Nå må det i rettferdighetens navn sies at Morgan gjør det som oppdragsgiveren har bedt ham om å gjøre.Jeg synes egentlig dette er et slags kvasi-argument for å forsvare en viss loudness war.... hvis jeg skal være slem. Alle anlegg har da vitterlig volumkontroll...?Godt poeng. Samtidig har utviklingen innen bitdybde vært mest verdifullt i produksjonsprossen der man nå kan ha masse headroom i opptak/miks. I tillegg til opptak i 24 bit operer de fleste DAW'er ved 32 bit slik at man har 192 dB disponibelt dynamikkområde. Spørsmålet er hvor stort dynamikkområde man praktisk er tjent med. Et svært godt dempet rom uten hørbar aircondition ligger på et sted mellom 20-30 dB SPL. Og når de fleste sjeldent hører på musikk høyere enn 90-100 dB SPL, er det en utfordring å høre det som ligger på -90 dB. Ser man på dynamikkområdet på vinyl og hva som gjøres av prosessering i vinylsteget er også 16bit luksus.
Hva som ser bra ut på papiret og hva som fungerer optimalt i praksis bør ikke alltid henge sammen.
Jeg la f.eks. denne masteren med Ingvild Koksvik relativt lavt: TIDAL
Selv om den har blitt godt mottatt i hifi-kretser har artisten påpekt at den vanskelig lar seg spille av på mindre gode anlegg pga at masteren er såpass lav. Spørsmålet er da om man skal holde fast ved maks dynamikk eller at flere skal kunne ha glede av musikken..?
Jeg ser at mastering engineer Bob Ludwig (berømt mann) har mastret det nye Jeff Lynne/ELO albumet "Alone in the Universe". Selv versionen som ligger ute på HD Tracks har en DR 5-8 som er lagt ut på Dynamic Range Database. Det må jo svi i hjertet til gode gamle Bob. DR 5-8 er jo helt forferdelig. Og målgruppa til Jeff Lynne er vel mer 50-60 åringer med stereoanlegg, enn teenagers med Iphone.
Ser et Analogue Productions i USA de siste 8 årene har annonsert med en kommende SACD av Fairytales. Kanskje rettighetshaverne til Fairytales kan se seg tjent med at en fullstendig "ikke-mastret" utgave av plata kan utgis med kun de audiophile som målgruppe?
