Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[cruiser]

Hadde Ola Nordmann vært opptatt av kvalitet så hadde det blitt konkurert på kvalitet

 

[BT]

Problemet med lokketilbudene er at man får ikke kjøpt ting man skal ha fordi det er lokketibud på dem, og dermed tomt i hyllene.

 

[weld77]

Dette er det første som møter en når man går inn på den eneste dagligvarebutikken i et av områdene i Norge med absolutt høyest kjøpekraft: Bjørvika i Oslo.

 

[Hardingfele]

Billigst med 40 øre! Hurra! Hurra! Hurra!

Tragisk, selvsagt. De tar det igjen på kattematen. Den er dyrere enn ribbe.

 

[realist]

 

[Hardingfele]

Det er en skandale. Utbetaling til bøndene har sunket - og landbruket er blitt tvunget til å hente marginer ved såkalt "effektivisering", hvilket har betydd automatisering, utstrakt bruk av billig kraftfôr, eksperimentering med narasin for at kyllinger skal legge på seg vekt kjappere, osv.
En haug sauebønder ønsker å ha dyrene i fjøs fra fødsel til slakt, for eksempel, fordi det er billigere og mer rasjonelt - i et land med utrolig gode beitebetingelser for disse dyrene.

Resultatet er gjennomgående kvalitetsdestruksjon. Heldigvis har tiltak som gårdsmat, lokalmat, Bondens Marked, o.l., vist enkelte bønder andre veier å gå, og avslørt at det finnes betalingsvilje for kvalitet. Men utrolig nok er det bøndene som sitter fast i systemet som byr på størst motstand mot "utbryterne" - selv om dette heldigvis er i ferd med å gi seg.

Tilbrakte deler av dagen med å hente inn varer til Mølleren Sylvia, og det er en fryd å snakke med bønder som har satset på egen gård og eget "bumerke" på det de sender fra seg. Stoltheten rundt å være med i prosessen fra begynnelse til slutt, og ikke bare levere fra seg underpriset råvare, er til å ta og føle på.

 

[Aurora]

Det er vel ingen som fortsatt lurer på hvordan Hagen og Reitan klarte å bli milliardærer på 10-15 år ???? Ved å selge varer som etter sigende har minst mulig fortjenestemargin??

 

[Odd J]

Her i min kommune står nå folk på og pakker kålrot for kr 1,60 - 1,70 pr kg. De bare rister på hodet, men må bare levere for å i hvert fall få igjen noe for innsatsen. Så kan noen sikkert innvende at man leverer store kvanta, at det er mekanisert osv og at prisen er riktig. Det er den IKKE. Tenk selv: Du skal pløye opp x antall dekar (pløying tar tid, det går med diesel og timer). Harving, tiljamning, fresing. Deretter skal det lages render og såes med spesialmaskiner, disse er dyre. Frøene er dyre, noen har møysommelig sådd ut i potter på etterjulsvinteren og plantet ut disse en for en i åkeren, andre sår ut direkte. Jeg glemte grøftinga - skal åkeren ha en tjangs i alt regnværet må det være nygrøftet. Enten må man sitte der selv på en gammel gravemaskin og ta meter for meter, kilometer for kilometer, kjøpe rør, sette disse, måke igjen. SÅ kan man lage åker. Gjødsle og så.
Skadegjørere: Hele åkeren gjerdes inn mot hjort, deretter kles med spesialnetting mot kålrotflue, i Norge får man jo ikke sprøyte mot fluene sånn som utlendingene har gjort på importkålrota. Mer arbeid, mer kostnad. Og så duk over rendene, mot ugress, det er heller ikke lov til å sprøyte mot ugress i Norge, Og dere gjettet riktig, i det forjettede utland lar man seg ikke affisere av slikt småplukk. Heller ikke Mattilsynet som synes det er helt greit med all sprøytinga, så lenge det ikke skjer i Norge.
Litt utpå er det av med duken over rendene og håpe på riktig vær, nok sol, ikke for mye regn. Blir det stående vann i åkeren kan alt bli ødelagt. Sjekke åker, ettergjødsle. Reparere/passe inngjerding
Når vi kommer til høsten er det å få opp avlinga. Da ER det dårlig vær. Ligge på kne i oljehyre i 5 sure pluss og regn/kuling og ta opp en og en kålrot, vri løs røttene og grovhakke med grov kniv. Opp i kassen, en til. For stor kålrot er lik dyrefôr, utkast. For små kålrot, utkast. Vannskade utkast, larveangrep utkast hjortebitt utkast. Har du vært dyktig og heldig er svinnet ikke for stort. Du bør greie noen 400kgskasser på en dag. Seneskjedebetennelse i hendene sa du? Pyse. Kan hende har du leid inn polakker i tillegg til kjerring og unger, kålrota vokser så lenge den står i jorda og du har det brenntravelt. Kjøre kasser på kjølelageret etter fjøstid. Grønnsakene er jo noe man holder på med i tillegg til annet på gården

Desember: Fram med en og en kasse, finsortere og pusse en og en kålrot for hånd. Trimme fasong og bladfeste, veie, vaske, pakke. Monotont arbeid, ofte til langt på kveld/natt for å få ferdig bestilte kvanta som skal hentes med godsbil neste dag. Vaske kasser og pakkemaskiner. Og slik går no dagan og åran...

