Er vel ingenting som inspirerer mer enn noen besøk til hififrender for å finne gløden og trangen til å stelle videre med "riggen", uansett er jo muligheten stor for å få opplevd ny musikk
Samidig må det være godt å bare kunne gluggkose seg med musikken uten nevneverdige hifinevroser.
Nemlig! Og for mitt for mitt vedkommende kan du også gjerne stryke "nevneverdige". Iallfall nå.
Men det er faktisk en god følelse, å kunne hengi seg til musikkopplevelsen uten å henge seg opp i feil. For feil er det helt sikkert - jeg har ingen illusjoner om det motsatte. Men slik det er nå, opplever jeg dem ikke.
Jeg har vært opptatt av god lyd siden 1969, da jeg fikk mitt første stereoanlegg. Men det var først i 1998-99 det tok av for alvor. Det var en sikkert velmenende kollega som hadde skylden for dét. Han hadde Krell og Apogee. Samt 4-5 test-cd'er og en håndfull musikk-cd'er. Hehe.
Deretter fulgte drøyt 25 år med noia, abstinenser og gretne banker. Men det siste året har alt falt til ro. Den eneste utskeielsen har vært nye høyttalerkabler til en høyst overkommelig penge. Og trangen til å skaffe noe nytt er ikke-eksisterende.
Så uansett hva dr.med. Sluket driver og vaser om; jeg er ikke syk. Jeg er ikke en gang svensk! Jeg har det rett og slett veldig bra med lyden min!
Da "tok vi av" ganske samtidig
Tok litt lenger tid før jeg landet, og selv om jeg har hatt noen små byks i det siste, har det ikke tatt helt av slik at alt blir byttet ut.
Nå om dagene føler jeg bare en stor tilfredshet når jeg nyter musikk eller film gjennom stue anlegget, suget etter bytting er borte.
Eneste problemet nå er hvor jeg skal gjøre av alle pengene som hoper seg opp......not
Ganske samtidig med meg også, da.
Alt var på plass allerede da kona og jeg giftet oss for litt over 40 år siden. Deretter skjedde det egentlig ingenting før barna begynte å hinte frempå om at det ville være fint å følge med i timen, slik at det kunne bli litt film og musikk på dem i TVstuen. Og så ville de selvfølgelig også gjerne ha noe bedre i hovedanlegget. Midten av 1990-tallet, dette.
Litt halvhjertet ble noe midlertidig kjøpt inn. Ikke bedre greier enn at barnas bruk av hifi'en ikke påvirket nattesøvnen det aller minste.
Først da det nærmet seg at sistemann flyttet ut i 2002 - du verden hvor lang tid det tar å bli barnløs igjen når man først har fått dem - ble det litt mer fart i sakene. Oppgradering i stuen, men ikke i TVstuen. D.v.s. jeg fant fort ut at det måtte skje noe i TVstuen også, for mor i huset hadde forventninger om at med barna ute av huset, skulle hun nyte stillheten. Og dermed måtte far tusle ned i TVstuen i kjelleren for å høre på musikk - og da tenkte far at "skal jeg høre på musikk her nede, må jeg ha et skikkelig anlegg". Man er jo bortskjemt, må vite - så noenlunde skikkelig ble det.
Slik kunne vi levd lykkelig forever after, men så var det fars gamle drøm om å få seg et par ProAc. Som drømt så gjort, og dermed måtte all elektronikken skiftes ut. Squeezebox kom på banen omtrent samtidig, og dermed ut med tunere og CDspillere, men inn med DACer på rekke og rad. Ikke lett å treffe riktig før etter tredje forsøk, eller noe sånt.
Men da var det fred på hifi-fronten en stund. Musikk i fokus - og ingen tanker om å endre på noe som helst.
Inntil for 5 år siden, da vi solgte huset og flyttet til leilighet. Anleggene i huset i Asker passet ikke inn i leiligheten i Oslo. Ikke sånn uten videre. Hovedanlegget ble erstattet av Beolab 5. Det gamle hovedanlegget flyttet inn i TVstuen - bare med den gamle TVstuens små-ProAc'er i stedet for ProAc D25. Kontoranlegget måtte oppgraderes litt. Nytt og større rom = nye muligheter. Man er jo ikke dum, heller.
Etter det har det ikke skjedd veldig mye. Benchmark kom med en oppgradering av sin velkjente DAC-1 - og jeg lot meg friste. For rundt ett år siden slo yngstemanns effekttrinn seg vrangt, og hva gjør en "snill" far i en sådan stund. Jo, "du kan overta mine effekttrinn, og så kjøper jeg bare noe nytt". Junior lot seg lure, og far oppgraderte.
Jeg har omsider malt meg inn i et plassmessig hjørne. Heldigvis, kan man si. Lysten til å oppgradere ligger nok der, mer eller mindre latent. Men alle de kvadratmetrene som jeg har fått anledning til å disponere til hifi er tett besatt. Overbefolket, er nok det rette uttrykket. Knapt plass til så mye som en ekstra liten fjernkontroll. Bang & Olufsen har kommet med sine Beolab 90 - visstnok en rå oppgradering fra Beolab 5 - men heldigvis ser det ut til at prislappen redder meg denne gangen. Nyprisen på minst 600.000 kroner blir nok litt for drøy.
Så det blir nok til at jeg kan slutte meg til Steinars oppsummering: Jeg har det rett og slett veldig bra med lyden min!
