Juss og økonomi Sparing og investering, - hva slags sparegris bruker du ?

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
39.120
Antall liker
40.504
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Selvsagt vil man ha scenarioer hvor det ikke lønner seg. Utfordringen er at man ikke kan vite om man er i bunnen eller om man skal videre ned. Er bunnen ned 5%, 10%, 15%, 20% 30% eller er vi nå inne i en skikkelig krise og 50 %? Finanskrisen sendte indeksen ned i 180 poeng før det snudde.
Tommelfingerregelen er selvsagt å kjøpe billig og selge dyrt. Problemet er å vite hva som er dyrt og hva som er billig. Min løsning er et excel-ark med daglige sluttkurser på Oslo Børs tilbake til 1983, slik at jeg kan se langsiktig trend og regne antall standardavvik over og under. Hvis indeksen er to standardavvik under langsiktig trend er jeg altså villig til å pantsette huset og raske til meg med begge hender, men hvis den er to standardavvik over selger jeg alt og løper. Heller 1 % rente i banken i et år eller to enn å bli med på nedturen som vanligvis kommer like etterpå. For tiden er det arket i "gul sone" - sitt ganske stille i båten. Ingen garanti mot overraskelser, men litt å holde seg til. Det tar noen år for det arket å gå fra "kjøp" til "selg". Det passer brukbart med min tidshorisont.

Alternativet er å kjøpe i små drypp hver måned, gjerne i indeksfond, og få den gjennomsnittlige utviklingen over lang tid.
 
  • Liker
Reaksjoner: OMF
Z

Zomby_Woof

Gjest
Kjøp billig og selg dyrt, ja. :)

Jeg tenker litt på å bytte til større leilighet om det kommer, krakket som halvparten av ekspertkommentatorene snakker om.

Om jeg skulle 'tape' 400k på min egen, og 'spare' 800k på en ny, så skulle det bli ganske god butikk av det.
 

weld77

Æresmedlem
Ble medlem
19.09.2014
Innlegg
22.110
Antall liker
14.668
Om jeg skulle 'tape' 400k på min egen, og 'spare' 800k på en ny, så skulle det bli ganske god butikk av det.
Overraskende mange skjønner ikke at de tjener på at boligprisene faller - de er gjerne glade for hvor mye deres første lille krypinn har steget i verdi. Nå bør det selvsagt ikke gå så langt at man mister all egenkapital - da har man et stort problem, men før man har kjøpt den dyreste boligen man noensinne skal ha tjener man på fallende boligpriser.

En annen sak er at det er viktig å flytte så sjelden som mulig. Det koster svært mye i transaksjonskostnader, flyttekostnader, litt oppussing som det nesten alltid blir osv osv å flytte på seg.
 
Z

Zomby_Woof

Gjest
Om jeg skulle 'tape' 400k på min egen, og 'spare' 800k på en ny, så skulle det bli ganske god butikk av det.
Overraskende mange skjønner ikke at de tjener på at boligprisene faller - de er gjerne glade for hvor mye deres første lille krypinn har steget i verdi. Nå bør det selvsagt ikke gå så langt at man mister all egenkapital - da har man et stort problem, men før man har kjøpt den dyreste boligen man noensinne skal ha tjener man på fallende boligpriser.

En annen sak er at det er viktig å flytte så sjelden som mulig. Det koster svært mye i transaksjonskostnader, flyttekostnader, litt oppussing som det nesten alltid blir osv osv å flytte på seg.
Ikke sant? Hadde denne diskusjonen med en 'interessert' kollega for en stund siden. Ivrig leser av DN og Hegnar online og i det hele tatt. Jeg prøvde å forklare at han sikkert kunne fått en pen sum for levra si også, men at det ikke hadde stort å si så lenge han brukte den selv.... :)

Forresten er vi vel på vei bort fra topic i forhold til Tranes åpningsinnlegg.
 

BT

Æresmedlem
Ble medlem
13.10.2005
Innlegg
21.456
Antall liker
6.873
Sparing er høyrisiko uansett hva man velger. Når man dør taper man alt man har spart. Det er den som har mest gjeld når man dør som har vunnet.
 
Z

Zomby_Woof

Gjest
Sant nok. Man kan, om man har kontroll, investere i ting som forventes å stige i verdi og gir glede som 'bruksgjenstander' i mellomtiden.
 

Hardingfele

Æresmedlem
Ble medlem
25.10.2014
Innlegg
24.317
Antall liker
18.775
Torget vurderinger
2
Om hele markedet er i bevegelse burde det ikke ha innvirkning dersom eiendomspriser faller, det man ev skal inn i vil også ha falt. Men vi har unntakstilfeller: dersom det er lokal variasjon, mens markedet ellers holder seg eller stiger, kan det bli tungt. Dette har de erfart i Stavanger, og det blir spesielt tungt dersom man må flytte derfra for å ta jobb et annet sted i landet og ender med å selge billig og kjøpe dyrt.

Tilsvarende handler det også om å vurdere ev eksponering når det gjelder belåning og hvor sårbar man er overfor renteendringer, evne til å betjene lån dersom jobben ryker, osv.
 

weld77

Æresmedlem
Ble medlem
19.09.2014
Innlegg
22.110
Antall liker
14.668
^ Er dette som er litt spooky med nordmenns fiksjon på eiendom. Inntil for 2 år siden var det også en no-brainer at man skulle eie mest mulig eiendom i Stavanger. Så plutselig var det ikke slik lengre, selv om knappest noen tenkte tanken for 2 år siden. Det er mulig at det er veldig lønnsomt å eie et lass av bolig i Oslo om 5 år, men det er også mulig at det viste seg å ikke være det.

Minner nok en gang om at OECD ikke kunne finne noe tegn på boliboble i Irland i 2006 da de var på besøk. Slike ting er notorisk vanskelige å få øye på i forkant uansett hvor opplagte de måtte se ut i ettertid.
 

totte

Hi-Fi freak
Ble medlem
18.04.2007
Innlegg
7.296
Antall liker
2.500
Torget vurderinger
0
Putter man månedlig (eller bedre - ukentlig) penger på fondet er man garantert til å få en lavere gjennomsnitsinnkjøpskurs. Børsen flukterer opp og ned rundt en positiv trend. Så et aksjefond som har steget kun 2% ett år, vil ha gitt deg kanskje 7-9 % fortjeneste på årets innskudte penger, da kursen har fluktert ned 10-15% i perioder og du har handlet aksjer konstant gjennom perioden. Din gjennomsnittspris er lavere enn sluttprisen.
Dette er feil.

Jeg anbefaler også spare litt hver måned - hyppigere enn det er meningsløst.

Men grunnen til at du skal kjøpe ofte er for å redusere risikoen, ikke for at du tjene mer penger.
Hvis man legger til grunn at børsen svinger rundt en positiv trend - så vil man få høyere avkastning jo tidligere du får pengene i markedet.

Hvis børsen børsen stiger 15 prosen i januar, og så spretter opp og ned resten av året med en endelig avkastning på 10% gjennom året (Altså at den i sum faller 5% resten av året) så vil den som investerte alt i en smell i januar ha positiv avkastning det året, mens han som kjøpte hver måned vil ha negativ.

Mvh
OMF
Om man handler for en fast sum hver dag/uke/måned/år vil man handle handle til lavere gjennomsnittskurs enn den aritmetriske gjennomsnittskursen for handelsdatoene.
 

OMF

Æresmedlem
Ble medlem
26.02.2002
Innlegg
16.209
Antall liker
9.394
Sted
Bergen
Torget vurderinger
14
Litt usikker på hva du mener.

Hvis man fjerner forventningen om vekst - så vil disse gjennomsnittene være like.
Når du tar med veksten - så vil som tidligere nevnt det være en fordel å få pengene så fort som mulig inn i markedet.

Men, hvis man forutsetter to ting:
*at markedet har en voksende trend.
*At man har pengene på konto

Så vil man få lavest forventet inngangsverdi med å kjøpe alt i aksjer umiddelbart.