Tenk selv: Ville du virkelig holdt på med dette, kjøpt inn maskiner og utstyr, tatt på alt arbeidet og ikke minst risikoen (det trenger ikke en gang være din skyld om hele avlingen går til helvete et år og du har tapt alt, det holder med været) - for å få en krone og sytti øre for kiloen??

Det er et problem at snart ingen har et snev av kunnskap om hvor tidkrevende, kostnadskrevende og risikofylt det er å produsere mat. Og verre blir det.

 

[Hardingfele]

Jeg liker innlegget, men syns også det er rart at man ellers forsvarer et system som utbytter bøndene så grundig. Bøndene lures til å tro at de eier samvirkene, og leverer råvarer til disse til underpris, produsert på måter som ikke skaper kvalitet eller kjøpslyst.

Ommang Søndre og Bergsmyrene, for å nevne to gårder av mange, har en annen tilnærming. Sistnevnte selger kålrot for 17-18 kroner til butikkene som omsetter dem ...
Tilsvarende med Fjellgris frå Valdres, som har ti-gangeren på pris fra bonde til samvirke ellers. Finn Dale Iversen står i tillegg for en gårdsdrift som er på lag med naturen, og som skaper store tilleggsverdier, uten at han må innom Felleskjøpet hele tiden. Kanskje noe å tenke på.

De som tjener penger på jordbruk idag er leverandører av kraftfôr og kunstgjødsel, samt landbruksmaskineri.

Bergsmyrene: http://www.biodynamisk.no/content/uploads/2011/10/bergsmyrene.pdf

Folk står i kø for å bli med i andelslandbruk. Virgenes i Vestfold gikk i mange år og leverte til samvirke og større videreforedlere, og ble lurt gang på gang. Han brant inne med poteter en gang for mye, og satset på å selge parter i virksomheten til engasjerte forbrukere. Det har han ikke angret på - han har hele årsomsetningen i hus før sesongen begynner.

Det er mange måter å tenke på, og de "etablerte" i dagens organiserte samvirkelandbruk er nærmest å regne som selvpåførte tvangstanker som har ført til en dramatisk reduksjon i antall bruk, en like dramatisk reduksjon i antall bønder, en mekanisering av landbruket som er kostnadsdrivende og matjordødeleggende, og altså til historisk lave omsetningspriser på produkter folk ikke higer etter.

Prøv noen av de ulike gulrøttene til Bergsmyrene. Folk valfarter for å kjøpe dem når de får høre at de er i hus.

Noen eksempler på andelslandbruk:

Ommang Søndre: Ommang Søndre

www.virgenes.no | 100% Naturlig jordbruk

 

[Odd J]

Tja, lures til å tro at de eier samvirkene? De gjør jo vitterlig det. Nå er det selvfølgelig minimalt med makt den enkelte bonde har i det systemet, men som leverandør til et aksjeselskap har man jo ingenting man skulle ha sagt. Problemet er jo ikke borte som samvirkeeier/leverandør heller, ref saken med kyllingbøndene i Nortura. Men de får nå hjelp til avvikling nettopp fordi de er samvirkebønder; det blir kollektivt støttet opp om sluttpakker eller hva man skal kalle det. Hjelper litt får vi håpe. Men altså: Coop tar ikke fem øre for å bryte de avtalene som ICA hadde inngått. I andre deler av næringslivet ville det blitt storbråk hvis man ikke stod for inngåtte avtaler.

På grønnsaker er det jo ikke samvirke lenger. Hver enkelt er sin egen lykkes smed, eventuelt sammen med de man har investert i anlegg og maskiner sammen med. Man må godta usikkerheten rundt både leveringsvilkår og pris både når man skal investere i utstyr og anlegge åkrene.

 

[Pink_Panther]

Det er nå litt søtt med alle disse småprodusentene som dukker opp. Har de livets rett så blir de fort kjøpt opp og dermed er de ikke småprodusenter lenger, men kun et merkenavn innen kjeden, ref. Jacobs. I værste fall blir produksjonen flyttet til en fabrikk med ledig produksjonskapasitet.
Like søtt er det når Orkla får lov til å kalle sine produkter for "hjemmelaget" Hvor mye måtte de betale for å få til det, mon tro?

 

[Hardingfele]

Jacobs er/var en butikk. De solgte seg til Norgesgruppen som bruker navnet på sitt påstått eksklusive sortiment i ulike kategorier. Ingen fra tidligere Jacobs er involvert i produktutvikling og varene faller ofte gjennom i tester. Å kalle Jacobs en produsent blir feil.

