Politikk, religion og samfunn Islamister i Norge, er de noe å bry om da?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Status
    Stengt for ytterligere svar.
    D

    Desillusjonert

    Gjest
    Et av de aller beste, prinsipielle og mest analytiske innlegg jeg har lest her på HFS. Godt skrevet!
    Fikk ikke med meg det innlegget. Kan ikke si annet enn at det må være et godt skritt på veien til en eller annen sannhet.
    Hvem som faktisk er på skrotvenstres side og hvem som er på kokohøyre her inne, det er vel litt mere usikkert.
    Jeg oppfatter de fleste mere midt på, men at det er noen små uenigheter som blir større på debatt forum enn de ville blitt i det virkelige liv!
    Det er også noen få som passer godt inn på begge av disse sidene...
    Nei. Dette er ikke godt tenkt, av den enkle grunn at det utelukkende tjener til delegitimering av utsagn man misliker, uten at man behøver stå til ansvar for hva det er man konkret angriper. Definisjonene av ytterlighetene er kun skapt gjennom affekt og nedverdigende beskrivelser. Det er ingen åpning for andre uttrykk eller andres oppfatninger, kun desavuering og tilsidesetting. Store deler av befolkningen avkles adgang til deltakelse i demokratiet; den ene part fordi man mener de undergraver samfunnet med sin misforståtte medmenneskelighet; den annen, fordi de urettmessig eller med falsk agenda forsøker å tilegne seg makt.

    Hvor begynner og slutter skrotvenstre, ditto kokohøyre? Hvor mange prosent av befolkningen skal vi simpelthen slutte å lytte til, slutte å ta alvorlig, avskrive som, i beste fall, dilettanter?
    Hvem gjenstår?

    Demokratisk sinnelag, ytringsfrihet og andre verdier messes det ivrig om, og deretter pisser man ned med disse markørene, skrotvenstre og kokohøyre - som enkelt utlagt betyr at samme hva som måtte komme fra den ene eller den andre, har man ikke tenkt å engang lytte, kun avvise.

    En utelukkende foraktfull holdning er hva Slubbert redegjør. Slett ikke noe å beundre.
    Jeg er enig i at skrotvenstre, kokohøyre, brunbeised, høyre- og/eller venstre-ekstrem er ord vi bør unngå. Men de dukker opp på begge sider, så de er ikke lett å unngå...

    Når det er sagt, se litt lenger enn de ordene, glem de rett og slett, så kanskje innholdet gir litt mere mening?
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.177
    Antall liker
    18.476
    Torget vurderinger
    2
    Og dermed regner jeg med at tråden nå skal innom Kants ens realissimum.

    Hvem trenger TV når man her kan forlyste jeg med bruddstykker fra idehistorien.
     

    Goggen8

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    11.08.2014
    Innlegg
    2.402
    Antall liker
    971
    Sted
    Oslo
    Hva er det du ikke forstår? Dette er jo ikke vanskelig Dong.

    Poenget med filosofene jeg nevnte er at de er kristne og står i en innvendig tradisjon her. Selve filosofien til flere av disse handler ikke om snever bibeltolkning selvsagt, men om rommet for religionen, gudsbeviset, troen versus kunnskap osv.

    Gud, hva du er feig. Det er jo bare babbbel. Kos deg nå med den «innvendige tradisjon»! Det er så dumt at…
    Og da er vi igjen over i de sedvanlige ad hominem. Patetisk.

    Tull!

    1. Hva innebærer den såkalte destabilisering?

    2. Hva har denne kristne tradisjonen du henviser til med islam å gjøre?

    3. På hvilken måte har Augustin/Hobbes/Kant å gjøre med det hele, sånn rent konkret?

    4. Hva har Kants kategoriske imperativ med religion å gjøre?

    5. Hva har Hobbes' stat med religion å gjøre?

    6. Hva har Augustin sin to-statslære å gjøre med politisert islam?

    7. Hva har kristendommen som frigjøringsteologi med islam å gjøre?

    8. Hva har mine spørsmål med ad hominen å gjøre?
    Teskje:

    1. Du må lese hva som skrives. Sammenhengen er at det er enkelte som er "militante forsvarere" av den sekulære stat, ikke noe galt i det. Men når det tipper over i å ikke anerkjenne at utviklingen av den sekulære stat er nært forbundet med tenkere som selv var kristne og som virket innenfor en kristen tradisjon, så kommer disse galt ut. Noen av disse sier jo gjerne: "Den sekulære stat har blitt utviklet på tross av religionen osv". Det virker som noen av disse opplever det som en destabilisering av egen posisjon å måtte innrømme noe slikt (altså at mange av disse ideene kommer innenfra).

    2. Vi diskuterer mange ting samtidig her. Flere av de som er frekventerer disse sidene, og som er islamkritikere, argumenterer gjerne ut ifra et eget ateistisk, sekulært ståsted.

    3. Filosofene jeg nevnte er særdeles viktige tenkere for utviklingen av ideer som er blant fundamentet i moderne sekulære stater. Men de er samtidig kristne og virker innenfor en tradisjon. Disse tenkerne er ikke sekulære ateister som reformerer samfunnet med nye moderne ideer.

    4. Kants moralfilosofi må ses i sammenheng med hans erkjennelsesfilosofi, så spørsmålet ditt må omformuleres. Her kan du lese mer om selve religionfilosofien:

    Kant's Philosophy of Religion (Stanford Encyclopedia of Philosophy)

    5. Hobbes' politiske filosofi er i stor grad påvirket av hans samtid med borgerkrig, religiøse motsetninger mellom protestanter og katolikker m.m. Spørsmålet blir så hvordan man løser ordensproblemet. Hobbes er en sentral aktør i utviklingen av naturrettstradisjonen.

    6. Se pkt 2.

    7. Se pkt 2.

    8. I stedet for å argumentere kommer du igjen og igjen med fjollete uvesentligheter og personangrep. Hold deg til saken.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.039
    Antall liker
    14.604
    Alltid like fornøyelig å se på at noen er så serviceinstillte at de gir Dr. Dong en grunnleggende innføring i sentrale filosofers tankegods
     

    Ole_Martin

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    11.02.2002
    Innlegg
    2.263
    Antall liker
    875
    Ser for meg Goggen som en masterstudent på UiO, og Dr.Dong som professor fra samme sted.
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.177
    Antall liker
    18.476
    Torget vurderinger
    2
    Yup. Det var strake veien til Sentrifugering!

    Greit nok å få en link til Kants religionsfilosofi, men kanskje vaskemaskinen kan belære oss? Små wikiflak klistrer seg et knapt sekund mot glasset, før et nytt tar dets sted.

    Registrerer også at Kant, på et vis som nok ville forbauset ham, nå er sendt ut på banen for å forfekte hva han brukte store deler av sitt liv på å vise var utenfor vår erkjennelse.

    Slik kan man ha det gøy, når forståelsen bygger på bruddstykker, ute av sin sammenheng.
     

    Sluket

    Holistisk Hifi Helt
    Ble medlem
    11.08.2006
    Innlegg
    57.527
    Antall liker
    110.581
    Torget vurderinger
    23
    Det kalles forskning, når en tar et utvalgt knippe informasjon og setter det sammen til en til formålet egnet tese...
     

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.199
    Antall liker
    9.362
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    Vel, Tjomlid har en annen forklaringsmodell enn deg.
    Det blir jo litt lett.....du som etterlyser saklig debatt fra andre.

