The Julekalender 2016 Edition

[ptb]

Jeg gjentar fjorårets konsept med en ny Julekalender når vinok en gang, for full musikk, går inni adventstiden (dvs – advent startet vel egentlig forrige søndag).

Etter sammelest som i fjor åpner jeg ny «luke» hver dag med dagens 2 plater. Selvfølgeligvil hele, eller deler av platene spilles samme dag (ser at det enkelte dager kanbli utfordrende å spille 2 hele plater), og alle må mer enn gjerne henge segmed på akkurat det. Innlegg og kommentarer i tråden er også mer enn velkommen –såfremt det er on-topic (artisten/bandet og eller aktuell plate).
Som i fjor er ikke de utvalgte platene noen somhelst form for topp-etellerannet-liste, og på ingen måte noen ranking heller.Dette er derimot et utvalg av plater jeg av ulike årsaker enten har et forhold tilog/eller rett og slett fordi det er bra musikk. Det blir en lett mix av sværtkjente plater, noen mer ukjente, mye gammelt og litt nytt. Enkelte er det knyttet en historie til og/eller litt utfyllende info, andre ikke så mye.

I motsetning til ifjor, så har jeg i år kun valgt ut plater jeg har på vinyl – og bevisst ungåttå ta med noen av de platene som var med i fjorårets kalender.

 

[TT.]

Ingen julekalender uten juletre.

 

[ptb]

^ Hvilket vakkert eksemplar av den plantearten som fortrinnsvis holdes innomhus, og kun eksisterer en kort periode av året - også kalt juletre.

 

[ptb]

Da har dagen kommet for å åpne første "luke", som inneholder disse platene:

Annette Peacock – X-Dreams
En artist som så definitivt har hatt sin særegne og innovative stilart, og hennes tredje album X-Dreams er ikke noe unntak. Tøft rett og slett. Tror førøvrig jeg skal være såpass ydmyk å gi @Cash63 kred for at jeg har dette albumet (stekt anbefaling under ei platemesse i Oslo) og dermed "oppdaget" Peacock´s musikk. Hun hadde frem til da vært uten for rekkevidde av min musikalske radar.

Jethro Tull – Aqualung
Definitivt en av tidenes store klassikere. Dessverre preget av dårlig lydkvalitet på alle utgivelser helt frem til Steven Wilson satt seg bak mixeren og gjorde en vinyl re-master. Resultatet av det ble meget bra og endelig ble det mulig å lytte til dette albumet med innslag av toner under 300hz.

 

[Vermin]

*nesten alle Aqualung utgaver, DCC er fortsatt hakket bedre enn Wilson sin imo

 

[ptb]

^ Jeg vet (og har lest) at det er mye diskusjon rundt de ulike CD-utgivelser.
Jeg kommenterte her kún vinyl-utgaven. Jeg har (en litt sliten) originalpressing fra 71, en re-issue fra 84 og denne fra 2015 - og det er ingen tvil om hvilke av disse 3 som (i mine ører) har best lyd-kvalitet.

 

[Vermin]

Jeg snakker også om vinylutgaven.

 

[ptb]

Da har vi helt klart ulik preferanse/mening om akkurat det

 

[Vermin]

Da har vi helt klart ulik preferanse/mening om akkurat det

Okay, så du syns Wilson sin remaster er bedre enn Hoffmanns DCC utgivelse fra -97 på vinyl? Bare lurer for hos meg er det helt omvendt

 

[ptb]

^ Sorry, my bad. Jeg feiltolket ditt innlegg #5 og forsto det slik at du mente nesten alle andre pressinger var bedre enn 2015-issue´n. Har dessverre aldri hørt DCC-pressingen du refererer til, så for alt jeg vet kan din mening være sammenfallende med min.

 

[soundscape]

Hei ptb - et par anbefalinger relatert til Annette Peacock. Hadde x-dreams på vinyl , men denne er også veldig bra :

Dessuten bidrar damen en god del på første solo-skiva til Bill Bruford. Krem - gjeng med blant annet Alan Holdsworth på gitar.

