G
Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?
- Trådstarter Espen R
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Det er MERKELIG at forbrukerne av dagligvarer ikke har et talerør som høylytt kan protestere mot eksempelvis at ET STANDARD BRØD koster over 30 kroner!!! Det er IKKE bonden som sitter igjen med fortjenesten...jeg bør kanskje begynne å spise mer poteter
HHardingfele
Gjest
Bak ditt eget brød, med nykvernet økologisk korn, gjerne urkorn. Blir utrolig godt, koster mindre.Ccruiser
Gjest
Nå er det ikke alle som lever livets late dager på ei støl i Valdres Syns ikke 30 spenn eller så for ett butikkstekt french bakery brød er en fryktelig upris, man må også ha i mente at man sansynligvis subsidierer 5 kroners brødene i tillegg
- Ble medlem
- 17.05.2012
- Innlegg
- 789
- Antall liker
- 353
Det er meningsløst å linke til artikler som krever abonnement. ???GGjestemedlem
Gjest
INNHOLD
HEI, THOR H. HJORTH
NYHETER
TIPS OSS
-
OPPTUR: Sauebøndene Ragnhild Tennebekk Bjørke (25) og Olav Hjetland Bringedal (29) har investert i nytt og moderen sauefjøs i Uskedalen. FOTO: ROAR CHRISTIANSEN
-
prev
next
På Vestlandet finnes bønder som investerer titalls millioner på matproduksjon. Mens andre slokker lyset, satser disse alt fordi de er overbeviste om at fremtiden finnes her - oppe i dalførene og inne i fjordene.
EINAR AARRE
Publisert
03.jan. 2016 13:00
Oppdatert
03.jan. 2016 13:21
Bondelagsledere i Hordaland og Sogn og Fjordane er usikker på hva som egentlig foregår: Det investeres mer enn før, det bygges nye fjøs, etterspørselen etter melkekvoter er større og det leveres mer sau og lam til slakteriene.
Flere bønder søker om bygdeutviklingsmidler fra Innovasjon Norge. I Hordaland var kassen for 2015 tømt allerede i august. I Sogn og Fjordane var pengene brukt opp i september. Og i begge fylkene øker antall medlemmer i Norges Bondelag. Fjoråret ble et år for optimisme for vestlandsbonden.
Landbruksforsker Ivar Gaasland ved Institutt for økonomi på Universitetet i Bergen er overrasket: - Om jeg hadde vært bonde på Vestlandet, hadde jeg ikke turt å investere mye penger, sier han.
Vi dro Vestlandet rundt og snakket med dem som tør:
Buldrende betongbiler
- Skal du overleve, må du satse, smiler Magne Norddal (43). Han investerer nå ni millioner kroner i nytt fjøs og utstyr høyt oppe og lengst inne i Norddal i Fjaler.
Vi begynner her, i den snødekte dalen med den smale veien som klatrer opp til tunet 400 meter over havet. To betongbiler følger bak oss på den nystrødde vinterveien. Tromlene går rundt og rundt for å holde den ferske betongen riktig blandet. Sementblandingen skal bli gulvet i det nye fjøset.
En tredje lastebil står allerede på tunet og heiser på plass den nye kraftfôrsiloen. Den er gigantisk.
- Du sier det er avsides? Nei, det er faktisk sentralt. Det er bare en time til Norturas slakteri i Førde og to timer til Tines meieri på Byrkjelo i Gloppen. Det passer perfekt, sier Norddal.
Garden Norddal har vært i familiens eie i generasjoner, og den har vokst år for år. Nå skal den bli enda større.
Magne overtok driften i 2001 fra faren Johan som omgjorde 100 mål myr og utmark til innmark og slåtteland. Nå har Magne dyrket opp nye 35 mål.
Neste prosjekt er å bygge ut til 39 melkekyr, 40 kalver og noen sauer. Det blir et løsdriftsfjøs der dyrene går fritt. Bonden styrer det hele fra et kontrollrom med dataskjermer, melkerobot og automatisk fôring.
Melkeproduksjonen skal fordobles fra 170.000 tonn til 300.000 tonn i året.
- Det betyr også mer arbeid, og mer innleid hjelp. Jeg mener 25 melkekyr hadde vært det riktige ut fra gårdens størrelse og det en bonde kan klare. Men det er nødvendig å drive større for å overleve. Og det vil jeg. Det er meningsfylt å produsere mat, og jeg tror forbrukerne vil ha produktene våre, sier Norddal.
