1812-overture på Telarc (med fokus på vinyl)

[Audiophile-Arve]

Med fare for å bli oppfatta som ein smule nerdete, kunne eg tenkje meg ei fellesdrøfting rundt denne plata (eller kanskje heile innspelinga) og dei lydlege (kanskje også brutale, fysiske) eigenskapane ho har under avspeling. Det er massevis av pickup/arm-konstellasjonar som kastast ut av rilla. Men er dette ein indikasjon på noko som helst, anna enn at dette er ei umåteleg sær plate? Kva tenkjer eigarar av denne plata?

 

[Dazed]

Jeg ble nesten litt skuffet da både DV-10x5 og DV-20x2L spilte rett gjennom kanonskuddene som om det ikke var noe utenom det vanlige med denne plata, (Førstepressing fra 79.) etter å ha hørt så mye snakk om hvor vanskelig den skulle være å spore gjennom. Dette i en Jelco SA-750L på en Nottingham Space 294.

Har den på CD også, uten at det er så mye å snakke om.

 

[ottone]

Velkjent innspilling for oss voksne dette. For meg var første møte på gamle Audioscan i Bergen, der jeg hørte de største IMF monitorene med noen svære Accuphase forsterkere. Husker ikke hva slags platespiller det var, PU kan ha vært en Pickering.
Faktisk har jeg ikke LPen selv, litt tilfeldig, men kunne godt tenke meg å ha den i samlingen. Den er historisk på flere måter.
(har selvfølgelig et motiv om å demonstrere at mine arm/PU kombinasjoner takler dette uten problemer)
Finnes det nye pressinger av denne i salg, eller må jeg punge ut på bruktmarkedet?

 

[Dazed]

Velkjent innspilling for oss voksne dette. For meg var første møte på gamle Audioscan i Bergen, der hørte de største IMF monitorene med noen svære Accuphase forsterkere. Husker ikke hva slags platespiller det var, PU kan ha vært en Pickering.
Faktisk har jeg ikke LPen selv, litt tilfeldig, men kunne godt tenke meg å ha den i samlingen. Den er historisk på flere måter.
(har selvfølgelig et motiv om å demonstrere at mine arm/PU kombinasjoner takler dette uten problemer)
Finnes det nye pressinger av denne i salg, eller må jeg punge ut på bruktmarkedet?

Visstnok er det førstepressingen fra 1979 som "gjelder", men den er ikke dyr på bruktmarkedet. Koster $15-20 i "Near Mint". Den er reissued i både 1982 og 2012, ser det ut til, men i 2012 var det på lisens fra et annet selskap enn Telarc.

https://www.discogs.com/Tchaikovsky...Capriccio-Italien-Cossack-Dance/master/244837

 

[Steinar_Lund]

Jeg har kun cd-versjonen, og husker at i cd-ens barndom skrev Akers Mic i sin katalog at Telarcs og Digital Domains innspillinger var gjort uten dynamiske begrensninger. Litt ironisk da, at nettopp 1812-ouverturen med all sitt dunder og brak skulle være besudlet med slik styggedom.

 

[ottone]

Jeg tenker at det er ikke rart den ikke er dyr på bruktmarkedet, for hvis det er sant som det sies så er viktigste partiet av denne i 50% av tilfellene ødelagt etter få avspillinger. Da synker interessen.
Et av bildene på discogs antyder at her kan det ha vært noe som skar tvers gjennom, og da kan de kalle det near mint så mye de vil.

Tolker jeg bildet feil?

 

[Dazed]

Jeg har kun cd-versjonen, og husker at i cd-ens barndom skrev Akers Mic i sin katalog at Telarcs og Digital Domains innspillinger var gjort uten dynamiske begrensninger. Litt ironisk da, at nettopp 1812-ouverturen med all sitt dunder og brak skulle være besudlet med slik styggedom.

