskyldige mennesker basert på gruppetenking. Det er et alvorlig problem og her bør folk tenke seg grundig om før de hiver seg på bølgen.
Det å voldta noen er svært alvorlig. Det å bli falsk anklaget aller mistenkt for noe slikt er like alvorlig. Det å bli sett på som en potensiell voldtektsforbryter når intet er en mer fremmed tanke er et overgrep.
Når det kommer til statistikk så er dette et vepsebol i seg selv. Det er en utpreget motvilje mot i det hele tatt å lage statistikk på dette området. Grunnen er at hvis statistikken viser noe problematisk, så kan og vil dette bli utnyttet som bevisførsel og legitimering for generalisernde holdninger som kan ramme uskyldige ekteltmennesker. Snille gode folk. Folk er notorisk elendige til å forstå statistikk. Det er bare å se på hvor mye folk sløser bort på lottokuponger hver uke i håpet om at deres lille egoboble skal tiltrekke seg universell velsignelse.
Og så kommer noen flyktning-/innvandringstilnærminger som jeg synes blir altfor drøye/unyanserte, men som kan diskuteres på normalt vis:
4. Å fronte ideer om at flyktningene kun er lykkejegere som ønsker å NAV'e.
Eller motviljen mot å skille mellom flyktninger og migranter som forståelig nok søker seg til Norge med vårt sosiale nett og velferdssystem når de kommer fra dårlige kår i et land uten. "Flyktningene" er ikke en fellesbetegnelse for alle som nå banker på døren.
5. Å fronte ideer om at hjelp av medmennesker i nød skal erstattes av kost/nyttevurderinger.
All politikk handler om kost/nytte og de politikerne som ikke forstår dette egner seg ikke. Det å ha et ønske om å hjelpe folk betyr ikke at man ikke skal beregne hva kostnadene med dette er. Norge er ikke en utømmelig kilde av ressurser som vi kan øse over alle verdens trengende. Å være sosialøkonomisk analfabet er ikke det samme som å være medmenneskelig.
6. Å fronte ideer om at en liberal innvandringspolitikk er et fenomen som kun hører hjemme på venstresiden i norsk politikk.
Jeg vil heller si det slik at det å være liberal ikke er et fenomen som hører hjemme på hverken høyre eller venstresiden, men som utgjør en et tredje punkt i en politisk trekant som gir litt mer mening enn høyre/venstre aksen.
Uansett om man deler politikken i to eller tre retninger så er det store sak-til-sak-forskjeller og mennesker havner på samme punkt i denne trekanten/linjen i forskjellige saker/problemstillinger med mindre de er svært drillet eller indoktrinert.
I Norge er jo Krf og Venstre, som begge i alle fall etter tradisjonell definisjon, de mest innvandringsvennlige partiene. Mye mer enn f.eks. AP som er til venstre for dem begge.
Men likevel ligger det en forskjellig grunntanke under f.eks. SV og Venstre, selv om de disse dager ser ut til å være svært så like.
En liberal/liberalistisk tanke er at grenser bør være mest mulig åpne, men at folk har ansvar for å forsørge seg selv om ikke leve på andre med mindre vi snakker om manglende evne til å yte. En konservativ tanke handler om å beskytte oss og vårt og ikke bruke mer ressurser enn strengt nødvendig på noe som ikke er vårt formelle ansvar. En sosialistisk tanke er at alle har lik rett til ressursene og at det av vi har mye og noen andre lite kun kan endres ved at man omfordeler. Velferdssystemet er en grunnleggende sosialistisk/sosialdemokratisk ide. Men også her går det en skille mellom sosialister og sosialdemokrater. Sistnevnte ønsker et system der det å bidra sikrer deg retten til å få støtte om du trenger det (arbeid, betal skatt og ha et nett om du mister jobben), sosialistene ser mer på det hele som et middel til å omdisponere ressurser fra "de rike" til "de fattige" totalt uavhengig av hva man har bidratt med.
Denne siste omfordelingsideologien er spesielt problematisk og attraktiv når den skal utvides til migrasjonsproblematikken. Følgene ser vi begynnelsen på nå.
Med Gjestemedlem har jeg en gjentagende debatt om muligheten av å skille mellom kritikk av islam og kritikk av muslimer. Dette er mer en kuriositet, men den har ganske vide følger...
Den vil nok fortsette. Jeg vil hevde at det er svært vesentlig og ikke en kuriositet, selv om det for deg oppleves slik. Forståelsen av skillet mellom ideologi og individ er essensiell, og den er like viktig uansett hvilket standpunkt man heller til i innvandringsdebatten.