- Hva er den største utfordringen med å drive med melkekyr på en slik plass?
- Vi har i gjennomsnitt 3300 millimeter nedbør i året. Snøen kan ligge fra oktober til slutten av mai. Og vi vet klimaet blir våtere og villere. Det gir oss utfordringer med å stelle og vedlikeholde jorden, sier Norddal.
Samtidig er han avhengig av at melkebilen kommer hver tredje dag.
- Stabile rammebetingelser er avgjørende. Regulering av markedet sikrer oss forutsigbarhet, stabile priser og garanterer avsetning på melken. Uten disse ordningene går det ikke, sier Norddal.
Stortinget vil ha norsk mat
Da landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) forlot landbrukspolitikken før jul, oppsummerte hun at optimismen hadde tatt over: Jordbruksarealet økte for første gang på årevis, flere søker investeringstilskudd og over 42.000 bønder søkte i 2014 produksjonstilskudd.
Den nye landbruksministeren, Jon Georg Dale, er mer nøktern:
- Jeg vil ikke skjønnmale situasjonen. Landbruket har mange utfordringer, men det er grunn til optimisme, sier Dale.
Også leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, vedgår at stemningen er god blant norske matprodusenter.
SATSER: Erlend Brede Fossen (30) vil satse på en fremtid som bonde. FOTO: ROAR CHRISTIANSEN
- 2015 og 2014 ble de beste avlingsårene bonden har hatt de siste ti årene, og betyr mye for stemningen. Samtidig er næringen preget av stor investeringslyst. Jeg opplever at både forbrukere og Stortinget er mer opptatt av norsk matproduksjon Det er optimisme. Ikke på grunn av Listhaug, men på grunn av politiske vedtak som er gjort over mange år, sier Bartnes.
FAKTA: NORSK JORDBRUK
Kveldsbonde i flomlys
Erlend Brede Fossen i Gaular har tenkt å bidra på plussiden.
Vi har reist fra Fjaler og østover. Det er kveld, bekmørkt og kald gufs av rimfrost når bilen svinger av gårde på den trange veien fra Førde mot Viksdalsvatnet.
Fossen er kledd i varm arbeidsdrakt. Han står i flomlyset i det som skal bli ny driftsbygning for storfe og kalver. Det gamle fjøset er revet.
PRODUKSJON: Erlend Brede Fossen (30) vil utvikle kjøttproduksjonen. FOTO: ROAR CHRISTIANSEN
30-åringen har vært i banken, og investerer nå seks millioner kroner. Gården skal leve av ammekyr og kjøttproduksjon. Fjøset har plass til 50 storfe og 200 vinterfôret sau. Her skal gode kjøttraser som Hereford ales opp. Sauerasen blir norsk kvit sau.
- Jo, jeg har fått spørsmålet før: Om det ikke er dristig å satse så mye penger på et sted som dette. Men jeg tror matproduksjon har fremtiden for seg. Og seks millioner er vel det en enebolig i Bergen koster. Og dette blir en arbeidsplass som produserer noe markedet etterspør, sier Fossen.
Tidligere på kvelden var Sp-politikeren i møte i kommunens utvalg for plan og utvikling. Nå avslutter han dagen med en arbeidsøkt i det nye fjøset. Han har beregnet egeninnsats til 700.000 kroner.
- Alternativet var å avvikle hele driften. Det kunne jeg ikke være med på. Jeg vil drive moderne og effektivt, og tror forbrukerne vil ha produktene, sier han.
VOKSER PÅ KJØTTPRODUKSJON: - Jo, jeg har fått spørsmålet før. Hvordan jeg tør å satse seks millioner kroner på et nytt fjøs her i Gaular, sier Erlend Brede Fossen (30). FOTO: ROAR CHRISTIANSEN
Gaular er en jordbrukskommune med under 3000 innbyggere, spredt bosetting og sliter med fraflytning.
Men Fossen har ikke tenkt seg noen steder. Han legger jobben som tømrer i Førde på hyllene. Fra nå av blir det bare jordbruk.
Du skulle hatt selskap av en gårdskone?
- Ja, det hadde vært en fordel, svarer Fossen.
