Hei alle venner av MI!
Etter et lengre avbrekk fra denne tråden er nå tiden inne for meg til å legge inn en liten melding her igjen. Tiden har passert med store endringer i livssituasjon osv, men jeg har omsider landet.
Det har også mine MI produkter, etter lang ventetid. Mer om dette senere i innlegget.
Det dreier seg for min del om MI23 pre, og balanserte MI17 monoblokker. Dette har tatt plassen på alteret fra en McIntosh MA7000 integrert forsterker, og du verden..
"Mac" er jo noe for seg selv, elsk eller hat på mange måter. Men de gjør seg til kjenne både visuelt og med hensyn til lyden de skaper, det kan ingen ta fra dem.
Jeg er en av de som liker McIntosh, og jeg er en stor fan av enkle ting som virker. Det er kult, synes jeg. Dessuten står KISS-prinsippet sterkt hos undertegnede, og dette kan på mange måter gjøre opp for en lyd som ikke på noen måte kan kategoriseres som nøytral. Nøytralitet, særlig i preampene, er vel en av "nye" MI sin (balanserte) filosofi, og delvis et produkt av en utrettelig purist som stadig lemper køl på brenneren til hr Malmin. Og godt er det. Armand er en annen som har hatt uvurderlig positiv innflytelse på produktene fra Hokksund.
Jeg har mange ganger tentk at nøytralt er jo bare nødt til å være kjedelig. Jeg er jo tross alt en som kan kose meg glugg ihjæl med McIntosh og Klipsch..
Men som nevnt tidligere; du verden! Lyden i dette settet med pre og Power, det er fett! Jeg har latt meg overraske av MI før, men dette tar ting til et helt nytt nivå. Snakker om trøkk og futt! Og oppløsning, for å sitere den ovennevnte puristen.
McIntosh fremstår i forhold som en litt lat amerikansk V8 fra 80-tallet, kontra MI som spiller som en hjemmetunet turboladet rekkesekser fra BMW. En sånn type som er på forsiden av magasiner med polerte forsider. Ikke de som kjøres på jorder rundt om av unge rånere.
Gutta i USA burde skamme seg, når de ikke får mer ut av sine oppgitte 250w. Eller Malmin burde være stolt. MI blokkene yter tross alt bare 100w, men det er ren klasse A er jeg blitt fortalt, og det spiller med så mye mer autoritet at det er til å le eller gråte av, litt etter egen innfallsvinkel.
Jeg har som nevnt ventet lenge på dette settet fra Hokksund, og til tross for at lyden er den beste jeg har hørt i mitt hjem er ikke alt bare fryd og gammen. Ja, det er blitt en gjentatt floskel i denne tråden at ting er "det beste" osv, men det er jo sannheten tross alt. Og i dette tilfellet er den neppe subjektiv.
For øvrig er ikke alt bare velstand. Som alle vet er herr Malmin en slags HiFi ens norske svar på Van Gogh. En litt plaget sjel, med mindre anerkjennelse enn fortjent når det kommer til leverte varer. Problemet er at unikumer som Roar ofte er noe for seg selv, på godt og vondt. Og at varene blir levert kan ofte ta lengre tid enn man bør kunne forvente. Men når det funker, så er det verdt det. Hver gang.
Problemet er når det ikke funker. Da er det en kilde til omtrent endeløs frustrasjon, og har nært gjort meg hårløs til tider. For å ikke snakke om HiFi løs. Jeg kan ikke påberope meg å være verken sindig eller tålmodig, men jeg har mønstret begge disse egenskapene når det kommer til MI, og dets skaper.
Medaljen denne gangen har som vanlig en skyggeside. Jeg sliter med en stygg brum i mine effektforsterkere, som forplanter seg videre til høyttalere.
Jeg har trillet snøballen utfor når det kommer til netteier der jeg bor, og disse skal "etter hvert" måle strømnettet hjemme for styggedom. MEN, det jeg kan trenge fra en av dere samaritaner der ute, er å teste mine monoblokker der dere vet at det er gode strømforhold og hvor deres egne produkter fungerer støyfritt.
Jeg må begynne å utelukke problemer, og velger å begynne i denne enden etter å ha rådført meg med landsbyens eldste, og naturligvis etter å ha forsøkt med alle slags måter å koble, måle, skru av, og på, i alle tenkelige kombinasjoner hjemme først.
Det er i disse tider tankene henfaller til de lyseblå øyne fra McIntosh, som spiller søt musikk uansett strømkvalitet grunnet en trafo Hafslund verdig på hver utgang. Men man kan jo bare ikke utstå å gå vekk fra den Lyden MI23 og MI17 leverer. Dette må jeg få til å funke, og feil må finnes og elimineres før det kan vise sitt sanne potensiale. Og vår herre vet jeg gleder meg til det spiller smertefritt, ikke plaget med brum og støy. Det kommer til å være som noen nevnte tidligere i denne tråden; Englesang!
Mer har jeg ikke tenkt å si i denne stund, men svar meg gjerne i tråden, eller på PM om dere har anledning eller lyst til å hjelpe til. Jeg bor for øvrig i Nes kommune i Akershus, ikke langt unna Gardermoen. Og jeg er dårlig til beins fra og med fredag grunnet et kne som skal under kniven, så du/dere bør kunne løfte og bære. Jeg har for øvrig en dame hjemme med pene øyne, sterke lår og slanke armer som kan bære både kaffe og kaker til den som evnt måtte dukke opp om det faller seg slik.
Takk for oppmerksomheten!