Mvh
OMF
 

totte

Hi-Fi freak
Ble medlem
18.04.2007
Innlegg
7.296
Antall liker
2.500
Torget vurderinger
0
Poenget mitt er bare at gjennomsnitlig inngangskurs er lavere enn gjennomsnitlig kurs for innkjøpsperioden. Om kursen daglig og helt stokastisk skifter mellom 500 og 1000 uten noen synkende eller stigende trend så er gjennomsnittet over tid 750. Om man på hver handledag handler for 750 så får man enten 1,5 eller 0,75 andeler hver gang, og gjennomsnitlig over tid 1,2 andeler per gang. Gjennomsnittlig kostpris blir 625.

Dette betyr selvsagt ikke at volatilitet garanterer gevinst. Det hadde vært noe.
 

OMF

Æresmedlem
Ble medlem
26.02.2002
Innlegg
16.209
Antall liker
9.394
Sted
Bergen
Torget vurderinger
14
Er jo en artig effekt, men den skyldes jo bristene forutsetninger.

Når du regner "aritmestisk" gjennomsnittet - så "vektes" jo alle verdiene likt, mens når du regner gjennomsnittlig anskaffelseskost, så vektes de lave kjøpene høyere pga at man kjøper flere andeler.

Nå fungerer jo dessverre ikke markedet slik at man enten får 100% oppgang eller 50% nedgang (Slik du har forutsatt). Skal man modellere en random walk så benyttes vel en gitt faktor som multipliseres - feks +/- 5 %. Og jeg vil tro at du vil få sammenfellende resultater mellom aritmestisk gjennomsnitt og gjennomsnitt av dagkurser.

Mvh
OMF
 

totte

Hi-Fi freak
Ble medlem
18.04.2007
Innlegg
7.296
Antall liker
2.500
Torget vurderinger
0
Jo mer volatilitet, jo kraftigere effevt, selvsagt, men snittene vil ikke bli like.
Også hvis vi antar at vi har en random walk så vil fortsatt gjennomsnitlig inngangsverdi være lavere enn aritmetrisk gjennomsnitt over inngangsperioden. Kjøper man et fast antall andeler hver gang blir gjennomsnitlig inngangsverdi lik aritmetrisk snitt, men kjøper man for en fast sum blir den så vidt jeg kan skjønne alltid lavere, uavhengig av variansstruktur.
 

OMF

Æresmedlem
Ble medlem
26.02.2002
Innlegg
16.209
Antall liker
9.394
Sted
Bergen
Torget vurderinger
14
Du kan jo legge den ut i matematisk nøtt tråden....så får vi sikkert svar!

;-)

mvh
OMF
 

kaeksen

Overivrig entusiast
Ble medlem
07.06.2016
Innlegg
505
Antall liker
129
Sted
Tromsø.
Spørsmålet var hvilken sparegris bruker du? Den som er lettest og slå sund seff..:cool:
 

weld77

Æresmedlem
Ble medlem
19.09.2014
Innlegg
22.110
Antall liker
14.668
Spørsmålet var hvilken sparegris bruker du? Den som er lettest og slå sund seff..:cool:
Tja, som de sier i Nordsjøen: Det som ikke kan fikses med en slegge kan fikses med en større slegge.
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
39.120
Antall liker
40.504
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Jo mer volatilitet, jo kraftigere effevt, selvsagt, men snittene vil ikke bli like.
Også hvis vi antar at vi har en random walk så vil fortsatt gjennomsnitlig inngangsverdi være lavere enn aritmetrisk gjennomsnitt over inngangsperioden. Kjøper man et fast antall andeler hver gang blir gjennomsnitlig inngangsverdi lik aritmetrisk snitt, men kjøper man for en fast sum blir den så vidt jeg kan skjønne alltid lavere, uavhengig av variansstruktur.
Frist meg ikke over evne... ;)

Men, ja, det virker logisk at et fast antall andeler vil vekte lavere prisede intervaller tyngre enn et fast beløp. Den dagen man casher inn og går hjem vil formodentlig andelene selges til en og samme pris.
 