"Ubegrenset" er vel å ta i, all den tid CD-en også har begrenset dynamikkområde, men sammenliknet med "loudness war"-plater av i dag, er slett ikke dette ille:

http://dr.loudness-war.info/album/view/65573

 

[Gammeln]

Det spesielle med denne plate er et ualminnelig høyt nivå ved ekstremt lave frekvenser (under 20Hz). Dersom pickup/arm-kombinasjonen har en resonansfrekvens i det "riktige " området, altså 12-16Hz, havner musikk og resonans i det samme området. Da må det gå galt.
En lavere resonansfrekvens for pickup/arm, spesielt i horisontalplanet, forbedrer situasjonen vesentlig.
F.eks. har en luftlagret tangentialarm ekstremt stor masse i horisontalplanet (lav resonansfrekvens) og liten masse i vertikalplanet (høy resonansfrekvens), dette gir antagelig optimale forutsetninger for å spore denne plata problemfritt.

Jeg syns dette er ei fantastisk plate.

 

[Audiophile-Arve]

Jeg tenker at det er ikke rart den ikke er dyr på bruktmarkedet, for hvis det er sant som det sies så er viktigste partiet av denne i 50% av tilfellene ødelagt etter få avspillinger. Da synker interessen.
Et av bildene på discogs antyder at her kan det ha vært noe som skar tvers gjennom, og da kan de kalle det near mint så mye de vil.
Vis vedlegget 414385
Tolker jeg bildet feil?

Må
finne meg eit makroobjektiv, så skal eg fotografere mitt kanonskot også. Plata mi er spelt mange gonger, og ein del "utkasting", så litt knitring har det blitt. Men rillene er framleis i stand til å halde på nye pickupar. Har ein på test no som funkar utmerka.

 

[RC30]

Har FIM-utgaven, og den spilles fint uten problemer med en Ortofon Jubilee med normalt stifttrykk i SME V.

 

[Rockefot]

Ikke for å være festbrems, men ryktet forteller at det såkalte kanonskuddet faktisk var ett rifleskudd "dubbet ned i hastighet" for å høres ut som en kanon?
Bare et skudd fra hofta

 

[Todani]

Ikke for å være festbrems, men ryktet forteller at det såkalte kanonskuddet faktisk var ett rifleskudd "dubbet ned i hastighet" for å høres ut som en kanon?
Bare et skudd fra hofta������

Nei. Alle som har originalplata lese meget detaljert om hvordan opptakene ble gjort. Det var nemlig tre - et med orkesteret i Cincinnati Music Hall, et med klokkene og et med 24 ladninger som ble futtet av av "Fifth Virginia Regiment. En av dem var så kraftig at det blåste ut noen vinduer flere hundre fot unna. 16 av disse skuddene ble tatt med på plata. Ingen grunn til å tvile på denne informasjonen, platecoveret har til og med bilder av en klokke og en kanon i full utblåsning.
Jeg har vel aldri hatt kompetansen og tålmodigheten til å sette opp platespillere virkelig godt, og jeg kan huske at flere av kombinasjonene mine opp gjennom har fått nåla til å hoppe ut av rilla. For øvrig må jeg vel innrømme at jeg sjelden gidder å spille denne platen. Jeg synes at Tchaikovsky har vesentlig bedre ting å by på enn dette verket. Et av de andre stykkene på plata, Capriccio Italien, har jeg i en enda mer imponerende utgave med Arthur Fiedler og Boston Pops, på Crystal Clear direktegravert plate! Likevel er jeg godt fornøyd med at jeg jaktet Oslo rundt etter Telarc-plater for 30 år siden. Jeg har praktisk talt alle de tidlige innspillingene deres (etter hvert ble lydkvalitet mindre prioritert). Noen av dem har litt sedate tolkninger, men lyden var hele veien grom på den tiden, med spektakulær bass, naturlig romklang og mye dynamikk. Oppløsningen i diskanten var dog ikke den beste. Tidlig digital...

