Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[Sluket]

Klaassisk pissprat på linje med nå 30% mer effektiv osv. osv. Tror slike budskap er så vanlige/gjennomskuet at de bare går hus forbi hos folk flest. Men det er en uting uansett, slike ikke-etterprøvbare påstander.

 

[ymir]

Her må jeg støtte Odd J, gitt. Jeg tilbringer mye tid i Tsjekkia, og her har vi stort tilbud av smør - polsk, tsjekkisk (minst 10 forskjelige produsenter), moravisk, dansk, tysk, fransk - you name it. De har en ting til felles - de smaker ingen ting. Og de kan ikke brukes til steking - da bare oser det ut store mengder vann. Jeg har ikke prøvd alle, men mange av dem. Tine-smøret er i en helt annen divisjon (og den er ikke lavere!). Men Kvitseidsmøret var mye bedre før - det kan jo være at jeg reagerer på at de sluttet å bruke gurkemeie og nå bare tilsetter betakaroten for å få den gule fargen.

Men ost, det kan ikke Tine lage.

Ang. Tine smøret.Etter smørkrisa ble Tinesmøret også mer "vassent",dvs. de reduserte fettinhold under separeringen og fikk
en lettere variant med mer melk og mindre fløte.
Smøret ble lettere mykt og etter at det var smeltet ville det ikke bli hardt igjen.
Det er blitt litt bedre den siste tiden,men ikke slik det var før smørkrisen.

Tidligere varierte farge og smak på smøret alt etter hvilke for ressurser som var/er tilgjengelig på hver gård.
Dette kunne variere sterkt fra gård til gård og distrikt til distrikt.
Smøret kunne sågar helt naturlig bli nærmere Orange enn gult,og skulle kua ha fått i seg geitrams fikk en løksmak på melken.

I dag får kua i seg beite vintersterk og det samme kraftforet.Resultat er ingen lokal særpreg,alt smaker likt.
Den særprega smaken på geitost er en saga blott da noen "forståsegpåere hos Tine" mente at sporene i geitmelka
som satte det karakteristiske smaken egentlig var en kvalitetsfeil og satte i gang med å avle bort "feilen".

Nei,mye var bedre før i tiden.Men slik går det når kapitalkreftene får råde og alt skal effektiviseres .

 

[Gjestemedlem]

Den særprega smaken på geitost er en saga blott da noen "forståsegpåere hos Tine" mente at sporene i geitmelka
som satte det karakteristiske smaken egentlig var en kvalitetsfeil og satte i gang med å avle bort "feilen".

Tines geitost er ikke lenger god. Før var den skarp og fin, syrlig og spennende. En virkelig god ost. Nå er den redusert til en litt fyldig mysost. Selv G35 smakte bedre før enn "Ekte Geitost" gjør nå.

Men det er ikke så lett å finne gode alternativer heller. Liker ikke denne voksaktige, oppsprekkende, tørre osten som ofte presenteres som noe stort noe. Dårlig konsistens, smuldrende og lapp.

Finnes det noen gode tilgjengelige geitoster i det hele tatt i Norge. Ok, Avdem har en spennede Huldreost, men den er krydret med rare ting og koster en formue for en liten terning.

 

[Hardingfele]

Den særprega smaken på geitost er en saga blott da noen "forståsegpåere hos Tine" mente at sporene i geitmelka
som satte det karakteristiske smaken egentlig var en kvalitetsfeil og satte i gang med å avle bort "feilen".

Tines geitost er ikke lenger god. Før var den skarp og fin, syrlig og spennende. En virkelig god ost. Nå er den redusert til en litt fyldig mysost. Selv G35 smakte bedre før enn "Ekte Geitost" gjør nå.

Men det er ikke så lett å finne gode alternativer heller. Liker ikke denne voksaktige, oppsprekkende, tørre osten som ofte presenteres som noe stort noe. Dårlig konsistens, smuldrende og lapp.

Finnes det noen gode tilgjengelige geitoster i det hele tatt i Norge. Ok, Avdem har en spennede Huldreost, men den er krydret med rare ting og koster en formue for en liten terning.

Du ønsker brunosten til Undredal, eller fra Strandmo stølsysteri. Fantastiske. Jeg liker egentlig ikke brunost, fordi jeg aldri har likt Tines ulike. Men etter at jeg prøvde disse ... anbefales sterkt.