OMF

Æresmedlem
Ble medlem
26.02.2002
Innlegg
16.209
Antall liker
9.394
Sted
Bergen
Torget vurderinger
14
Det aritmetiske snittet vil alltid bli høyere enn snittpris - nettopp fordi de laveste verdiene relativt sett vektes mer i et porteføljesnitt pga flere ander! (En enkel og grei setning). Så hvis vi skal angripe dette - så er det nok mer asymmetrien i forutsetningee som må angripes....altså at man kun faller 50% ved nedgang, og stiger 100% ved oppgang.

Mvh
OMF
 

totte

Hi-Fi freak
Ble medlem
18.04.2007
Innlegg
7.296
Antall liker
2.500
Torget vurderinger
0
Det aritmetiske snittet vil alltid bli høyere enn snittpris - nettopp fordi de laveste verdiene relativt sett vektes mer i et porteføljesnitt pga flere ander! (En enkel og grei setning). Så hvis vi skal angripe dette - så er det nok mer asymmetrien i forutsetningee som må angripes....altså at man kun faller 50% ved nedgang, og stiger 100% ved oppgang.

Mvh
OMF
Ja. Særlig ved litt store svingninger så er det klart at en normalfordelt varians ikke er realistisk: Med utgangspunkt i en kurs på 100 faller ikke kursen til 1 med samme sannsynlighet som den stiger til 199. Skulle man simulert det uten å hente inn data for hvordan slik volatilitet typisk ser ut så er det vel rimelig å bruke en eller annen lognormal fordeling.
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
39.120
Antall liker
40.504
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Mye morsom statistikk man kan gjøre på denne:
Picture1.jpg

9,6 % årlig avkastning i gjennomsnitt. Standardavviket på daglig kurs/trendverdi er 0,24.
69 % av tiden bør man sitte nokså stille og ikke gjøre noe som helst.
Eller kjøpe litt hver måned og se bort fra støyen.
 
Sist redigert:

Hornlyd

Musikkglad
Ble medlem
01.04.2005
Innlegg
20.382
Antall liker
11.585
Torget vurderinger
10
Har du en tilsvarende på det norske eiendomsmarkedet?
 

weld77

Æresmedlem
Ble medlem
19.09.2014
Innlegg
22.110
Antall liker
14.668
Den ville vel skreket salg for 10 år siden...

Etter krakket på slutten av 1800-tallet tok det ca 100 år før realprisene var tilbake på samme nivå. En smell i 92, siden har eiendomspriser gått en vei med litt støy i 2008-2009
 

Hardingfele

Æresmedlem
Ble medlem
25.10.2014
Innlegg
24.317
Antall liker
18.775
Torget vurderinger
2
Since the founding of the American republic, the median citizen in every generation could pride himself on being much wealthier than his parents and had strong reason to believe that his children would be even better off. Indeed, ever since the ink dried on the Declaration of Independence, a clear majority of American citizens ended their lives with comforts they could barely have imagined when they were growing up. From 1935 to 1960, the standard of living of the median voter just about doubled. From 1960 to 1985, it just about doubled again. From 1985 to 2010, it flatlined. Most Americans have not experienced real economic gains since George H.W. Bush was elected. In the years since then, America’s gross domestic product, the Dow Jones, and the incomes of the rich have all recovered from the depths of the Great Recession. But the incomes of most Americans have barely improved. Most citizens have not experienced real economic gains since George H.W. Bush was elected. If statistics lie, it’s often because averages hide. The stagnation of living standards conceals the phenomenal increase in income and wealth for the richest Americans. It also conceals the remarkable decline in income and wealth for the poorest Americans. That is true for many Latino and black Americans, who are more likely than other demographic groups to be doing the kinds of blue-collar jobs that have seen wages decrease in real terms. But it is felt especially keenly among white Americans with high expectations, limited qualifications, and declining hourly wages—that is to say, among some of Donald Trump’s most passionate supporters.

