Siden vi nå er i neger-hjørnet. Denne er en videreføring og nytolkning av James Browns fantastiske soul, og er frempek til rap: han regnes som proto-rapperen in persona. Både med snakkesynging (som det ikke er så mye av på denne plata) og ikke minst de politiske tekstene.
Der James Brown var opptatt av hva som skjer mellom beina (og viktig nok det, altså) er Gil Scott-Heron opptatt av hva som skjer mellom klassene, mellom rasene, mellom de med makt og de maktesløse og mellom menn og kvinner. Fin fyr som satt litt for mye i fengsel.
Gil Scott-Heron - The revolution begins (2012)