 

[cruiser]

Brunost ekke ost

 

[Hardingfele]

Brunost ekke ost

Det er, selvsagt, karamell. Men vi kaller det ost.

 

[Gubra]

Tines Geitost Stølstype er god, men ikke tilgjengelig overalt.

 

[Aurora]

Kanskje smaken er mest "reke-essens"...???

 

[ymir]

En Tine brunost mysost/gudbrandalsost - geitost koster i butikk ca. 80 - 100 kr kg,noe som jeg forstår mange synes er fryktelig dyrt.

Skal en ha ost med særpreg i den grad den har noe annet særpreg enn Tine sine så koster den ca. 320 kr Kg,
Unredal,Haukelid etc.

Alle geiter spiser stort sett det samme. Grovfor er "beite vintersterk" og kraftforet er likt over hele linjen.
Sommer er det beite med litt mer variasjon,men pga. kravet til inntjening må en ha mindre antall geiter,
og for å få lik produksjon av melk gis det derfor store mengder kraftfor for å oppnå den samme antall kg. melk.

De forskjellene og særpreg hver enkelt egenprodusert ost en har mulighet til å få er ved koketid og avkjøling.
Lengre koketid = mørkere oster med litt "brent" smak for å etterligne smaken "fra gamle dager" som er avlet bort.
For rask avkjøling gir i verstefall kornet ,"sandaktig" konsistens.Noe ala osten som er oppskjært på bilde.
Den får en litt gråktig skjær,med sandpapir aktig overflate.(bilde er en ost fra Undredal)




Slik jeg ser det er osten til Tine laget av identisk råvare som de fra disse private ysteriene.
Går de private tomme kommer Tine bilen og fyller på,og får de private oveskudd henter Tine oveskuddet.

Tineostene har et likt produkt hele veien,mens de private ysteriene har større variasjon mht. produksjonskvalitet.

Så,er den prisen de private tar ok sett i forhold til hva en får.
300 Kr.+ pr. Kg er det dyrt? Importerte oster koster jo også fort 300 - 500 kr Kg.

Er osten herfra mindre eksklusive enn importert ost?

Hogganvik: Ysteriet

Eneste feilen Tine gjør er å være en brems for mangfold og økologisk drift.
Der er de i samme selskap som alle andre aktører,også de som ikke er bygde på kooperativ tanken.
Men slik virker nå en gang kapitalismen. De påstår at de ønsker konkurranse,
men aller helst vil en hver kapitalist kjøpe opp eller fjerne konkurrenter
for å oppnå monopol for å få hele kaka selv uten å måtte dele med andre.

Slutt å sutre på matprisene,vi har det godt. Individuell frihet er det mange som vil ha.
Men ansvaret som følger med den friheten er det ingen som vil ha.

 

[Pink_Panther]

Slutt å sutre på matprisene,vi har det godt. Individuell frihet er det mange som vil ha.
Men ansvaret som følger med den friheten er det ingen som vil ha.

Innertier.

 

[cruiser]

Litt enig med overstående selvom jeg ikke syns tine fortjener så mye pes. Først så sikrer man at bonden får solgt all sin melk, bonden kan beholde endel av sin melk og produsere egne produkter om ønskelig, som tine så distribuerer.

 

[Odd J]

Eneste feilen Tine gjør er å være en brems for mangfold og økologisk drift.
Der er de i samme selskap som alle andre aktører,også de som ikke er bygde på kooperativ tanken.
Men slik virker nå en gang kapitalismen. De påstår at de ønsker konkurranse,
men aller helst vil en hver kapitalist kjøpe opp eller fjerne konkurrenter
for å oppnå monopol for å få hele kaka selv uten å måtte dele med andre.

Hadde du gjort hjemmeleksa de ville du visst at de aller fleste gårdsysterier oppgir TINE som en forutsetning for å lykkes med egen ost. Tine henter og betaler for all melka disse bøndene ikke greier å foredle selv. I en oppstartsfase er det helt avgjørende; man kan levere til Tine som andre mens man opparbeider egen osteproduksjon. Alle bønder har kvote og man kan altså hele tiden levere og få betalt for det man ikke bruker selv. Slik sikrer man at økonomien ikke går i stå i en oppstartsfase. De aller fleste har en ordinær leveranse til Tine i tillegg til egen småskala osteproduksjon. Man får faktisk produsere egen ost på tilleggsmelk ut over egen kvote når ting begynner å gå bra.