Begeistret i Hardanger
Leder i Sogn og Fjordane Bondelag, Anders Felde, har ikke en fullgod forklaring på det som skjer:
- Fremdeles ligger bøndenes inntekter bak andre grupper. Men vi ser at mange vil stå i næringen. Mange vil utvide driften. Andre bygger helt nytt. Det er egentlig helt fantastisk. Det er veldig kjekt å se viljen til å satse på gården og at flere vil bli matprodusenter, sier Felde.
Leder i Hordaland Bondelag, Frøydis Haugen, ble spesielt begeistret etter lokallagsmøte i Ullensvang i høst.
- Det pågår en kjempesatsing på frukt i Hordaland. Det er et generasjonsskifte der mange unge slipper til, og mange kvinner satser, sier hun.
Haugen mener det på mange måter en snakk om vinn eller forsvinn.
- Mange velger å satse for å sko seg for fremtiden og større effektivitet. For eksempel er det krav om løsdriftsfjøs for alle fra 2024, sier hun.
Bulder og brak
Vi drar til Hardanger. Over Hardangerbrua, forbi Kinsarvik, innover Sørfjorden, forbi Lofthus og videre til Sekse - fruktbygden som består av 17 gårdsbruk.
Det pøsregner. Store og små elver styrter ned i fjorden. Det buldrer og braker fra fjellsidene.
Frukt og grøntproduksjonen øker i Sogn, men fremdeles må vi til Hordaland for å finne de største volumene.
NYE INVESTERINGER: Reidar Sekse produserer rundt regnet 12-15 tonn moreller, 20-30 tonn plommer og 40 tonn epler i året på de bratte teigene langs Sørfjorden. Her er han med samboeren Iren Lunde Knudsen, ettåringen Henrik og familiens hund. FOTO: ROAR CHRISTIANSEN
Utenfor en nybygd driftsbygning står Reidar Sekse (32), og er overbevist om at fremtiden for norsk frukt vil bli stadig bedre. Markedet etterspør mer enn det han kan levere. Han vet at når Rema 1000 kan plante små norske flagg i frukt- og grønnsaksavdelingen, så øker salget. Norske epler velges før utenlandske, selv om de norske er dyrere, ifølge butikkjeden.
- Siden 2010 har det vært en voldsomt positiv prisutvikling. Forbrukerne og butikkjedene vil ha mer, sier han.
Sekse mener likevel lønnsutviklingen ikke kan sammenlignes med oljeindustrien.
- Det er interessen som driver meg. Mine søsken valgte en akademisk karriere. Jeg valgte dette, sier han.
I dag står de 14.000 frukttrærne nakne og forblåste i de bratte bakkene fra fjorden og opp mot fjellsidene. Jorden er vasstrukken, marken er grå, men når det til våren blomstrer i Hardanger forandres alt.
Reidar Sekse og faren Torstein produserer rundt regnet 12- 15 tonn moreller, 20- 30 tonn plommer og 40 tonn epler i året.
- Når traktoren begynner å gli her i de bratteste hengene, så kjenner du at du lever. Jeg tror ikke alle østlandsbønder ville likt disse bakkene, smiler han.
Han har flere med seg: samboeren Irén Lunde Knutsen, ettåringen Henrik og enda en ny harding er på vei. Fremtiden skal skapes på fruktgården.
Planen er at Reidar skal overta de to gardene som familien i dag driver, i tillegg til leiejord. De gamle driftsbygningene er revet, og to nye moderne bygg til fire millioner kroner reist.
Fruktdyrkerne er avhengig av bier til pollinering. Samtidig gir de 40- 50 bikubene 1000 kilo honning som leveres Honningcentralen.
De områdene som er for bratte for frukttrær brukes til juletreproduksjon. 15.000 fjelledelgran er plantet ut
- Det er gode ekstrainntekter, men det er frukten som alltid vil være viktigst, sier Reidar Sekse.
Neste investering blir trolig plasttunneler til morelltrær.
- De beskytter mer mot vær og vind, og gir bedre avlinger. Men det er mye penger. Jeg vil tenke meg godt om, sier Sekse.
Et farlig liv
Førsteamanuensis Ivar Gaasland mener vestlandsbonden lever farlig: Kostnadene ved å produsere mat er ikke bare er for høye sammenlignet med internasjonale priser og de store jordbrukslandene. Innad i Norge taper vestlandsbonden for områder som Jæren og det flate Østlandet.