Her er bandet live fra 1979 , inkludert den noe eksentriske damen :

 

[POB]

The Perfect Release er en av mine favoritter også.
Synes faktisk denne skiva er den beste dama har laget.
Lyd i særklasse også.
Anbefales.

 

[ptb]

Hei ptb - et par anbefalinger relatert til Annette Peacock... osv

The perfect release har stått på skalha-listen en stund. Har bare ikke kommet over et greit eksemplar. Vurderte re-issue´n som en periode var påv tilbud på PK, men aner ikke kvaliteten på den, så jeg lot den stå. Nå skal det tillegges at jeg ikke aner hvilke lydkvalitet det er på de opprinnelige pressingene heller, da. Bruford er notert - skal sjekkes.

 

[soundscape]

Hadde første press av Perfect release og husker den som meget bra - har bare CD'en nå. Veldig bra trøkk i kompet - bra snert i bassen og bra trommelyd med ganske varm og nær vokal.

( Og ja , jeg har bannet mere enn en gang over at jeg solgte vinylsamlinga for mange år siden.)

 

[ptb]

Luke nr. 2 inneholder:

Phil Lynnot – Solo in soho
Selv om Phil Lynnot var mest kjent som vokalist, bassist og frontfigur i Thin Lizzy hadde han også noen andre prosjekter i sitt kortvarige liv. Det var bl.a nær ved at et band (Baby Face) med Lynnot, Blackmore og Paice ble en realitet. Kanskje like greit at det ikke ble noe av for ellers hadde ikke DP Mark III eller Lizzy´s storhetstid eksistert. Lynnot gav også ut et par diktsamlinger basert på TL´s tekster.
I 1980 gav han ut sitt første soloalbum – Solo in Soho med et musikalsk bilde som skilte seg fra TL. Albumet ble godt mottatt og solgte bra. Jeg liker dette albumet, og synes det innehar mange sterke, gode, tidløse låter.

Roger Daltrey – McVicar
Egentlig et Soundtrack fra filmen med samme navn, men det både omtales og defineres som et Daltrey solo-album. De øvrige The Who medlemmene bidro også i noe grad. Jeg synes dette albumet inneholder et par av hans absolutt beste solo-prestasjoner.

 

[POB]

Phil Lynott er kjent stoff for meg, handlet inn denne da den ble gitt ut.
The Who og Roger D har jeg aldri hatt helt sansen for.
Pete Townshend derimot har jeg et par skiver av, men synes han toppet karrieren alt for tidlig med Empty Glass i '80.

 

[ptb]

Da er det klart for luke nr 3 i kalenderen:

T-Rex Tanx.
En av de fremste eksponentene for 70-tallets glamrock var Marc Bolan og bandet T-Rex. Jeg har ikke dratt frem Tanx fordi den må noen måte skal karakteriseres som den beste fra bandet, men det ligger litt minner og nostalgi i den. Det var en av de aller første platene som fant veien inn i en grynende platesamling på 70-tallet.
Jeg var jo en av de som var smart nok til å avvikle hele vinyl-samlingen da CD´n kom, og Tanx har vært vrien å finne i ok tilstand til fornuftig pris. Først for et par uker siden dukket tilfeldigvis dette eksemplaret opp.

Gasolin - Gör det noget.
Gasolin var av de band vi hyppig spilte på fester i ungdomstia, og det gikk tildels hardt utover platene. At vi ikke var alene om akkurat det har jakten etter ok brukte eksemplarer av Gasolin-skiver bekreftet. Det har ikke vært spes. enkelt, men nå begynner katalogen å kompletteres.
Jeg kunne ha trukket frem en hvilket som helst Gasolin-skive - de er bra alle sammen, men har valgt deres siste innspilling (ja, jeg er klar over at Killin´Time ble utgitt etter denne).
Det er ikke til å stikke under en stol at Gasolin absolutt gjør seg best i kombinasjon med en bayer, eller flere under vesten - og det passer jo bra på en lørdag

 

[Vermin]

Kjempetråd!