    Tjomlid sier at det er sosioøkonomiske forhold som tilsier dette....altså at ikke vestlige-innvandrere i større grad er arbeidsledige, er unge og har dårlig økonomi. Men det er jo en liten utfordring her - det finnes ganske mange nordmenn også - som er unge, arbeidsledige og har dårlig økonomi - og tallen går ikke opp når overrepresentasjonen i voldtektsstatistikken er i faktor ti og hundreganger.

    Her møter dere forøvrig dere selv i døren, for når man snakker om kostnader ved ikke vestlig innvandring, så argumenterer man jo for at denne gruppen ikke er mer på trygd/sosialstønader enn andre.

    Synes du Tjomlid sine to bloggposter om innvandring gir et "saksynt" bilde av sistuasjonen - eller kan du være enig i at han dekker over et stort problem!

    Mvh
    OMF
     
    Sist redigert:

    Goggen8

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    11.08.2014
    Innlegg
    2.402
    Antall liker
    971
    Sted
    Oslo
    Registrerer også at Kant, på et vis som nok ville forbauset ham, nå er sendt ut på banen for å forfekte hva han brukte store deler av sitt liv på å vise var utenfor vår erkjennelse.
    .
    Det er jo direkte pinlig...

    Fra Stanford-artikkelen:

    "So, while Kant does deny the possibility of religious knowledge (as well as opinion), he considers this denial necessary to safeguard faith, as the proper mode of religious assent. One must, therefore, understand the negative elements in his philosophy of religion, such as his infamous objections to the traditional proofs for God's existence, in this context. As stated in the B-Preface to the Critique of Pure Reason, a central goal of the Critical project is to establish the limits to knowledge “in order to make room for faith
     

    cb_600

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    01.02.2011
    Innlegg
    413
    Antall liker
    352
    Sted
    Stokke
    Torget vurderinger
    12
    Nå må elever ha underskrift ifra foreldre for å gå i gudstjeneste , rundt jule treet , klasse turer osv... Vi må tilpasse oss våre nye landsmenn!! Hvis vi ikke gjør det er er vi rasister og fiendtlige ;)
    Synes i og for seg at dette er en grei nok ordning, og tror det ikke har bare med tilflyttere fra andre kulturer å gjøre, er mange etniske nordmenn som melder seg ut av kirken og mange som har hatt navnefest fremfor dåp.

    Men jeg må stille meg undrende til at det kreves en underskrift for at barna kan dra på ekskursjon til kirken, men ikke når eldste barnet mitt som går i fjerde klasse ble tatt med til et midlertidig flyktningmottak for å leke med utvalgte barn der. Det ble kun informert om via ukeplanen, på lik linje med en ordinær utflukt til nærmeste skogholt. Jeg følte et ubehag og bekymring for denne ekskursjonen, men turte ikke å ytre mine bekymringer til skolen i forkant pga. frykten for å bli stemplet som rasist, og for hvilke holdninger mitt barn eventuelt ville blitt utsatt for i kjølvannet av det.

    Nå skal det sies at ekskursjonen var en suksess. Barna møtes og lekte kjempe fint på tvers av språk og kulturhindringer, og sikkerheten var godt ivaretatt den dagen. Og etter samtale med barnet mitt fikk jeg inntrykk av at det hadde vært en fin dag for alle involverte.

    Men så kommer det denne uken en melding om at det har vært et utbrudd av H1N1. Da kjenner man klumpen i magen, og tenker dette var noe som ikke ble tatt høyde for når sikkerheten ble vurdert, viss den i det heletatt ble det, altså smittefare.

    Spørsmålet blir: Er det politiskkorrekte så viktig at vi skal undertrykke enhver tanke for bekymring og velge å tie i frykt for hva slags hets man kan bli utsatt for?

    Jeg vet ikke svaret, men valgte altså å tie. Sendte i går kveld en epost til skolen hvorpå jeg valgte å utrykke min bekymring i lys av smittefaren. Angrer i dag på at jeg sendte bekymringen..
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.177
    Antall liker
    18.476
    Torget vurderinger
    2
    Det kalles forskning, når en tar et utvalgt knippe informasjon og setter det sammen til en til formålet egnet tese...
    Det er en festlig øvelse. Får lyst til å prøve selv:

    Goggen, hvordan vil du si at Kants religionsbegrep skal forstås i forhold til hans Erfassung? Som kjent spurte Schleiermacher, med utgangspunkt i Kant, om det er mulig å se for seg, eller etablere, en relasjon mellom kristendom og kultur som består av uforstyrret gjensidighet uten at autonomien til disse trues. Dette dilemmaet, som opptok Kant i slik utstrekning, forsøkte Tillich å besvare gjennom sitt livsverk.* Du ser naturligvis at dette går til kjernen av hva du stykkevis og delt har forsøkt å utlegge?

    La meg hjelpe deg. Kant avviste metafysikken. Skal man late som om man forstår Kant, bør man vite dette. Og han virket i sin tid - det skulle gå noen år før en filosof vågde si at "Gud er død". Kant gjorde det langt mer elegant, ved å forvise gud utenfor det begripelige og over til Troen, Glauben. Og kan man sin Kant, vet man hva han mente om det.

    Hva nå dette har med tråden å gjøre aner jeg ikke. Men på min vaskemaskin har jeg en innstilling som heter Oppfrisking, og som jeg kan bruke om jeg har latt tøyet ligge der for lenge. Kanskje noe for tråden?

    *(Tillich mente at Opplysningstidens kraft lå nettopp i dens tilbakevising av muligheten for en spekulativ filosofisk teologi, helt i tråd med Kants tanker)
     
    Sist redigert:

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Registrerer også at Kant, på et vis som nok ville forbauset ham, nå er sendt ut på banen for å forfekte hva han brukte store deler av sitt liv på å vise var utenfor vår erkjennelse.
    .
    Det er jo direkte pinlig...

    Fra Stanford-artikkelen:

    "So, while Kant does deny the possibility of religious knowledge (as well as opinion), he considers this denial necessary to safeguard faith, as the proper mode of religious assent. One must, therefore, understand the negative elements in his philosophy of religion, such as his infamous objections to the traditional proofs for God's existence, in this context. As stated in the B-Preface to the Critique of Pure Reason, a central goal of the Critical project is to establish the limits to knowledge “in order to make room for faith
    Ypperlig, Goggen.

    Nå forventer vi redegjørelsen for hva dette har med hans moral- og statsfilosofi å gjøre…
     

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    21.456
    Antall liker
    6.873
    Det kan likevel hende demokratiet overlever, selv om oppslutningen til FrP øker som følge av flyktningestrømmen.
    Så Frp er trusselen mot demokratiet i Kongleriket??

    Tror du er litt ute å sykler der du! Du finner nok større trusler mot demokratiet enn FrP, både til venstre for og til høyre for Frp.
    Det var bare en kommentar til en leder i Dagbladet som fela linket til...
     

    Goggen8

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    11.08.2014
    Innlegg
    2.402
    Antall liker
    971
    Sted
    Oslo
    Det kalles forskning, når en tar et utvalgt knippe informasjon og setter det sammen til en til formålet egnet tese...
    Det er en festlig øvelse. Får lyst til å prøve selv:

    Goggen, hvordan vil du si at Kants religionsbegrep skal forstås i forhold til hans Erfassung? Som kjent spurte Schleiermacher, med utgangspunkt i Kant, om det er mulig å se for seg, eller etablere, en relasjon mellom kristendom og kultur som består av uforstyrret gjensidighet uten at autonomien til disse trues. Dette dilemmaet, som opptok Kant i slik utstrekning, forsøkte Tillich å besvare gjennom sitt livsverk.* Du ser naturligvis at dette går til kjernen av hva du stykkevis og delt har forsøkt å utlegge?

    La meg hjelpe deg. Kant avviste metafysikken. Skal man late som om man forstår Kant, bør man vite dette. Og han virket i sin tid - det skulle gå noen år før en filosof vågde si at "Gud er død". Kant gjorde det langt mer elegant, ved å forvise gud utenfor det begripelige og over til Troen, Glauben. Og kan man sin Kant, vet man hva han mente om det.

    Hva nå dette har med tråden å gjøre aner jeg ikke. Men på min vaskemaskin har jeg en innstilling som heter Oppfrisking, og som jeg kan bruke om jeg har latt tøyet ligge der for lenge. Kanskje noe for tråden?

    *(Tillich mente at Opplysningstidens kraft lå nettopp i dens tilbakevising av muligheten for en spekulativ filosofisk teologi, helt i tråd med Kants tanker)
    Greit nok dette, men problemet ditt er at du bommer på målskiven.

    Kant avviser en vitenskapelig metafysikk. Det er jo hele poenget, og dermed kan han forsvare troen. Kant er en filosof som bearbeider og videreutvikler temaer i en idehistorisk sammenheng og lager en syntese av rasjonalisme og empirisme. Man kan godt si at han bereder grunnen for en videre "utfasing" av religionen fram mot tordentalene til Nietszche om slavemoralen osv.

    MEN hele poenget mitt er at dette skjer innenfra. Kant er ikke en ateist som reformerer samfunnsideene utenfra. Og hva er konsekvensene av dette? Ikke noe annet enn at påstander om at sekulære samfunn er blitt til på tross av religion, må nyanseres. Jeg sier ikke mer enn dette enkle og unkontroversielle poenget, men det virker som det ønskes å lage en større stråmann av dette.
     

    Goggen8

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    11.08.2014
    Innlegg
    2.402
    Antall liker
    971
    Sted
    Oslo
    Registrerer også at Kant, på et vis som nok ville forbauset ham, nå er sendt ut på banen for å forfekte hva han brukte store deler av sitt liv på å vise var utenfor vår erkjennelse.
    .
    Det er jo direkte pinlig...

    Fra Stanford-artikkelen:

    "So, while Kant does deny the possibility of religious knowledge (as well as opinion), he considers this denial necessary to safeguard faith, as the proper mode of religious assent. One must, therefore, understand the negative elements in his philosophy of religion, such as his infamous objections to the traditional proofs for God's existence, in this context. As stated in the B-Preface to the Critique of Pure Reason, a central goal of the Critical project is to establish the limits to knowledge “in order to make room for faith
    Ypperlig, Goggen.

    Nå forventer vi redegjørelsen for hva dette har med hans moral- og statsfilosofi å gjøre…
    Når Kant får utarbeidet dette fiffige skillet står veien åpen for en moralfilosofi som ikke grunnlegges i spekulative forhold, men i vår praktiske fornuft. Mennesket blir sin egen lovgiver. Kants ideer her fikk enorm betydning og påvirker politisk filosofi den dag i dag.
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.177
    Antall liker
    18.476
    Torget vurderinger
    2
    Det kalles forskning, når en tar et utvalgt knippe informasjon og setter det sammen til en til formålet egnet tese...
    Det er en festlig øvelse. Får lyst til å prøve selv:

    Goggen, hvordan vil du si at Kants religionsbegrep skal forstås i forhold til hans Erfassung? Som kjent spurte Schleiermacher, med utgangspunkt i Kant, om det er mulig å se for seg, eller etablere, en relasjon mellom kristendom og kultur som består av uforstyrret gjensidighet uten at autonomien til disse trues. Dette dilemmaet, som opptok Kant i slik utstrekning, forsøkte Tillich å besvare gjennom sitt livsverk.* Du ser naturligvis at dette går til kjernen av hva du stykkevis og delt har forsøkt å utlegge?

    La meg hjelpe deg. Kant avviste metafysikken. Skal man late som om man forstår Kant, bør man vite dette. Og han virket i sin tid - det skulle gå noen år før en filosof vågde si at "Gud er død". Kant gjorde det langt mer elegant, ved å forvise gud utenfor det begripelige og over til Troen, Glauben. Og kan man sin Kant, vet man hva han mente om det.

    Hva nå dette har med tråden å gjøre aner jeg ikke. Men på min vaskemaskin har jeg en innstilling som heter Oppfrisking, og som jeg kan bruke om jeg har latt tøyet ligge der for lenge. Kanskje noe for tråden?

    *(Tillich mente at Opplysningstidens kraft lå nettopp i dens tilbakevising av muligheten for en spekulativ filosofisk teologi, helt i tråd med Kants tanker)
    Greit nok dette, men problemet ditt er at du bommer på målskiven.

    Kant avviser en vitenskapelig metafysikk. Det er jo hele poenget, og dermed kan han forsvare troen. Kant er en filosof som bearbeider og videreutvikler temaer i en idehistorisk sammenheng og lager en syntese av rasjonalisme og empirisme. Man kan godt si at han bereder grunnen for en videre "utfasing" av religionen fram mot tordentalene til Nietszche om slavemoralen osv.

    MEN hele poenget mitt er at dette skjer innenfra. Kant er ikke en ateist som reformerer samfunnsideene utenfra. Og hva er konsekvensene av dette? Ikke noe annet enn at påstander om at sekulære samfunn er blitt til på tross av religion, må nyanseres. Jeg sier ikke mer enn dette enkle og unkontroversielle poenget, men det virker som det ønskes å lage en større stråmann av dette.
    Dette er jo bare tøys, goggen. Stakkars Kant, og stakkars noen tusen kantianere, som nok ville stusset om de skulle prøve å ta dette inn over seg som gyldig.

    Merk hva som står om gjensidig autonomi i hva du så overfladisk svarer inn i granskauen på.
    Hva betyr det?
    I Kants forestillingsverden er mennesket kun i stand til å handle moralsk godt dersom det er fullkomment fritt, autonomt. Hva er gud? Allmektig, allvitende, etc. Om mennesket er fritt, hva skjer da med guds vilje og makt? Kants prosjekt består i å tilbakevise religionenes, og gudsskikkelsenes, innflytelse som veileder for den universaliteten han mener mennesket bør sikte mot.

    Det du begår er sludder, og tåpelig.

    Siden hans samtid var fylt med det religiøses innflytelse, brukte han dette for å illustrere motsetningene jeg antyder. Blant annet gjorde han flittig bruk av Jesus som eksempel, i boken jeg linker til under, men kun som emblem for de universelle moralske lover som en fornuftsbasert personlig tilnærming til godt og ondt ville avsløre. I verket gir han ingenlunde sitt besyv til Jesus som stedfortreder for den himmelske "far", men bruker ham som eksempel på klok levnet.

    Det er spesielt Zweiter Stück som bør vekke din interesse. Merk deg hva Kant legger i skillet mellom "unsichtbare Kirche" og "sichtbare Kirche" så kan det være at du finner en tråd som vil bistå deg med å nøste opp i din forvirring.

    Og prøv, om du kan, å rydde opp i den fundamentale og diskvalifiserende misforståelsen du uttrykte slik:
    "Kants filosofi er jo et elegant byggverk for å underbygge gudstroen, i tillegg til mye annet selvsagt. Men det var et av hovedprosjektene til Kant."

    Nei.

    Du bør lese denne, og spesielt ZS/Teil I & II.
    https://de.m.wikipedia.org/wiki/Die_Religion_innerhalb_der_Grenzen_der_bloßen_Vernunft

    Forøvrig: Tråden handler om Islamister i Norge. Hvordan havnet den her og hva er poenget med denne avsporingen?
     