- Med det bratte terrenget og de små gårdsbrukene er jo det innlysende. Men politikerne har likevel bestemt at vi skal ha jordbruk i Norge. Det er enighet om å satse på volumproduksjon av kjøtt, melk og delvis korn. Dagens Frp-regjering vil rendyrke denne linjen, og gjøre støtteordningene flatere. De vil ha større produksjonsenheter og større effektivitet for å redusere overføringene, sier Gaasland.
Han mener det vil bety mindre støtte til vestlandsbonden.
- Vestlandsbonden tar derfor en høy risiko ved å låne tungt for å investere i volumproduksjon, sier han.
Gaasland har nylig bidratt i boken «Interessekonflikter i norsk handelspolitikk». Her argumenterer han for at Norge skal ofre jordbruket og tollvernet for å bedre tilgangen for fisk og sjømat på utenlandske markeder.
- I et økonomisk perspektiv er norske natur lite egnet for jordbruksprodukter. Det vil være rimeligere for samfunnet å kjøpe maten fra land som produserer billigere. Jordbruket påfører det norske samfunn et velferdstap på 40 milliarder kroner i året, påpeker Gaasland.
Dette er en økonomisk betraktning, og differansen mellom verdien produktet har, og hva det koster å produsere det i Norge.
- 20 milliarder er relatert til bondens subsidier og tollbeskyttelse. 10 milliarder er beskyttelsen av næringsmiddelindustrien, som Tine og Nortura, med tollsatser på flere hundre prosent. Resten er velferdstapet ved at andre sektorer må skattlegges for å finansiere dyrere norskproduserte jordbruksvarer enn importvarer.
- Finnes det ingen jordbruksprodukter som det er lønnsomt å produsere på Vestlandet?
- Det må i så fall være nisjeprodukter som har en merverdi fordi det er produsert nettopp her. Verdien må være knyttet til opprinnelsen og fortelle en historie. Men norsk jordbruksproduksjon er innrettet for volumproduksjon, og ikke nisjeproduksjon, sier Gaasland.
Verden fra Uskedalen
Sauebøndene Olav Hjetland Bringedal (29) og Ragnhild Tennebekk Bjørke (25) ser det annerledes. De ser verden fra det nybygde fjøset Uskedalen i Kvinnherad - og fra beiteområdene oppunder Folgefonna.
Vi har kjørt gjennom Folgefonntunnelen, forbi Rosendal og til Uskedalen, like før Husnes. For første gang på mange år er Norge selvforsynt med pinnekjøtt. Produksjonen av lam og sauekjøtt har økt så mye at markedet nærmer seg overproduksjon. Sauebøndene i Uskedalen har bidratt med flere hundre dyr og flere tonn lammekjøtt.
STOR PÅ SAU: Skal du være med videre, må du sette deg mål og presse deg til å bli bedre og bedre. Og det skal vi klare, sier sauebonden Olav Hjetland Bringedal (29). FOTO: ROAR CHRISTIANSEN
- Fjoråret ble et godt år. Det er ingen tvil om at sauebøndene har en opptur, med god etterspørsel og bedre priser. Fjellbeite gir oss gode forutsetninger. Folk vil ha kjøtt som er produsert i den norske fjellheimen, sier Bringedal.
Styrtregnet fortsetter. De to border colliene, gjeterhundene med aner fra grensetraktene mellom England og Skottland, hopper og spretter foran sauefjøset.
- Det sies at en god gjeterhund gjør jobben for 10 mann, sier han. Det trengs når flokken på rundt 600 dyr skal sankes ned fra Blådalen og Uskedalsfjellene.
Vinden blåser så hardt på Kjerlandssio at vi må innendørs, forbi kontrollen for desinfisering og inn i et topp moderne fjøs.
Her står flokken på 240 vinterfôret sau. Det er høyt under taket, ventilasjonsanlegg for å sikre frisk luft, automatisk fôring og kontrollrom med overvåking av hvert enkelt dyr.
Investeringen var på 2,6 millioner kroner.
- Da vi startet her etter landbruksskolen på Voss, var det i praksis ingenting. Gården hadde vært bortpaktet i over 50 år. Folk trodde jeg var hakkende galen, men jeg ville gjøre det skikkelig, sier Bringedal.