 

[Audiophile-Arve]

Plata og musikken kan naturlegvis diskuterast. Det er ikkje Tscaikovski sitt flottaste verk, men definitivt det som har flest f-ar i partituret.. Når det gjeld Capriccioen, er eg einig med deg - Boston Pops-versjonen er betre framført. Og lyden er meir naturleg.
Det finnest massevis av 1812-overtyrer, men ingen som kan måle seg med denne når det gjeld rillekast. Det må i så fall vere Mercury-innspelinga frå 50-talet. Denne har eg i mono, som visstnok skal vere den mest dynamiske. Men eg har ikkje våga meg på å spele denne, all den tid eg burde ha ein monopickup for å fikse denne. Det skal eg kjøpe. Ein gong......

 

[Rockefot]

Ser jeg har bla Mercury Living Precence-mono. Kavet meg bort i kuriositehyllen, og riktignok som du sier står det detaljert bak på coveret om innspillingen. Og da stemmer vel den historien. Tror sannelig jeg må gi den et spinn etter gammelt. Sikkert 5 år siden sist, men mener å huske at pickupen danset greit igjennom kanonsalvene. Dog har jeg ikke mono pickup montert nå. Skummelt!

 

[Voff]

Jeg har kun cd-versjonen, og husker at i cd-ens barndom skrev Akers Mic i sin katalog at Telarcs og Digital Domains innspillinger var gjort uten dynamiske begrensninger. Litt ironisk da, at nettopp 1812-ouverturen med all sitt dunder og brak skulle være besudlet med slik styggedom.

CD utgave (første press) er kraftig komprimert i forhold til LP'en....

Har den (LP) men tør ikke spille den på mitt nåværende oppsett- Pick-up for dyr. Mine gamle B&O 4002 og 8002 klarte å spille den. Normalt føyk armen av plata....

 

[ChrisAndre]

Hos meg klarte den hele 1812 med Technics SL1210M5G med Jeldo 750D (oppgradert vertikallodd fra Isokinetik) og Denon DL103R. Gidder ikke å teste med Lyra Delos, nei

 

[Steinar_Lund]

Jeg har kun cd-versjonen, og husker at i cd-ens barndom skrev Akers Mic i sin katalog at Telarcs og Digital Domains innspillinger var gjort uten dynamiske begrensninger. Litt ironisk da, at nettopp 1812-ouverturen med all sitt dunder og brak skulle være besudlet med slik styggedom.

CD utgave (første press) er kraftig komprimert i forhold til LP'en....

Har den (LP) men tør ikke spille den på mitt nåværende oppsett- Pick-up for dyr. Mine gamle B&O 4002 og 8002 klarte å spille den. Normalt føyk armen av plata....

Ok. Takk for opplysningen. Betyr det at det er andre cd-utgaver som ikke er komprimert?

 

[eldo472]

Har en slik plate i DVD-Audio utgave.
Fantastisk plate. Multikanal delen er ekstra bra.
Aldri hørt noe i nærheten på CD når det gjelder dynamikk, oppløsning og bass gjengivelse.

 

[Todani]

Har en slik plate i DVD-Audio utgave.
Fantastisk plate. Multikanal delen er ekstra bra.
Aldri hørt noe i nærheten på CD når det gjelder dynamikk, oppløsning og bass gjengivelse.

Da snakker vi vel om en annen innspilling? Telarcs tidlige innspillinger er alle sammen tatt opp med tre mikrofoner ala tidlig klassisk Mercury og tidlig RCA.

 

[baluba]

Tenkte det samme.

 

[Kvålsvoll]

Denne har saftig innhold helt til bunns, ned mot 5Hz, med ekstremt nivå. I sin tid så var dette imponerende og brutalt.

CD-utgaven har uvanlig lavt nivå, helt til kanonene fyres av, de går rett i taket.

LP-versjonen er nok laget med mere normalt nivå generelt, og så lar de kanonene få et ekstremt høyt signalnivå, uten særlig hensyn til at dette skal kunne spilles av. Med analog så er det ingen eksakt grense for hvor kraftig signalet kan bli, i motsetning til digital der 0dBFS er absolutt max uansett.