    Sist redigert:

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    [
    Forøvrig: Tråden handler om Islamister i Norge. Hvordan havnet den her og hva er poenget med denne avsporingen?
    Goggen ville være dypsindig å antyde at religionen også har vært tilstede i den nå sekulære europeiske tradisjon. Muligens han antar at dette er et sterkt argument for ikke å anse islam som en landeplage, etter at kristendommen nå er parkert. Men en vet aldri med Goggen; han er i sin argumentasjon et bevegelig mål.
     

    Goggen8

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    11.08.2014
    Innlegg
    2.402
    Antall liker
    971
    Sted
    Oslo
    Det kalles forskning, når en tar et utvalgt knippe informasjon og setter det sammen til en til formålet egnet tese...
    Det er en festlig øvelse. Får lyst til å prøve selv:

    Goggen, hvordan vil du si at Kants religionsbegrep skal forstås i forhold til hans Erfassung? Som kjent spurte Schleiermacher, med utgangspunkt i Kant, om det er mulig å se for seg, eller etablere, en relasjon mellom kristendom og kultur som består av uforstyrret gjensidighet uten at autonomien til disse trues. Dette dilemmaet, som opptok Kant i slik utstrekning, forsøkte Tillich å besvare gjennom sitt livsverk.* Du ser naturligvis at dette går til kjernen av hva du stykkevis og delt har forsøkt å utlegge?

    La meg hjelpe deg. Kant avviste metafysikken. Skal man late som om man forstår Kant, bør man vite dette. Og han virket i sin tid - det skulle gå noen år før en filosof vågde si at "Gud er død". Kant gjorde det langt mer elegant, ved å forvise gud utenfor det begripelige og over til Troen, Glauben. Og kan man sin Kant, vet man hva han mente om det.

    Hva nå dette har med tråden å gjøre aner jeg ikke. Men på min vaskemaskin har jeg en innstilling som heter Oppfrisking, og som jeg kan bruke om jeg har latt tøyet ligge der for lenge. Kanskje noe for tråden?

    *(Tillich mente at Opplysningstidens kraft lå nettopp i dens tilbakevising av muligheten for en spekulativ filosofisk teologi, helt i tråd med Kants tanker)
    Greit nok dette, men problemet ditt er at du bommer på målskiven.

    Kant avviser en vitenskapelig metafysikk. Det er jo hele poenget, og dermed kan han forsvare troen. Kant er en filosof som bearbeider og videreutvikler temaer i en idehistorisk sammenheng og lager en syntese av rasjonalisme og empirisme. Man kan godt si at han bereder grunnen for en videre "utfasing" av religionen fram mot tordentalene til Nietszche om slavemoralen osv.

    MEN hele poenget mitt er at dette skjer innenfra. Kant er ikke en ateist som reformerer samfunnsideene utenfra. Og hva er konsekvensene av dette? Ikke noe annet enn at påstander om at sekulære samfunn er blitt til på tross av religion, må nyanseres. Jeg sier ikke mer enn dette enkle og unkontroversielle poenget, men det virker som det ønskes å lage en større stråmann av dette.
    Dette er jo bare tøys, goggen. Stakkars Kant, og stakkars noen tusen kantianere, som nok ville stusset om de skulle prøve å ta dette inn over seg som gyldig.

    Merk hva som står om gjensidig autonomi i hva du så overfladisk svarer inn i granskauen på.
    Hva betyr det?
    I Kants forestillingsverden er mennesket kun i stand til å handle moralsk godt dersom det er fullkomment fritt, autonomt. Hva er gud? Allmektig, allvitende, etc. Om mennesket er fritt, hva skjer da med guds vilje og makt? Kants prosjekt består i å tilbakevise religionens, og gudsskikkelsens, innflytelse som veileder for den universaliteten han mener mennesket bør sikte mot.

    Det du begår er sludder, og tåpelig.

    Siden hans samtid var fylt med det religiøses innflytelse, brukte han dette for å illustrere motsetningene jeg antyder. Blant annet gjorde han flittig bruk av Jesus som eksempel, i boken jeg linker til under, men kun som emblem for de universelle moralske lover som en fornuftsbasert tilnærming til godt og ondt ville avsløre. I verket gir han ingenlunde sitt besyv til Jesus som stedfortreder for den himmelske "far", men bruker ham som eksempel på klok levnet.

    Det er spesielt Zweiter Stück som bør vekke din interesse. Merk deg hva Kant legger i skillet mellom "unsichtbare Kirche" og "sichtbare Kirche" så kan det være at du finner en tråd som vil bistå deg med å nøste opp i din forvirring.

    Og prøv, om du kan, å rydde opp i den fundamentale og diskvalifiserende misforståelsen du uttrykte slik:
    "Kants filosofi er jo et elegant byggverk for å underbygge gudstroen, i tillegg til mye annet selvsagt. Men det var et av hovedprosjektene til Kant."

    Nei.

    Du bør lese denne, og spesielt ZS/Teil I & II.
    https://de.m.wikipedia.org/wiki/Die_Religion_innerhalb_der_Grenzen_der_bloßen_Vernunft

    Forøvrig: Tråden handler om Islamister i Norge. Hvordan havnet den her og hva er poenget med denne avsporingen?
    Nå er du bare useriøs (igjen).

    Jeg ga deg sitatet fra Stanford-artikkelen som enkelt oppsummerer dette, Hardingfele. Og avsporingen er det faktisk du som står for...

    Her er også en relativt god oppsummering:

    "Having been reared in a distinctively religious environment, he remained concerned about the place of religious belief in human thought and action. As he moved towards the development of his own original philosophical system in his pre-critical period through the years in which he was writing each Critique and subsequent works all the way to the incomplete, fragmentary Opus Postumum of his old age, his attention to religious faith was an enduring theme. His discussions of God and religion represent a measure of the evolution of his philosophical worldview. This began with his pre-critical advocacy of the rationalism in which he was educated. Then this got subjected to the systematic critique that would open the doors to his own unique critical treatment. Finally, at the end of his life, he seemed to experiment with a more radical approach. As we follow the trajectory of this development, we see Kant moving from confidently advocating a demonstrative argument for the God of metaphysics to denying all theoretical knowledge of a theological sort, to affirming a moral argument establishing religious belief as rational, to suspicions regarding religion divorced from morality, and finally to hints of an idea of God so identified with moral duty as to be immanent rather than transcendent. The key text representing the revolutionary move from his pre-critical, rationalistic Christian orthodoxy to his critical position (that could later lead to those suggestions of heterodox religious belief) is his seminal Critique of Pure Reason. In the preface to its second edition, in one of the most famous sentences he ever wrote, he sets the theme for this radical transition by writing, “I have therefore found it necessary to deny knowledge, in order to make room for faith” (Critique, B). Though never a skeptic (for example, he was always committed to scientific knowledge), Kant came to limit knowledge to objects of possible experience and to regard ideas of metaphysics (including theology) as matters of rational faith."

    Kant, Immanuel: Philosophy of Religion | Internet Encyclopedia of Philosophy
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.177
    Antall liker
    18.476
    Torget vurderinger
    2
    Du må ikke bare sitere småflak fra hist og pist. Det er jo en grunn til at KrV smalt rett inn på Vatikanets hyller for forbudte bøker. Og tilsvarende en grunn til at Kant fikk enorme problemer med prøyssisk sensur pga boken jeg linket til tidligere, nettopp pga hans sterke kritikk av den synlige kirken og dens håndlangere.
    Din bruk av Kant er hinsides tåpelig og noe jeg anbefaler at du slutter med.
     