 

[Cash 63]

Gasolin frekventerte atskillige folkparker i Sverige 70-80t fått min dose sammen med noen tennårings fyllor Live in skandinavia finnes her

 

[ptb]

Ny dag, ny luke:

Soundtrack - Et anständigt liv
Musikken fra den andre filmen i Mods-triologien. Filmen gjorde inntrykk når den kom ut, men hvordan den står seg i dag er jeg usikker på. Lenge siden sist jeg så den. Musikken (hovedsaklig skrevet av Ulf Dageby) har ihvertfall tålt tidens tann. Albumet tar oss igjennom flere gode låter, som Heroinet.., Gnistrande snö og Centran, før det rundes av med Gallret, som etterhvert har igjen melodilinjene fra Gnistrande snö.

Kanskje kan en lytt få oss til å føre tankene over på de som også nå i julen lever i et slikt rus-helvete, der det eneste målet med dagen - selv på julaften, er å få satt neste skudd. Er det ikke snart på tide at politikerene tar til vettet, endrer kurs og avkriminaliserer. Den politikk som føres på dette området må man vel snart forstå at ikke fører noen vei. Er det ikke snart på tide å legge bedre tilrette for å tilby disse menneskene Et Anständigt Liv?

Lucinda Williams - The Ghost of Highway 20.
Jeg liker den litt hese, rufsete stemmen. Jeg liker den fuzzy gitarsounden. Jeg liker musikken som beveger seg i en landskapsmiks av Country/Folk/Blues/Rock. Albumet er (i mine ører) en av årets beste utgivelser.

 

[erato]

Hei ptb - et par anbefalinger relatert til Annette Peacock. Hadde x-dreams på vinyl , men denne er også veldig bra :

Vis vedlegget 413104

Den vinylen har jeg og, og den er svært bra. When Angels Travel var mye spilt i heimen rundt tidlig (?) 80-tall. Lurer på om det var nyss pensjonerte Are Lund som promoterte denne i radioen og fikk meg til å gå til anskaffelse.

 

[bluesbreaker]

Artig tråd ptb.

Hvis du er interessert i mer Peacock, så ble denne reutgitt tidligere i år.
Opprinnelig fra 72. Kjøpte mitt ex på The Garden.

X Dreams og Perfect Release er nok de beste.
X Dreams kanskje den mest "tilgjengelige".

Jeg har også Sky Skating og Been in The Streets Too Long.

 

[bluesbreaker]

Noen av Lucinda Williams` tidligere album har tidligere ikke vært å få på vinyl.
CDene er nedpakket til etter dommedag.
Har foreløpig nøyd meg med å doble disse titlene som er blandt de sterkeste i katalogen.

Det man kan kalle gjennombruddet:

Et kanonalbum:

Selvtitulert fra 88, Ikke så slitt og rufsete i stemme og framtoning som nå til dags. (Åra går)

Fra 1990

Jeg har sett henne en gang på Rockefeller, og hun er en personlighet med sin blanding av det rå og såre.
Faren var litteraturprofessor og poet, så det er mulig det hjelper på skrivinga!

At mange her til lands begynte å høre Americana og køntri var til stor del musikkavisa BEAT og Tom Skjeklesæthers fortjeneste,
som skrev om og anmeldte slike artister og skiver. Blandt andre Lucinda Williams.

 

[ptb]

Da er det klart for den femte luken:

David Lindley – El Rayo-X
Rett og slett ei særdeles underholdende plate, med flere gode Lindley-tweakede coverlåter.

Jan Johansson – Jazz på svenska
Dette albumet med svenske folketoner i Johanssons regi er et høyst stemningsfullt album, og et godt bevis på at det rekker langt med kun piano og bass. Det er ikke uten grunn at dette albumet er blant Nordens mest solgte jazz-album.
Den mest kjente melodien, Visa från Utenmyra, er en «legendarisk» melodi som allmenheten nok kjenner best gjennom Bo Kaspers Orkester. Med Hon är så söt gjorde de absolutt denne melodien til sin egen.

