S. Lieng
Hi-Fi freak
- Ble medlem
- 26.05.2014
- Innlegg
- 1.663
- Antall liker
- 850
Vis vedlegget 415301
Hvis Wilson skal ha 2,4 mill for Alexandra XLF, tør jeg ikke tenke på hva de skal ha for disse WAMM. Og hva får man for pengene? En 5-veis kassehøyttaler i dødt materiale med standard elementer.
Alle ressursene er satt inn i justerbarhet for å få korrekt løpetid elementene i mellom til lytteposisjon og markedsføring av dette. I den jakten har de altså gitt blaffen i diffraksjon. Jeg har knapt sett en høyttaler med flere kanter. Jeg tviler på at filten rundt høyttalerelementene er nok til å holde diffraksjonsproblemene i sjakk. Og legg merke til den store avstanden mellom elementene, f. eks. diskant og mellomtone. Som skapt for problematisk overgang ved delefrekvensen. Prisen på høyttaleren kan ikke gjøre noe med de fysiske lovene som regulerer forholdet mellom elementstørrelse, delefrekvens og lobing.
Hvorfor har så Wilson ofret disse viktige tingene for å få til denne justerbarheten? Min teori er at det er lett å markedsføre og er salgbart hos rikinger. Det er visuelt intuitivt at denne justerbarheten har noe for seg. Minimering av diffraksjon og lobing er ikke like lett å markedsføre. Min konklusjon:Et tulleprodukt!
En diy-høyttaler med samme elementer i en skikkelig baffel uten disse kantene, enten fysisk løpetidskorrigering for en bestemt lytteavstand eller digital/aktiv justering, så har man en høyttaler til 1/20 eller lavere enn prisen som har potensiale til å låte mye bedre en Wilson.
ja, dette ser spesielt ut! Men kan de likevel ha fått til dette.... tror du de vil risikere sitt gode navn og rykte på å lage en ultimat toppmodell som ikke låter optimalt? De har jo ressursene til å lage noe eksepsjonelt, så er jo rart om de ikke lager det om de kan.