    Sist redigert:

    Goggen8

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    11.08.2014
    Innlegg
    2.402
    Antall liker
    971
    Sted
    Oslo
    Du må ikke bare sitere småflak fra hist og pist. Det er jo en grunn til at KrV smalt rett inn på Vatikanets hyller for forbudte bøker. Og tilsvarende en grunn til at Kant fikk enorme problemer med preussisk sensur pga boken jeg linket til tidligere, nettopp pga hans sterke kritikk av den synlige kirken og dens håndlangere.
    Din bruk av Kant er hinsides tåpelig og noe jeg anbefaler at du slutter med.
    Ingen som nekter for at Kants ideer ikke falt i smak hos alle. Men du har rett og slett feil, og har ikke forstått hva du har lest (tilsynelatende har lest??) i Kants "Die Religion Innerhalb der Grensen..." (1794). Ja, han kritiserer (sic) religiøse praksiser osv. MEN han gjør det for å berede grunnen for troen, som jeg har sagt flere ganger nå.

    I og med at du ikke stoler på hva jeg sier, så burde du stole på Stanford-artikkelen:

    "Kant has long been seen as hostile to faith. Many of his contemporaries, ranging from his students to the Prussian authorities, saw his Critical project as inimical to traditional Christianity. The impression of Kant as fundamentally a secular philosopher became even more deeply entrenched through the Twentieth Century, due in part to various interpretative conventions (such P.F. Strawson's “principle of significance”) whereby the meaningfulness and/or thinkability of the supersensible is denied, as well as through an artifact of how Kant's philosophy religion is introduced to most, namely through the widespread anthologization of his objections to the traditional proofs for God's existence.

    Although the secular interpretation of Kant is widespread, it is belied by a significant share of the Critical corpus. Not only do we find powerful defenses of religious belief in all three Critiques, but a considerable share of Kant's work in the 1790s is devoted to the positive side of his philosophy of religion. This includes his 1791 “Theodicy” essay, Religion within the Boundaries of Mere Reason, “The End of All Things,” “Real Progress,” and the Conflict of the Faculties. Moreover, his lectures on logic, Reflexionen, and the Jäsche Logic present a robust account of the nature of religious belief/faith [Glaube]. So, while Kant does deny the possibility of religious knowledge (as well as opinion), he considers this denial necessary to safeguard faith, as the proper mode of religious assent. One must, therefore, understand the negative elements in his philosophy of religion, such as his infamous objections to the traditional proofs for God's existence, in this context. As stated in the B-Preface to the Critique of Pure Reason, a central goal of the Critical project is to establish the limits to knowledge “in order to make room for faith” (Bxxx).


    Accordingly, throughout Kant's writings, we find ample discussions of religious issues. These are, in many instances, clearly affirmative, though they are often framed within objections to theoretical reason's enchroachments into the domain that is instead proper to faith. Although his discussions of God and immortality are familiar to most Kantians, the Critical corpus moves well beyond just these. Especially in the 1790s, we find detailed studies of the nature of faith, biblical hermeneutics, miracles, revelation, as well as many distinctively Christian doctrines such as Original Sin, Vicarious Atonement, the Trinity, and the Virgin Birth.


    Unfortunately, however, the many positive elements of Kant's philosophy of religion have been eclipsed by its initial negative moments, moments not meant to oppose religion, but rather reflective of Kant's continuing commitment to the Lutheranism (or more precisely, the anti-liturgical Lutheran Pietism) of his youth. Just as with Luther's own negative polemics against religious despotism and scholastic arcana, we see in Kant a parallel dialectic, where he, rather than opposing religion, sought to free it from the “monopoly of the schools” and set it on a footing suitable to “the common human understanding” (Bxxxii). Hence, as we will discuss through this entry, the aforementioned passage, that he sought out the limits to knowledge [Wissen] in order to “make room for faith [Glaube]” (Bxxx), is not an empty bromide, but is rather the key anthem for his overall philosophy of religion." (Min utheving)
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Om bevegelige mål…


    Kants filosofi er jo et elegant byggverk for å underbygge gudstroen, i tillegg til mye annet selvsagt. Men det var et av hovedprosjektene til Kant.
    Når Kant får utarbeidet dette fiffige skillet står veien åpen for en moralfilosofi som ikke grunnlegges i spekulative forhold, men i vår praktiske fornuft. Mennesket blir sin egen lovgiver. Kants ideer her fikk enorm betydning og påvirker politisk filosofi den dag i dag.
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.177
    Antall liker
    18.476
    Torget vurderinger
    2
    Om bevegelige mål…


    Kants filosofi er jo et elegant byggverk for å underbygge gudstroen, i tillegg til mye annet selvsagt. Men det var et av hovedprosjektene til Kant.
    Når Kant får utarbeidet dette fiffige skillet står veien åpen for en moralfilosofi som ikke grunnlegges i spekulative forhold, men i vår praktiske fornuft. Mennesket blir sin egen lovgiver. Kants ideer her fikk enorm betydning og påvirker politisk filosofi den dag i dag.
    Ja, det er forunderlige saker. Som jeg har tillatt med å si noen ganger, løsrevne ark som farer rundt inne i en vaskemaskin. Glimtvis kommer noen setninger til syne gjennom glasset. Man kan alltids påstå at maskinen er fylt med meninger, men den er ikke meningsfull.

    Spør igjen: hvorfor befinner tråden seg så på viddene?
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Jeg avslutter digresjonen med en link til en seminartekst for Goggen (ut over originaltesksten):

    https://de.wikipedia.org/wiki/Die_Religion_innerhalb_der_Grenzen_der_bloßen_Vernunft

    (Det er noe der om åpenbarings- og fornuftsreligion som en ikke bør la gå upåaktet.)

    Og:

    «„Die organisierte Religion erfüllte ihn [Kant] mit Zorn. Jedem, der Kant persönlich kannte, war klar, daß ihm der Glaube an einen persönlichen Gott fremd war. Gott und Unsterblichkeit hatte er zwar postuliert, glaubte aber selbst an keines von beiden. Seine feste Überzeugung war, daß derartige Glaubensvorstellungen lediglich eine Sache des „individuellen Bedürfnisses“ seien. Er selbst empfand kein derartiges Bedürfnis.“

    – Kühn, Manfred: Kant. Eine Biographie. Beck, München 2004. S.16f.»
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.177
    Antall liker
    18.476
    Torget vurderinger
    2
    Tredjemann som sprengte seg i luften i Paris var også franskmann. Han hadde vært en tur i Syria, og fant så veien tilbake til Frankrike. Mens man kan fortsette å tulle vekk tid på den "religiøse" Kant, er det kanskje mer relevant å vurdere hvordan man skal reagere på muligheten for at tilsvarende radikaliserte islamister befinner seg innenfor våre egne grenser.

    Eller vi kan starte en ny og irrelevant diskusjon:

    Skole ber foreldre om tillatelse til å gå rundt juletreet - Aftenposten

    - Litt rart å late som at jul først og fremst handler om reinsdyret Rudolf og snømannen Kalle - Aftenposten
     

    Goggen8

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    11.08.2014
    Innlegg
    2.402
    Antall liker
    971
    Sted
    Oslo
    Du må ikke bare sitere småflak fra hist og pist. Det er jo en grunn til at KrV smalt rett inn på Vatikanets hyller for forbudte bøker. Og tilsvarende en grunn til at Kant fikk enorme problemer med preussisk sensur pga boken jeg linket til tidligere, nettopp pga hans sterke kritikk av den synlige kirken og dens håndlangere.
    Din bruk av Kant er hinsides tåpelig og noe jeg anbefaler at du slutter med.
    Ingen som nekter for at Kants ideer ikke falt i smak hos alle. Men du har rett og slett feil, og har ikke forstått hva du har lest (tilsynelatende har lest??) i Kants "Die Religion Innerhalb der Grensen..." (1794). Ja, han kritiserer (sic) religiøse praksiser osv. MEN han gjør det for å berede grunnen for troen, som jeg har sagt flere ganger nå.