Som sagt, så var dette imponerende i sin tid. Nå i dag så mangler det dynamikk og nivå i dypbassen i forhold til det vi er vant med fra de beste filmene, en må dra opp volumet ganske ekstremt for at kanonene skal få samme brutalitet og kraft.

Selv så har jeg ikke denne på plate, men jeg har to andre versjoner av 1812 som er mye bedre musikalsk og også lydmessig, totalt sett.

Som en kuriositet så kan jeg nevne at Telarc 1812 er ett av få eksempler på musikk med dypbass som er beskrevet på data-bass.


Slik ser frekvensspekteret ut når kanonene fyres:

 

[Steinar_Lund]

Denne har saftig innhold helt til bunns, ned mot 5Hz, med ekstremt nivå. I sin tid så var dette imponerende og brutalt.

CD-utgaven har uvanlig lavt nivå, helt til kanonene fyres av, de går rett i taket.

LP-versjonen er nok laget med mere normalt nivå generelt, og så lar de kanonene få et ekstremt høyt signalnivå, uten særlig hensyn til at dette skal kunne spilles av. Med analog så er det ingen eksakt grense for hvor kraftig signalet kan bli, i motsetning til digital der 0dBFS er absolutt max uansett.

Som sagt, så var dette imponerende i sin tid. Nå i dag så mangler det dynamikk og nivå i dypbassen i forhold til det vi er vant med fra de beste filmene, en må dra opp volumet ganske ekstremt for at kanonene skal få samme brutalitet og kraft.

Selv så har jeg ikke denne på plate, men jeg har to andre versjoner av 1812 som er mye bedre musikalsk og også lydmessig, totalt sett.

Som en kuriositet så kan jeg nevne at Telarc 1812 er ett av få eksempler på musikk med dypbass som er beskrevet på data-bass.


Slik ser frekvensspekteret ut når kanonene fyres:

Vis vedlegget 415665

Hvilke versjoner er det snakk om?

 

[Kvålsvoll]

Hvilke versjoner er det snakk om?

Da må jeg komme meg hjem først, og se ned i kista der platene er.

 

[Thompson Gunner]

Jeg måtte finne fram mitt Telarc-eksemplar og prøve jeg også. Forrige gangen jeg prøvde gikk det galt, men denne gangen gikk det faktisk ikke så verst. Det har helt sikkert noe med at PUen er byttet fra en Adikt til en Garroth Brothers. Jeg hadde faktisk glemt å sjekke skiva mot denne PUen, så nå er det gjort

 

[Kvålsvoll]

Hvilke versjoner er det snakk om?

Da må jeg komme meg hjem først, og se ned i kista der platene er.

Fant bare den ene, kanskje har jeg alltid bare hatt den ene, ikke godt å si. Det er over 20 år siden disse ble spilt sist.

Den er fra 1960, 1812 Overture, Sir Malcolm Sargent, EMI.

 

[Kabeldragern]

Har original LP fra 79-80. Den har drept ett par basselementer og eneste pu som har sporet denne er AKG P8ES. Gode minner, egentlig.

 

[Audiophile-Arve]

Har eit par EMI-innspelingar, m.a. Macerras, men på billeglabelen mfp. Heilt greie å høyre på, men når vi kjem til kanonskota, er det ingenting som sparkar så i frå som Telarc.
Testar no to AT33-pickupversjonar, og begge sporar godt. I morgon kjem kanonskota.

 

[Kvålsvoll]

Da tok jeg fram denne i går kveld, og hørte på den (Telarc-versjonen).

Synes den høres bra ut, med en fin dynamikk, la spesielt merke til klokken mellom kanonslagene, mye tydeligere klang og definsjon i forhold til slik jeg husker det. Kanonene overrasker også - står veldig tydelig og definert i lydbildet. Alt dette er på lavt volum. Siden dette er sent på kvelden, så blir det ingen kanoner på fullt.

