Kvålsvoll Design

[Kvålsvoll]

Har du sjekket ut denne? www.smyth-research.com
Det er mulig dette er hva du leter etter

Nei, den har jeg ikke sett.. (fritt etter Finn.no..)

Men nå har jeg sett websiden, og dette ser bra ut. De åpner med å beskrive problemet med virtuell surround - og viser hvordan dette kan løses. Uten å ha prøvd det, så tror jeg på dette. Headphone-addicts må teste, og melde tilbake. Blir musikk bedre? Blir film like bra som et surroundoppsett på moderat volum?

Hvis dette virker, så kan det bygges inn i mobiltelefoner eller hvilken som helst avspiller.

Å måle eget oppsett og rom blir for mye ball og for komplisert for de fleste, men de har jo noe bedre - et default rom som sikkert er mye bedre enn de fleste har:

(sakset fra websiden)
"
The default emulation

What if the user has a poor listening environment and/or modest equipment which he does not wish to emulate, and no access to better rooms or equipment? The Realiser comes with a default virtual room and virtual loudspeakers. This non-personalised experience will be competitive or superior to other virtualisers, especially if head tracking is employed. But we strongly urge that all listeners personalise, which is, after all, a principal reason for acquiring the Smyth Realiser!
"


-------------
Sera Una Noche - Taquito Militar.

Det er en klarhet, definisjon, tekstur på instrumentene som gjør at disse fremstår som autentiske, de er plassert foran meg, i et digert rom med klart definerte vegger, de er plassert ikke bare i bredde men også i dybde, med separasjon i dybden og klar avgrensing rundt.

Spesielt perkusjonen er med på å forsterke denne illusjonen - anslag, kraft, utklinging - og nyansert taktil effekt som virker et sted i magen - noen ganger er det ike kraftig nok til å merkes, og så smeller det til.

Dette er ikke mulig å få til via hodetelefoner.

Klarheten, oppløsningen, plasseringen - kanskje, men selv oppover i frekvens så har lydintensiteten betydning, og en shaker som rister stolen vil bare gi forstyrrende bidrag uten å få til noe av den nyanserte fysikken.

 

[Kvålsvoll]

Trommer

I en annen tråd så var det spørsmål om gode låter med trommer.

Da passer det med noen eksempler fra ting jeg kunne finne på å bruke selv, med kommentarer, og så må vi selvfølgelig ha noen kurver og grafer.
(Og da passer det mye bedre å poste dette i tråden her, fordi det neppe var akkurat en slik diskusjon trådstarteren spurte etter i den andre tråden.)

Kun trommer, enkelt og greit, og kommer ikke trommene inn i rommet med denne så er det bare å gi opp og dra fram noe kammermusikk i stedet:

Etter tips fra den andre tråden - Sina, spiller cover trommer, mange videoer ligger ute, de holder god teknisk kvalitet. Trommene er generelt mikset litt kraftigere enn på originalversjonene - sikkert fordi hun vil ha fokus på trommene siden det er det hun spiller, men det er ikke for mye, og de forskjellige låtene har også forskjellig lyd:

https://www.youtube.com/watch?v=_q8s93klams

Og hva er det vi hører her.

På Sultans of Swing er det tydelig at trommene er kraftigere, det er mere punch, de fremstår klarere og bedre definert. Akkurat det vi vil ha hvis vi skal ha et testspor for trommer. Sina versjonen er også kjørt litt hardere i nivå, dra opp master med en 6dB på originalen (IKKE REMASTER!!!) når du sammenligner lyden.

Dette er produksjoner som ikke er rasert av klipping eller kjørt i taket med limiter, slik at det går an å høre at de enkelte trommene står støtt og klart i lydbildet også når de andre instrumentene klemmer til. Avslørende hvis kapasiteten til høyttalerene ikke er god nok, det er ikke innspillingen det er noe galt med.

Slik ser trommene ut, først mycymbals og Sina:

Sina og original Sultans of Swing:

Det går an å se av kurveformene at trommene på Sina sin versjon har høyere nivå. Vi ser også at ingen av disse sporene er kjørt i klipping.

Hvis vi zoomer inn, kan vi se hvordan trommer ser ut, mycymbals øverst, Sina under:

Den tetteste kurveformen er skarptromme. Det er interessant å se at det som høres ut som et skarpt, kontant slag faktisk er en tone som varer ganske mange perioder.

