Masterverket - «Fairytales» gjenutgis

[Polka]

Det er da sånne små glipp som gir sjel til innspillinger. Vi vil da ikke ha musikk lagd av maskiner?

Joni Mitchell sang vel aldri en sur tone noengang, og er så langt fra maskinell/syntetisk musikk man kan komme. Falsk sang bidrar ikke med noe bra synes jeg, men det er mange mange andre ting som gjør en stemme sjelfull.

Bob Dylan har vel aldri sunget noe annet enn sure toner

Ha ha, my point exactly! Joa, han formidler noe, men å kalle det musikk er å dra det litt langt

 

[bambadoo]

Uansett - en "masvis" analyse fra Odin forlag 86 versjonen.

 

[knuba]

Ikke uenig i dette, men samtidig så har hun en sårhet i det kunstneriske uttrykket sitt som virkelig gjør inntrykk...

Neida, surt er bare sjargong for falskt. Det er et uttrykk vi i alle fall brukte på 80/90-tallet.

Ja jeg skjønner det, men det er jo ikke falskt når pianoet også har samme pitch. Det er surt hvis sangen er for høy eller lav i tonehøyde (pitch) i forhold til pianoet. Dette forandrer seg ikke om masteren blir klokket på en annen frekvens. Det kan høres ut som feil pitch eller hastighet, men ikke surt med mindre man har absolutt gehør. Om ikke pianoet og sangen er klokket på forskjellig frekvens da.

Toneff synger åpenbart surt på en del toner... veldig hørbart på "The Moon is a harsh Misstress" hvor nesten annenhver strofe er falsk... men noen finner jo det sjarmerende og sjelfullt. Jeg synes det er irriterende på en ellers nydelig stemme.

 

[Polka]

Enig knuba... forresten så tok jeg feil ang. det med annenhver strofe. Dette avhenger veldig av versjonen man hører på skjønner jeg. Hun sang flott, og hadde produsenten vært litt strengere så hadde kanskje de få falske tonene ikke vært der. Men nå er den slik den er, for evig og alltid. Og det er vel greit.

 

[Musikkmannen]

... helt greit...

 

[Dr Dong]

Litt utenfor her; på hvilken måte er det produsenten som er opphavet til de falske tonene, og ikke stemmebåndene til Radka?

 

[baluba]

Jeg har muligens misforstått noe med samplingsfrekvens og sur vokal. Hørte den seneste versjonen på radio i dag og det er definitivt mindre sur sang her enn på originalen. (The Moon is a harsh Mistress). Jeg tror forklaringen kan være så enkel at de har kjørt Auto Tune på vokalsporet og således fått bukt med problemet. Auto Tune fantes ikke da Radka sang i Grieghallen.

Det kan jeg avkrefte. Har selv brukt Antares, så jeg vet godt hvordan det fungerer. Det er ikke mulig å autotune et helt opptak fra start til stopp på den måten, og det er også helt unødvendig sålenge det dreier seg om et pitch-problem. Antares Autotune brukes ikke til slike justeringer, men MQA kan gjøre slikt. Hvis du hadde autotunet hele greia ville det blitt unaturlig, for autotune kan du kun bruke til å rette opp for eksempel de høyeste tonene i koring som ikke er helt rene. Du setter en treshold og det som kommer over treshold rettes opp. Skal du rette opp hele opptaket på den måten vil det sannsynligvis høres ut som Cher. Autotune skal kun jobbe innenfor svært begrensede områder for å ikke låte unaturlig.

I tillegg har ikke Fairytales noe vokalspor, det er nemlig spilt inn live direkte til to spor, ferdig nedmikset som på første halvdel av sekstitallet. Sålenge det ikke er noen multitrack er det ingen anledning til å påvirke kun vokalen. På grunn av pitchfeilen så er både pianoet og stemmen like out of tune, og må altså begge autotunes for at det skal være mulig rent teknisk. Og det ville vært helt merkelig fordi vokal og piano vil ha behov for forskjellig treshold. Nei, glem det blindsporet.

Vi vet hva som var problemet med Fairytales. Jeg brukte Antares Autotune spesielt på en innspilling som vi gjorde i 1999, så de har hatt over 20 år på seg hvis dette verktøyet skulle ha funket. Men det vil det altså ikke gjøre.

 

[Townes]

Så har Fairytales på vinyl ankommet casa Trane.