Den som ønsker det får dessuten benytte Tine sitt distribusjonsapparat slik at man får varene effektivt ut til kundene.

Du serverer markedsøkonomiske standardfraser som veldig mange andre uten å ha reell kunnskap om tema.

 

[Aurora]

Er nok ikke så reint lite forskjell på produksjonsapparatet i et gårdsysteri og i et stormeieri. Hadde fast sommerjobb på et brunostysteri i mange år, helt til jeg var ferdi g med utdannelsen. Har pakka og flytta på noen tonn med brunost..........

 

[Gjestemedlem]

Ikke bare rosenrødt for bønder som har satset på Nortura...

Nå får også bønder sluttpakke - Bergens Tidende

Denne er fra bak muren, så jeg klipper og limer litt.

Nå får også bønder sluttpakke

Kyllingbonden Erik Kvinge investerte over fire millioner kroner og brukte ett år med egeninnsats på å bygge nytt kyllingfjøs. Nå får han sluttpakke for å legge ned driften.


EINAR AARRE


Publisert
26.jan. 2016 06:28
Oppdatert
26.jan. 2016 07:34


- Tilbudet fra Nortura er i realiteten en tvungen sluttpakke. Enten godtar vi den, eller så vil vi sannsynligvis bli sagt opp som produsent. Vi får ikke levere kylling. Dette er trasig, sier Kvinge.
Det er stille på det store tunet i Masfjorden. Det er stort som en fotballbane omkranset av to gigantiske driftsbygninger – en rødmalt og en gul.
Her skulle man hørt lyden fra tusenvis av kylling, suset fra lufteanleggene og brummingen fra de gigantiske siloene med kraftfor.
Men nå står Erik Kvinge (40) og faren Leif Bjarne Kvinge (71) i grålysningen og har all verdens tid.
De siste vogntogene med slakteferdig kylling kjørte ut fra tunet 7. januar. Og de kommer ikke tilbake.
Slutt i Hordaland

Bøndene har levert kylling til samvirkeorganisasjonen Nortura. Men nå er det stopp.
Nortura vil ha ut alle kyllingprodusenter som befinner seg lengst fra slakteriene. Transportkostnadene er for høye. Det betyr slutten for all kyllingproduksjon i Hordaland.
For 10 år siden gjorde Erik Kvinge storinvesteringen som har regnet med skulle bli levebrødet.
- Så sent som i sommer bygde vi ny gjødselskjeller. Jeg brukte 400.000 kroner i nytt klimasystem i kyllingfjøset. Nå er alt bortkastet, sier Kvinge.
Nortura anslår at overproduksjon av kylling er 30 prosent. I tillegg presses prisene med flere private slakterier. Da blir transportkostnadene fra Masfjorden til slakteriet i Rogaland for høy.
200.000 i sluttpakke

Tilbudet Kvinge har fått fra Nortura er på rundt 200.000 kroner over en toårsperiode, i tillegg rundt 70.000 kroner som støtte til utdanning eller omskolering.
Summen er langt fra sluttpakkene i Statoil.
- Pengene dekker knapt renteutgifter og kostnadene ved å ha bygget stående tomt, sier Erik Kvinge.
Faren Leif Bjarne Kvinge har fått et lignende tilbud. Summen er avhengig av hvor stor driften er.
Ingen av dem aner hva byggene nå skal brukes til – ett kyllingfjøs på 800 kvadratmeter, og ett på 650 kvadatmeter.
Kan bli lager

- Jeg har vurdert lager. Det er jo varme i byggene, så de er egnet for varer som er avhengig av oppvarmete lokaler. Men det er tross alt en time til Bergen, og for lite sentralt om man trenger daglige leveranser. Kanskje kan vi tilby bygningene som lager for campingvogner og båter. Da kan vi tross all redusere tapene noe, sier Kvinge.
Kyllingproduksjonen på Kvingo i Masfjorden er bygget opp fra nesten ingenting.
Leif Bjarne Kvinge begynte på 1980-tallet å tilrettelegge utmark til gårdstunet. Fjellknauser ble sprengt, myrer og tjern fylt opp med stein og byggeland planert ut.
Det første kyllingfjøset på 650 kvadratmeter ble bygget i 1989, og deretter ble det reist et fjøs for melkekyr.

