Ok!nei det er ikke forskjell. Det avgjørende her er at jeg, Lars Erik og Asbjørn snakker om personlige hørbare forskjeller på dempeunderlag og det er kjernen i saken, hverken mer eller mindre. Enten får du feie alle under samme kam eller ingenJa, om man tar hensyn til Asbjørns ståsted og ser hva han påpekt gjentatte ganger i denne tråden.Er det noen forskjell på Asbjørn sin beskrivelse vedr underlag kontra Lars Erik sin? Begge hevder at forskjellen gjelder de selv, og det uten å måle. Men støyen rundt Lars Erik sin påstand er vesentlig høyere.. Av uviss grunn. Eller er det ikke så uvisst? At noen her finner seg noen å kødde med for å være ufine?
Tja hva med en piske debatt hva gjør mest vondt kobber eller sølvSølv eller kobberkabler?
Mulig jeg misforstår deg, men dette er vel bare nok en vri på "de som måler hører ikke på musikk"?Jøss, her var det knallharde fronter.
Diskusjonen fikk meg til å tenke på et filosofisk tankeeksperiment. Lett omskrevet til HFS:
La oss tenke oss en person, Mary, som hele sitt liv har vært innestengt i et rom uten å kunne høre lyder. Under denne tiden har hun lært seg absolutt alt om lydbølger, anatomi, hørsel, trykk, frekvens, akustikk, elektronikk osv. Så en dag slippes hun endelig ut av rommet. Hun får høre musikk fra et stereoanlegg.
Spørsmålet blir så om Mary lærer noe nytt når hun hører musikk for første gang?
Ja, du misforstår. Dette er et mye debattert spørsmål i fysikalismedebatten og har ingenting med hvem som er de "rette musikkelskerne".Mulig jeg misforstår deg, men dette er vel bare nok en vri på "de som måler hører ikke på musikk"?Jøss, her var det knallharde fronter.
Diskusjonen fikk meg til å tenke på et filosofisk tankeeksperiment. Lett omskrevet til HFS:
La oss tenke oss en person, Mary, som hele sitt liv har vært innestengt i et rom uten å kunne høre lyder. Under denne tiden har hun lært seg absolutt alt om lydbølger, anatomi, hørsel, trykk, frekvens, akustikk, elektronikk osv. Så en dag slippes hun endelig ut av rommet. Hun får høre musikk fra et stereoanlegg.
Spørsmålet blir så om Mary lærer noe nytt når hun hører musikk for første gang?
Seriøst, denne forestillingen om at de som interesserer seg for den faktiske teknologien som gjemmer seg i våre elskede bokser ikke hører på og nyter musikk er det på høy tid å legge fra seg. Det blir rett og slett for dumt.
Har (skum)lest linken. Jeg klarer ikke helt å se hvordan dette er relevant. Det er ingen her som kun har teoretisk kunnskap og aldri har blitt eksponert for faktiske opplevelser.Ja, du misforstår. Dette er et mye debattert spørsmål i fysikalismedebatten og har ingenting med hvem som er de "rette musikkelskerne".Mulig jeg misforstår deg, men dette er vel bare nok en vri på "de som måler hører ikke på musikk"?Jøss, her var det knallharde fronter.
Diskusjonen fikk meg til å tenke på et filosofisk tankeeksperiment. Lett omskrevet til HFS:
La oss tenke oss en person, Mary, som hele sitt liv har vært innestengt i et rom uten å kunne høre lyder. Under denne tiden har hun lært seg absolutt alt om lydbølger, anatomi, hørsel, trykk, frekvens, akustikk, elektronikk osv. Så en dag slippes hun endelig ut av rommet. Hun får høre musikk fra et stereoanlegg.
Spørsmålet blir så om Mary lærer noe nytt når hun hører musikk for første gang?
Seriøst, denne forestillingen om at de som interesserer seg for den faktiske teknologien som gjemmer seg i våre elskede bokser ikke hører på og nyter musikk er det på høy tid å legge fra seg. Det blir rett og slett for dumt.
De fleste vil kanskje intuitivt tenke at man lærer noe nytt, men mange kommer til motsatte konklusjon. For hva lærer man egentlig?