Derfor ble det en rask lytting på kanoner i dag, på det andre systemet.

Og kanonene er skikkelig bra, mye bedre enn jeg husker det. Det er skikkelig kraftfull trykkbølge som treffer hele kroppen, det er ingen romling eller buldring eller boombass, alt er solid, fast og kraftig.

Det er bare de beste filmene som har noe slikt, det krever dynamikk og fullt frekvensområde, uten overdreven bulder eller boom. Nivået blir mye lavere fordi lfe-kanalen mangler. Men det kompenseres med å skru opp nok, +6dB greier å få fram en fin trykkbølge, og enda +3dB ekstra på bassystemet gir kanskje litt mer, men da begynner også balansen (tonal) å bli skjev.

Så dette var arti.

 

[Steinar_Lund]

Som et alternativ:

Vær obs på de digitale ballongene.

 

[Steinar_Lund]

Hvilke versjoner er det snakk om?

Da må jeg komme meg hjem først, og se ned i kista der platene er.

Fant bare den ene, kanskje har jeg alltid bare hatt den ene, ikke godt å si. Det er over 20 år siden disse ble spilt sist.

Den er fra 1960, 1812 Overture, Sir Malcolm Sargent, EMI.

Jeg fant ikke 1812 med Sargent på youtube, men Marche Slave er ikke dum den heller:

CD'en med begge de nevnte verkene er forøvrig bestilt fra JPC

 

[DFM]

Jeg tror det er i første rekke en uheldig kombinasjon pickup/arm som gjør at så mange har problemer med å spore denne. Det kan sikk.ert være andre forhold som spiller inn, ss lokale justeringer; vater, stifttrykk, anriskating og slikt. At en dyrere pickup skulle spore bedre enn en billigere er heller ikke nødvendigvis tilfelle. Jeg har prøvd litt ulike konstellasjoner: både en Audio Note IO II og en Ortofon MC75 eller hva den het gikk helt fint i en Ladegaard-arm mekket sammen på kjøkkenet. En Ortofon Rohman i en Nottingham Space arm funket ikke i det hele tatt, mens en billig Ortofon OM2 Red i en gammel Thorens TP-90-arm sporer så det suser... det samme gjør min nåværende kombo.

Det er også diskusjonen om lav vs høy compliance, uten at jeg ser noe mønster... Men det temaet kan jeg ikke nok om

 

[Audiophile-Arve]

Jeg tror det er i første rekke en uheldig kombinasjon pickup/arm som gjør at så mange har problemer med å spore denne. Det kan sikk.ert være andre forhold som spiller inn, ss lokale justeringer; vater, stifttrykk, anriskating og slikt. At en dyrere pickup skulle spore bedre enn en billigere er heller ikke nødvendigvis tilfelle. Jeg har prøvd litt ulike konstellasjoner: både en Audio Note IO II og en Ortofon MC75 eller hva den het gikk helt fint i en Ladegaard-arm mekket sammen på kjøkkenet. En Ortofon Rohman i en Nottingham Space arm funket ikke i det hele tatt, mens en billig Ortofon OM2 Red i en gammel Thorens TP-90-arm sporer så det suser... det samme gjør min nåværende kombo.

Det er også diskusjonen om lav vs høy compliance, uten at jeg ser noe mønster... Men det temaet kan jeg ikke nok om