LIVSVERKET: På det meste produserte bøndene Erik og Leif Bjarne Kvinge over 220.000 kyllinerg i året. Men det ble for lite og for lang avstand til slakteriet for å oppnå effektiv nok drift for Nortura. Nå vet de ikke hva de skal satse på. FOTO: ROAR CHRISTIANSEN


I 2006 var det sønnen Eriks tur til å bygge kyllingfjøs - denne gang på 800 kvadratmeter - som rommet over 120.000 kyllinger.
- På det meste hadde vi fem vogntog på tunet. Vi leverte til sammen 220.000 kyllinger i året, sier Leif Bjarne Kvinge.
Skeptisk til ny produksjon

Det er flere årsaker til at bøndene har fått sluttpakketilbud:
Nortura har mistet markedsandeler på kylling fra rundt 70 prosent til rundt 50 prosent. Både den økte konkurransen og debatten om bruk av antibiotika og narasin i kyllingproduksjon har ført til dalende etterspørsel.
Da regjeringen høynet konsesjonsgrensen fra 140.000 til 280.000 kyllinger per produsent, la dette enda større press på omlegging til stordriftsfordeler.
Erik Kvinge er skeptisk til å legge om fra kylling til svineproduksjon eller storfeproduksjon, slik Nortura oppmuntrer til.
- Også da kan vi bønder i distriktet og i Hordaland bli rammet ved overproduksjon når kostnader skal kuttes. Landbruksministeren snakker om at bøndene trenger stabile og forutsigbare rammebetingelser. Det har vi ikke i dag, sier Kvinge.
100 bønder ber om sluttpakke

Rundt 100 kyllingprodusenter har meldt sin interesse for sluttpakke.
Det opplyser informajonssjef Ellen Flø Skagen i Nortura.
- Vi er nå i dialog med hver og en, og vurderer hvem vi inngår avtale med, sier hun.
10 i Hordaland

Det er i dag totalt 350 kyllingprodusenter i Norge. Samtlige 10 i Hordaland har fått tilbud om sluttpake.
- Det er stor intersse for å ta i mot omstillingsavtale. I den ligger det en kompensasjon ut fra hvor mange dyr produsenten har, og mulighet til å få økonomisk støtte og rådgiving til omlegging, sier Skagen.
Målet er å konsentrere produksjonen rundt selskapets tre store slakterier - Elverum, Hærland i Østfold og Hå i Rogaland.
Leder i Hordaland Bondelag, Frøydis Haugen, har stor forståelse for frustrasjonen blant mange bønder.
- Rått og brutalt

- Jeg forstår det oppleves som rått og brutalt. Det å produsere kylling er en kontraktproduksjon. Det betyr at man kan produsere kylling så lenge man har en avtale, og må slutte om man ikke har avtale. På mange måter er det som å bli oppsagt i en jobb, sier Haugen.
Hun viser til at Nortura, i motsetning til rene private slakterier, er en samvirkebedrift.
- I tillegg har Nortura oppgaven med å være markedsregulator. Derfor har de nå laget en avtale med sluttpakker. Det er en snillere løsning enn bare å si opp kontrakten, sier Haugen.
Hun har ikke tidligere hørt om sluttpakkeløsninger i landbruket.
- Pakkene skal gi en mulighet til omstilling. Slik sett tar Nortura et viktig ansvar for produsenten, sier Haugen.


INNHOLD

HEI, THOR H. HJORTH​

• 
  TOMT OG STILLE: Det topp moderne kyllingfjøset er tømt for siste gang: Kanskje kan det brukes som lager for båter og campingvogner, sier bonde Erik Kvinge. FOTO: ROAR CHRISTIANSEN
  

Nå får også bønder sluttpakke

Kyllingbonden Erik Kvinge investerte over fire millioner kroner og brukte ett år med egeninnsats på å bygge nytt kyllingfjøs. Nå får han sluttpakke for å legge ned driften.

 

[Odd J]

Ikke bare rosenrødt med Listhaug som minister: Hele elendigheten bunner i doblingen av konsesjonsgrensene. Hvorfor hun på død og liv måtte gjennomføre dette er uklart. Det handler vel om ideologi og behovet for å gjøre livet enda mer usikkert for bønder. Herlig med Listhaugs variant av Marie Antoinette: "De kan jo bare begynne med ammekyr!", kvitret solstrålen.

