1. Spørsmålet er vel heller når det er riktig å gjøre det. I neste punkt var du med på enkelte tilfeller hvor dette er riktig. Vi er sikkert også helt enige om at et hypotetisk forbud mot hijab ville vært helt på trynet, og at det franske klespolitiets aksjoner mot burkini på strendene bare er idiotisk. Et eller annet sted mellom de ytterpunktene bør det altså være en grense, hvor det blir riktig å bruke statsmaktens myndighet til å regulere.
2. Vi begynner å få en del erfaring med militante islamister også, som selvsagt er noe annet enn alminnelig troende muslimer.
[digresjon] Mens jeg studerte i Boston verserte det en sak om en student på Berkeley som hevdet sin menneskerett til å gå naken på campus. I forelesningene, i kantinen, overalt og hele tiden. Siden dette var Berkeley ble det en større diskusjon utav det, men det endte med at han fikk et ultimatum om å kle på seg eller bli kastet ut. Han valgte det siste, såvidt jeg husker. Et leserbrev i studentavisen The Tech inviterte figuren til å komme til MIT for å fortsette aksjonen der (dette var i februar og snøen var halvmeteren dyp), men vi så aldri noe til ham. Edit: Det endte ganske ille med ham: https://en.wikipedia.org/wiki/Andrew_Martinez [/digresjon]
3 & 4. Forsåvidt enig. Spørsmålet er igjen hva som er "spesielt gode argumenter" og hva som er ytringsformer som går utenfor grensene for hva som skal være tillatt. Bruk av niqab på offentlig sted er en politisk ytring. Militant salafistisk islamisme er vel ikke så mye bedre enn en klynge Hell's Angels i full uniform og fri eksos oppover Karl Johan eller at noen kler seg ut som SS-offiserer og gjør nazi-hilsen utenfor Stortinget. Sånn sett er vi allerede så ekstreme at vi setter en stopper for visse ytringer av politiske oppfatninger og enkelte andre former for antisosial oppførsel.
Sist redigert:
