Da var de endelig i hus. Disse tårnene fra Arendal Sound.
I og med det ligger oppakkingsbilder tidligere i tråden - og det faktum at stua mi er en smule rotete siden levering av ny stereobenk har blitt utsatt - avventer jeg litt med bilder.
Det å si noe om en høyttaler i det man pakker den ut er som oftest ikke et sjakktrekk for uansett hvor fornøyd eller misfornøyd man er, så tar det gjerne 50-100 timer før høyttaleren er innspilt og låter slik den skal.
Allikevel er det mulig å si noe så her er dagens inntrykk:
Det å pakke opp Arendal Sound Tower gir en følelse av ekslusivitet. Den absolutt nydelige brosjyren som kan minne om en mini-coffe-table-book, de hvite hanskene og disse posene som beskytter lakken. Jeg har eid min del av høyttalere opp igjennom årenes gang og den eneste gangen jeg har opplevd et slikk kvalitets-pakke-opp-inntrykk var når jeg pakket opp Swans f2.2f og Swans f1.1f. Klipsch rf7 lignet mer på en pakke fra Ikea sånn sett.
Når høyttalerne var pakket ut sto det to lekre skulpturer i svart pianolakk foran meg. Knoketesten ble kort og brutal for jeg så ingen grunn til å fortsette å få vondt etter det første knoke-slaget; dette er ikke billige hobbyplater!
Lyden derimot; der skal jeg vente med dom til de er ferdig innspilt, men etter ca en halvtimes tid med diverse musikk fikk jeg det for meg å sette på Infected Mushroom. Du vet, bare sånn for å sjekke at alt fungerer og om dette faktisk er høytalere som er i stand til å irritere vettet av naboene om man skulle få noen av disse i vrangstrupen.
Jeg må innrømme at jeg blei i overkant overrasket. Joda, ut av esken låter de ikke i nærheten av sitt fulle potensial, men selv ut av esken har de et så kontant, stramt og hardtslående punch at mine godt innspilte rf7 mk2 ble litt "mushy" i forhold. Nå DEN så jeg kanskje ikke komme. Ikke rett ut av esken i alle fall.
Å jo, går bassen dypt ut av esken? Jeg innbiller meg at jeg satt med tidenes mest fårete glis når jeg tok ut skumproppene og fant frem den velkjente Tranformers-scenen. Rett opp på referansevolum. Når gliset og sjokket hadde roet seg tenkte jeg strengt tatt bare "seriøst, det er greit de får room-gain men de skal for søttern ikke få bassen til å føles. Ikke nå. Ikke senere med tanke på oppgitte specs og bestykning".
Så, førsteinntrykket er satans moro! Rett opp av esken så sier det seg selv at klassiske verk, grautete rock fra 70tallet og sarte damestemmer ikke sitter helt, men jeg gleder meg rått til å fortsette å spille de inn for om dette er hvordan de låter rett av esken så kommer det til å bli 50 særdeles underholdene timer med innspilling og mest trolig noen år med enda flere hyggelige stunder.
Flere inntrykk kommer etterhvert.
