Over the next decades, much of the world will face a tragic choice between illiberal democracy, or democracy without rights, and undemocratic liberalism, or rights without democracy.
1. Demokrati uten rettigheter er ikke verdt noe, det er bare flertallstyranni, kanskje den skumleste form for tyranni av alle. Begrepet "demokrati" som det brukes i dag innbefatter også rettssikkerhet, ytringsfrihet, likhet for loven og andre individuelle rettigheter vi tar for gitt. Og det såkalte "folkestyret" i seg selv har ingen verdi eller hensikt med mindre det ivaretar disse individuelle rettighetene. Jeg er tilbøyelig til å påstå at demokratiet har fungert på grunn av egeninteresse, at vi ikke vil stemme på politikere som ønsker å frata oss grunnleggende rettigheter. Men om frykten i befolkningen blir sterk nok kan jo det fort endre seg.
2. For meg finnes ikke fnugg av tvil; rettigheter er målet, rettigheter er det som har noen verdi, demokrati har bare vist seg å (så langt) være det beste middelet for å nå dette målet. Hvis det viser seg at våre rettigheter, rettighetssamfunnet og rettsstaten i fremtiden best ivaretas av et rent teknokrati uten noen valg eller medbestemmelse, så er dette også det beste alternativet for fremtiden.
1. Greit nok, men "folkestyrets" verdi og funksjon går nok litt dypere enn å sikre individuelle rettigheter. Se bare på spørsmål som EU, Nato, innvandring m.m. Den offentlige debatt og meningsdannelse er med på å forme politiske alternativer, valg og beslutninger, som igjen har en legitimerende funksjon.
2. Det er den enkleste saken i verden å kritisere media, offentlig debatt, kunnskapsnivå osv. Men hvilke incentiver har man for å ha offentlig diskurs, undersøkende/aktualiserende media o.l. hvis påvirkningskanalene er stengt? Hva skjer med en befolkning hvor det blir meningsløst å engasjere seg i politiske spørsmål fordi "ekspertene" styrer og "vet best"? Man kommer heller aldri unna problemet om hvem som skal vokte vokterne.
Tror ikke løsningen på utfordringer er mindre demokrati eller mindre liberalitet. Nietszche sa vel noe sånt som at "kultur er kun en tynn hinne over et glødende kaos". Vår hinne av demokrati, liberalisme, rettigheter osv. kan bli tatt for gitt, og spesielt undermineres av vårt møte med "de andre". For hva skjer om demokratiet og rettigheter uthules av oss selv? At innvandrere og flyktninger har alternative samfunnssyn er et snøfnugg sammenlignet med om folkemeningen skulle dreie mot totalitære ideer. Og her går det ikke primært på kvantitet, men på
posisjon. Det er etniske nordmenn som sitter på 99% av formuer, viktige samfunnsposisjoner og nettverk som gir inflytelse og makt. Det er fullstendig usannsynlig at totalitære ideer fra innvandrere/flyktninger får et fnugg av rettsstøtte (men det betyr absolutt ikke at dette er uproblematisk), men at illiberale ideer fra "lokalbefolkningen" kan sive inn i lover og regler er mer trolig. Hva med å forby litt klær? Gudshus? Bøker? Forsamlingsrett? Ytringsfrihet?
Men når det er sagt, så finner jeg det lite trolig. De ideene som visse fronter har ekstremt liten gjenklang og vil innebære en kognitiv dissonans som blir vanskelig å selge. Og så lenge man ikke kan knytte guddommelige kilder til ideene blir overbevisningskraften temmelig mager...