svart-hvitt
Hi-Fi freak
OlavE, du beskriver Occams barberhøvel; korteste veien til målet. Men målet kan være forskjellig fra situasjon til situasjon.Svaret er at OMF sitt oppsett ikke er enkelt i det hele tatt. Altså... jeg tenker vel sånn at så jeg at jeg ønsker å få god lyd med så lite hassle og stress som mulig. HVIS det er mulig, da. Når det gjelder mindre til nærfelts-lytting, feks, ser jeg absolutt ingen grunn for min del til ikke å ha aktive monitorer - siden min erfaring er at det både er billigere og enklere og høres langt bedre ut enn passive bokhyllehøyttalere som kobles til forsterker, innenfor samme prisnivå. Der synes jeg altså at det enkleste også er det beste.Jeg sliter med å finne "enkelheten" i der du vil Olav. Jeg er enig med deg at match mellom ulike passive komponenter nok ikke er så lett. Men det er heller ikke DSP om det skal bli bra. Akustikk-og-rom gjelder uansett. Og hvorfor må passive høyttalere ha komplekse delefilter?
PS. Hvor ligger det enkle i omf sitt oppsett?
MEN det er jo noen ganger at man ikke kommer utenom mer kompleksitet. Jeg tror kanskje ikke det er mulig å få lyd som det jeg hørte hjemme hos OMF hvis man ikke gyver løs på mer komplekse greier... altså store horn, aktiv deling før driverne, kompleks eq, med mer.
Så det blir vel omtrent som dette da, min personlige lydfilosofi nå om dagen: Å gå for det minimum av kompleksitet som må til for å få den lyden man ønsker? Men heller ikke mer kompleksitet enn hva som er nødvendig.
Vet ikke om du ble noe klokere av det?
--------
EDIT: Ser at OMF skrev omtrent som meg, og mener at oppsettet hans ikke er så veldig komplekst egentlig. Tommel opp!
Det hele har med enkelhetens filosofi å gjøre: Simplicity (Stanford Encyclopedia of Philosophy)