Han mener nøkkelen for en god drift er å bygge effektivt.
- Man kan slite seg ut med løsninger i eldre fjøs. En driftsbygning skal være en god arbeidsplass, og sørge god dyrevelferd. Vi må hige etter balanse og ikke drive dyrene for hardt. Det gir også best lønnsomhet.
Begge har i tillegg jobber ved siden av sauedriften.
- Uten det ville det ikke gått rundt økonomisk, mener de.
- Hva er fremtiden for vestlandsbonden?
- Skal du være med videre, må du sette deg mål og presse deg til å bli bedre. Det er eneste måte å holde marginene oppe på. Og vi skal klare det, sier Bringedal.
Velkommen til debatt i Bergens Tidende. Vi setter pris på sterke meninger. I våre kommentarfelt er det høyt under taket, men vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis respekt for andre debattanters meninger, etnisitet, religion og legning. Husk at mange leser dine ytringer her på bt.no. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå. Du må skrive under fullt navn.
Vennlig hilsen Øyulf Hjertenes, sjefredaktør.
1 KOMMENTARLaster kommentarfelt fra Disqus
SISTE FRA LOKALT
- - Fjord1 solgte ferge, men vil ikke gi den fra seg
4.jan. 2016
- Gamle «Hardingen» aktuell for Sognefjorden
4.jan. 2016
- Dette blir høydepunktene på stjernehimmelen i 2016
4.jan. 2016
- Avviser felles front mot godsterminal
4.jan. 2016
- Vurderer millionkrav etter masseevakuering
4.jan. 2016
- - Det kommer til å bli tøffe tak
4.jan. 2016
- Trafikkulykke på Sotra
4.jan. 2016
- Forvirring om Ungarn-returer
4.jan. 2016
KONTAKTINFORMASJON
Ansvarlig redaktør:Øyulf HjertenesReportasjesjef:Helge O. SvelaVakthavende:nyhetsweb@bt.noAdresse:Krinkelkroken 1, Postboks 7240
5020 Bergen
TIPS OSS
SMS / MMS: 2211
Tipstelefon: 02211
Epost: 2211@bt.no
Send oss bilder og video:2211.no
Bergens Tidende arbeider etterVær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
RSS
KUNDESIDER
© Bergens Tidende
Bah... noen ganger kopierer jeg en link fra FB eller noe og da skjærer det seg ... glemmer at jeg har tilgang på BT. Fortsett å si i fra om jeg bommer!GGjestemedlem
Gjest
Sorry Pom.. komge at du sier i fra!
Jeg har tilgang bak BT (og glemmer det av og til)
Ellers er det kanskje linker fra FB som jeg ikke klarer å reprodusere, eller som forumet reformatterer.
..
Fortsett å si i fra så finner jeg andre veier rundt eller poster artikkelen direkte.
(Blir gjerne litt dårlig formatering da, men .. man kan da lese teksten om ikke annet)
Disse butikkstekte brødene halvstekes på svære fabrikkanlegg, og distribueres fryst til butikkene, som deretter hiver et antall i ovnen i slengen. Jeg synes faktisk 30kr for dette er dyrt, all den tid det er allt annet enn ferskt, og også inneholder mye malt og annet fanteri som ikke har noe i et ordentlig grovbrød å gjøre...Nå er det ikke alle som lever livets late dager på ei støl i Valdres Syns ikke 30 spenn eller så for ett butikkstekt french bakery brød er en fryktelig upris, man må også ha i mente at man sansynligvis subsidierer 5 kroners brødene i tillegg
Johan-KrHHardingfele
Gjest
Eltes i Belgia. Fryses ned. Oppbevares i opp til to år. Deilig!
Utrolig at man kan forsvare skiten.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.265
- Antall liker
- 14.826
Timelønna på å bake selv er ikke nødvendigvis spesielt høy... jeg baker surdeigsbrød selv - det tar lang tid selv om det ikke er veldig mye arbeide involvert forsåvdt. Prosessen er som følger:
- fore opp starteren
- sette deigen, elte en halvtimes tid og la den stå over natten
- ha brød over i form eller hevekurv for 2. gangs heving, typisk til kvelden eller neste dag
- steke
- ta ut av ovnen, la kjøle seg ned. Skjere i skiver, legge mellomlagspapir mellom alle skivene og slenge i fryseren.