Kraften og fysikken i trommen ligger mest i anslaget - de aller første, kraftigste svingningene. Deretter dør tonen ut, og det er denne utklingningen som gir trommen karakter og tone.

 

[8x12_TOM]

Det som irriterte meg mest med de to kuttene med den unge jenta som trommer etter DS er at det mangler så mye på timing at jeg ble svimmel - Men hun er nå ennå ung

 

[vidarje]

Jeg tenkte at en slik Realizer kunne være et nyttig verktøy for å evaluere endringer man gjør med anlegget selv om feks det taktile ikke kommer med? Det er ikke lett å huske hvordan anlegget låt feks for et år siden, hvis man gjør mange små endringer.

 

[Kvålsvoll]

Jeg tenkte at en slik Realizer kunne være et nyttig verktøy for å evaluere endringer man gjør med anlegget selv om feks det taktile ikke kommer med? Det er ikke lett å huske hvordan anlegget låt feks for et år siden, hvis man gjør mange små endringer.

Med fare for å høres ut som en religiøs selv - jeg har ingen tro på at dette kan gjøres bra nok til å få fram nyansene i lydkarakteren godt nok. Det er stor forskjell på å greie å få lydbildet til å fremstå noenlunde likt høyttalere med lyd som kommer forfra, til det å kunne gjenskape forskjellene på for eksempel det jeg holdt på med nå nettopp - justere dempingen bak i rommet for å endre refleksjonsnivået ved høyere frekvenser.

Når en kommer opp på et visst kvalitetsnivå så blir også egenlyden fra hodetelefonene betydelig i forhold til høyttalerene.

Lydminnet er elendig. Selv veldig korte intervaller er vanskelige, og å huske hvordasn lyden var for mange år siden er håpløst. Men en kan huske hvilke egenskaper en la merke til den gangen.

 

[vidarje]

Du har sikkert rett. Jeg kjenner ingen som har kjøpt dette, så det blir ikke så lett å få testet det selv. Jeg har en bekjent i Tyskland som skal/har bestilt en Realizer 16, men jeg tror ikke han har fått den enda.

 

[Kvålsvoll]

Litt for ekspertene - finjustering av akustikk

Tenkte jeg kunne prøve å fortelle litt om hvordan jeg går frem for å justere på ting som har med akustikk og høyttalere å gjøre. Dette er for ekspertene.

I Rom2 er bakdelen av rommet holdt fritt for absorbsjon, for å beholde nok refleksjoner og sen energi i rommet. Dette har stor betydning for hvordan lydbildet oppfattes.

Avstanden til vegger og ting bak i rommet er for kort, slik at refleksjonene har en tendens til å bli for kraftige og for tidlige i tid. Dette er en av 3 ting som må ordnes i Rom2 for å få skikkelig gromlyd.

Det er refleksjoner oppover frekvens som er interessante her, og da kan en bruke IR for å se hva som skjer, og verifisere om ting en gjør faktisk virker.

Slik ser det ut:

Energien rundt 1.5ms er refleksjoner fra stolen, så det kan en se bort i fra.

Det som er målet her er å oppnå et dypt hull rett etter den første spiken ved 0, og så få refleksjoner litt senere i tid som er høyere i nivå.

Her ser en at det er et salgs hull, og det er noen kraftige refleksjoner i området rundt 10ms. Det er disse refleksjonene som kommer fra bak i rommet, som en ønsker å reduserer litt i nivå.

Jeg prøve med noen akustikkplater, det viste seg å være bom, fordi overflaten på platene reflekterer for mye.

Finner noe annet, og det virker på et vis:

L er verst, og her er det en betydelig forskjell:

Hva som skjer utover i tid som funksjon av frekvens er interessant. Slik var L høyttaler før jeg endret noe:

Det en kan se her er at decay har for mye energi rundt 2-6K.

Med dempingen på plass blir det slik - bedre balanse, men toppen dras også ned en del, kanskje blir det for tamt nå:

Det som er vanskelig her er å evaluere endringene lydmessig. Jeg ønsker jo ikke å ødelegge den ekstreme holografien og det livaktige lydbildet dette oppsettet har, men det er for mye energi i refleksjoner i nedre diskantområdet, og da vil jeg ha en løsning som ordner dette uten å ødelegge for andre ting.

Av spectrogrammene kan en se at det kan være interessant å prøve absorbsjon som virker mere rundt 2-6K og reflekterer helt i toppen.

Når jeg jobber med slike ting så er det lytteeksperimenter som avgjør hvilken retning en skal gå - ble det bedre, hva ble bedre, hva ble dårligere. Så brukes det analytiske for å forklare hvorfor ting skjer og til å justere etter.

Analyse brukes også til å avgjøre om det er sannsynlig at en endring er hørbar. Bortkastet å høre på forskjeller som ikke kan høres annet enn som produkt av ens egen fantasi.

Dette er justeringer på ekspert og feinschmecker nivå. Spesielt perkusjon er veldig bra på oppsettet i Rom2 - alt av transiente lydobjekter fremstår som virkelige med en høy grad av realisme, målet er å beholde dette, samtidig som refleksjonsnivået reduseres noe.

 

[Kvålsvoll]

Du har sikkert rett. Jeg kjenner ingen som har kjøpt dette, så det blir ikke så lett å få testet det selv. Jeg har en bekjent i Tyskland som skal/har bestilt en Realizer 16, men jeg tror ikke han har fått den enda.

Ja, jeg så litt mer på nettsiden der, og det virker ikke som det er helt ferdig enda.

 

[vidarje]

Hvis jeg forstår hvordan du leser spektrogrammene sammen med IR burde det vel også være refleksjoner ved ca 600 og 800Hz eller er det bare de spisse gule transientene som teller? Jeg har aldri tenkt på at disse kan kombineres, men det er jo veldig smart for da kan vi jo "tune" refleksjonene og dermed en del av klangen i rommet.

Det virker ikke som at Realizer 16 er ferdig, men Realizer 8 har vært i salg noen år.

 

[Kvålsvoll]

Hvis jeg forstår hvordan du leser spektrogrammene sammen med IR burde det vel også være refleksjoner ved ca 600 og 800Hz eller er det bare de spisse gule transientene som teller? Jeg har aldri tenkt på at disse kan kombineres, men det er jo veldig smart for da kan vi jo "tune" refleksjonene og dermed en del av klangen i rommet.

Det virker ikke som at Realizer 16 er ferdig, men Realizer 8 har vært i salg noen år.

Slik skaleringen i spectrogrammene er satt her kan en se grovt hvordan lyden dør ut som funksjon av frekvens, og det vil alltid være ujevnheter. Hvis en får mistanke om fx et resonansproblem ved en gitt frekvens må en studere dette for eksempel i decay plottet, og tilpasse skalering slik at fenomenet en ønsker å få frem vises godt. Spectrogrammet kan også skaleres slik at dette vises.

IR gir informasjon om hva som skjer med refleksjoner i tid, mens spectrogrammet viser hvordan energien på disse refleksjonene arter seg som funksjon av frekvens over tid. I dette rommet så er decay ganske kort, og da vil det typisk også arte seg som en noe mer ujevn kurve, mere støy på en måte.

Slik sett så vil et rom med veldig karakteristisk "klang" vises ved at lyden dør ut ujevnt over frekvensområdet. Her er det relativt jevnt, og det dør ut saktere lenger nedover i frekvens.

Hvis decay som funksjon av frekvens er ujevn, vil dette farge lyden. Ujevnt decay er ikke ønskelig, dette vil arte seg som farging av klangbalansen, og denne fargingen av lyden vil være tilstede selv om frekvensresponsen fremstilt på vanlig vis er snorrett.

Som du ser så er det ikke noe bilde av frekvensresponsen. Det er fordi den ikke er så veldig viktig. Jeg vet at det som kommer ut av høyttaleren er jevnt og flatt - jeg har jo laget høyttaleren - og da er det som vises av ujevnheter i frekvensreponsen et resultat av spredningen og romakustikken.

Det er hva som skjer utover i tid som er interessant. Det er dette som bestemmer hvordan lyden vi hører og opplever blir.

 

[TrompetN]

Godt skrevet det der.

 

[Kvålsvoll]

Men det blir ingen demping, ikke slik som eksperiment vist med målingene foreslår.

Det blir litt bedre på vokal, litt bedre klangbalanse, og så mister jeg litt på definisjon og klarhet og realisme. Og det vil jeg jo ikke ha.

Prøvde med demping kun i høyre hjørnet bak, det virker mest for venste ht. Mulig jeg lager meg en liten flyttbar diffusor i stedet, som kan plasseres ved høyre sidevegg i hjørnet.


Nublado. Det dyreste albumet jeg har kjøpt, og verdt hver eneste krone. En vanvittig lyd om en har et oppsett som formidler dynamikken og realismen.

 

[Olav2]

En ting jeg har tenkt en del på, Kvålsvoll: Er din erfaring at ulik type musikk gjør seg best med ulike typer romakustikk og ulike typer høyttalere? Eller mener du at et anlegg-i-rom, bare det blir godt nok, vil funke til det meste? Har tenkt litt over det i det siste. Min erfaring er at mitt nærfeltsoppsett med monitorer og subwoofer er utmerket til pinpointing og til å male frem horisontale musikalske scener som er ekstremt klare og detaljerte. Men til symfonisk klassisk musikk, feks, er det som om det blir for tørt og for nakent. Det føles veldig lite som live. Jeg tror det skyldes at jeg får for lite romrefleksjoner, i forhold til hva jeg er vant til med live klassisk musikk.

Og så har jeg endelig begynt å lese boka til Floyd Tooole nå, og der er det veldig mye interessant. Han nevner blant annet at konsertlokaler for opera og symfonisk musikk bygges forskjellig: man ønsker mer romrefleksjoner for symfonisk musikk enn for opera. Refleksjoner ser ut til å være positivt for opplevelsen av symfonisk musikk, men negativt for oppfattelse av sangstemmer og tekst.

Jeg begynte å tenke: er en av årsakene til at mange av dagens audiofile og akustikere er så skeptiske til refleksjoner at de primært hører på moderne musikk med klar og definert vokal, og lite på symfoniske verk?

Noen tanker?

 

[thohaug]

Om jeg forstår rett hva du ønsker å oppnå her så er det noe som ligner litt på en Haas trigger? Altså en litt skarp refleksjon litt utover i tid for at det skal virke som du får mer rom? Eller er det bare livlighet etter rundt f.eks 20ms? Forøvrig enig i at dette kan være tricky. Vurdert diffusjon som diffuserer fra f.eks 5~khz og ned og reflekterer over? F.eks 2"2" treverk?

Edit: Rt plottet kan også faktisk være litt nyttig å se på akkurat når det gjelder dette. Det vil vel gi litt indikator på om du er på rett vei. Da du gjerne vil ha en stigende kurve oppover i frekvens uten at refleksjoner ødelegger imaging.
Her er et eksempel hos meg. Jeg ønsket litt mer livlighet oppover for at det ikke skulle låte for tørt, men samtidig ikke at ødeleggende refleksjoner skulle komme i veien.

En diffusor viste seg å hjelpe en del her selvom det ikke var så lett å se av etc plottet. Hørbart var det, ble mer omsluttende å høre på klassisk og den type musikk. Disse bildene er under work in progress på mitt lytterom.

Vil vanligvis ikke anbefale rt plottet da det er beregnet på større salet, men i min situasjon var denne faktisk ganske nyttig.

 

[Kvålsvoll]

Om jeg forstår rett hva du ønsker å oppnå her så er det noe som ligner litt på en Haas trigger? Altså en litt skarp refleksjon litt utover i tid for at det skal virke som du får mer rom? Eller er det bare livlighet etter rundt f.eks 20ms? Forøvrig enig i at dette kan være tricky. Vurdert diffusjon som diffuserer fra f.eks 5~khz og ned og reflekterer over? F.eks 2"2" treverk?
...

Hva man kaller det er ikke så viktig, så lenge en forstår hva en prøver å oppnå.

Dette er ikke en refleksjon for å skape kunstig rom, eller mer romfølelse enn det som er på opptaket. Tiden er altfor kort, dette oppfattes som en del av lyden foran, på en måte. Det er også lyden foran som blir forskjellig - meningen er da at det skal bli bedre.

Målet er å få til en refleksjonskarakteristikk med null tidlige refleksjoner, og så få et refleksjonsbidrag litt senere i tid som er så kraftig at det er hørbart, for deretter å falle ganske bratt. Det gir et ekstremt innsyn i opptaket, rommet blir SVÆÆÆRT hvis det finnes på opptaket, og definisjon og avgrensing på instrumenter foran blir bra.

Nivået på refleksjonen vil avhenge av tiden - kort tid, slik som jeg har i Rom2, krever høyere nivå, mens lengre tid, fx 20ms, gjerne skal ha litt lavere nivå.

Hvis en gjør det veldig enkelt og kun optimaliserer for størst mulig avstand ned til refleksjoner så blir alt dette borte.