 

[Odd J]

For øvrig er det supert at Ole Surmule får på pukkelen både for anmeldelsen av konkurrentene samt pepper for sin skamløse nedrakking av leverandørene i reklamene for egne merkevarer.

 

[Gjestemedlem]

Slutt å sutre på matprisene,vi har det godt. Individuell frihet er det mange som vil ha.
Men ansvaret som følger med den friheten er det ingen som vil ha.

Prisene er ikke problemet i Norge. Vi kan velge selv hva vi vil betale om man bruker litt vett.

Men vi har ikke et godt fungerende marked. Utvalget er svært begrenset i alle kjedebutikkene. 3 aktører har 99% av det norske markedet. Og de har ingen interesse av å selge noe annet enn det som gavner dem mest. De selger alle de samme varene så det eneste de kan konkurrere på er pris og tilbud.

I de fleste andre land er lokalproduserte varer et rimelig alternativ til supermarkedene. I Norge er det ekstrem luksus å kjøpe noe slikt, som er greit nok for noen produkter man kjøper en gang i blant... men ikke holdbart for daglig husholdning. Det er litt trist egentlig.

Når det gjelder geitosten til Tine... gå 10-15 år tilbake så var denne suveren... men så fikk en eller annet nisse en forestilling om at den heller burde smake mager mysost, og endret betingelsene for geitebønder.

Så den myke finoppløste geitosten som smakte geitemelk er borte.

Alt ødelagt av en eller annen nisse i Tine som ikke likte ekte geitost.

 

[Odd J]

Helt uenig. TINE lagde faktisk en kvasivariant for noen år siden med mest kumelk og litt geitemelk. Det ble hverken fugl eller fisk. Den de har nå er det jo ordentlig fart over, basert på kun geitemelk. Stram og skarp i smaken. Like god som alle de gårdsvariantene jeg har smakt.

 

[cruiser]

Slutt å sutre på matprisene,vi har det godt. Individuell frihet er det mange som vil ha.
Men ansvaret som følger med den friheten er det ingen som vil ha.

Prisene er ikke problemet i Norge. Vi kan velge selv hva vi vil betale om man bruker litt vett.

Men vi har ikke et godt fungerende marked. Utvalget er svært begrenset i alle kjedebutikkene. 3 aktører har 99% av det norske markedet. Og de har ingen interesse av å selge noe annet enn det som gavner dem mest. De selger alle de samme varene så det eneste de kan konkurrere på er pris og tilbud.

I de fleste andre land er lokalproduserte varer et rimelig alternativ til supermarkedene. I Norge er det ekstrem luksus å kjøpe noe slikt, som er greit nok for noen produkter man kjøper en gang i blant... men ikke holdbart for daglig husholdning. Det er litt trist egentlig.

Når det gjelder geitosten til Tine... gå 10-15 år tilbake så var denne suveren... men så fikk en eller annet nisse en forestilling om at den heller burde smake mager mysost, og endret betingelsene for geitebønder.

Så den myke finoppløste geitosten som smakte geitemelk er borte.

Alt ødelagt av en eller annen nisse i Tine som ikke likte ekte geitost.

Hva er vitsen med å hyle og skrike etter mer lokal produksjon all den tid du ikke er interesert/har mulighet til å betale det det koster å produsere?

 

[Pink_Panther]

Hvorfor så mye styr rundt geitosten? Den smaker jø høgg uansett.

 

[Aurora]

Smaken er som baken...... slutter aldri å forundre meg over at "den smakløse" kan være "folkets favoritt".........

 

[Auditor]

@ Aurora: Folkefavoritter i butikken handler om en "universalsmak" som passer alle fra småbarn til besteforeldrene deres. Selv om bestefar foretrekker en kraftig røkt kaviar er ikke den bestandig like populær hos Ivar på fire..men han spiser bestefar ut av kjøleskapet dersom kaviaren som er der er litt mildere- som klassisk blåtubet Mills.. Ett sted må man begynne. Men jeg forstår deg bedre enn de fleste..Grandis er ikke pizza heller..det veit vi som har levd noen år, og har rukket å sette pris på det vi spiser..
Samme problem har vi forresten i bilmarkedet i Norge også..de generiske Toyotaene som tapetserer norske veier har heller ikke særpreg- ikke i det hele tatt. Likevel er det tusener av dem her. En slik tapetsering forstår jeg på Island, men her...uff. 75% av Norges areal har 4WD-forhold, og er perfekt for Land Rover og desslike- forøvrig en bil som HAR særpreg OG egenskaper. Likevel ligger vel sekstifem prosent av bilistene og tøffer rundt i en av tre STASJONSVOGNER med DIESELMOTOR...Hmmm..here be me wondering why..Kan vi virkelig være skrudd så traust sammen?