    I og med at du ikke stoler på hva jeg sier, så burde du stole på Stanford-artikkelen:

    "Kant has long been seen as hostile to faith. Many of his contemporaries, ranging from his students to the Prussian authorities, saw his Critical project as inimical to traditional Christianity. The impression of Kant as fundamentally a secular philosopher became even more deeply entrenched through the Twentieth Century, due in part to various interpretative conventions (such P.F. Strawson's “principle of significance”) whereby the meaningfulness and/or thinkability of the supersensible is denied, as well as through an artifact of how Kant's philosophy religion is introduced to most, namely through the widespread anthologization of his objections to the traditional proofs for God's existence.

    Although the secular interpretation of Kant is widespread, it is belied by a significant share of the Critical corpus. Not only do we find powerful defenses of religious belief in all three Critiques, but a considerable share of Kant's work in the 1790s is devoted to the positive side of his philosophy of religion. This includes his 1791 “Theodicy” essay, Religion within the Boundaries of Mere Reason, “The End of All Things,” “Real Progress,” and the Conflict of the Faculties. Moreover, his lectures on logic, Reflexionen, and the Jäsche Logic present a robust account of the nature of religious belief/faith [Glaube]. So, while Kant does deny the possibility of religious knowledge (as well as opinion), he considers this denial necessary to safeguard faith, as the proper mode of religious assent. One must, therefore, understand the negative elements in his philosophy of religion, such as his infamous objections to the traditional proofs for God's existence, in this context. As stated in the B-Preface to the Critique of Pure Reason, a central goal of the Critical project is to establish the limits to knowledge “in order to make room for faith” (Bxxx).


    Accordingly, throughout Kant's writings, we find ample discussions of religious issues. These are, in many instances, clearly affirmative, though they are often framed within objections to theoretical reason's enchroachments into the domain that is instead proper to faith. Although his discussions of God and immortality are familiar to most Kantians, the Critical corpus moves well beyond just these. Especially in the 1790s, we find detailed studies of the nature of faith, biblical hermeneutics, miracles, revelation, as well as many distinctively Christian doctrines such as Original Sin, Vicarious Atonement, the Trinity, and the Virgin Birth.


    Unfortunately, however, the many positive elements of Kant's philosophy of religion have been eclipsed by its initial negative moments, moments not meant to oppose religion, but rather reflective of Kant's continuing commitment to the Lutheranism (or more precisely, the anti-liturgical Lutheran Pietism) of his youth. Just as with Luther's own negative polemics against religious despotism and scholastic arcana, we see in Kant a parallel dialectic, where he, rather than opposing religion, sought to free it from the “monopoly of the schools” and set it on a footing suitable to “the common human understanding” (Bxxxii). Hence, as we will discuss through this entry, the aforementioned passage, that he sought out the limits to knowledge [Wissen] in order to “make room for faith [Glaube]” (Bxxx), is not an empty bromide, but is rather the key anthem for his overall philosophy of religion." (Min utheving)
    Dette kalles rævkjøring av uskolert fjols! Skjønner godt at enkelte snufsende søker trøst hos imbesile meningsfeller...
     
    D

    Desillusjonert

    Gjest
    Tredjemann som sprengte seg i luften i Paris var også franskmann. Han hadde vært en tur i Syria, og fant så veien tilbake til Frankrike. Mens man kan fortsette å tulle vekk tid på den "religiøse" Kant, er det kanskje mer relevant å vurdere hvordan man skal reagere på muligheten for at tilsvarende radikaliserte islamister befinner seg innenfor våre egne grenser.

    Eller vi kan starte en ny og irrelevant diskusjon:

    Skole ber foreldre om tillatelse til å gå rundt juletreet - Aftenposten

    - Litt rart å late som at jul først og fremst handler om reinsdyret Rudolf og snømannen Kalle - Aftenposten
    "- Har man gått ut og tatt tempen på stemningen blant foreldre, eller bare antar man at de ønsker alternativer til dette med juletregang?
    Spørsmålet kommer fra Loveleen Brenna. Hun er daglig leder i konsulentselskapet Seema som driver opplæring i mangfoldsledelse innen arbeids- og næringslivet. I tidligere stillinger har hun vært engasjert i skolespørsmål.

    Selv om intensjonen er god fra skolens side, mener hun det kan sende feil signal.


    - Man må ikke gjøre virkeligheten så komplisert. Skaper man mye greier rundt en sak som det ikke trenger å være greier rundt? Hva blir det neste, hvor mange ting skal man måtte krysse av på etter hvert? sier hun.


    Hun peker på at en av skolens oppgaver er å ivareta tradisjoner og verdier.

    - Man bør vokte seg vel for å utslette mye av det som er kulturfundamentet i Norge under dekke av å vise respekt for mangfoldet. Tradisjoner er ikke statiske, men man kan opprettholde og respektere egen kultur og samtidig inkludere det nye, sier Brenna."
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Du må ikke bare sitere småflak fra hist og pist. Det er jo en grunn til at KrV smalt rett inn på Vatikanets hyller for forbudte bøker. Og tilsvarende en grunn til at Kant fikk enorme problemer med preussisk sensur pga boken jeg linket til tidligere, nettopp pga hans sterke kritikk av den synlige kirken og dens håndlangere.
    Din bruk av Kant er hinsides tåpelig og noe jeg anbefaler at du slutter med.
    Ingen som nekter for at Kants ideer ikke falt i smak hos alle. Men du har rett og slett feil, og har ikke forstått hva du har lest (tilsynelatende har lest??) i Kants "Die Religion Innerhalb der Grensen..." (1794). Ja, han kritiserer (sic) religiøse praksiser osv. MEN han gjør det for å berede grunnen for troen, som jeg har sagt flere ganger nå.

    I og med at du ikke stoler på hva jeg sier, så burde du stole på Stanford-artikkelen:

    "Kant has long been seen as hostile to faith. Many of his contemporaries, ranging from his students to the Prussian authorities, saw his Critical project as inimical to traditional Christianity. The impression of Kant as fundamentally a secular philosopher became even more deeply entrenched through the Twentieth Century, due in part to various interpretative conventions (such P.F. Strawson's “principle of significance”) whereby the meaningfulness and/or thinkability of the supersensible is denied, as well as through an artifact of how Kant's philosophy religion is introduced to most, namely through the widespread anthologization of his objections to the traditional proofs for God's existence.

    Although the secular interpretation of Kant is widespread, it is belied by a significant share of the Critical corpus. Not only do we find powerful defenses of religious belief in all three Critiques, but a considerable share of Kant's work in the 1790s is devoted to the positive side of his philosophy of religion. This includes his 1791 “Theodicy” essay, Religion within the Boundaries of Mere Reason, “The End of All Things,” “Real Progress,” and the Conflict of the Faculties. Moreover, his lectures on logic, Reflexionen, and the Jäsche Logic present a robust account of the nature of religious belief/faith [Glaube]. So, while Kant does deny the possibility of religious knowledge (as well as opinion), he considers this denial necessary to safeguard faith, as the proper mode of religious assent. One must, therefore, understand the negative elements in his philosophy of religion, such as his infamous objections to the traditional proofs for God's existence, in this context. As stated in the B-Preface to the Critique of Pure Reason, a central goal of the Critical project is to establish the limits to knowledge “in order to make room for faith” (Bxxx).