Her kan man lese mer:
Qualia: The Knowledge Argument (Stanford Encyclopedia of Philosophy)
Jeg skjønner hva du mener, men for å presisere: Våre egne sanseinntrykk ER faktisk objektive sannheter, i en viss forstand. Det er objektivt sant at du HAR sanseopplevelsen. Man kan f.eks. ved hjelp av hjernescanning observere smerteopplevelser osv.Apropos subjektive opplevelser: 14 personer ble lagt på isolat med plager etter kontakt med ufarlig mel. Hva skjedde egentlig? - Aftenposten
De som innbiller seg at deres egne sanseinntrykk er objektive sannheter har en del igjen å lære. Tankeeksperiment: Hvis postmannen i intervjuet hadde sagt noe slikt som at "Vitenskapen tar feil! Pulveret var farlig! Jeg opplevde det selv! Her er det noe som forskerne ennå ikke kan forklare, klaphatte som de er! Jeg kommer til å døøøø!" - ja, omtrent hvor smart ville han fremstått som da?
Og så er det noen som i tillegg innbiller seg at rekrutteringen til hifi-hobbyen lider under at noen av oss krever at samme spilleregler skal gjelde hifi som i annen markedsføring. F eks at man skal snakke sant, kunne dokumentere det man påstår, levere det man lover, og ta tilbake produkter som ikke fungerer som lovet. Heller enn f eks å bruke defekter ved produktet som påskudd til mersalg av ymse remedier med høye marginer for å "kurere" symptomene.
Tankeeksperimentet med postmannen over er kanskje bedre for å illustrere omtrent hvor attraktivt esoterisk hifi kan virke for utenforstående.
Der er ingen som tror at de er ufejlbarlige hvad angår sanseindtryk, du har misforstået noget hvis du tror at dine meningsmodstander er nogle lalleglade tumper som "ser" jordstråler allevegne og døgnet rundt sider med sølv-papirshat , og konstant høre lydforskelle som ikke er der, og spiser tonsvis af udokumenteret naturmedizin.Apropos subjektive opplevelser: <a href="http://www.aftenposten.no/norge/14-personer-ble-lagt-pa-isolat-med-plager-etter-kontakt-med-ufarlig-mel-Hva-skjedde-egentlig-199250b.html" target="_blank">14 personer ble lagt på isolat med plager etter kontakt med ufarlig mel. Hva skjedde egentlig? - Aftenposten</a><br>
<br>
De som innbiller seg at deres egne sanseinntrykk er objektive sannheter har en del igjen å lære. Tankeeksperiment: Hvis postmannen i intervjuet i stedet hadde argumentert med at "<em>Vitenskapen tar feil! Pulveret var farlig! Jeg opplevde det selv! Her er det noe som vitenskapen ennå ikke kan forklare, klaphatte som de er!</em>" - ja, omtrent hvor smart ville han fremstått som da?<br>
<br>
Og så er det noen som tydeligvis innbiller seg at rekrutteringen til hifi-hobbyen lider under at noen av oss krever at samme spilleregler skal gjelde hifi som i annen markedsføring. F eks at man skal snakke sant, kunne dokumentere det man påstår, levere det man lover, og ta tilbake produkter som ikke fungerer som lovet. Heller enn f eks å bruke defekter ved produktet som påskudd til mersalg av ymse remedier med høye marginer for å "kurere" symptomene.<br>
<br>
Tankeeksperimentet med postmannen over er kanskje bedre for å illustrere omtrent hvor attraktivt esoterisk hifi kan virke for utenforstående.
Du misforstår nok IKKE mht relevansen.Har (skum)lest linken. Jeg klarer ikke helt å se hvordan dette er relevant. Det er ingen her som kun har teoretisk kunnskap og aldri har blitt eksponert for faktiske opplevelser.Ja, du misforstår. Dette er et mye debattert spørsmål i fysikalismedebatten og har ingenting med hvem som er de "rette musikkelskerne".Mulig jeg misforstår deg, men dette er vel bare nok en vri på "de som måler hører ikke på musikk"?Jøss, her var det knallharde fronter.