Kombinasjonen av arm og pickup er klart den avgjerande faktoren her. Når eg har testa ut pickupar, har eg prøvd å vere så presis som råd med alle justeringar. Så har eg gjerne lagt meg på høgste tilrådde stifttrykk, for å vere sikker - alt etter kva slags diamantsliping det er snakk om. Og eg får ganske så ulike resultat frå gong til gong. Komplianse og effektiv masse er viktig, men eg finn ikkje noko klart mønster om praktiske sporingseigenskapar her heller. Pris og sporingseigenskapar har ingen samanheng, det er heilt sikkert. Men det er andre sporingskvalitetar enn akkurat det å klare desse kanonskota. Det er nokre opptak av piano og elpiano der sporing vert veldig viktig. Supertramp og Ketil Bjørnstad sine to fyrste (Berget det blå og Selena) kan av og til lure ein elles god pickup på ville vegar (ikkje slik at han hoppar av rilla, men oppfører seg slik at lyden ikkje er skikkeleg god). Så har du ein god del direktegraverte plater og "superopptak" der det vert utfordrande å vere pickup med tanke på både sporing og andre faktorar.
1812-overtyra på Telarc er svært spesiell, og ein slags Mount Everest for pickupar. Det er ei bragd å greie utfordringa, men eigentleg ikkje praktisk viktig - meir symbolpolitikk enn noko anna. (Men eg vil gjerne at referansepickupen min fiksar dette...)

 

[ottone]

Hvis plata som tråden handler om brukes til å teste sporingsegenskaper, vil den ikke bli litt permanent skadet hver gang nåla kastes ut av rilla?
Altså vil sjansen for feilsporing bli større for hver gang det har skjedd med en plate?
Kanskje derfor Telarc-plata ikke er dyr på bruktmarkedet?

Hvis min dyreste PU (den er pinlig dyr) med anbefalt trykk 2,3g sporer feil i denne testen ser jeg for meg at det skjæres opp et mikroskopisk spor som leder etterfølgerene i samme grøfta.

 

[Audiophile-Arve]

Kanskje. Men eg har gjort dette med 30 - 60 pickupar opp gjennom åra, og spelar plata og mange av desse pickupane framleis. Så eg er ikkje så veldig redd for kræsj.

 

[grammofon]

Fordelen med at plata angivelig er billig, er at man da kan kjøpe mange eksemplarer uten å bli blakk på det. Så dermed kan Arve teste pickuper i mange år fremover uten å frykte for økonomien. Noen særlig fare for at pickupene tar skade, er det neppe.

Feilsporing pga tidligere feilsporinger og slitasje var et reelt problem den gangen folk spilte 78-plater med kanskje 30-50 g trykk. Hvis dessuten stiften ikke ble skiftet ofte nok (mellom hver platespilling), gikk det så shellacken sprutet. Mot slutten av plata var det ikke sjelden at pickupen sporet av og bokstavelig talt lagde vei i vellinga.

Jeg hadde en venn som hadde en ærverdig gammel Victor-grammofon på gutterommet. En HMV-innspilling av 1812-overturen låt faktisk ganske voldsomt mot slutten med kanondrønn så spilleren med stativ og det hele ristet. Etter hvert som plata ble mer og mer slitt, ble kanonene temmelig rustne i røsten. Hadde vi fortsatt lenge nok, ville stiften bare ha sklidd ut av plata på grunn av manglende spor og mangel på anti scating.

 

[Audiophile-Arve]

Ja, vinyl er ikkje så problematisk som mange vil ha det til. Men det løner seg alltid å ta godt vare på platene. Tørk iallfall støv.
Spørs om eg ikkje må ha meg ei 1812 til. Den gamle har eg hatt sidan 1979, om eg ikkje hugsar feil...men ho er no ikkje så verst likevel.

 

[tokai]

Er det ingen som har "prøvd" denne da !!
Den er veeeldig brutal.

Den var årsak til mangt og meget

 

[Steinar_Lund]

Er det ingen som har "prøvd" denne da !!
Den er veeeldig brutal.

Den var årsak til mangt og meget

Å joda, de verkene du nevner er på den 1812-cd'en jeg har

 

[grammofon]

Tror det var denne jeg lånte som 16-åring i sin tid - med Bernstein. Kanonene gjorde sterkt inntrykk.

 

[Lagga]

Kombinasjonen arm og pickup er antagelig det viktigste for god sporing av denne skiva,
men ved avspilling på et generøst nivå - som stykket fortjener, vil drivverket også ha betydning.
Trykket fra kanonskuddene er fysisk, og vil selvfølgelig forplante seg til selve kverna...

/Morten