    Accordingly, throughout Kant's writings, we find ample discussions of religious issues. These are, in many instances, clearly affirmative, though they are often framed within objections to theoretical reason's enchroachments into the domain that is instead proper to faith. Although his discussions of God and immortality are familiar to most Kantians, the Critical corpus moves well beyond just these. Especially in the 1790s, we find detailed studies of the nature of faith, biblical hermeneutics, miracles, revelation, as well as many distinctively Christian doctrines such as Original Sin, Vicarious Atonement, the Trinity, and the Virgin Birth.


    Unfortunately, however, the many positive elements of Kant's philosophy of religion have been eclipsed by its initial negative moments, moments not meant to oppose religion, but rather reflective of Kant's continuing commitment to the Lutheranism (or more precisely, the anti-liturgical Lutheran Pietism) of his youth. Just as with Luther's own negative polemics against religious despotism and scholastic arcana, we see in Kant a parallel dialectic, where he, rather than opposing religion, sought to free it from the “monopoly of the schools” and set it on a footing suitable to “the common human understanding” (Bxxxii). Hence, as we will discuss through this entry, the aforementioned passage, that he sought out the limits to knowledge [Wissen] in order to “make room for faith [Glaube]” (Bxxx), is not an empty bromide, but is rather the key anthem for his overall philosophy of religion." (Min utheving)
    Dette kalles rævkjøring av uskolert fjols! Skjønner godt at enkelte snufsende søker trøst hos imbesile meningsfeller...
    Dæven, ut av skapet! Goodie, Goggen.
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.177
    Antall liker
    18.476
    Torget vurderinger
    2
    Du må ikke bare sitere småflak fra hist og pist. Det er jo en grunn til at KrV smalt rett inn på Vatikanets hyller for forbudte bøker. Og tilsvarende en grunn til at Kant fikk enorme problemer med preussisk sensur pga boken jeg linket til tidligere, nettopp pga hans sterke kritikk av den synlige kirken og dens håndlangere.
    Din bruk av Kant er hinsides tåpelig og noe jeg anbefaler at du slutter med.
    Ingen som nekter for at Kants ideer ikke falt i smak hos alle. Men du har rett og slett feil, og har ikke forstått hva du har lest (tilsynelatende har lest??) i Kants "Die Religion Innerhalb der Grensen..." (1794). Ja, han kritiserer (sic) religiøse praksiser osv. MEN han gjør det for å berede grunnen for troen, som jeg har sagt flere ganger nå.

    I og med at du ikke stoler på hva jeg sier, så burde du stole på Stanford-artikkelen:

    "Kant has long been seen as hostile to faith. Many of his contemporaries, ranging from his students to the Prussian authorities, saw his Critical project as inimical to traditional Christianity. The impression of Kant as fundamentally a secular philosopher became even more deeply entrenched through the Twentieth Century, due in part to various interpretative conventions (such P.F. Strawson's “principle of significance”) whereby the meaningfulness and/or thinkability of the supersensible is denied, as well as through an artifact of how Kant's philosophy religion is introduced to most, namely through the widespread anthologization of his objections to the traditional proofs for God's existence.

    Although the secular interpretation of Kant is widespread, it is belied by a significant share of the Critical corpus. Not only do we find powerful defenses of religious belief in all three Critiques, but a considerable share of Kant's work in the 1790s is devoted to the positive side of his philosophy of religion. This includes his 1791 “Theodicy” essay, Religion within the Boundaries of Mere Reason, “The End of All Things,” “Real Progress,” and the Conflict of the Faculties. Moreover, his lectures on logic, Reflexionen, and the Jäsche Logic present a robust account of the nature of religious belief/faith [Glaube]. So, while Kant does deny the possibility of religious knowledge (as well as opinion), he considers this denial necessary to safeguard faith, as the proper mode of religious assent. One must, therefore, understand the negative elements in his philosophy of religion, such as his infamous objections to the traditional proofs for God's existence, in this context. As stated in the B-Preface to the Critique of Pure Reason, a central goal of the Critical project is to establish the limits to knowledge “in order to make room for faith” (Bxxx).


    Accordingly, throughout Kant's writings, we find ample discussions of religious issues. These are, in many instances, clearly affirmative, though they are often framed within objections to theoretical reason's enchroachments into the domain that is instead proper to faith. Although his discussions of God and immortality are familiar to most Kantians, the Critical corpus moves well beyond just these. Especially in the 1790s, we find detailed studies of the nature of faith, biblical hermeneutics, miracles, revelation, as well as many distinctively Christian doctrines such as Original Sin, Vicarious Atonement, the Trinity, and the Virgin Birth.


    Unfortunately, however, the many positive elements of Kant's philosophy of religion have been eclipsed by its initial negative moments, moments not meant to oppose religion, but rather reflective of Kant's continuing commitment to the Lutheranism (or more precisely, the anti-liturgical Lutheran Pietism) of his youth. Just as with Luther's own negative polemics against religious despotism and scholastic arcana, we see in Kant a parallel dialectic, where he, rather than opposing religion, sought to free it from the “monopoly of the schools” and set it on a footing suitable to “the common human understanding” (Bxxxii). Hence, as we will discuss through this entry, the aforementioned passage, that he sought out the limits to knowledge [Wissen] in order to “make room for faith [Glaube]” (Bxxx), is not an empty bromide, but is rather the key anthem for his overall philosophy of religion." (Min utheving)
    Dette kalles rævkjøring av uskolert fjols! Skjønner godt at enkelte snufsende søker trøst hos imbesile meningsfeller...
    Når du ikke forstår hva du selv tar utdrag fra, og sammenhengene de inngår i, blir det veldig vanskelig.

    Her skal du få en kondensert versjon.

    Det Kopernikus gjorde da han tok Jorden vekk fra universets sentrum, ønsket Kant å oppnå ved å la det komplett frie mennesket være ansvarlig for sine handlinger, frigjort fra religiøst diktat, guds vilje, predestinasjon, osv.

    Du har jo sitert steder som er innom dette, uten å forstå det. Noe som blir spesielt tydelig over disse seneste sidene.
     
    D

    Desillusjonert

    Gjest
    Hva skal man si til kommentarer som dette da:
    "I tillegg har man disse som rett og slett ikke forstår når man møter et overlegent argument. Det er et par på disse sidene som rett og slett er temmelig forvirret, men de skjønner det i liten grad selv."

    "Dette kalles rævkjøring av uskolert fjols! Skjønner godt at enkelte snufsende søker trøst hos imbesile meningsfeller..."


    Overlegenheten er til å ta og føle på nå...
    Men hva jeg jeg, er vel av de imbesile jeg også...
     

    Goggen8

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    11.08.2014
    Innlegg
    2.402
    Antall liker
    971
    Sted
    Oslo
    Du må ikke bare sitere småflak fra hist og pist. Det er jo en grunn til at KrV smalt rett inn på Vatikanets hyller for forbudte bøker. Og tilsvarende en grunn til at Kant fikk enorme problemer med preussisk sensur pga boken jeg linket til tidligere, nettopp pga hans sterke kritikk av den synlige kirken og dens håndlangere.
    Din bruk av Kant er hinsides tåpelig og noe jeg anbefaler at du slutter med.
    Ingen som nekter for at Kants ideer ikke falt i smak hos alle. Men du har rett og slett feil, og har ikke forstått hva du har lest (tilsynelatende har lest??) i Kants "Die Religion Innerhalb der Grensen..." (1794). Ja, han kritiserer (sic) religiøse praksiser osv. MEN han gjør det for å berede grunnen for troen, som jeg har sagt flere ganger nå.