På hype sticker og innercover kan man lese i det vide og det brede om alt som er gjort og alle som har vært involvert i dette prosjektet, MQA, om 180g Audiophile Pressing.
Så hvorfor i svarte helvete kan de ikke også sørge for kvalitet i den siste delen av jobben ?
Det kan være 180g Audiofile Pressing så mye de bare jævla vil, men det hjelper ikke dersom de 180 grammene ikke ankommer kunden i jomfruelig perfekt tilstand.
Mitt eksemplar minner i hvert fall mer om en lett sliten noenogførtiåring på vei hjem fra byen etter sin andre skilsmisse. Slett ikke som jomfruelig velpresset vinyl.
En skikkelig ripe over de første par låtene på side 1, masse hairlines all over og generelt mer spraking og kakling enn en velbrukt Sonny Terry fra 1961 som kom i hus forleden.
At den med grei margin er det laveste nivået av de skivene jeg har fått i hus til nå borger jo normalt for bra rom for dynamikk, men det gjør også at hvert klikk og pop blir mer fremtredende, hvilket er nettopp hva denne musikken ikke trenger.

Bortsett fra det virker lyden endelig å være på plass. Den kommer bare ikke til sin rett.

Mulig det bare er jeg som har vært uheldig, men dette prosjektet skuffer meg nok en gang med dårlig kvalitetskontroll.

Kjenner på at jeg er skikkelig pedantisk bitter grinete middelaldrende gubbe nå.

No har jo ikkje eg skaffet meg denne plata, men det du beskriver er dessverre symptomatisk for alt for mange av dagens (re)utgivelser, det være seg angivelige audiofile superpressinger eller helt streite reissues. Eg fatter bare ikkje ka det er de gjør feil i dag, men noe er det. Eg kjøper mye bruk, og mye fra 80 tallet, og dette låter i 99 av 100 tilfeller utrollig mye bedre enn det meste av det som produseres av LPer idag (når det kommer til spraking og kakling).

 

[Espen R]

Så har Fairytales på vinyl ankommet casa Trane.

På hype sticker og innercover kan man lese i det vide og det brede om alt som er gjort og alle som har vært involvert i dette prosjektet, MQA, om 180g Audiophile Pressing.
Så hvorfor i svarte helvete kan de ikke også sørge for kvalitet i den siste delen av jobben ?
Det kan være 180g Audiofile Pressing så mye de bare jævla vil, men det hjelper ikke dersom de 180 grammene ikke ankommer kunden i jomfruelig perfekt tilstand.
Mitt eksemplar minner i hvert fall mer om en lett sliten noenogførtiåring på vei hjem fra byen etter sin andre skilsmisse. Slett ikke som jomfruelig velpresset vinyl.
En skikkelig ripe over de første par låtene på side 1, masse hairlines all over og generelt mer spraking og kakling enn en velbrukt Sonny Terry fra 1961 som kom i hus forleden.
At den med grei margin er det laveste nivået av de skivene jeg har fått i hus til nå borger jo normalt for bra rom for dynamikk, men det gjør også at hvert klikk og pop blir mer fremtredende, hvilket er nettopp hva denne musikken ikke trenger.

Bortsett fra det virker lyden endelig å være på plass. Den kommer bare ikke til sin rett.

Mulig det bare er jeg som har vært uheldig, men dette prosjektet skuffer meg nok en gang med dårlig kvalitetskontroll.

Kjenner på at jeg er skikkelig pedantisk bitter grinete middelaldrende gubbe nå.

No har jo ikkje eg skaffet meg denne plata, men det du beskriver er dessverre symptomatisk for alt for mange av dagens (re)utgivelser, det være seg angivelige audiofile superpressinger eller helt streite reissues. Eg fatter bare ikkje ka det er de gjør feil i dag, men noe er det. Eg kjøper mye bruk, og mye fra 80 tallet, og dette låter i 99 av 100 tilfeller utrollig mye bedre enn det meste av det som produseres av LPer idag (når det kommer til spraking og kakling).

Ikke mange uker siden jeg leste på forumet til Steve Hoffman om han som kun kjøper audiophile Lp pressinger på bruktmarkedet. Da fikk han enten sjekket kvaliteten ved selvsyn, eventuelt snakket med selger om tilstanden til skiva.
Han hadde kjøpt og sendt tilbake 3 nye eksemplarer av samme skiva fra Classic Records (audiofilt selskap som nå er konk), før han fullstendig ga opp.
Ikke rart jeg ikke gidder med vinyl

 

[Goggen8]

Synes de aller fleste nye pressingene jeg kjøper er veldig bra. Hender jeg må bytte, men det er mer unntaket og ganske uproblematisk. Mer trøbbel har jeg derimot med overgraderinger på Discogs.

Gjør man litt research og kjøper fra RTI, Optimal osv. så er kvaliteten som regel veldig bra. Virker som kvalitetskontrollen generelt er litt bedre i Europa enn i USA.

 

[Townes]

Synes de aller fleste nye pressingene jeg kjøper er veldig bra. Hender jeg må bytte, men det er mer unntaket og ganske uproblematisk. Mer trøbbel har jeg derimot med overgraderinger på Discogs.

Gjør man litt research og kjøper fra RTI, Optimal osv. så er kvaliteten som regel veldig bra. Virker som kvalitetskontrollen generelt er litt bedre i Europa enn i USA.

Siste 2018-utgivelse eg fikk i hus var nyeste til Hanging Stars. Fin plate, men helt borti natta pressing.

 

[Goggen8]

Aldri hørt om selskapet som står bak den skiva: Crimson Crow?

 

[Bulter]

Mye dårlig repress i dag, så dette overrasker ikke. Jeg har en 180-grams Hot Rats hjemme hvor den ene siden ikke er sentert. Kjøpt fra USA, så det var nytteløst å klage.

En nyutgivelse av A Walk Across the Rooftops byttet jeg tre ganger før jeg ga opp. Tittellåta tåler ikke akkurat clicks and pops! Takk til Big Dipper for stor forståelse.

 

[Townes]

Aldri hørt om selskapet som står bak den skiva: Crimson Crow?

Ja, mulig det er deres eget selskap siden det er kun Hanging Stars som er utgitt der. Men det trenger jo ikke bety noe, er jo hvor og hvem som har produsert det fysiske produktet som er avgjørende. Det var i overkant mye peiskos til en flett ny skive å være, men får vurdere om eg gidder gi den en runde i VPI'en.

Det underlige er at eg ofte får småstøvete 80s skiver inn dørene, og eg gidder nesten aldri vaske plater lengre, men disse låter stort sett helt strøkent. Men nye støvfrie glossy og fine utgivelser (som nettopp hanging stars) låter basj.

 

[baluba]

Mye dårlig repress i dag, så dette overrasker ikke. Jeg har en 180-grams Hot Rats hjemme hvor den ene siden ikke er sentert. Kjøpt fra USA, så det var nytteløst å klage.

En nyutgivelse av A Walk Across the Rooftops byttet jeg tre ganger før jeg ga opp. Tittellåta tåler ikke akkurat clicks and pops! Takk til Big Dipper for stor forståelse.

Det siste er jo sykt skuffende. At ikke Linn klarer å levere skikkelige reissues av sine egne klassikere med high end-lyd er patetisk. Men så er da Ivor en patetisk tullekuk som jeg virkelig misliker som person. Selv har jeg platen på sølvskive, og nå vet jeg at en reissue av den på vinyl bare er tøys så jeg få klare meg med CD.

 

[Powerpoint]

Mye dårlig repress i dag, så dette overrasker ikke. Jeg har en 180-grams Hot Rats hjemme hvor den ene siden ikke er sentert. Kjøpt fra USA, så det var nytteløst å klage.

En nyutgivelse av A Walk Across the Rooftops byttet jeg tre ganger før jeg ga opp. Tittellåta tåler ikke akkurat clicks and pops! Takk til Big Dipper for stor forståelse.

Det var som faen. Som baluba skriver så er det jo helt latterlig dumt av Linn og ikke tenke lenger mtp hvor ikonisk det albummet har blitt. Snakk om å skyte seg selv i hue. For egen del er jeg så heldig å ha et velholdt vinyl eksemplar fra den gang skiva kom.
Branding, kredibilitet og markedsføring er vist et glemt kapittel ho de Tiefenburns unter den Linden

 

[Hardingfele]

I vinylens høytid ble det produsert ekstremt store opplag sammenlignet med dagens, selv av "obskure" artister, fordi alle hadde platespillere. Det satt et kobbel damer og kvalitetssjekket hver plate, i spesielt lys, før den ble lagt i cover, for å sikre at pressingen hadde foregått som den skulle. Plater som ikke ble akseptert (absolutt ripefrie, jevne, uten slagside i forhold til senterhull, osv), ble kastet.

I dag er det få presser, lave opplag, og dårlig økonomi. De som presser har ikke råd til kvalitetssjekk i nærheten av hva man gjorde før. Har selv fått mye underlig i hus av nye pressinger. Man kan ikke forvente bedre, for det er det ikke økonomi til. Da skulle platene kostet mange ganger mer enn de gjør.

 

[baluba]

Det kan godt hende at det er best slik det er, nemlig at vi som forbrukere må ta jobben med kvalitetssjekk slik at selskapene slipper å ansette folk til å gjøre den jobben. Men det fordrer at vi har lokale butikker å forholde oss til slik at det ikke blir for mye arbeid. Det koster ikke meg mye svette å stikke innom Shabby for å bytte ei plate innimellom, men må jeg sende dem til Oslo for å få ny så blir det upraktisk. Vi er jo musikkelskere, og ønsker å høre musikken med en gang vi har kjøpt eller mottatt den.

 

[Figge]

Så har Fairytales på vinyl ankommet casa Trane.

På hype sticker og innercover kan man lese i det vide og det brede om alt som er gjort og alle som har vært involvert i dette prosjektet, MQA, om 180g Audiophile Pressing.
Så hvorfor i svarte helvete kan de ikke også sørge for kvalitet i den siste delen av jobben ?
Det kan være 180g Audiofile Pressing så mye de bare jævla vil, men det hjelper ikke dersom de 180 grammene ikke ankommer kunden i jomfruelig perfekt tilstand.
Mitt eksemplar minner i hvert fall mer om en lett sliten noenogførtiåring på vei hjem fra byen etter sin andre skilsmisse. Slett ikke som jomfruelig velpresset vinyl.
En skikkelig ripe over de første par låtene på side 1, masse hairlines all over og generelt mer spraking og kakling enn en velbrukt Sonny Terry fra 1961 som kom i hus forleden.
At den med grei margin er det laveste nivået av de skivene jeg har fått i hus til nå borger jo normalt for bra rom for dynamikk, men det gjør også at hvert klikk og pop blir mer fremtredende, hvilket er nettopp hva denne musikken ikke trenger.

Bortsett fra det virker lyden endelig å være på plass. Den kommer bare ikke til sin rett.

Mulig det bare er jeg som har vært uheldig, men dette prosjektet skuffer meg nok en gang med dårlig kvalitetskontroll.

Kjenner på at jeg er skikkelig pedantisk bitter grinete middelaldrende gubbe nå.

Fredag den 13:e.

 

[JENO]

Jeg har gitt ut flere vinyl-plater selv. Alle trykket i Tsjekkia, og så vidt jeg vet, alle i god kvalitet. Dette er kun snakk om ordinære utgivelser, ikke noe 180 gram eller annet fiksfakseri.
Dette var tidlig 2000-tall, så kanskje pressene etc er i enda dårligere stand nå enn den gang.

 

[Trane]

Jeg har gitt ut flere vinyl-plater selv. Alle trykket i Tsjekkia, og så vidt jeg vet, alle i god kvalitet. Dette er kun snakk om ordinære utgivelser, ikke noe 180 gram eller annet fiksfakseri.
Dette var tidlig 2000-tall, så kanskje pressene etc er i enda dårligere stand nå enn den gang.

Tipper det mye å gjøre med manglende produksjonskapasitet nå som vinylgleden har tatt helt av de siste årene. Presset på de få produsentene som finnes er nok rimelig høyt og da har produksjonskvaliteten en lei tendens til å få svi...tross alle gode intensjoner.

Når det er sagt så mener jeg alt for mange er for lite kravstore kunder. Ikke spesielt når det gjelder vinyl, men generelt, f.eks matvarer. Dersom man ikke sier i fra så blir det heller ikke bedre. Seriøse produsenter setter pris på tilbakemeldinger fra kundene.

 

[Vinsnobben]

Så har Fairytales på vinyl ankommet casa Trane.