 

[Hardingfele]

Jeg gjentar. Å klage over at man kun får 1,70/kilo for kålrot er greit, det. Om man er villig til å legge litt mer i det, slik Finn Dale Iversen gjør, kan man ta 17 kroner per kilo. Han har et stort antall trofaste kunder og får full avsetning til topp pris for alt han dyrker og avler opp. Riktignok er han ikke storkunde hos Felleskjøpet, men det er heller ikke hans mål.

Pdf tidligere forklarer hvordan han går frem. Økologisk/biodynamisk i Norge skal opp fra dagens stusselige 2-3 prosent av total produksjon og langt forbi målet om 15 satt av myndighetene. Det er bare å gå i gang - ev ta en tur til Røros for å bli overbevist om hvor smart de vil være å satse nytt på landbruk slik det var før kjemien tok over.

 

[cruiser]

Tror du det er nok spesielt intereserte til at alle kan drive slikt landbruk? Hva blir evnt konsekvensen av at alle går over til økologisk/biodynamisk landbruk med følge av at matprodkusjonen går betydelig ned? Det er mange hensyn å ta her og jeg tror ikke det er så enkelt som enkelte her vil ha det til.

 

[Pink_Panther]

Nordmenn har tre krav til mat, den skal være billig, billig og billig.

 

[Hardingfele]

Neida. Ting er i den grad i endring. Bevissthet om matkvalitet har økt og leverandører av mat som møter økologiske krav klarer ikke å fylle etterspørselen. På Røros er Rørosmat blitt en vekstrakett og Rørosmeieriet har måttet åpne nytt anlegg, osv.
Fortsatt imdet små her hjemme, spesielt sammenlignet med andre land, men det viser til potensialet. Nordmenn svenskehandler nå økologisk, pga det enorme utvalget i svenske butikker - og norsk etterspørsel må dekkes vha import, fordi innenlandsk produksjon er så lav.

Mao et kjempepotensiale for bønder som produserer bl.a. kålrot til 1,70/kilo.

 

[Hardingfele]

Hvor vi er på vei.

Salget af økologiske fødevarer vokser med rekordfart - Erhverv - LIVE

 

[Pink_Panther]

M.a.o. de små produsentene har så stor etterspørsel at de må vokse?

 

[Gjestemedlem]

Denne mannen bestemmer hva du får i matbutikken neste år - Aftenposten

 

[Sluket]

Det er en stor skam at førsteleddet i norsk matvareproduksjon sitter igjen med så lite av salgssummen sluttbrukeren betaler. Står ikke i forhold til den prosentvise andelen av verdiskapningskjeden.

 

[Gjestemedlem]

Det er en stor skam at førsteleddet i norsk matvareproduksjon sitter igjen med så lite av salgssummen sluttbrukeren betaler. Står ikke i forhold til den prosentvise andelen av verdiskapningskjeden.

De har stort sett seg selv å takke. Det er de selv som har bygget dette systemet med karteller, monopolister, tollmurer, proteksjonisme og bønder som lever på velferdsmidler/subsidier i stedet for det de produserer.

I stedet for å satse på kvalitet, mangfold og alternativ distrubusjon har de solgt seg til kooperativene og de tre matkjedene... så de høster som de sår.

 

[Hardingfele]

Det er en stor skam at førsteleddet i norsk matvareproduksjon sitter igjen med så lite av salgssummen sluttbrukeren betaler. Står ikke i forhold til den prosentvise andelen av verdiskapningskjeden.

De har stort sett seg selv å takke. Det er de selv som har bygget dette systemet med karteller, monopolister, tollmurer, proteksjonisme og bønder som lever på velferdsmidler/subsidier i stedet for det de produserer.

I stedet for å satse på kvalitet, mangfold og alternativ distrubusjon har de solgt seg til kooperativene og de tre matkjedene... så de høster som de sår.

Dersom systemet hadde fungert som tiltenkt/påstått, ville regimet bøndene har underlagt seg hatt en berettigelse. Men utfallet har vært det motsatte, vi ser en utradering blant norske bønder over mange tiår med forfeilet politikk. Men fordi så mye prestisje er investert i noe som har gått til helvete, gjør man som en dårlig hærfører som innser at strategien er feil: han kjører enda flere soldater rett i kjøttkvernen.

 

[noruego]

Mye er nok kulturelt betinget. Vi er en nasjon tuftet på en protestantisk nøysomhetskultur. Verken økonomi eller klima gjorde at folk flest tok seg råd til særlig mye mer enn å skaffe basisvarene så billig som mulig. Denne kulturen ble også holdt i hevd til relativt nylig gjennom NRK og Ingrid Espelid Hovig. Hun hadde en husmorskoletilnærming til matlaging hvor fokuset var voksenopplæring for å sikre en enkel, sunn, økonomisk og noenlunde variert familiekost. En dusk kruspersille til pynt var det nærmeste man kom kulinarisk snobberi. Da den norske arbeiderklassen begynte å få råd til årlige sydenreiser sammenliknet de prisene på de samme basisvarene de hadde hjemme, samt alkohol, naturligvis. Ikke kostnadene på egen arbeidskraft og kostnadsleddene i landbruksnæringen ute og hjemme.