    I og med at du ikke stoler på hva jeg sier, så burde du stole på Stanford-artikkelen:

    "Kant has long been seen as hostile to faith. Many of his contemporaries, ranging from his students to the Prussian authorities, saw his Critical project as inimical to traditional Christianity. The impression of Kant as fundamentally a secular philosopher became even more deeply entrenched through the Twentieth Century, due in part to various interpretative conventions (such P.F. Strawson's “principle of significance”) whereby the meaningfulness and/or thinkability of the supersensible is denied, as well as through an artifact of how Kant's philosophy religion is introduced to most, namely through the widespread anthologization of his objections to the traditional proofs for God's existence.

    Although the secular interpretation of Kant is widespread, it is belied by a significant share of the Critical corpus. Not only do we find powerful defenses of religious belief in all three Critiques, but a considerable share of Kant's work in the 1790s is devoted to the positive side of his philosophy of religion. This includes his 1791 “Theodicy” essay, Religion within the Boundaries of Mere Reason, “The End of All Things,” “Real Progress,” and the Conflict of the Faculties. Moreover, his lectures on logic, Reflexionen, and the Jäsche Logic present a robust account of the nature of religious belief/faith [Glaube]. So, while Kant does deny the possibility of religious knowledge (as well as opinion), he considers this denial necessary to safeguard faith, as the proper mode of religious assent. One must, therefore, understand the negative elements in his philosophy of religion, such as his infamous objections to the traditional proofs for God's existence, in this context. As stated in the B-Preface to the Critique of Pure Reason, a central goal of the Critical project is to establish the limits to knowledge “in order to make room for faith” (Bxxx).


    Accordingly, throughout Kant's writings, we find ample discussions of religious issues. These are, in many instances, clearly affirmative, though they are often framed within objections to theoretical reason's enchroachments into the domain that is instead proper to faith. Although his discussions of God and immortality are familiar to most Kantians, the Critical corpus moves well beyond just these. Especially in the 1790s, we find detailed studies of the nature of faith, biblical hermeneutics, miracles, revelation, as well as many distinctively Christian doctrines such as Original Sin, Vicarious Atonement, the Trinity, and the Virgin Birth.


    Unfortunately, however, the many positive elements of Kant's philosophy of religion have been eclipsed by its initial negative moments, moments not meant to oppose religion, but rather reflective of Kant's continuing commitment to the Lutheranism (or more precisely, the anti-liturgical Lutheran Pietism) of his youth. Just as with Luther's own negative polemics against religious despotism and scholastic arcana, we see in Kant a parallel dialectic, where he, rather than opposing religion, sought to free it from the “monopoly of the schools” and set it on a footing suitable to “the common human understanding” (Bxxxii). Hence, as we will discuss through this entry, the aforementioned passage, that he sought out the limits to knowledge [Wissen] in order to “make room for faith [Glaube]” (Bxxx), is not an empty bromide, but is rather the key anthem for his overall philosophy of religion." (Min utheving)
    Dette kalles rævkjøring av uskolert fjols! Skjønner godt at enkelte snufsende søker trøst hos imbesile meningsfeller...
    Når du ikke forstår hva du selv tar utdrag fra, og sammenhengene de inngår i, blir det veldig vanskelig.

    Her skal du få en kondensert versjon.

    Det Kopernikus gjorde da han tok Jorden vekk fra universets sentrum, ønsket Kant å oppnå ved å la det komplett frie mennesket være ansvarlig for sine handlinger, frigjort fra religiøst diktat, guds vilje, predestinasjon, osv.

    Du har jo sitert steder som er innom dette, uten å forstå det. Noe som blir spesielt tydelig over disse seneste sidene.
    Lille venn,

    Ikke blamer deg selv mer nå.
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.177
    Antall liker
    18.476
    Torget vurderinger
    2
    Tredjemann som sprengte seg i luften i Paris var også franskmann. Han hadde vært en tur i Syria, og fant så veien tilbake til Frankrike. Mens man kan fortsette å tulle vekk tid på den "religiøse" Kant, er det kanskje mer relevant å vurdere hvordan man skal reagere på muligheten for at tilsvarende radikaliserte islamister befinner seg innenfor våre egne grenser.

    Eller vi kan starte en ny og irrelevant diskusjon:

    Skole ber foreldre om tillatelse til å gå rundt juletreet - Aftenposten

    - Litt rart å late som at jul først og fremst handler om reinsdyret Rudolf og snømannen Kalle - Aftenposten
    "- Har man gått ut og tatt tempen på stemningen blant foreldre, eller bare antar man at de ønsker alternativer til dette med juletregang?
    Spørsmålet kommer fra Loveleen Brenna. Hun er daglig leder i konsulentselskapet Seema som driver opplæring i mangfoldsledelse innen arbeids- og næringslivet. I tidligere stillinger har hun vært engasjert i skolespørsmål.

    Selv om intensjonen er god fra skolens side, mener hun det kan sende feil signal.


    - Man må ikke gjøre virkeligheten så komplisert. Skaper man mye greier rundt en sak som det ikke trenger å være greier rundt? Hva blir det neste, hvor mange ting skal man måtte krysse av på etter hvert? sier hun.


    Hun peker på at en av skolens oppgaver er å ivareta tradisjoner og verdier.

    - Man bør vokte seg vel for å utslette mye av det som er kulturfundamentet i Norge under dekke av å vise respekt for mangfoldet. Tradisjoner er ikke statiske, men man kan opprettholde og respektere egen kultur og samtidig inkludere det nye, sier Brenna."
    Når jeg skrev "en ny og irrelevant diskusjon", så mente jeg selvsagt ikke det.

    Problemet som oppstår, når noen "velmenende" og ignorant underslår tradisjons- og kulturtegnene som er norske identitetsbærere, er at rekylen blir så gevaldig. Selvsagt skal et asylmottak som ellers er samlingssted for kristne ikke måtte fjerne kors og andre religionstegn, bare fordi det åpner dørene for asylanter. Like lite som Rio skal pålegges å sprenge sin Jesus-statue når byen neste år blir vert for mengder av atleter og tilreisende som ikke er kristne. Og jeg syns absolutt at tilreisende asylanter og andre fremmedkulturelle skal få lov til å bli realitetsorientert inn i norsk kultur, hverdag og tradisjoner, også når det gjelder julesanger, enebærbusker som skal kringgås og nisser som skal få julegrøt.

    Så dette siste fra Brenna, det burde man ta med seg i den mentale snippesken:

    Hun peker på at en av skolens oppgaver er å ivareta tradisjoner og verdier.
    - Man bør vokte seg vel for å utslette mye av det som er kulturfundamentet i Norge under dekke av å vise respekt for mangfoldet. Tradisjoner er ikke statiske, men man kan opprettholde og respektere egen kultur og samtidig inkludere det nye, sier Brenna."
     
    Sist redigert:
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Det er helt på sin plass at UDI forlanger at religiøs reklame og propaganda fjernes fra lokaler de leier til sivile formål. Om kristne ekstremister må plukke ned pynten, eller om moskeer ikke kvalifiserer til flyktningemottak så går det ut på det samme.

    De må gjerne delta, men på de samme premisser som andre aktører.
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Ja, det er noe rart der; en skulle tro at folk som flyktet for å bevare livet greit kunne puste lettet ut med et jesuskors på veggen. Den norske «toleransen» har utartet til ren underdanighet.
     
    Status
    Stengt for ytterligere svar.
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn