Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[Hardingfele]

Skeptisk til valgfrihet for 16-åringer?

Finnene er uenige. Mal for hvordan skolene deres skal være også på lavere klassetrinn. De er i ferd med å sende sine skoleelever avsted med overlysfart inn i kunnskap.

https://brightside.me/article/the-school-of-the-future-has-opened-in-finland-13755/

 

[otare]

Den artikkelen beskriver jo at elevene kan velge hvordan de jobber - ikke at de kan velge hva de skal jobbe med. Oppgavene er tverrfaglige og ikke knyttet tett til et enkelt fag, men også i denne artikkelen snakker man om klasser basert på alder.
Etter å ha vært studieveileder ved et universitet har jeg erfart igjen og igjen at selv voksne mennesker i 20-årene ikke vet hva de skal velge, hva som er lurt gitt forskjellige forutsetninger og mål. At 16-åringer, eller enda yngre, skal klare det på egen hånd har jeg ingen tro på.

 

[Audiophile-Arve]

Ser ingen grunn til å vere ueinig. Det trengs sjølvsagt meir fagkompetanse mange stadar, men det er også behov for kompetanse i det å tenkje utanfor arket. Ludvigsenutvalet har kome med ein interssant ytring, og "Entreprenørskap i skolen" og liknande er umåteleg viktig. Eg er skeptisk til at alle skal ha mastergrad i det dei held på med. Det er faktisk muleg å ta master i reinhald- slik kompetanse treng du ikkje for å vere reinhaldar.

Det er fire typar kompetanse som er nemnde av utvalet: fagspesifikk kompetanse– kompetanse i å lære– kompetanse i å kommunisere, samhandle ogdelta– kompetanse i å utforske og skape.

Eg meiner at vi må få meir fokus på dei tre sistnemnde.

 

[Stein 99]

Ordet, samhandling, ser jeg flere steder nå, i helsevesen også og så i kommunene, skal det være samhandling. Jeg er usikker på hva som ligger i dette. Kan noen gi en kort forklaring / tolking...? Tyder det på mer byråkratisering, flere ledere...? flere møter ? mer blårussmakt??

 

[Audiophile-Arve]

Synkronisere innsats, tenkjer eg? Håpar det ikkje er meir neoliberalisme dei meiner....

 

[Stein 99]

Jo,tja, flere instanser skal arbeide mot felles mål, jeg tror ammen trener i RBK brukte ordet samhandling også, Noen har spurt meg hva jeg mener om samhandlingsreformen, men jeg har ikke kunnet svare på det ennå for jeg vet ikke sikkert hva det innebærer / hva det er? Diffust ennå for meg, men det kan vel klarne etterhvert

 

[Bjørn.H]

Samhandling er et godt begrep. Et veldig norskt ord.

 

[Dr Dong]

Intet er som flotte ord på tomheten.

For den som vil tenke fins bare en regel: Du greier deg ikke uten orda, men du må komme bak orda.

 

[Hardingfele]

Norsk er kjedelig, meldte Knut Hoems sønn. Det kunne han ikke forstå siden sønnen var så glad i å lese. Men så kikket Hoem i sønnens norskbok ...

https://www.nrk.no/ytring/norskpensum-pa-villspor-1.13241743

Rolness oppsummerer:

Hvordan få ungdomsskolelever til å bli glade i å lese? Kall norskboka for "Kontekst". Få elevene til å forholde seg "strategisk" til sin egen "leseaktivitet", gjerne ved at de "overvåker seg selv" under lesningen. Når de så har tilegnet seg "lesestrategier", skal de lære seg "lærestrategier", dvs. å ha «en bevisst plan for å nå et læringsmål». Og hva et læringsmål? Det defineres med nye begreper, som forklares med enda flere begreper. Dette abstraksjonshelvetet skal altså alle norske 13-14-15-åringer gå igjennom. Halvparten av dem er gutter, som ofte er ikke er så leselystne i utgangspunktet. Mange kommer fra hjem uten mange hyllemeter med bøker. Stadig flere av elevene har et annet morsmål enn norsk. Og konkurransen fra billedmedier og engelsk er større enn noensinne. Tør man spørre hvilken STRATEGI ligger bak denne oppskriften på en kulturell, sosial og økonomisk fiasko?

 

[decibelius]

Hvem har den kuleste lærer'n?
Man dør ikke av litt disiplin.

 

[Dr Dong]

Målhelvete!