The week democracy died: How Brexit, Nice, Turkey, and Trump are all connected.
 

OMF

Æresmedlem
Ble medlem
26.02.2002
Innlegg
16.209
Antall liker
9.394
Sted
Bergen
Torget vurderinger
14
Angående boligpriser....

Jeg er gang på gang overrasket over hvor lite vekt ulike eksperter legger på rente. For kjøperne så er det renten som er avgjørende for hvor mye de kan betale.

Da jeg kjøpte min første bolig i 1996 - så regnet jeg at vi måtte greie 12% rente.
Da vi kjøpte igjen i 2008 så var 8% omtrent det vi tok høyde for.
I dag kan du binde rente i 10 år på 3%.

Så hvis man feks bruker 10 års fastrente som "rentegrunnlag" så forklarer rentene alene en 3 gang på boligprisene fra bunnen.
Så kan man legge til at Nordmenn vel har hatt den største veksten i realinntekt noen noensinne har hatt de siste 15 årene - så er det jo slik at Nordmenn i dag bruker en mindre andel av disponibel inntekt på boutgifter enn noen gang.

Så betaler man i dag 3 millioner for en krypinn. Med beste rente i dag så får du 2% - totalt 60 000,- i året i renter, som etter skattefradrag utgjør mindre enn 4000,- i måneden. Er jo ikke vanskelige å skjønne hvorfor folk heller kjøper enn å betale 10-15 tusen i måneden i leie for samme bolig.

Mvh
OMF
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
39.120
Antall liker
40.504
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Har du en tilsvarende på det norske eiendomsmarkedet?
Nei, dessverre. Det er ikke sikkert at den samme underliggende modellen kan brukes der. I aksjemarkedet er det noe med å levere forventet avkastning, eller så får administrerende beskjed om å rydde skrivebordet sitt. Det gjør at man kan gå ut fra en forutsetning om at ting varierer rundt en langsiktig oppadgående trend, men med mye støy underveis. Trenden og standardavvikene i regnearket er regnet ut fra dataene.

Eiendomsmarkedet er ikke slik. Det er mer et nullsumspill drevet av tilbud og etterspørsel. Det er ikke opplagt for meg at det burde være noen annen langsiktig trend enn konsumprisindeksen, sett på tilstrekkelig lang horisont, men ubalanser mellom tilbud og etterspørsel kan eksistere over flere tiår. Der ville jeg nok brukt en litt annen tilnærming.
 
Z

Zomby_Woof

Gjest
Den ville vel skreket salg for 10 år siden...

Etter krakket på slutten av 1800-tallet tok det ca 100 år før realprisene var tilbake på samme nivå. En smell i 92, siden har eiendomspriser gått en vei med litt støy i 2008-2009
Og noe av det dyreste jeg har vært med på er beordring til plikttjeneste etter utdanning i 2009. Jeg kunne kjøpt godt det året, men ikke i Evje....
 

totte

Hi-Fi freak
Ble medlem
18.04.2007
Innlegg
7.296
Antall liker
2.500
Torget vurderinger
0
@Asbjørn:
Jeg ser ikke at en hovedindeks eller noen annen indeks skal være drevet av selskapsstyrenes krav til resultater fra Direktøren. Variasjonen over tid i ulike enkeltselskapers kurs som ikke er korrelerert med ditto i sektoren, og som kan tilskrives selskapsspesifikke greier, bør vel være i litt motfase både by default og pga at ett selskap som gjør det dårlig åpner opp for konkurrenten.

Visstnok har luftfarten gått i minus hvert eneste år siden Orville fløy ved Kitty Hawk. Noen har tjent penger, men avkastningen har nok gjennomgående vært mer drevet av overdreven investeringsvilje i en hot bransje enn eiernes ønsker og krav om avkastning.
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
39.120
Antall liker
40.504
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Hvis alt fungerer som det skal vil et selskap levere et overskudd. Økonomisk teori tilsier at det overskuddet over tid konkurreres ned til kapitalkostnaden. Kapitalkostnaden for innskutt aksjekapital (risikokapital) er noe høyere enn risikofri rente, så det forventes at overskuddet over tid gir en økonomisk verdiskaping utover risikofri rente. Det er også høyere enn f eks inflasjon og bankrenter, gjerne et sted rundt 7-8 % på lang sikt.

