Baluba: du og jeg er helt på bølgelengde når det gjelder oppfattelse av hvordan ting og spesielt hørsel henger sammen tror jeg. Når du skriver som du gjør over tror jeg du irriterer de like mye som deres "sette ting på spissen" innlegg irriterer deg andre steder. Det er sånn det blir fronter er jeg redd.
Det er derfor jeg skriver det i denne tråden når konteksten lå til rette for det. Jeg ville aldri ha formulert meg slik i en av diskusjonene der ute, rett og slett fordi de største bedreviterne som kanskje til og med ikke vet forskjell på nylon og stålstrenger vil reagere veldig sterkt. Mot dårskap kjemper selv guder forgjeves.
Jeg har aldri opplevd en lydproff eller pro musiker som er arrogant i slike debatter. De vet at slike sannheter er en illusjon. Det er bare hififreaks uten noen praktisk erfaring med musikkproduksjon som tror på sine teser med religiøs standhaftighet. Direkte hands on erfaring lærer en at det meste er relativt. Og de tar det ikke så alvorlig.
Klarer ikke la være å kommentere dette... No worries HCS, skal ikke skape hissig debatt her
Det jeg tror du har rett i Baluba, er at skråsikkerhet kan henge sammen med mangel på egen erfaring. Der har jeg i det siste måttet korrigere meg selv noen ganger. Før var jeg for eksempel overbevist om at DSP og romkorreksjon nesten alltid ville heve et anlegg. Det var basert på på min objektivistiske forståelse av hifi, samt min egen svært positive erfaring med Dirac. Men så fikk jeg plutselig høre romkorreksjon av et par fantastiske høyttalere (Grimm LS1), og jeg syntes det førte til en relativt dramatisk forverring (det var med Trinnov forøvrig). Det som hadde vært livfullt og engasjerende, ble flatt og kunstig. Personen jeg lyttet med, insisterte på at "nå måler det bedre". Men jeg var ikke et sekund i tvil om at resultatet var blitt dårligere (og jeg tror jo at denne forverringen også kan måles, selv om den kanskje ikke dukker opp på enkle lineære frekvensgrafer). Da forstod jeg at skepsisen mot romkorreksjon også kunne ha noe for seg, sånn i prinsippet . Selv om jeg fortsatt synes at Dirac har gjort mye bra hos meg. Oppsummert: Jeg innså at virkeligheten var mer
nyansert enn jeg hadde regnet med.
Likevel har jeg jo fortsatt en overbevisning om at mange hifi-entusiaster gjør veien til godlyden lengre og mer tungvint enn den trenger å være. Og for noen er det kanskje det som er noe av moroa? Men et nyttårsforsett for min hfs-aktivitet er å være mer ydmyk i formidlingen av slike overbevisninger
ps: jeg kommer til å gå i gang med innspilling av en demo-plate med egen musikk i løpet av våren. Dette er ikke en trussel men en advarsel: Godt mulig jeg tar kontakt med deg hvis jeg plutselig skulle trenge noen pro-tips om innspilling og produksjon!
---
pps: sorry hvis dette ble off-topic i tråden din, HC