Salamanderspråk og målemani i skolen - Skole og utdanning - VG

Noe skal de vel gjøre, skolebyråkratene.

 

[BT]

Norsk er kjedelig, meldte Knut Hoems sønn. Det kunne han ikke forstå siden sønnen var så glad i å lese. Men så kikket Hoem i sønnens norskbok ...

https://www.nrk.no/ytring/norskpensum-pa-villspor-1.13241743

Rolness oppsummerer:

Hvordan få ungdomsskolelever til å bli glade i å lese? Kall norskboka for "Kontekst". Få elevene til å forholde seg "strategisk" til sin egen "leseaktivitet", gjerne ved at de "overvåker seg selv" under lesningen. Når de så har tilegnet seg "lesestrategier", skal de lære seg "lærestrategier", dvs. å ha «en bevisst plan for å nå et læringsmål». Og hva et læringsmål? Det defineres med nye begreper, som forklares med enda flere begreper. Dette abstraksjonshelvetet skal altså alle norske 13-14-15-åringer gå igjennom. Halvparten av dem er gutter, som ofte er ikke er så leselystne i utgangspunktet. Mange kommer fra hjem uten mange hyllemeter med bøker. Stadig flere av elevene har et annet morsmål enn norsk. Og konkurransen fra billedmedier og engelsk er større enn noensinne. Tør man spørre hvilken STRATEGI ligger bak denne oppskriften på en kulturell, sosial og økonomisk fiasko?

Det ligger mye makt i å utforme et opplegg som ingen andre forstår.

 

[Audiophile-Arve]

Ja. det er mykje som med fordel kunne vore annleis.

 

[weld77]

Sakset fra kommentarfeltet:
-----
Jeg opplever at "Nye Kontekst" i tillegg til det Hanne Stordal nevner, også har flotte nettressurser, videoer, og smartbok. Utover det, er det viktig å bruke ulike metoder i tilnærmingen til norskfaget. Dette lærerverket er jo bare et av midlene til å oppnå ulike læringsmål forankret i kompetansemålene. Jeg har heller ikke vært bort i lignende lærerverk som gir så gode og varierte verktøy til å utvikle lese- og skrivekompetanse.
-------

Hvor mange timer bokstavsuppe har de på lærerutdannelsen nå om dagen - hvem fant på tullebegrepene "lesekompetanse" og "skrivekompetanse"? Hva er galt med "å kunne lese og skrive"? I matte lærte jeg mellom annet å derivere funksjoner, ikke å "oppnå derivasjonskompetanse"

 

[BT]

Hvis det holder å kunne lese og skrive kan man avslutte norskopplæringen etter 1. trinn.

 

[Audiophile-Arve]

Hvis det holder å kunne lese og skrive kan man avslutte norskopplæringen etter 1. trinn.

Nei, det kan ein ikkje.

 

[weld77]

Det er jo et lite under at jeg kan skjønne en ganske komplisert tekst og skrive setninger med mange ord til tross for at det ikke var noe som hette "lesestrategier" "læringsstrategier" eller "lesekompetanse" da jeg gikk på skolen.

 

[Proffen]

Det siste året har jeg stiftet nærmere bekjentskap med James Nottingham og hans arbeid.
Jeg sier bare; i norsk skole må vi bli langt flinkere til å "hive" kidsa i "the learning pit", a.k.a læringssonen, der de IKKE PRIMÆRT skal drive og øve på ting de allerede kan.
Nei, få kidsa ut på sykkel uten støttehjul langt oftere. ALLE kan sykle med støttehjul, så lenge armene og beina er lange nok til å nå styre og pedaler. Når man fjerner støttehjulene, vil kidsa begynne å vingle på sykkelen, og da må de i større grad aktivere og mobilisere seg selv for å komme videre. Og så må man kanskje velte en gang eller to, før man skjønner at innsats, holdninger, motivasjon og læringsutbytte henger sammen.
Men da vil man gjerne få både den ene og andre på nakken, med klare meldinger om at man er for "tøffe" med kidsa - de kan jo rent av oppleve å ikke få alt til med en gang....

Det er ikke sååå mange uker siden en av frøknene i klassen "såååå gjerne ville gjøre ferdig ALLE matteoppgavene på sidene vi holdt på med" - med klar beskjed om å gå videre, fordi hun allerede satt og tørrtrente på ting hun kunne og hadde forstått. Nå er ikke tørrtrening totalt bortkastet - nei, man skal drive med det også, slik at ting automatiseres, men JEG tror det er FOR MYE tørrtrening/sykling med støttehjul i norsk skole - og da vil elevene befinne seg for lenge og for mye i komfortsonen. DER skjer det ikke så mye utvikling og læring.

puh........

mvh
Proffen

 

[Audiophile-Arve]

Ein skal ikkje undervurdere "overlæringa". Det å repetere det ein alt kan, sementerar dugleiken. Det er ein vanskeleg balansegang, individuell tilpasning av mengda repetisjon og progresjonstempo er nødvendig, og ei utfordring i store klassar. Det varierer også med faget.

Elles såg eg noko som kan vere ei kursendring, iallfall ei lita justering bort frå det reint teoretiske:
Kanskje er det håp for Høgre?
Klassekampen.no | Henter fram verktøyene

 

[Proffen]

Ein skal ikkje undervurdere "overlæringa". Det å repetere det ein alt kan, sementerar dugleiken. Det er ein vanskeleg balansegang, individuell tilpasning av mengda repetisjon og progresjonstempo er nødvendig, og ei utfordring i store klassar. Det varierer også med faget.

Elles såg eg noko som kan vere ei kursendring, iallfall ei lita justering bort frå det reint teoretiske:
Kanskje er det håp for Høgre?
Klassekampen.no | Henter fram verktøyene

Overlæring=automatisering, i alle fall langt på vei i flere fag. ;-)

mvh
Proffen

 

[Gjestemedlem]

Det siste året har jeg stiftet nærmere bekjentskap med James Nottingham og hans arbeid.
Jeg sier bare; i norsk skole må vi bli langt flinkere til å "hive" kidsa i "the learning pit", a.k.a læringssonen, der de IKKE PRIMÆRT skal drive og øve på ting de allerede kan.
Nei, få kidsa ut på sykkel uten støttehjul langt oftere. ALLE kan sykle med støttehjul, så lenge armene og beina er lange nok til å nå styre og pedaler. Når man fjerner støttehjulene, vil kidsa begynne å vingle på sykkelen, og da må de i større grad aktivere og mobilisere seg selv for å komme videre. Og så må man kanskje velte en gang eller to, før man skjønner at innsats, holdninger, motivasjon og læringsutbytte henger sammen.
Men da vil man gjerne få både den ene og andre på nakken, med klare meldinger om at man er for "tøffe" med kidsa - de kan jo rent av oppleve å ikke få alt til med en gang....

Det er ikke sååå mange uker siden en av frøknene i klassen "såååå gjerne ville gjøre ferdig ALLE matteoppgavene på sidene vi holdt på med" - med klar beskjed om å gå videre, fordi hun allerede satt og tørrtrente på ting hun kunne og hadde forstått. Nå er ikke tørrtrening totalt bortkastet - nei, man skal drive med det også, slik at ting automatiseres, men JEG tror det er FOR MYE tørrtrening/sykling med støttehjul i norsk skole - og da vil elevene befinne seg for lenge og for mye i komfortsonen. DER skjer det ikke så mye utvikling og læring.

puh........

mvh
Proffen

Kanskje litt av problemet er at oppegående elever må sløse bort enormt mye tid på tomgang mens de utålmodig venter på at klassens evneveike skal henge med på laveste nødvendig nivå for å tillate videre kunnskapsformidling til de andre.

 

[Proffen]

@Deph: Selv om jeg ikke er så glad i å kalle folk for evneveike, er du inne på litt av problematikken.
Så blir spørsmålet hvordan man løser DEN floken....
I dagens skole er det ikke bare bare.... Satt på spissen; man kan jo ende opp med "krav" om 15 ulike løp for 25 eleverr, noe som er vanvittig ressurskrevende å utarbeide. Tiden til slikt eksisterer IKKE i dagens skole, selv om tanken ikke er dum.
Og så gjelder det jo å lokalisere resten av "problemet" og få gjort noe med det. Det er så maaaange faktorer som spiller inn, påvirker, begrenser og flyter i hverandre, så det er iblant til å få grå hår av.

mvh
Proffen

 

[Gjestemedlem]

Min tanke er at man kan ha en klasse, et årstrinn som er sammen og har mange felles fag, og er en sosial enhet.

Musikk, forming, gym, heimkunnskap etc. og andre mindre tekniske fag egner seg godt til felles undervisning og læring.

Men i noen fag er det lurt å dele opp klassen og lager andre grupper (med elever fra andre klasser, og andre årstrinn mer basert på hvor langt de har kommet i pensum (ikke bare årsbasert), og hvor deres læringsfront er.

At klassen skilles slik bør ikke være mer problematisk enn ordningen med valgfag.

Kall det gjerne fordypningsfag, eller fordypninger i valgte emner eller fag. La elevene få bryne seg i noen utvalgte fag, (om det er matematikk, fysikk, historie, musikk eller annet). I disse få fagene skal man tyne evnene til elevene.

Så kan de komme tilbake i fellesklassen og ha felles undervisning på årstrinnet i generelle opplysningsfag, fysisk fostring, naturopplevelser og samfunnsforståelse, etikk etc.

Har ikke noen helt klar modell for hånden, men noe i denne gaten ser jeg for meg som gunstig for å holde gløden og læregleden tilstede hos alle elever, uansett nivå, og samtidig beholde enheten og årsklassen.

 

[Gjestemedlem]

Karakter og poeng og alt det der kan kanskje løses ved at man har poeng og karakterer innen "fordypning", uavhengig av fag og med muligheter for mange ulike evner å få uttelling.

En pot med fordypningspoeng eller karakterer som kan hentes fra høyst forskjellige fag og emner, som et supplement til basiskarakterer og vurderinger i hovedfagene.

 

[Gjestemedlem]

Det krever kanskje en skole med en viss størrelse for å få til et godt nok grunnlag for lærekrefter i de forskjellige fagene og fordypningene, men i grisgrendte strøk kan kanskje flere skoler samarbeide om elevene og lærerne?

 

[Proffen]

Det er langt fra dumme tanker du presenterer, Deph - men det vil kreve rimelig mye å snu en så stor båt. Det er ikke lite som da i så fall må endres i et system som har solide røtter.
Og på toppen kommer det som må gjøres ifht gjeldende lovverk - her må nok en del lover fjernes eller endres.
Dessuten skal foreldrene, dvs de såkalte "brukerne", være med på laget. Noen vil nok bli med uten å blunke, men jeg tror nok også at noen vil blånekte - kanskje mest fordi de opplever det som stempling og stigmatiserende for egne barn og dem selv....
Så får vi se hva som skjer......

mvh
Roger

 

[Audiophile-Arve]

Problemet med praktiske fag er oftast at dei kostar for mykje. Det er lettare å drive mat&helse, Kunst&handverk på eit teoretisk nivå enn å gjere ting i praksis. Ein treng større lærartettleik, utstyr og tid.

Ettersom eg har erfart store ord, varluft og fleskefeitt som hovudigrediensane i skulesatsingane i laupet av mi yrkeskarriere, har eg liten tillit til satsing på anna enn det som ikkje kostar.
Altså vert det meir teori, og større klassar. Og meir forsking som understøttar ei slik satsing.

 

[Proffen]

http://dagensnytt.com/denne-skolen-...kjeden-seg-som-ild-i-tort-gress-pa-internett/

Synspunkter på disse tankene?
De tiltaler meg....

mvh
Proffen

 

[Audiophile-Arve]

Samarbeid mellom heim og skule er ein avgjerande suksessfaktor for alle elevar. Skulen kan ikkje oppdra ungane åleine, og oppdragaransvaret sit på foreldra.

 

[Gjestemedlem]

http://dagensnytt.com/denne-skolen-...kjeden-seg-som-ild-i-tort-gress-pa-internett/

Synspunkter på disse tankene?
De tiltaler meg....

mvh
Proffen

Portugal har en helt annen kultur. Der er det vanlig at folk er høflige og høviske, at de vet å oppføre seg etc. jeg har aldri sett noen som er så selvorganiserende som dem når det f.eks. kommer til køkultur og slikt. (Det stikk motsatte av kinesere på tur) De kan kle seg og de vet å omgås hverandre etc.

I Norge er dette mye mindre utbredt, og landet er i en stor grad befolket av slasker og folk uten oppdragelse. Disse blir også foreldre, og å forvente at de skal kunne oppdra ungene til å bli høflige og ordentlige når de ikke på noen måte er det selv er nok litt fåfengt.