Baker to brød i slengen. Råvarekostnaden i mel er svær lav, men jeg bruker en flaske øl i brødene og det koster jo litt, men kan sløyfes. Mesteparten av tiden er venting, men det er ting som skal gjøres åkke som og oppvasken skal tas osv osv. Jeg spiser 1 skive pr. dag så det må fryses ned i enkeltskiver for å holde seg. Et tilsvarende brød fra et kvalitetsbakeri koster en 40-50 kroner. Det fremstår strengt tatt som rasende billig selv om de neppe bruker øl i brødene sine...
Bedre timesbetalt å partere en kylling fremfor å kjøpe den i reseverdeler.HHardingfele
Gjest
Gå for eltefritt. Noen minutter om kvelden, 45 min i ovnen om morgenen. Bruker min Römertopf.
Du slipper ikke unna denne uten å legge resten av oppskrifta på bakstefjøla!
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.247
- Antall liker
- 10.837
^Den har Siv.HHardingfele
Gjest
Du kan søke på eltefritt brød, eller no-knead på engelsk.
Du slipper ikke unna denne uten å legge resten av oppskrifta på bakstefjøla!
Litt prøv og feil et par ganger i starten, så har du perfekt brød hver morgen. Bruker både Römertopf og Dutch Oven gryte.
No Knead Bread Video & Recipe | BreadtopiaSist redigert av en moderator:Ccruiser
Gjest
Det man(jeg) forsvarte var et french bakery brød laget i lier og ikke oppbevart i 2 år. Dette er fullt spiselige brød og et godt alternativ til de som ikke har tid og/eller interesse til å bake selv. Jeg kjøper heller et slikt relativt nystekt brød på meny på vei hjem fra jobb på kvelden kontra ett bakeribrød som er stekt for 18 timer siden.
På Meny får man også kjøpt de samme brødene halvstekt, slik at man kan steke dem ferdig hjemme. Disse går sagmuggbrødene som har ligget hele dagen i hyllene til Kiwi og tørket ut, en høy gang.HHardingfele
Gjest
Kan du huske da TINE måtte akseptere utenlandsk smør i hyllene? Og vi brått kunne velge mellom flere ulike smørtyper, blant dem noen praktfulle franske og belgiske?Harding
Burde ikke jeg KVALITETSSIKRE det smøret først
Vi har gode råvarer her hjemme, men gjør som regel en dårlig jobb med å foredle dem, når det handler om masseproduksjon. Hver gang jeg er i Spania, drar jeg med meg så mye smør som får plass, i tillegg til annet godt. Asturiansk smør holder høy kvalitet.
Ja, heldige var de som ikke hadde til smør på brød en gang - de slapp å spise den ufyselige importglya!
Under krigen ble folk i Tyskland dessuten hengt for å ha solgt smør... da ville jeg nok heller spist margarin..
Hvis vi drar temaet tilbake til Innlegg 1, over her.
En sier at maten er dyr, men vi må betale så mye annet en ikke betalte eller betalte mindre av på 70-80 tallet.
Det er viktig å huske på.
Vi kan bare gå tilbake til 80 tallet, da var modern hjemme med unger og faderen jobbet.
De bygget nytt hus osv, med en lønning.
Prisnivået i dag er hårreisende.
Hvorfor?
Jeg tenker åpningstider over alt.
Før åpnet butikkene kl 09.00 og stengte kl 17.00 osv..
Er Åpningstidene hele årsaken til prisnivået og skatter i dag kontra 80 tallet?
Annet? Og hvorfor?
Mange årsaker; servicenivået, dyr og fancy innpakning, dyrere transport, vanvittig mye penger på markedsføring/reklame, forskrifter som fordyrer ALLE ledd, fra produksjon til butikk, kartellvirksomhet, eiergrådighet... mange både nye og mer kostnadsdrivende elementer enn før. Vi vill gjerne ha alt men helst ikke betale for det.HHardingfele
Gjest
Ja, det lønner seg å vite hva man skal se etter. Noen veldig bra produkter slapp gjennom sperreballongene til TINE. Her kan man selvsagt tenke sitt. Dersom det faktisk var snakk om "gråhvit vannmetta emulsjon" burde jo TINE latt den ligge i butikkene da de endelig hadde smør på gang selv.