På den annen side er jo bondenæringen i de fleste land, inklusive Norge, blant de kulturpolitisk mest konservative segmenter av befolkningen. Det å holde gård og arv etter far i hevd har vært viktigere enn nytenking og -skaping. Kulturens betydning ser man tydeligst hvor man i lang tid har hatt en kunnskapskultur. Det er derfor neppe tilfeldig at mange av de vi i dag ser får det til å gå rundt økonomisk ved å satse på kvalitet og matkultur er fra eller i nærhet til tradisjonelle bygdeintellektuelle sentre.

Min oldefar var fra et slikt sted. I ung alder arvet han en av de minste gårdene i bygden. Men familien skrapte sammen det lille de hadde av kapital slik at han også var en av de første med utdanning fra Ås. Ved å bryte med alle de lokalt vedtatte konvensjoner for hvordan man skulle drive en gård utviklet han et mønsterbruk. Etterhvert som de andre bøndene innså at en gårds økonomiske verdi ikke handlet om hvor mange mål og dekar men hvordan man drev tok de sakte men sikkert etter. Min oldefar knesatte også som prinsipp at hans arvtakere ikke bare måtte ha landbruksutdanning men også innen økonomi. Snart et århundre senere er gården fortsatt blant de minste men også mest lønnsomme i bygden.

Jeg blir derfor like oppgitt av norske forbrukere som klager over at vareutvalg og priser på RIMI ikke er som på de gode supermarkedene sørpå som norske bønder som klager over at de får mindre i subsidier for å fortsette å drive gården på samme måte som deres bestefedre.

 

[Aurora]

Følg nå med på fiskeprisene i butikkene der nede i og rundt gryta...... fiskerne får 17 og 10 kr kiloen for hhv. torsk og sei av stor og god kvalitet.....

 

[Odd J]

Jeg blir derfor like oppgitt av norske forbrukere som klager over at vareutvalg og priser på RIMI ikke er som på de gode supermarkedene sørpå som norske bønder som klager over at de får mindre i subsidier for å fortsette å drive gården på samme måte som deres bestefedre.

Klassisk myte om norsk landbruk. Konservative og lite fremtidsrettede. "Alt skal være som før".

Sannheten er at norsk landbruk er av de mest progressive i verden. Ingen er kjappere til å ta i bruk ny teknologi enten det gjelder innendørs eller ute på jordet. Produktivitetsøkningen har vært formidabel. Sammenligningen med oldefar er morsom og lettvint, men ikke relevant i det hele tatt.

Problemet er at all produktivitetsøkningen ikke kommer bonden selv til gode. Det blir spist opp av kjedene og forbrukerne som får stadig større del av verdiskapningen. Det finnes masse statistikk på disse forholdene bakover i tråden.

Det er et faktum at vi kan ikke kjører stordriftstankegangen i det uendelige, slik liberale blånisser stadig later til å tro. Det er enkelt å bygge kjempefjøs, men du får ikke dratt sammen jordene og laget Danmark av norsk geografi. Vekstsesongen er lang nok den (det vi behøver er en klimapolitikk som ikke ødelegger den vi har), men kostnadsnivået er høyere enn andre land og norske bønder er store kjøpere av høykostvarer og -tjenester av andre i dette landet. Dermed sier det seg selv at vi ikke kan konkurrere med subsidierte spotpriser på kontinentet. EU, USA og alle andre subsidierer eget landbruk de også.

Dansk landbruk har forresten 371 milliarder i gjeld og tjener ikke penger for tiden.

 

[Sluket]

Følg nå med på fiskeprisene i butikkene der nede i og rundt gryta...... fiskerne får 17 og 10 kr kiloen for hhv. torsk og sei av stor og god kvalitet.....

Nettopp - dete er et glimrende eksempel. Når en så går forbi en fiskebutikk i Folkepasasjen her i Olso og ser at kiloprisen starter på langt over 200,- og går hele veien opp til 350,- for fileter så er det til å spy av.

 

[weld77]

^ merkelig at det da ikke popper opp fiskebutikker over alt siden fortjenesten er så enorm...

 

[Dr Dong]

Hvordan ser egentlig prisreisen fra produsent til forbruker ut?

 

[Sluket]

^ merkelig at det da ikke popper opp fiskebutikker over alt siden fortjenesten er så enorm...

Hva svarer man til en slik kommentar?

 

[weld77]

^ merkelig at det da ikke popper opp fiskebutikker over alt siden fortjenesten er så enorm...