Diskusjonen fikk meg til å tenke på et filosofisk tankeeksperiment. Lett omskrevet til HFS:
La oss tenke oss en person, Mary, som hele sitt liv har vært innestengt i et rom uten å kunne høre lyder. Under denne tiden har hun lært seg absolutt alt om lydbølger, anatomi, hørsel, trykk, frekvens, akustikk, elektronikk osv. Så en dag slippes hun endelig ut av rommet. Hun får høre musikk fra et stereoanlegg.
Spørsmålet blir så om Mary lærer noe nytt når hun hører musikk for første gang?
Seriøst, denne forestillingen om at de som interesserer seg for den faktiske teknologien som gjemmer seg i våre elskede bokser ikke hører på og nyter musikk er det på høy tid å legge fra seg. Det blir rett og slett for dumt.
De fleste vil kanskje intuitivt tenke at man lærer noe nytt, men mange kommer til motsatte konklusjon. For hva lærer man egentlig?
Her kan man lese mer:
Qualia: The Knowledge Argument (Stanford Encyclopedia of Philosophy)
Men igjen, mulig jeg misforstår. Jeg er en enkel sjel med mekanikerutdanning som lever etter mottoet "if it doesn't work, get a bigger hammer".
Jeg skjønner hva du mener, men for å presisere: Våre egne sanseinntrykk ER faktisk objektive sannheter, i en viss forstand. Det er objektivt sant at du HAR sanseopplevelsen. Man kan f.eks. ved hjelp av hjernescanning observere smerteopplevelser osv.Apropos subjektive opplevelser: 14 personer ble lagt på isolat med plager etter kontakt med ufarlig mel. Hva skjedde egentlig? - Aftenposten
De som innbiller seg at deres egne sanseinntrykk er objektive sannheter har en del igjen å lære. Tankeeksperiment: Hvis postmannen i intervjuet hadde sagt noe slikt som at "Vitenskapen tar feil! Pulveret var farlig! Jeg opplevde det selv! Her er det noe som forskerne ennå ikke kan forklare, klaphatte som de er! Jeg kommer til å døøøø!" - ja, omtrent hvor smart ville han fremstått som da?
Og så er det noen som i tillegg innbiller seg at rekrutteringen til hifi-hobbyen lider under at noen av oss krever at samme spilleregler skal gjelde hifi som i annen markedsføring. F eks at man skal snakke sant, kunne dokumentere det man påstår, levere det man lover, og ta tilbake produkter som ikke fungerer som lovet. Heller enn f eks å bruke defekter ved produktet som påskudd til mersalg av ymse remedier med høye marginer for å "kurere" symptomene.
Tankeeksperimentet med postmannen over er kanskje bedre for å illustrere omtrent hvor attraktivt esoterisk hifi kan virke for utenforstående.
Men det er selvsagt et sprang fra denne objektive sannheten om våre sanseopplevelser til å mene at sanseopplevelsene utsier en korrekt dom om et saksforhold i verden. Det er altså objektivt sant at jeg mener at blått er en flott farge, men det er IKKE nødvendigvis objektivt sant at blått er en flott farge.
Jeg er litt mer her:Har hatt den liggende som nødsignatur en stund, og tok den inn i varmen igjen litt i denne tråden Synes den forklarer godt, at selv om vitenskapen kan og vet mye, vet den ingenting om det som får den til å vite det
Fine poster Goggen8.Har du hatt denne lenge Virgolate?:
"Science can explain what's happening down inside atoms and what's happening at the edge of the universe, but it cannot explain consciousness. It's a paradox--without consciousness there would be no science, but science doesn't know what to do, at all, with consciousness."
Det passet så godt med tematikken i Mary-eksperimentet og Dongs dualisme-innlegg...
Han (jeg) gjør gjerne slik når han (jeg) synes det blir litt mye å forstå på en gang.Er Obelix sinna, forvirret eller kanskje forelsket?
Kanskje alle de 3 og samtidig skal nyseEr Obelix sinna, forvirret eller kanskje forelsket?
Hvis jeg husker originalstripen rett har han forsøkt å tenke, så hjernen hans har gått varm og koker.Er Obelix sinna, forvirret eller kanskje forelsket?
He-he! Det gjelder å holde tunga rett i munnen når man snakker om subjektivitet og objektivitet.Han (jeg) gjør gjerne slik når han (jeg) synes det blir litt mye å forstå på en gang.Er Obelix sinna, forvirret eller kanskje forelsket?