 

[Hardingfele]

Bare fint å få stengt disse kyllingfabrikkene. Stappfulle av dyr, forferdelige forhold. Inntil nylig brukte man narasin for å få bukt med sykdom (i USA et antibiotikum, i Norge et kosttilskudd "for vi bruker ikke antibiotika"). "Brummingen fra de gigantiske kraftfôrsiloene" stilnet. Bra.

 

[Odd J]

Nå må rundt hundre kyllingbønder slutte, hovedsakelig fordi Listhaug fordoblet konsesjonsgrensen over natta. Nedleggelsene kommer selvfølgelig som en følge av at hundre andre dobler produksjonen sin. Hva bøndene, landbruksnæringen, vi forbrukere eller landet forøvrig skulle tjene på dette er litt uklart.

Du er altså helt sikker på at doblingen skjer ved å legge om til driftsformen i nederste bilde?

 

[Hardingfele]

Brennpunkt har laget et godt program om norsk landbruk, og trekker opp noen tankevekkende sammenligninger med det sveitsiske.

https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/MDDP11000116/16-02-2016

 

[Auditor]

Så mye generelt rart som til nå har kommet opp med blå regjering, gleder jeg meg stort til å bruke stemmeretten ved neste stortingsvalg. Dog er det jo også litt betenkelig når ett av Norges minste partier kommer med såpass radikale trafikkforslag som i hovedstaden for litt siden- og det blir godtatt. Men til saken: Lurer egentlig litt på hva Grønne Normann Nabo tenker med nå, jeg..Man har da for pokker lov til å spise kjøtt syv dager i uka, om så er..selv på Rådhuskantina..Blir man ikke mett, kan man ikke jobbe..Grønnsaker, ja vel..men DET er å gå for langt..Og jeg som trodde foreldregenerasjonen min moraliserte--hmmm

 

[Hardingfele]

Lyst på honning?

Tonsvis af falsk kinesisk honning solgt i Danmark – Ekstra Bladet

 

[Audiophile-Arve]

Når ferpearrane nektar å bruke kantinene fordi dei ikkje likar ein kjøtfri dag i veka, minner det meg om elevar som ikkje vil ete det som er i matpakken. Sikkert heilt greitt, vil nok ferpearrane seie.

Tankevekkjande Brennpunkt i går, ja. Tykte Lundteigen gjorde ein framifrå figur. Men så var han då absolutt på heimebane. Han andre, derimot, verka som ein overkøyrt fisk på land...

 

[Audiophile-Arve]

@ Aurora: Folkefavoritter i butikken handler om en "universalsmak" som passer alle fra småbarn til besteforeldrene deres. (...)
sekstifem prosent av bilistene tøffer rundt i en av tre STASJONSVOGNER med DIESELMOTOR...Hmmm..here be me wondering why..Kan vi virkelig være skrudd så traust sammen?

Akkurat. Den klassiske toro-smaken, spegla i heile vareutvalet derifrå.
Dieselmotor er tingen, med ein gong du kjem bort frå trafikklys og 50-soner. Eigentleg treng vi ikkje CO2-utspyande bensinmotorar. Urbane folk får ta kollektivtransport. Eller bruke elbil, dersom dei skal i barnehagen med ungane.

 

[Gjestemedlem]

Dette med en påtvunget kjøttfri dag minner litt om den matkontrollen som islamistene utøver på sine medlemmer.

Helt greit med et vegetarisk alternativ, hver dag, men forbud mot annen mat hører ikke noe sted hjemme, uansett om det så bare er en dag i uken til å begynne med.

 

[Audiophile-Arve]

Kva med det internasjonale kvalkjøtforbodet?

 

[Gjestemedlem]

Kva med det internasjonale kvalkjøtforbodet?

Helt greit for meg. Fører til at vi har god tilgang på hvalkjøtt i Norge til anstendige priser.