Hva svarer man til en slik kommentar?

Det klages stadig over at ting er veldig dyrt i detaljhandelen mens produsentene får en for liten del av kaka. Siden det knappest er mulig å finne en fiskebutikk i Norge antar jeg at det ikke er veldig lukrativt å drive med det. Hva tror du ville skjedd med prisen til sluttbruker dersom fiskerene skulle fått mye bedre betalt? Oslo har ca 600.000 innbyggere. Det finnes en tre-fire fiskehandlere i byen og knappest en ordentlig slakter. En del velassorterte dagligvarebutikker har noenlunde anstendig utvalg i fisk og kjøtt med personale bak disken, men selv de beste av sorten er ikke spesielt imponerende.

 

[Hardingfele]

Jeg blir derfor like oppgitt av norske forbrukere som klager over at vareutvalg og priser på RIMI ikke er som på de gode supermarkedene sørpå som norske bønder som klager over at de får mindre i subsidier for å fortsette å drive gården på samme måte som deres bestefedre.

Klassisk myte om norsk landbruk. Konservative og lite fremtidsrettede. "Alt skal være som før".

Sannheten er at norsk landbruk er av de mest progressive i verden. Ingen er kjappere til å ta i bruk ny teknologi enten det gjelder innendørs eller ute på jordet. Produktivitetsøkningen har vært formidabel. Sammenligningen med oldefar er morsom og lettvint, men ikke relevant i det hele tatt.

Problemet er at all produktivitetsøkningen ikke kommer bonden selv til gode. Det blir spist opp av kjedene og forbrukerne som får stadig større del av verdiskapningen. Det finnes masse statistikk på disse forholdene bakover i tråden.

Det er et faktum at vi kan ikke kjører stordriftstankegangen i det uendelige, slik liberale blånisser stadig later til å tro. Det er enkelt å bygge kjempefjøs, men du får ikke dratt sammen jordene og laget Danmark av norsk geografi. Vekstsesongen er lang nok den (det vi behøver er en klimapolitikk som ikke ødelegger den vi har), men kostnadsnivået er høyere enn andre land og norske bønder er store kjøpere av høykostvarer og -tjenester av andre i dette landet. Dermed sier det seg selv at vi ikke kan konkurrere med subsidierte spotpriser på kontinentet. EU, USA og alle andre subsidierer eget landbruk de også.

Dansk landbruk har forresten 371 milliarder i gjeld og tjener ikke penger for tiden.

Men problemet er at det var Sp under Brekk som påbegynte storkonsentrasjon i regioner, og trenden i retning stordrift var Sp pådrivere for selv før Brekks politikk. At de blåblå omfavner dette sier seg selv, siden de ser mulighet til "industrialisering" og privatisering.

At norske bønder pålegges en landbrukspraksis som er avkoblet fra norske forhold og som like gjerne kunne vært praktisert i en driftsbygning i Romania, er et gigantisk problem. Og det er garantert, som OddJ er inne på, at vi vil få se norske bønder (de få som står igjen) like gjeldstyngede som andre som har satset på landbruksfabrikker. (Se bare på hva som er skjedd innen kyllingoppdrett her hjemme).

Siri Helle skrev en bok der tittelen har dobbelt bunn: Skal landet gro att?
Den tar et oppgjør med en landbrukspolitikk som er virkelighetsfjern og er virkelig verdt å lese. Svenn Arne Lie har også tatt noen oppgjør med rådende politikk. Disse er upopulære fordi de tilrår helt andre grep enn dem som utøves. Vi burde lytte til dem.

FrP liker å vise til New Zealand. De gode landbruksområdene der er like langt sør for Ekvator som Po-dalen i Italia er nord for Ekvator. Det burde vi ta inn over oss og så planlegge et landbruk tilpasset Norge, i stedet for å bygge den på en forutsetning om at Norge ligger ved Adriaterhavet.

 

[weld77]

Hvordan ser egentlig prisreisen fra produsent til forbruker ut?

Jeg vet ikke, men distribusjon av fisk er ganske komplisert siden toleransen for brutt kjølekjede er svært lav og holdbarheten på ferskvare svært kort. Videre er det ganske mye manuelt arbeide i filletering, utlegging og innpakking hver dag. Jeg tipper også det er ganske mye svinn og at en del ender opp med å bli brukt i fiskekaker, gratenger og annen "ferdigmat" som gjerne selges. Dette skal også lages. Det er en del ledd involvert i veien fra produsent til forbruker, drar man langt sør i Europa så er det gjerne fiskeren selv som etter fangst kjører rundt og selger fisken sin direkte. Det gir selvsagt en større del av kaka til produsent, men det funker ikke spesielt bra for distribusjon i stor skala.

