Vel, jeg mener at en skal prøve å leve som en lærer - ihverfall på privaten.
Om en reiser i "embeds medfør" er en annen sak - det må regnes som nødvendig reising, og der kan en ikke arrestere RH eller andre MDGere.
Men om en preiker at alle andre skal passe på CO2-utslippene sine, mens man selv reiser 3 ganger i året til syden og kanskje 4-5 shoppeturer til Oslo og Milano, så må en bættedø ta seg en bolle. Da er det imo hykleri.
Jeg krever absolutt ikke at folk skal kle seg i sekk og aske, sitte i en uoppvarmet gamme i skogen og fryse eller bare spise blæretang, for at det er så økologisk, atte. Men jeg synes at å forlange en viss nøkternet i sine personlige valg, før en skal belære andre er helt på sin plass.
Selvsagt enig i dette. Men det ville for eksempel være liten mening i å sortere søppel, dersom ikke det fantes et system til å ivareta sorteringen nedstrøms. Med dette mener jeg det må bygges et system for å endre handlingsmønstre, slik at det ikke bare blir de mest idealistiske som gjør en fornuftig jobb. Jeg tror ikke poenget fra debattanter er at
dere må fly mindre, det er
vi som må fly mindre. For tiden lever vi tross alt litt i våre egne "gyldne fengsler", der fristelser står i tett kø, og det er tross alt betydelig lettere å gå opp i levestandard, enn den motsatte veien. Jeg nyter faktisk intenst av en dag under en parasoll med Middelhavets glassklare vann i umiddelbar nærhet. Jeg kunne også valgt å tenke på de tusener som drukner på flukt fra et helvete vi knapt kan begripe, og holdt meg hjemme, åpnet mitt hjem for de stakkars ofre for verdens galskap. Det finnes ikke gode svar på hvordan vi skal leve våre liv. Jeg ønsker meg en solidarisk verden, der
vi passer på kloden og hverandre, så folk kan leve i rimelig fred og fordragelighet, med rent vann og nok mat. Men jeg tror fortsatt ikke helt på ideen om at jeg må ta den jobben uten pådriv ovenfra. Dersom det ble etablert et system for internasjonal fordeling og fredsarbeide, ville jeg være for, men jeg er fortsatt for svak til å sende alle mine penger til verdens fattige.
Videre, det er lov å ha et normalmønster, men allikevel være opptatt av en bærekraftig verdensorden. I butikken kjøper jeg plastposer, men blir de forbudt, slutter jeg naturligvis med det, uten å være sur. Det dreier seg mye om å vise en positiv holdning til nødvendige endringer, vel så mye som at man selv ensidig skal innføre disse endringene. Som nevnt, det er systemene som må til, for at det skal monne skikkelig.
Disqutabel