Sitatet er jo en korrekt observasjon, men det medfører ikke at det er noe mystisk med hvordan elektriske kretser og elektromagnetiske transducere fungerer. Det kan beskrives med stor presisjon. Snarere tilsier sitatet at det vil være en stor feil å se bort fra "den menneskelige faktoren".Har du hatt denne lenge Virgolate?:
"Science can explain what's happening down inside atoms and what's happening at the edge of the universe, but it cannot explain consciousness. It's a paradox--without consciousness there would be no science, but science doesn't know what to do, at all, with consciousness."
Det passet så godt med tematikken i Mary-eksperimentet og Dongs dualisme-innlegg...
Det er fint nok at du påpeger placebo og og andre påvirkninger som det eneste forklaring på at der er lydforskel på kabler eller andet, mere alvorligt er det at du sætter lighedstegn i mellem kendt elektrisk-funktion og lytte-indryk for det er der ikke teoretisk baggrund for at gøre i alle tilfælde, andet en på et meget meget overordnet plan.Sitatet er jo en korrekt observasjon, men det medfører ikke at det er noe mystisk med hvordan elektriske kretser og elektromagnetiske transducere fungerer. Det kan beskrives med stor presisjon. Snarere tilsier sitatet at det vil være en stor feil å se bort fra "den menneskelige faktoren".Har du hatt denne lenge Virgolate?:
"Science can explain what's happening down inside atoms and what's happening at the edge of the universe, but it cannot explain consciousness. It's a paradox--without consciousness there would be no science, but science doesn't know what to do, at all, with consciousness."
Det passet så godt med tematikken i Mary-eksperimentet og Dongs dualisme-innlegg...
Stemmer det. Det var da han (jeg) og Asterix oppdaget Amerika.Hvis jeg husker originalstripen rett har han forsøkt å tenke, så hjernen hans har gått varm og koker.Er Obelix sinna, forvirret eller kanskje forelsket?
Takker!Her er John Searle som forklarer den logiske feilslutningen om subjektivitet og objektivitet (man kan med fordel se hele videoen, mye gull!!) fra 23:45
Nå ser jeg frem, Goggen og Atle, til at dere forklarer "den logiske feilslutningen mellom objektivitet og subjektivitet" slik dere oppfatter den.Takker!Her er John Searle som forklarer den logiske feilslutningen om subjektivitet og objektivitet (man kan med fordel se hele videoen, mye gull!!) fra 23:45
Jeg kan bare snakke for meg selv, men har overhodet ingen "iver etter å berettige komponenters magiske og ekstra-subjektive egenskaper". Har aldri hevdet noe slikt, så her har du funnet deg en stråmann. Bevisstheten er derimot veldig spennende og feilslutningen mange kommer med at fordi noe er subjektivt, så kan man ikke ha objektiv kunnskap om dette, er det mange som roter seg bort i...Nå ser jeg frem, Goggen og Atle, til at dere forklarer "den logiske feilslutningen mellom objektivitet og subjektivitet" slik dere oppfatter den.Takker!Her er John Searle som forklarer den logiske feilslutningen om subjektivitet og objektivitet (man kan med fordel se hele videoen, mye gull!!) fra 23:45
Jeg anser det som forholdsvis enkelt å skille mellom epistemologisk objektivitet og ontologisk subjektivitet. Det første er gernnlaget for vitenskapelig gransking, det andre utgangspunktet for personlig (subjektiv) erkjenning. Men det slår meg at dette ikke er distinksjonen dere leter etter, i iveren etter å berettige passive komponenters magiske og ekstra-subjektive egenskaper.
Venter i spenning.