Så - et tips til dere som har sans for Jazz på Svenska. @Auditor tipset i en tråd om denne:

Om du ikke allerede har handlet dette albumet - Løp og kjøp!

 

[bluesbreaker]

Jeg også har spilt gårsdagens julekalenderplater mye.

Et album som er litt mindre kjent, men også veldig bra er JAZZ PÅ RYSKA.
Litt mer temperament, med bl.a. trommer, men engasjerende og høreverdig.

 

[ptb]

Luken for 6. desember inneholder disse:

French Only.
Åge på sitt beste. Nuff said

Famous Blue Raincoat.
Jennifer Warnes´ tolkning av Cohens tekster og melodier er et av de album som kommer høyt på min liste over tidenes beste utgivelser. Tittel-låta synes jeg er en av de fineste Cohen har skrevet, og den er kanskje albumets beste spor. Men, det er i såfall med knapp margin til alle de andre, for her er det magert med dødpunkter

 

[bluesbreaker]

Famous Blue Raincoat på IMPEX, -vinyl er bortimot as good as it gets!

 

[ptb]

Et album som er litt mindre kjent, men også veldig bra er JAZZ PÅ RYSKA.

Har ikke den i samlingen, men en annen - Jazz på Nordisk (SALP 8430) m/Ole Kock Hansen. Ingen av Jan Johansson´s Jazz på xx plater dette altså, men ei bra skive læll.

 

[baluba]

Famous Blue Raincoat på IMPEX, -vinyl er bortimot as good as it gets!

Har den i en standardutgivelse fra sin tid, men er nok blant dem som får spilletid denne julen.

 

[vinyl-mannen]

Heller ikke så ille, Abstract-Contact fra -88.
Flott tråd ptb.

 

[Karmana]

Like kjekt som i fjor dette, ptb Mye kryssende musikkreferanser, selv om jeg aldri har skjønt hvorfor så mange får hakaslepp av den Cohen-skiven til Jennifer Warnes. Gjorde et nytt forsøk i dag, men det låter dessverre fremdeles velprodusert og kjedelige ut i mine ører. Dagens oppgulp, lover å være mer positiv neste gang jeg er innom

 

[ptb]

Tenk hvor trist om alle kun likte akkurat de samme greiene

 

[ptb]

Nok en luke-åpning. Den syvende i rekken.

ABBA – Ring Ring
ABBA dere. Mange så kanskje ikke den komme?. Men...
Ingen kan si noe annet enn at ABBA er et av de største band gjennom tidene. Man kan velge å like, eller ikke like musikken, men det er en annen sak. I samtid fikk de langt fra den kred jeg mener de fortjente - det være seg både komposisjoner og fremførelser. Mange av deres låter er tidløse og står seg godt også den dag i dag. Dette debut-albumet, som ble produsert og utgitt før de valgte navnet ABBA inneholder flere gode låter, og har et tydelig preg av hva som skulle komme senere fra dette bandet. Agneta´s Disillution er ett eksempel, He´s Your Brother et annet. Store deler av ABBA´s musikk kan nok defineres som en av mine Guilty Pleasures.

David Gilmour - David Gilmour.
Hans første, og (hittil) beste soloalbum. Mihalis, There´ no way out of here osv er låter som står like godt i dag som i 78. Gilmour er høyt oppe blant mine favoritt-gitarister, i den grad man skal operere med slike rankinger. En annen er Andrew Latimer (Camel). Kanskje ikke uten grunn. Jeg synes de har hatt mye til felles når det gjelder både komposisjoner, spillestil og "sound". Det gjør seg godt gjeldende på deler av dette albumet.

 

[soundscape]

ABBA var ikke forventet nei , men er enig i Gilmour skiva. En veldig god stemning og helhet over hele plata.

 

[HCS]

Abba, forkledd svensk-topp. Tilogmed saksofon har de brukt endel med sin karakteristiske gang i kompet. Men ja, lette å like, ørevennlige. At Chess er en av de bedre musicals sier og noe om kvaliteten hos komponistene. Fin tråd, koser meg og lærer nye ting. Takk

 

[ptb]

Helt enig - Chess er glimrende.