 

[decibelius]

Dette med en påtvunget kjøttfri dag minner litt om den matkontrollen som islamistene utøver på sine medlemmer.

Helt greit med et vegetarisk alternativ, hver dag, men forbud mot annen mat hører ikke noe sted hjemme, uansett om det så bare er en dag i uken til å begynne med.

4 hodeløse dager og en vegetar.

 

[Audiophile-Arve]

Kvifor ikkje tvungen 5+2 diett? Vi hadde sikkert hatt godt av det....

 

[Gjestemedlem]

Tvungen mat er for gudedyrkere, fengselsinsatte, alvorlig syke og barn. Det får klare seg det.

 

[Hardingfele]

Som kjøtteter kan det være jeg ikke er objektiv, men jeg sliter med disse vegetarianerne og veganerne som påstår de lar være å spise kjøtt av hensyn til CO2. Dyrevelferd kan jeg forstå, men det er ikke ofte jeg ser vegetarianermat som ikke har ingredienser som er fløyet hit fra store deler av kloden. En vanlig grønnsaksdisk på Kiwi har utvalg fra New Zealand, Indonesia, deler av Afrika, Kina, Australia og både Sør-, Mellom- og Nord-Amerika.

 

[Auditor]

Ikke nødvendigvis Toro, Arve, men dette handler like mye om tid og tradisjon: Siden 70-tallet har Grandis og desslike fått et fotfeste i norske familier som langt ifra har med smak å gjøre, men heller MULIGHET for å samle familien hjemme, med noe som kan minne om smak. Ungene har blitt lært opp til hva feks pizza er- og hvordan den smaker. Etablerte varemerker er ikke bare å fjerne fra hyllene..selv om også ungene har fått bestemme litt vel mye av hvordan kjøleskapet ser ut for familien ellers..

Mht bil: Du kan fint bruke bensinmotor og tohjulstrekk nesten alle steder i Norge- men landet har 85% 4WD forhold. Det man idag sliter med er at man for tjue år sia hadde avgiftspolitikk som skulle få hele landet over på diesel- uten å helt tenke på at diesel har andre problemer mht utslipp- problemer som er VERRE enn bensinernes.
Det vi helller skulle gjort, er å senke nybilprisene til tysk nivå,, få en bilklasse til- som Keibilene i Japan- med maxpris på ca 50 000 - for en NY. Det muliggjør fornyelse av bilparken også for dem som har ultramini lønn og ofte ikke kan bruke elbil av andre grunner-. derigjennom går også forurensninga ned. Såfremt ikke salget blir FOR høyt.Forresten er også den klassen perfekte by- og ungdomsbiler. Dette skulle vært en MULIGHET og et ALTERNATIV til forslaget om å fjerne alle fossildrevne biler her tillands innen tjue år. Side om side med bensin, diesel , E85, hydrogen, propan og el...Nordmenn er smarte nok til å velge riktig, såfremt mulighetene finnes..og langtfra alle ville velge diesel om el, hydrogen, E85 og propan var mulig å få over hele landet. Uten miljøradikalisme type MDG. Sverige har allerede et drivstoffnett som er MYE mer framtidsrettet enn våres- samt MYE bedre prissetting av nybil.

 

[Desillusjonert]

Bare å stemme MDG det, da kommer dette (forbudene) av seg selv:
MDG vil ha kjøttfrie mandager i Trondheim – Trondheim MDG
Nationen - Dyrere kjøtt med Miljøpartiet De Grønne
Her er listen over alt MDG vil forby i Oslo

* Forby kjøtt (innføre kjøttfri dag) en dag i uken ved alle institusjoner og kantiner tilknyttet kommunen.

Om du ikke vil, så skal du...
Utover det så er jeg enig i at kjøtt er en av de mest miljøfiendtlige matvarer vi har.


Hvorfor snakker ingen om kortreist mat her inne?

 

[cruiser]

Så hvis man har tacofredag eller whatever er det forbud mot all annen mat?

 

[Hardingfele]

Om hvordan Narasin, et antibiotikum i USA, ble til et kosttilskudd i Norge.

Googledoc: https://drive.google.com/file/d/0B39Lcsq3pjOUXzlnYkVhcjVrQ1FvVFVQRG55ZEN4bGRIaEVB/view

Litt slik soya blir norsk, selv om vi ikke dyrker soyabønner i Norge. Noe skjer når produktet krysser grensen inn i landet.