Hva skjedde? Full mobilisering, der det som var igjen av nødsmøret ble dratt ut av butikkene fortere enn faen.
(For enkelte var det nok verre enn klasse D).Sist redigert av en moderator:
Reklame for melk, ost osv er jo bare tull.
Her blir det solgt den mengden uansett. Er det bare oss vanlige som ser hvor en kan spare penger over alt?
Og hos Bama har kvaliteten falt mye. Men her bør jo butikkene stille mye høyere krav.
Stort sett sluttet å handle hos rema og gått over til Meny pga slippe surt/råttent kjøtt, dårlige/råtne grønnsaker og frukt osv.
Meny er bedre der, men ikke bra nok.Sist redigert:
TINE, som lovpålagt markedsregulator, måtte importere. Les deg opp 150 sider tilbake eller så. Jeg personlig skulle gjerne sett det ugjort. Folk hadde hatt så fordømt godt av å kjenne aldri så lite på smaken av tomme hyller og utsolgt. Ikke for det - Ola Dunk er for inngrodd bortskjemt i n'te grad til å overhodet være i stand til å reflektere over hva som skal til for å fylle alle hyller til enhver tid i hver eneste lille butikk i landet. At bittesmå gardsysterier og kjernesmørkokere skulle greie det er visst alle overbevist om- de har den rette holdningen antakelig. TINE er jo som kjent Norges svar på den sicilianske mafiaen, som holder både bønder, forbrukere og politikere i sjakk.
Fan der er vi pinadø i gang igjen.
- Ble medlem
- 28.11.2002
- Innlegg
- 144
- Antall liker
- 38
og i tillegg har vi "litt" statlig byråkrati, for eksempel opplysningskontor for landbruk. Lovfestet i 1936.
Organisering og finansiering
Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) er finansiert via en omsetningsavgift som betales av melkebøndene i Norge, på lik linje med andre opplysningskontor i landbruket.
http://www.melk.no/kontakt-oss/om-oss/
Hvor ofte besøker vi melk.no før vi kjøper en ost?
Driften finansieres av en omsetningsavgift som bøndene blir trukket i oppgjøret hver gang de leverer slakt eller egg. Denne avgiften er hjemlet i Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror av 1936 og Forskrift om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift fra 1996. Det er Omsetningsrådet som administrerer og fordeler midler til blant annet informasjons- og reklamevirksomheten på vegne av bøndene. Landbruksdirektoratet er sekretariat for rådet. Opplysningskontoret for kjøtt og egg får mest av de opplysningskontorene som får midler av Omsetningsfondet. Det er i tråd med matvareproduksjonen i Norge.Sist redigert:Her må jeg støtte Odd J, gitt. Jeg tilbringer mye tid i Tsjekkia, og her har vi stort tilbud av smør - polsk, tsjekkisk (minst 10 forskjelige produsenter), moravisk, dansk, tysk, fransk - you name it. De har en ting til felles - de smaker ingen ting. Og de kan ikke brukes til steking - da bare oser det ut store mengder vann. Jeg har ikke prøvd alle, men mange av dem. Tine-smøret er i en helt annen divisjon (og den er ikke lavere!). Men Kvitseidsmøret var mye bedre før - det kan jo være at jeg reagerer på at de sluttet å bruke gurkemeie og nå bare tilsetter betakaroten for å få den gule fargen.
Men ost, det kan ikke Tine lage.Det drar seg til i matvarekrigen.
Rett etter nyttår gikk Kiwi (norgesgruppen) ut med massiv annonsering; 7,5% fast ekstra rabatt på all frukt og grønt til alle som bruker fordelskortet når dem handler. Rema svarte da med å tilby alle kunder 10% prisnedgang på alt av frukt og grønt. Kiwi svarte så med å sette ned prisen på frukt og grønt til de prisene som Rema til enhver tid har i butikkene, og i tillegg gi 8,5% rabatt ved bruk av fordelskortet.
Rema går i dag ut og anmelder en rekke butikker i norgesgruppen for ulovlig søndagsåpent.
Rema 1000 havner på defensiven når Norgesgruppen dag for dag øker sin innkjøpskraft. Nå sist med at Bunnpris slutter å kjøpe fra Rema og går over til Norgesgruppen.