Det kunne nok vært tilbudt hvasomhelst hvorsomhelst (og til en lavere pris) dersom etterspørselen fra sluttbruker faktisk var til stede. Rema & co er veldig gode på logistikk og har distrubusjonsnett som dekker hele landet, men de forholder seg nok til hva folk faktisk kjøper og ikke hva de sier de kjøper eller skulle ønske de kjøpte. Remaen jeg bruker er en av de større i Oslo og de prøver seg innimellom med en del fjongere varer, type økologiske svineprodukter fra Grøstad gård, røkelaks fra Fiskeriet og en del annet. Som regel er bunken med produkter derfra nærme ved å gå ut på dato og etter en stund forsvinner produktene fra hyllene for sjelden å komme tilbake. Dette er i en del av Oslo med høy kjøpekraft.

 

[noruego]

Jeg blir derfor like oppgitt av norske forbrukere som klager over at vareutvalg og priser på RIMI ikke er som på de gode supermarkedene sørpå som norske bønder som klager over at de får mindre i subsidier for å fortsette å drive gården på samme måte som deres bestefedre.

Klassisk myte om norsk landbruk. Konservative og lite fremtidsrettede. "Alt skal være som før".

Sannheten er at norsk landbruk er av de mest progressive i verden. Ingen er kjappere til å ta i bruk ny teknologi enten det gjelder innendørs eller ute på jordet. Produktivitetsøkningen har vært formidabel. Sammenligningen med oldefar er morsom og lettvint, men ikke relevant i det hele tatt.

Problemet er at all produktivitetsøkningen ikke kommer bonden selv til gode. Det blir spist opp av kjedene og forbrukerne som får stadig større del av verdiskapningen. Det finnes masse statistikk på disse forholdene bakover i tråden.

Det er et faktum at vi kan ikke kjører stordriftstankegangen i det uendelige, slik liberale blånisser stadig later til å tro. Det er enkelt å bygge kjempefjøs, men du får ikke dratt sammen jordene og laget Danmark av norsk geografi. Vekstsesongen er lang nok den (det vi behøver er en klimapolitikk som ikke ødelegger den vi har), men kostnadsnivået er høyere enn andre land og norske bønder er store kjøpere av høykostvarer og -tjenester av andre i dette landet. Dermed sier det seg selv at vi ikke kan konkurrere med subsidierte spotpriser på kontinentet. EU, USA og alle andre subsidierer eget landbruk de også.

Dansk landbruk har forresten 371 milliarder i gjeld og tjener ikke penger for tiden.

Du leser hva jeg skrev som skulle jeg tolket deg dithen at titusener av norske bønder har måttet legge ned driften til tross for at alle norske bønder alltid har vært blant de mest progressive i verden. Det er verken hva jeg skrev eller hva jeg tror du mener.

 

[Aurora]

I industriell produksjon av filet, type fabrikktrålere og den slags, går både filetering og skinning på maskiner. Jeg vil anta at for filet er nyttegraden rundt 40-45%, men resten går til andre produkter, type fiskemel og de slags. Hos de som driver seriøst er det svært lite som går på havet. Man skal være ekstremt presis med kniven for å komme opp mot 50% utnyttelse. De som virkelig kan bruke kniven, bør greit klare 100kg filet på en time. Da kan man gange råfiskprisen med litt over 2. Da er det faen så langt igjen til 200 kr kiloen. For rundt ti år sidenvar je gpå besøk hos familie i Stavanger, og tok en tur innom fisketorget. Trudde jeg skulle få både åndenød og det som verre er av og se på prisplakatene. I den tida kjøpte jeg villaks direkte fra fisker for rundt 45kr kiloen. Er av og til i Trondheim, da jeg har en datter der, og da er jeg gjerne innom både Rafenklau og Fiskehallen. Fiskehallen har OK priser, til by og være, det skal tross alt tjenes penger også, i næringsøyemed. Lokalt betaler vi 70-90 kr kiloen fra det lokale trålerrederiet, men heldigvis har jeg en svoger som enda "ror", - for her nord heter det faktisk forsatt "å ro" når man drar på havet, selv om det ikke er ei åre i veeeldig mange meters omkrets..

 

[cruiser]

For det første så glemmer du salgsleddet i ditt regnestykket, det største svinnet finner man her. For det andre så er ikke fisken hos lokale gode fiskehandlere maskinelt filitert på fabrikktråler.

 

[Odd J]

Jeg blir derfor like oppgitt av norske forbrukere som klager over at vareutvalg og priser på RIMI ikke er som på de gode supermarkedene sørpå som norske bønder som klager over at de får mindre i subsidier for å fortsette å drive gården på samme måte som deres bestefedre.

Klassisk myte om norsk landbruk. Konservative og lite fremtidsrettede. "Alt skal være som før".

Sannheten er at norsk landbruk er av de mest progressive i verden. Ingen er kjappere til å ta i bruk ny teknologi enten det gjelder innendørs eller ute på jordet. Produktivitetsøkningen har vært formidabel. Sammenligningen med oldefar er morsom og lettvint, men ikke relevant i det hele tatt.