Selskapet kan betale ut fortjenesten som utbytte, eller beholde den i selskapet og øke (bokført) verdi av selskapet. Det siste bør i teorien gjenspeiles i økt verdisetting av selskapets aksjer (eierandeler). OSEBX er justert for utbytte, så den bryr seg ikke om hvor mye som går som utbytte og hvor mye som er verdistigning. Den måler totalavkastningen til aksjonærene.

Det er mye støy og svingninger, og enkelte selskaper og bransjer bør man nok holde seg langt unna, men det er tilstrekkelige drivkrefter i den teorien til at man bør kunne forvente at en indeks som OSEBX legger på seg en 7-8 % i gjennomsnitt pr år på tilstrekkelig lang horisont. Og det er hele teorien bak regnearket: Avvik over eller under den langsiktige trenden vil etterhvert normalisere seg mot trendverdien når vi ser på gjennomsnitt over så mange selskaper og bransjer som her.

Det er også derfor jeg mener at indeksfond i aksjemarkedet er eneste reelle investeringsalternativ til nedbetaling av gjeld for småsparere. Investeringsalternativ, ikke spekulasjonsobjekt. Det er noe annet.
 

totte

Hi-Fi freak
Ble medlem
18.04.2007
Innlegg
7.296
Antall liker
2.500
Torget vurderinger
0
OK. Litt tvilende til hvor pålitelig verdien for langsiktig kapitalkost er, men jeg har i grunnen ikke noe klokt å si om det.

angående indeksfond: Poenget med et indeksfond er at det skal speile indeksen, så alle ekte og nogenlunde vellykkede indeksfond (med samme referanseindeks) er i grunnen samme verdipapir. Det betyr at med ca samme forvaltningskostnad spiller det liten rolle hvilket man kjøper. Skattereglene er slik at man må skatte av gevinst og får fradrag for tap ved realisering. Om man skal selge noen av andelene sine ønsker man jo å selge dem man betalte mest for først, for å få tidlig fradrag eller utsatt skatt slik at flere andeler kan få kaste av seg. Dessverre er regelen "først inn først ut". Om man sparer regelmessig har jeg tenkt at dette kan omgås ved å handle i ett indeksfond per indeksnivå eller -intervall. Selv om selv om andelene fra ulike indeksfondleverandører i realiteten er ca samme portefølje av aksjer så vil man kunne selge andelene fra det fondet som er kjøpt på høyest nivå selv om dette er kjøpt senere enn andre fondsandeler.
 

Anonym

Æresmedlem
Ble medlem
08.08.2008
Innlegg
11.424
Antall liker
1.148
Torget vurderinger
4
Omtrent som å la de mest konservative kristne blogge om big bang og evolusjon.

Jeremy Leggett is a well respected author and commentator, founder of Solarcentury and SolarAid, Chairman of Carbon Tracker, climate-and-energy activist, historian and futurist. He is the author of several books on energy, climate change and withdrawal from fossil fuels.
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
39.120
Antall liker
40.504
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
OK. Litt tvilende til hvor pålitelig verdien for langsiktig kapitalkost er, men jeg har i grunnen ikke noe klokt å si om det.