Dette lover ikke godt for forbrukerne på sikt.REMA 1000 er absolutt på krigsstien for tiden.
Ikke bare har de erklært åpen krig mot konkurrentene ved å gå til retten, de har også satt pistolen mot leverandørtinningen.
"Bytt og spar" kampanjen deres er en ufin markedsføring vi ikke har sett i Norge før nå.
Her ser vi virkelig kjedemakten i aksjon.
Leverandører reagerer på Remas nye reklamekampanje
Jeg kjenner til noen leverandører som har nektet dem å bruke sine merkevarer, mange, spesielt de mindre, tør ikke av frykt for kundeforholdet. Dette er et realt ballespark for leverandører som allerede betaler dyrt for å få vært i REMA sine butikker.
Først lar de leverandørene investere i produktutvikling og markedsføring, så kopierer de og produserer på egne fabrikker og kan selge til lavere priser fordi de tåler lavere marginger. For mange produkter har de også fått innsyn i leverandørens råvare - og produksjonskostnader gjennom press i årsforhandlingene. Igjen kan de store stå imot, mens de mindre ikke tør.
Snyltere av værste sort !
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.265
- Antall liker
- 14.826
Akkurat her har jeg en viss forståelse for Reitans synspunkt. Jeg handler linnimellom på Brustadbuene i Oslo og basert på mitt lille datasett er det åpenbart at det jukses over en lav sko - på akkurat de faktorene han påpeker. Dvs at gang o.l. brukes som salgsareal, samt at betjeningen gjerne henter varer fra resten av butikken på forespørsel.
At loven er stupdum er forsåvidt en annen sak... enten får butikker ha lov til å ha åpent, eller så får de ikke. Og jeg har også store problemer ved å se hva som er så spesielt med varekategorien "planter og annet hageutstyr" som tilsier at de kan ha åpent hver eneste søndag mens eksempelvis byggevarehus må ha stengt.GGjestemedlem
Gjest
Greit å få en avklaring. Jeg er lei av det tøvet av å måtte gå ned i butikken, og det er endeløse køer, trangt og folk som springer inn i hovedbutikken for å hente varene i stedet for å slippe inn kundene.
La det nå være fritt for alle matvarebutikker å holde åpent på søndager, men la andre typer butikker holde stengt.Ccruiser
Gjest
Hva er en matvarebutikk? Hvor skal man trekke den grensen? Skal Obs få lov til å ha oppe, de selger klær, ski tv'r og alt mulig annet, da er jeg ganske sikker på at det blir hyl og skrik fra elbutikker sportsbutikker osvosv.GGjestemedlem
Gjest
De klarer nå å ha gardiner for ølet etter kl. 18 på lørdager, så kanskje de kan gjøre noe lignende med sport og t
v-avdelingen sin.
Men jo, det er helt klart en reell problemstilling.
OBS, eller XXL for den saks skyld kunne jo hatt åpent i dag med en liten 100m2 kundeavdeling, en lang disk og 50 springere som hentet varer på "lageret", inkludert sykler, TVer og annet.
Jeg har ikke noe umiddelbart godt svar på hvordan reglene bør utformes.
Men jeg synes det er godt dustete slik det er i dag med unødvendige køer, trengsel og restriksjoner om jeg ønsker å kjøre en melk, en øl og en boks tunfisk på en søndag.SSlubbert
Gjest
Ølet kan du glemme, å kjøpe øl på søndag er farlig det.Nå med 50% mer reke?
Med tanke på at jeg har spist Kavli rekeost soden jeg var barn, og antall ganger jeg har lest på forpakningen at "nå med mer reke", ja så skulle det omtrent ikke vært plass til alle rekene i boksen i 2016.
Så hvordan blir vi lurt?
Tipper det er på følgende måte: For hver gang de øker rekemengden informeres det på pakningen. Men for hver gang de reduserer mengden reker i boksen, så unnlater de å informere, fordi det ikke er informasjonsplikt. Etter en viss tid med redusert rekemengde, øker de igjen mengden og skriver det på pakninga. På den måten holder dem seg innenfor regelverket, samt at de stadig får en fornyet interesse for produktet.
Har jeg riktig?
Sett over en 30-års periode er nok innholdet av reker i boksen/tuben konstant, vil jeg tro. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…