Men hvorfor skriver du "den logiske feilslutningen mellom subjektivitet og objektivitet"? Det Searle beskriver er da fullkomment i tråd med hvordan vi forstår disse begrepene.Jeg kan bare snakke for meg selv, men har overhodet ingen "iver etter å berettige komponenters magiske og ekstra-subjektive egenskaper". Har aldri hevdet noe slikt, så her har du funnet deg en stråmann. Bevisstheten er derimot veldig spennende og feilslutningen mange kommer med at fordi noe er subjektivt, så kan man ikke ha objektiv kunnskap om dette, er det mange som roter seg bort i...Nå ser jeg frem, Goggen og Atle, til at dere forklarer "den logiske feilslutningen mellom objektivitet og subjektivitet" slik dere oppfatter den.Takker!Her er John Searle som forklarer den logiske feilslutningen om subjektivitet og objektivitet (man kan med fordel se hele videoen, mye gull!!) fra 23:45
Jeg anser det som forholdsvis enkelt å skille mellom epistemologisk objektivitet og ontologisk subjektivitet. Det første er gernnlaget for vitenskapelig gransking, det andre utgangspunktet for personlig (subjektiv) erkjenning. Men det slår meg at dette ikke er distinksjonen dere leter etter, i iveren etter å berettige passive komponenters magiske og ekstra-subjektive egenskaper.
Venter i spenning.
Selvsagt, men når det er bevisstheten selv som tematiseres er det mange som begynner å rote. Å ha en ryddig begrepsavklaring er viktig når man beveger seg inn i bevisstheten og fenomenologi, vitenskapsteori, lytteopplevelser, magiske tweaks osv.Men hvorfor skriver du "den logiske feilslutningen mellom subjektivitet og objektivitet"? Det Searle beskriver er da fullkomment i tråd med hvordan vi forstår disse begrepene.Jeg kan bare snakke for meg selv, men har overhodet ingen "iver etter å berettige komponenters magiske og ekstra-subjektive egenskaper". Har aldri hevdet noe slikt, så her har du funnet deg en stråmann. Bevisstheten er derimot veldig spennende og feilslutningen mange kommer med at fordi noe er subjektivt, så kan man ikke ha objektiv kunnskap om dette, er det mange som roter seg bort i...Nå ser jeg frem, Goggen og Atle, til at dere forklarer "den logiske feilslutningen mellom objektivitet og subjektivitet" slik dere oppfatter den.
Jeg anser det som forholdsvis enkelt å skille mellom epistemologisk objektivitet og ontologisk subjektivitet. Det første er gernnlaget for vitenskapelig gransking, det andre utgangspunktet for personlig (subjektiv) erkjenning. Men det slår meg at dette ikke er distinksjonen dere leter etter, i iveren etter å berettige passive komponenters magiske og ekstra-subjektive egenskaper.
Venter i spenning.
1. Kanskje ikke begrepsforvirring, men mer problematisk ekstrapolering. Kan jo være gyldig for enkeltpersoner. "Godt" er et relasjonelt begrep, det vil alltid være knyttet til "bedre enn noe annet". Så en enkeltperson kan jo ha et erfaringsgrunnlag som gjør at "den objektivt rette lyden" fra et vitenskapelig ståsted, for han blir mindre god enn den han selv foretrekker.^Da er jeg i ferd med å "komme med".
1. "Jeg hører det jeg hører, derfor tar vitenskapen feil" er førsteklasses begrepsforvirring. Men likevel bedre enn påstander om 2. at en som begynte å lage "hifi-kabler" for et år siden har gjort gjennombrudd i signaloverføring som "vitenskapen" har til gode å forstå.
Og med det lar jeg tråden seile avsted på bøljan blå. Dagen er vakker og musikken likeså.
Jeg likte først og fremst disse innleggene pga innholdet og ikke nødvendigvis argumentet.Nå ser jeg frem, Goggen og Atle, til at dere forklarer "den logiske feilslutningen mellom objektivitet og subjektivitet" slik dere oppfatter den.Takker!Her er John Searle som forklarer den logiske feilslutningen om subjektivitet og objektivitet (man kan med fordel se hele videoen, mye gull!!) fra 23:45
Jeg anser det som forholdsvis enkelt å skille mellom epistemologisk objektivitet og ontologisk subjektivitet. Det første er gernnlaget for vitenskapelig gransking, det andre utgangspunktet for personlig (subjektiv) erkjenning. Men det slår meg at dette ikke er distinksjonen dere leter etter, i iveren etter å berettige passive komponenters magiske og ekstra-subjektive egenskaper.
Venter i spenning.
Og minner om at Searle sier: ontological subjectivity is no bar to an epistemological objectivity. You can have a completely objective science of a domain that is ontologically subjective.
Hvor er feilslutningen? Han påpeker riktignok at det er en feilslutning (fallacy of ambiguity) å tro det motsatte.