På hype sticker og innercover kan man lese i det vide og det brede om alt som er gjort og alle som har vært involvert i dette prosjektet, MQA, om 180g Audiophile Pressing.
Så hvorfor i svarte helvete kan de ikke også sørge for kvalitet i den siste delen av jobben ?
Det kan være 180g Audiofile Pressing så mye de bare jævla vil, men det hjelper ikke dersom de 180 grammene ikke ankommer kunden i jomfruelig perfekt tilstand.
Mitt eksemplar minner i hvert fall mer om en lett sliten noenogførtiåring på vei hjem fra byen etter sin andre skilsmisse. Slett ikke som jomfruelig velpresset vinyl.
En skikkelig ripe over de første par låtene på side 1, masse hairlines all over og generelt mer spraking og kakling enn en velbrukt Sonny Terry fra 1961 som kom i hus forleden.
At den med grei margin er det laveste nivået av de skivene jeg har fått i hus til nå borger jo normalt for bra rom for dynamikk, men det gjør også at hvert klikk og pop blir mer fremtredende, hvilket er nettopp hva denne musikken ikke trenger.

Bortsett fra det virker lyden endelig å være på plass. Den kommer bare ikke til sin rett.

Mulig det bare er jeg som har vært uheldig, men dette prosjektet skuffer meg nok en gang med dårlig kvalitetskontroll.

Kjenner på at jeg er skikkelig pedantisk bitter grinete middelaldrende gubbe nå.

Dette er en god beskrivelse av det jeg selv opplever. Lyden, dynamikken er på plass, men å ikke pakke denne i antistatisk innercover er nesten en fornærmelse når man skriver audiofil pressing på klistremerket på plata. Vurderer å gå å bytte den, men er redd jeg ikke får byttet til noe bedre eksemplar.

 

[larkus!]

Jeg forstår ikke alt oppstyret rundt denne plata. Ikke spesiellt god, hverken på det vokale eller rent musikalsk.
Av en eller annen mystisk årsak er dette blitt en plate alle "audiofile" bare må ha.
Jeg har også Live in Hamburg, Winter Poem og It Don't come easy. Jeg synes alle disse er mye bedre enn Fairytales.
Oppskrytt plate!

 

[Trondmeg]

Platen er solgt i 100.000 eks (norsk jazzplate!) og også også kåret til tidenes norske album av 100 artister. Selger og skaper interesse 35 år etter at den ble gitt ut. Sånn er det å være oppskrytt. Det betyr selvfølgelig ikke at du må like den. Kanskje den betyr noe for mange andre?

 

[Bulter]

Jeg forstår ikke alt oppstyret rundt denne plata. Ikke spesiellt god, hverken på det vokale eller rent musikalsk.
Av en eller annen mystisk årsak er dette blitt en plate alle "audiofile" bare må ha.
Jeg har også Live in Hamburg, Winter Poem og It Don't come easy. Jeg synes alle disse er mye bedre enn Fairytales.
Oppskrytt plate!

Kan du virkelig ikke høre at det var ren magi det som skjedde i Grieghallen den dagen?

 

[larkus!]

Kan du virkelig ikke høre at det var ren magi det som skjedde i Grieghallen den dagen?

Nei, dessverre. Kanskje jeg har feil versjoner? Jeg har førsteutgivelsen på CD, og LP fra 2015.

 

[Powerpoint]

Så har Fairytales på vinyl ankommet casa Trane.

På hype sticker og innercover kan man lese i det vide og det brede om alt som er gjort og alle som har vært involvert i dette prosjektet, MQA, om 180g Audiophile Pressing.
Så hvorfor i svarte helvete kan de ikke også sørge for kvalitet i den siste delen av jobben ?
Det kan være 180g Audiofile Pressing så mye de bare jævla vil, men det hjelper ikke dersom de 180 grammene ikke ankommer kunden i jomfruelig perfekt tilstand.
Mitt eksemplar minner i hvert fall mer om en lett sliten noenogførtiåring på vei hjem fra byen etter sin andre skilsmisse. Slett ikke som jomfruelig velpresset vinyl.
En skikkelig ripe over de første par låtene på side 1, masse hairlines all over og generelt mer spraking og kakling enn en velbrukt Sonny Terry fra 1961 som kom i hus forleden.
At den med grei margin er det laveste nivået av de skivene jeg har fått i hus til nå borger jo normalt for bra rom for dynamikk, men det gjør også at hvert klikk og pop blir mer fremtredende, hvilket er nettopp hva denne musikken ikke trenger.