Her har nok skolen mye å by på, og spesielt lærerne. Alle her inne har jo gått på skolen, og jeg vil tro at samtlige har opplevd en stor forskjell på klasser ledet av litt "strenge" lærer og klasser ledet av noen som mangler all autoritet og respekt og bare lar ungene holde på som de vil fordi de ikke vet bedre, eller har evner eller virkemidler til å holde et minimum av ro, orden og forvente høflighet og oppførsel av elevene.

Det er kanskje viktigere kunnskap og egenskaper for elevene dette enn mye annet det brukes tid på i skolen.


..

Så jeg har egentlig liten tro på at slike "plakater" har noen som helst effekt på dem som hadde hatt godt av å følge rådene.

 

[Audiophile-Arve]

Portugal har sin historie og kultur. Og sitt skuleverk - dei har ganske store utfordringar med lærarrektrutteringa, så det er ikkje berre her i landet ein slit med dette.

 

[Hardingfele]

God artikkel om hvordan kineserne har fusket på PISA-prøvene og om hvordan dansk fjernsyn lot seg lure da en dansk 9. klasse skulle konkurrere mot en kinesisk.

Kina snyder med PISA-skoleprøverne - nu kommer regningen - POV

 

[Audiophile-Arve]

PISAtestane sin nytteverdi har vorte diskutert. Sjølv om mange er sure: Støttar Sjøbergs Pisa-kritikk - Uniforum

 

[decibelius]

Alle lærere kan ikke jobbe på Løkka.

 

[Audiophile-Arve]

Løkka?

 

[decibelius]

Oslo-slang for Grunerløkka.

 

[Audiophile-Arve]

Eg vil faktisk tru at det er eit fåtal av dei norske lærarane som har slike ambisjonar.....

 

[defacto]

Mener ordfører gjemmer voldsepisode på skole bak fine tall under kommunestyremøtet - Dagbladet

Aner ikke hvor jeg skal skrive dette, så det blir her...

De som er blitt mobbet vil helst ikke snakke om det, de som mobber skjønner ikke at de mobber, skolene pynter på sannheten og foreldrene skånes...
Og vi er verdens lykkeligeste?

Selv om skolen og kommunen i mange tilfeller ikke gjør jobben sin, hvor er foreldrene i dette? Det er da de som bør og skal ta ansvar?
Min opplevelse i dette er at mange foreldre som har barn som mobber, ikkke ser det. De hverken ser eller skjønner hva deres barn gjør, for akkurat deres barn gjør jo aldri feil!

Dette blir vi aldri kvitt før det settes opp straffer, både for skolen, foreldre og den som mobber i beviste tilfeller!

 

[cruiser]

Mener ordfører gjemmer voldsepisode på skole bak fine tall under kommunestyremøtet - Dagbladet

Aner ikke hvor jeg skal skrive dette, så det blir her...

De som er blitt mobbet vil helst ikke snakke om det, de som mobber skjønner ikke at de mobber, skolene pynter på sannheten og foreldrene skånes...
Og vi er verdens lykkeligeste?

Selv om skolen og kommunen i mange tilfeller ikke gjør jobben sin, hvor er foreldrene i dette? Det er da de som bør og skal ta ansvar?
Min opplevelse i dette er at mange foreldre som har barn som mobber, ikkke ser det. De hverken ser eller skjønner hva deres barn gjør, for akkurat deres barn gjør jo aldri feil!

Dette blir vi aldri kvitt før det settes opp straffer, både for skolen, foreldre og den som mobber i beviste tilfeller!

Du blir ikke kvitt det da heller..

 

[defacto]

Mener ordfører gjemmer voldsepisode på skole bak fine tall under kommunestyremøtet - Dagbladet

Aner ikke hvor jeg skal skrive dette, så det blir her...

De som er blitt mobbet vil helst ikke snakke om det, de som mobber skjønner ikke at de mobber, skolene pynter på sannheten og foreldrene skånes...
Og vi er verdens lykkeligeste?

Selv om skolen og kommunen i mange tilfeller ikke gjør jobben sin, hvor er foreldrene i dette? Det er da de som bør og skal ta ansvar?
Min opplevelse i dette er at mange foreldre som har barn som mobber, ikkke ser det. De hverken ser eller skjønner hva deres barn gjør, for akkurat deres barn gjør jo aldri feil!

Dette blir vi aldri kvitt før det settes opp straffer, både for skolen, foreldre og den som mobber i beviste tilfeller!

Du blir ikke kvitt det da heller..

Sansyneligvis ikke, men man kan kanskje få det på et minimum ved å gjøre foreldre mere ansvarsbeviste.