Noe kanskje ikke alle vet er at hverken Bjørn Ulvaeus eller Benny Andersson var spesielt stødige med noter. Det meste av ABBA´s musikk ble skrevet- og spilt inn helt uten bruk av noter. Når musicalen Mamma Mia skulle settes opp måtte de derfor ha hjelp til å gå igjennom mastertapene og notesette låtene.

 

[bluesbreaker]

Er det noen som vet hvem mannen til venstre er?
Michael Tretow. -Mannen som skrudde lyd i Polar, og skapte det karakteristiske ABBA-soundet.
Abba hadde aldri blitt det de ble uten ham. Tretow var nok inspirert av Phil Spectors Wall of Sound.

Jeg har vært på Abba-museet og lært leksa mi.
Veldig morsomt hvis man er i Stockholm, og anbefales langt flere enn Abba-fans.
Det er ganske mye interaktive utstillinger og greier der, og man har bl.a. mulighet til sjøl å forsøke å mikse lyd opptil slik Tretow gjorde det.
Tretow hadde også en viktig rolle i prosessen da CHESS ble laget.

Ulvaeus/Andersson er dyktige folk som hadde en karriere lenge før Abba, (bl.a Hep Stars) men også etter Abba.
Etter min mening skal en heller ikke forenkle ABBA med å kalle det forkledd Svensktopp slik HC gjør.
Vi kan være uenige her, men jeg synes det er litt "uvørent"


Mindre kjent utenfor Sverige er musikalen Kristina från Duvemåla.
Andersson skrev musikken og Ulvaeus librettoen.
Musikalen er bygget opp rundt stoff fra Wilhelm Mobergs litteratur om svensker som utvandret til Amerika.
Benny Anderssons Orkester er lite kjent Norge, men de er aktive, og spiller både folkemusikk og folkelig musikk.

Her er en relativt ny julesang fra Abba-gubbene.
(2012)

Ring-Ring er kanskje ikke Abba på det beste, men vi har alle våre Guilty Pleasures som du sier ptb.
Det er lov. Absolut!

Ikke meningen å dominere her, men blir litt revet med i denne artige tråden, og det var visst lov å kommentere hvis man holdt seg innafor (?).

 

[tkr]

Uten Michae B Tretow = ingen ABBA- sound.

Kuriosum: Michael B. Tretow er også musiker, og har beriket musikkverdenen med bi.a dette mesterverket:

Som den ene halvparten av Caramba.

Mvh

 

[ptb]

Helt super med slik, absolutt innafor, utfyllende info Blues.

Museét skal/må besøkes en dag. Er relativt ofte på den siden av nabolandet i forbindelse med jobb, og det er enkelt å hekte på noen timer ekstra.
Kristina från Duvemåla har jeg (selvfølgelig) i porteføljen. Også Benny Andersson´s Klinga mina klockor (MML 001) står i samlingen. Selvom det er ren folkemusikk på denne skiva drar man også her kjensler mot den øvrige musikk han har skrevet.

Jeg har videre 4 Chess Musical/In Concert og 3 Mamma Mia Musical opplevelser i bagasjen. Chess In Concert, som finnes på CD, kan anbefales.

Å karakterisere det som "forkledd" svensktopp må man gjerne, og om man kun passivt og "overfladisk" hører på ABBA, kan det jo fremstå som litt enkel, grei pop. Om man derimot gidder/orker å høre ordentlig og lytte litt under vokalen og grunntonene så ligger det mye fiffig og vel-komponerte greier i de ulike lagene. De vokale prestasjonene til Agneta Fältskog er det heller faktisk ikke så mange som er/var i stand til å følge.

Men, når det er sagt (skrevet) så må jeg ikke forstås i den retning at jeg er noe utpreget "fan" av ABBA. Men jeg synes en god del av musikken er bra, og fortrinnsvis er majoriteten innenfor de låter som er mindre spilt.

 

[ptb]

... og har beriket musikkverdenen med bi.a dette mesterverket:

Uffda