Bortsett fra det virker lyden endelig å være på plass. Den kommer bare ikke til sin rett.

Mulig det bare er jeg som har vært uheldig, men dette prosjektet skuffer meg nok en gang med dårlig kvalitetskontroll.

Kjenner på at jeg er skikkelig pedantisk bitter grinete middelaldrende gubbe nå.

No har jo ikkje eg skaffet meg denne plata, men det du beskriver er dessverre symptomatisk for alt for mange av dagens (re)utgivelser, det være seg angivelige audiofile superpressinger eller helt streite reissues. Eg fatter bare ikkje ka det er de gjør feil i dag, men noe er det. Eg kjøper mye bruk, og mye fra 80 tallet, og dette låter i 99 av 100 tilfeller utrollig mye bedre enn det meste av det som produseres av LPer idag (når det kommer til spraking og kakling).

Ikke mange uker siden jeg leste på forumet til Steve Hoffman om han som kun kjøper audiophile Lp pressinger på bruktmarkedet. Da fikk han enten sjekket kvaliteten ved selvsyn, eventuelt snakket med selger om tilstanden til skiva.
Han hadde kjøpt og sendt tilbake 3 nye eksemplarer av samme skiva fra Classic Records (audiofilt selskap som nå er konk), før han fullstendig ga opp.
Ikke rart jeg ikke gidder med vinyl

Det var vel litt vel deffensivt Espen L.
Eller skal vi forstå deg slik at du KUN vil og skal "audiofile" pressinger.
I så fall går du glipp av SVÆRT mye god muskk IMHO.

 

[Seskage]

Fikk mitt eksemplar med posten i går, og dessverre var ikke mitt eksemplar i perfekt stand. På side to er det noen meget korte seksvenser med en slags «skurr» i et par av låtene. Under sekundet lange, men nok til at jeg reagerer.

Har 2015 utgaven også, og der er ikke disse forstyrrelsene i lyden. Veldig synd, for ellers låter det meget bra. Har kontaktet firmaet hvor jeg kjøpte den så får vi se hva de sier....

 

[Vinsnobben]

Returnerte mitt eksemplar til Big Dipper i dag. De kunne bekrefte at det var flere som hadde reklamert på plata. Det ble ymtet om at plateselskapet hadde trukket tilbake hele opplaget.

 

[Zomby_Woof]

Nesten så man får Limahl på hjernen. Never ending story....

Jaggu godt man har original LP mens man venter.

 

[Vinylsound]

Gjelder dette den siste pressingen som kom nå i mars/april ?. Har en uåpnet vinyl fra Platekompaniet - bør jeg bytte den uåpnet kanskje ?

 

[Vinsnobben]

Gjelder dette den siste pressingen som kom nå i mars/april ?. Har en uåpnet vinyl fra Platekompaniet - bør jeg bytte den uåpnet kanskje ?

Ja, dette er utgivelsen som kom nå i april. Lyden er fantastisk bra, men vinylen er full av tiks og pops. Om du skal levere tilbake uåpnet tror jeg ikke spiller noen rolle. Er den defekt, får du helt sikkert returnert den.

 

[Trane]

Sett på makan !
Fairytales relanseres. IGJEN!

Kanskje ble det som noen var inne på, - at forrige opplaget ble trukket og de gjør nytt forsøk med ny pressing.

Forøvrig hørte jeg selvfølgelig aldri noe mer fra plateselskapet etter at jeg ringte og uttrykte min frustrasjon over manglende kvalitet på pressingen.
Jeg ble så drittlei at jeg ikke gad sende den inn til PK som jeg kjøpte fra. Kanskje gi selskapet en telefon i morgen....

https://bigdipper.no/vinyl/jazz/lp/radka-toneff-fairytales-ny-master-lp-odinlp9561-p0000039168

 

[jorwed_]

Det var da som bare.... Sjekket discogs og der ser det ut som om det er 7 tidligere pressinger av denne. Kan det stemme?

 

[bambadoo]

Genialt å presse sitronen et uttall antall ganger. Blir penger av slikt

 

[Musikkmannen]

Det var da som bare..

Men når det skal sies så er ikke -15 utgaven på lp noe å skryte av. Jeg har sacd -17 utgaven, den synes jeg er bra.