Problemet er at all produktivitetsøkningen ikke kommer bonden selv til gode. Det blir spist opp av kjedene og forbrukerne som får stadig større del av verdiskapningen. Det finnes masse statistikk på disse forholdene bakover i tråden.

Det er et faktum at vi kan ikke kjører stordriftstankegangen i det uendelige, slik liberale blånisser stadig later til å tro. Det er enkelt å bygge kjempefjøs, men du får ikke dratt sammen jordene og laget Danmark av norsk geografi. Vekstsesongen er lang nok den (det vi behøver er en klimapolitikk som ikke ødelegger den vi har), men kostnadsnivået er høyere enn andre land og norske bønder er store kjøpere av høykostvarer og -tjenester av andre i dette landet. Dermed sier det seg selv at vi ikke kan konkurrere med subsidierte spotpriser på kontinentet. EU, USA og alle andre subsidierer eget landbruk de også.

Dansk landbruk har forresten 371 milliarder i gjeld og tjener ikke penger for tiden.

Du leser hva jeg skrev som skulle jeg tolket deg dithen at titusener av norske bønder har måttet legge ned driften til tross for at alle norske bønder alltid har vært blant de mest progressive i verden. Det er verken hva jeg skrev eller hva jeg tror du mener.

Er ikke helt sikker på hva du mener, må innrømme det. men det utdyper du sikkert nærmere etter hvert.

Denne tråden er kjempelang og det meste har vært debattert før. Jeg ser at det er veldig mye fornuftig rundt mat, bønder, produksjon, kjeder politisk styring. Samt en god del meninger uten spesiell rot i virkeligheten. Selv har jeg prøvd å komme med både fakta og meninger etter å ha fulgt næringen tett gjennom oppvekst på gård, egen gårdsdrift og 25 år som landsens dyrlege. Endringene har vært formidable! Jeg tror det er viktig å være klar over at landbruk er et resultat av svært mye forskjellig satt sammen over lang tid. Generasjoner! Valg som ble gjort i 1975 har stor innvirkning på valg som må tas i 2015 av en helt ny generasjon. Som bonde må man hensyn til veldig mye:

- driftsgrunnlaget. Hva kan jeg få til på gården min? hvilke mål er realistiske og hva er uaktuelt å prøve på? Det som var en stor gård når man vokste opp er kanskje alt for liten nå?

- skal jeg fortsette i jobben min utenfor eller satse på heltidsbonde? Pros et cons må vurderes. Og enda tidligere: Skal jeg ta landbruksutdanning? Absolutt en fordel, men ikke et krav for å drive som bonde. Men det vil avskjære meg fra annen utdanning som kan brukes i tilfelle jeg må gi opp bondelivet.

- Er jeg klar for å lede en bedrift som helt sikkert vil være mer krevende enn omtrent alt annet? Det kommer til å bli enormt med arbeidstimer fulgt opp av tilsvarende lav avlønning - dette gitt all erfaring de seneste tretti år.

- Hvordan ser en på å eie og drive noe som er sitt eget, kanskje i slektens eie i mange år - lykken i livet eller en tung plikt?

- Er familien med på dette? De vil uansett bli berørt på godt og ondt.

- fremtidsutsikter. Er gårdsdriften min liv laga om 20 år? Selv om jeg har bygd ut og er "inne i varmen nå" - hva når det skal drives enda større til enda lavere priser? De fleste bønder som leverer melk produserer nå mellom 3 og 10 ganger med enn for 20 år siden. Dette kan uansett ikke fortsett til himmels?! Er jeg villig til å bli bygdas siste dekkogdiesel-bonde? (Internsjargong for ekspansiv bonde som driver tilnærmet all jord i ei bygd og bruker vanvittig mye tid på å frakte fôr og møkk milevis mellom jorder og megafjøset sitt). Det er ikke lenge siden landbruksministrer Sponheim med sedvanlig pondus slo fast at man kan leve godt på 100 tonn melk. Nå er ikke det liv laga under 250....


En liten historie om at alt ikke er bare negativt heller:

For en tid tilbake var jeg på en foredrag av fjorårets Ung Bonde, Tor Jacob Solberg. Et fantastisk inspirerende foredrag, der han fortalte om oppvekst på gård i Akershus, 9 til 4 jobb i Oslo, med tilhørende stamping i bilkø. Om et år som tenåring på gård New Zealand der han ble øyeblikkelig blendet av hvor stort & flott alt var, med 440 melkekyr ( han gjorde et tappert forsøk på å imponere og løy om farens 14 kyr og sa at de hadde 16) Etter hvert fadet glansbildet kraftig av forskjellige årsaker. Vel tilbake i Norge kjøpte han seg egen gård, et nedslitt vrak av en gård. To kyr bundet fast i tuntreet, disse melket han for hånd første uka...!
Fast forward, i dag har han 80 kyr i nytt fjøs med robot og alt tilhørende et moderne gardsbruk.
Det fantastiske var dog at han ikke på noe som helst måte sa; se på meg hvor flink jeg er - alle må gjøre som jeg. Tvert imot, han delte gleden ved å være bonde, det frie livet, følelsen av å gjøre noe viktig - produsere mat og tilfredsstillelsen av å være en del av noe stort, ekte og ærlig; norsk landbruk. Han hadde reist mye rundt dette året og sa at for han var det mye mer imponerende å se hvor lite mange bønder greier seg med enn hva de største guttene holdt på med. "Tenk hvor dyktig du må være for å leve av 14 kuer på Vestlandet, det er mye mer imponerende enn at jeg lever av 80" sa han. For øvrig var gården på New Zealand konk for lenge siden....

Viktige perspektiver og som sagt et knall inspirerende foredrag! Han fortalte om næringslivstopper som etter foredraget kom bort og rett ut sa at de skulle gitt svært mye for å byttet sitt pengesmurte liv med hans liv fylt med arbeidsglede og nettverk av dyr og folk og ekte, levd liv.

Årets Unge Bonde får også noen penger som en del av prisen. Disse hadde han tatt med seg kona til New York for. Og blant annet hadde de tatt drosje rundt på måfå i New Yorks gater et par timer for å kjenne på følelsen av og stå i kø igjen - for virkelig å føle hvor godt det er å slippe et slikt liv!

Et knall inspirerende foredrag og en vitamininnsprøytning for både voksne og ungdomsskoleelevene som hørte på.

 

[Aurora]

Cruiser - tror ikke du har skjønt hva jeg mener. Maten skal ikke være billigst mulig, og det er den heller ikke, med unntak av et lite fåtall av produkter. Basisprodukter som mel, gryn, sukker osv. er faktisk ikke utpreget billige. Det skal selvsagt også tjenes penger. Hva angår fisk, så bor jeg i et av Norges største fiskevær, og kjenner nokså mange som driver aktivt fiske, så jeg har faktisk litt peil på hva som foregår. Når prima sei betales med 10 kr til fisker og filet koster rundt 70 kr på fiskehallen i Trondheim, så er det vel forsåvidt greit, men når det blir 200kr så er det lov å lure. Prisene til fisker er faktisk omtrent de samme som for 20 år siden.
Et annet eksempel - jeg lager mine egne lamme og sylteruller, fenalår osv. Når lammelår selges for 79 kr kiloen, og skinnfilla som kjøttet skal rulles inn i koster 180kr, da er det legitimt å stille noen spørsmål. Problemet i Norge er at det blir for lite igjen til produsenter, og kanskje et par ledd for mye i distribusjonen.

 

[Sluket]

"Hjemmelaget" begrepet inn for granskning

Kanskje på tide? Mange som "kjøper" slike salgstriks og tror at en label som sier hjemmelaget borger for bedre kvalitet, automatisk.
Slik er det nok ikke, like lite som at Kviteseid har noe særlig med smør å gjøre, Det er mulig den økte mengden salt
(som produsenten har erkjent er den eneste forandringen i forhold til ordinært smør) har blitt
transportert gjennom Kviteseid men det må da uansett være ganske ubetydningsløst...

​

Varsler gjennomgang av «hjemmelaget» fabrikkmat - VG

​

 

[weld77]

Kvitseidsmør er basert på syrnet fløte (i motsetning til fersk fløte), så det er ikke bare saltet som er forksjellen... du tenkter kanskje på Tine setersmør? Det er vanlig smør med litt ekstra salt i. Vanlig meirismør har 1.3% salt, setersmør har 2.5%.

Kvitseidsmøret til Tine innholder forresten også betakaroten, derav den svært gule fargen.

 

[Hardingfele]

Kviteseidsmør var en egen variant, som ble produsert der. Som du skriver, Sluket, inneholdt den litt mer salt, samt gurkemeie. Ekstra salt får man også i dagens Kviteseidsmør. Gurkemeien var billig erstatning for safran som ble brukt i fintfolks smør i riktig gamle dager. Nå er gurkemeien erstattet med betakaroten, som gir fargen uten smaken av gurkemeie.

Tine forsøkte å få slutt på at meieriet i Kviteseid hadde egen oppskrift, sammenlignet med standardsmøret resten av befolkningen tilbys. Via kontakter kunne man få rede på batchnummer på Kviteseids seneste produksjon, så man kunne lete etter det smøret i hyllene.

Til slutt innså Tine at folk ville ha Kviteseidsmøret og laget egen forpakning, men fordi ledelsen i Tine er idioter har de flyttet produksjonen til Setesdal. (Og gått til bruk av betakaroten).

Kom forøvrig nylig tilbake til landet med fantastisk spansk smør fra Asturias, seks kilo. Har så det holder en stund.