angående indeksfond: Poenget med et indeksfond er at det skal speile indeksen, så alle ekte og nogenlunde vellykkede indeksfond (med samme referanseindeks) er i grunnen samme verdipapir. Det betyr at med ca samme forvaltningskostnad spiller det liten rolle hvilket man kjøper. Skattereglene er slik at man må skatte av gevinst og får fradrag for tap ved realisering. Om man skal selge noen av andelene sine ønsker man jo å selge dem man betalte mest for først, for å få tidlig fradrag eller utsatt skatt slik at flere andeler kan få kaste av seg. Dessverre er regelen "først inn først ut". Om man sparer regelmessig har jeg tenkt at dette kan omgås ved å handle i ett indeksfond per indeksnivå eller -intervall. Selv om selv om andelene fra ulike indeksfondleverandører i realiteten er ca samme portefølje av aksjer så vil man kunne selge andelene fra det fondet som er kjøpt på høyest nivå selv om dette er kjøpt senere enn andre fondsandeler.
Husk også at aksjer er automatisk inflasjonsbeskyttet: Prisene går opp, kostnadene går opp, differansen mellom dem øker med samme faktor, og voilá. Så har du den underliggende veksten i økonomien, gjennom befolkningstallet om ikke annet. Flere mennesker spiser flere Grandiosa. Og så en liten risikopremie på toppen av det. Man kan gjette litt på hvert av de tallene, men du får definitivt noe som er større enn bankrentene.
Average Stock Market Return: Where Does 7% Come From? - The Simple Dollar
https://blog.wealthfront.com/us-stock-long-term-returns/

Personlig ser jeg helt bort fra skatteplanlegging i sparingen. Sikkert ikke helt smart, men tenker litt "death & taxes". Man slipper ikke unna uansett, og reglene endres fra tid til annen (ihvertfall innenfor de tidshorisontene vi snakker om her). Jeg bruker heller tiden på å sikre at det er en inntjening å skatte av.
 

totte

Hi-Fi freak
Ble medlem
18.04.2007
Innlegg
7.296
Antall liker
2.500
Torget vurderinger
0
Jeg har aldri tatt bryet med å bruke skatteutsettelsesmetoden min jeg heller, men jeg synes sånt er litt gøy. Tidligere pleide jeg å få restskatt og da beregnet jeg restskatten min før fristen for betaling av tilleggsforskudd, betalte inn det hele minus 99 kroner til fristen og frydet meg når skatteoppgjøret kom og restskatten var en krone under grensen for hva som kreves inn. De senere årene har jeg betalt for mye forskuddsskatt gjennom året, men 20 000 tilbake gir ikke den samme barnlige fryden som 99 kroner som ikke kunne drives inn. Alt var bedre før.
 

Larson

Æresmedlem
Ble medlem
25.01.2014
Innlegg
11.476
Antall liker
4.215
totte: den sure er å glemme at du skal betale rente på de 99kr, noe som gjør at du bikker over til 101kr og må betale.
 

totte

Hi-Fi freak
Ble medlem
18.04.2007
Innlegg
7.296
Antall liker
2.500
Torget vurderinger
0
Totte fikk det til, men du har helt rett: Å ende opp med 101 i restskatt ville være mye verre enn en baksmell på titusener. Det siste er en ærlig og grei sak, men 101...
Usikker på om jeg hadde kunnet leve med det, jeg hadde hvertfall aldri fortalt det til noen.
 

Sluket

Holistisk Hifi Helt
Ble medlem
11.08.2006
Innlegg
57.660
Antall liker
111.354
Torget vurderinger
23
Sparing? Nei, spar meg!
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
39.120
Antall liker
40.504
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Jeg har aldri tatt bryet med å bruke skatteutsettelsesmetoden min jeg heller, men jeg synes sånt er litt gøy. Tidligere pleide jeg å få restskatt og da beregnet jeg restskatten min før fristen for betaling av tilleggsforskudd, betalte inn det hele minus 99 kroner til fristen og frydet meg når skatteoppgjøret kom og restskatten var en krone under grensen for hva som kreves inn. De senere årene har jeg betalt for mye forskuddsskatt gjennom året, men 20 000 tilbake gir ikke den samme barnlige fryden som 99 kroner som ikke kunne drives inn. Alt var bedre før.
Jeg tror jeg skal la være å si noe om hvor stor baksmell jeg fikk i år, men den var betryggende langt unna grensen på 99 kroner, for å si det slik. Personlig rekord.

Da er Rett Mental Innstilling å si til seg selv "så bra, her har staten forsynt meg med masse billig likviditet i månedsvis". :)
 
Topp Bunn