Med små, tradisjonelle høyttalere er det vanskelig å få til. Selv med omfattende akustisk demping foran så får en ikke til dette hullet. Er rommet veldig stort, så kan det gå. Så oppstår det et problem med å få til denne refleksjonen - det er for lite energi bak i rommet, kanskje kan en prøve med reflektorer. Menge høyttalere har såpass dårlig (dårleg) tidsrespons at det ikke er mulig å få til uansett hva en gjør - faserespons, energilagring.

Mine høyttalere er født slik at dette hullet blir til, selv med ingen demping. Sett høyttalerene inn i et helt vanlig rom, gjerne litt ut fra frontveggen, vinkle de rett mot eller bittelitt mer inn mot lp, plasser lp rett. Og det blir lyd. Selvsagt blir det en helt annen verden hvis en også gjør noe med akustikken.

Blir litt som lampe med skjerm i forhold til en spotlight - hornet på F2 er en presisjonsspotlight for lyd. Hva gjør du hvis du skal lyse opp et rom med en spotlight? Jo, du retter den mot en reflekterende flate, fx taket. Du får en skarp og presis lyskilde samtidig som hele rommet lyser opp.

Bak i rommet har jeg sylindriske diffusorer, det fungerer på et vis når avstanden er såpass kort til lytteposisjonen som her.

RT virker ikke, det er fordi decayet ikke er diffust nok hverken i tid eller frekvens i et så lite rom, og dette blir verre jo mere demping. Se på decay-grafen i stedet, da ser en hvordan lyden dør ut over tid som funksjon av frekvens.

I senere tid så har de gått vekk fra total demping og over til noe som ligner mere på dette i lydstudioer. Gjerne utført med demping foran, og harde og diffuserende flater bak.

 

[Kvålsvoll]

En ting jeg har tenkt en del på, Kvålsvoll: Er din erfaring at ulik type musikk gjør seg best med ulike typer romakustikk og ulike typer høyttalere? Eller mener du at et anlegg-i-rom, bare det blir godt nok, vil funke til det meste?
...

Jeg vil heller påstå at det i lavere prisklasser vil være et større kompromiss med høyttalerene - kan finne en som spiller rock og Panda Dub, mens en annen spiller klassisk ganske bra. Skal man ha begge deler, må en opp i pris og kvalitet.

På et godt oppsett så låter gode produksjoner bra, uansett musikksjanger. Problemet blir med de som ikke er fullt så bra. Skal en få til et stort rom og høyttalerene skal forsvinne på en håpløs innspilling, så vil det virke bedre på et oppsett met mye rombidrag og diffust og upresist lydbilde.

Men lytterommet kan ikke gi noe særlig illusjon av konsertsal for klassisk musikk uansett. Refleksjoner og etterklang fra rommet blir veldig forskjellig fordi rommet er så mye mindre. Multikanal kan gi en forbedring, fordi en da har mulighet til å kontrollere forsinkelsen til bidragene fra rundt om i rommet.

Begge rommene mine er ganske tørre lydmessig i forhold til det som er vanlig hos folk rundt omkring. Men det betyr ikke at det er mindre romklang - for romklangen skal komme fra opptaket, og den blir gjengitt mere korrekt og faktisk også bedre og mer omsluttende, lyden fyller rommet på en måte. I Den Moderate Kinoen så er det vanlig at de intetanende tror surroundhøyttalerne spiller når jeg spiller musikk.

I eksempelet ditt med små nærfeltmonitorer, så er dette en interessant observasjon i forhold til det som jeg diskuterer med thohaug her - i et slikt oppsett så vil du typisk mangle den refleksjonen som skal kommer litt ut i tid.

 

[Asbjørn]

Dette er et fascinerende tema. Kombinasjonen av høyttalernes strålingskarakteristikk og akustikken i rommet er nøkkelen. Hvis man greier å få kontroll på det i frekvens, amplitude og tid kan man nærmest trylle med lydbildet.

Jeg finner det også fascinerende at vi ender opp med såpass ulike prinsipper, men etter beskrivelsen å dømme ikke helt forskjellige resultater. Mine høyttalere er konstruert med kardioidekarakteristikk i mellombassen og bred spredning fra diskanten, og en bakover-og-oppover-strålende ekstradiskant for å overrisle lytteren med litt forsinket HF via bakvegg og tak. Kontrollert direktivitet, bevares, men sannsynligvis et nokså ulikt polardiagram. Julens gjester var likevel nokså fornøyde: "The band is right there!"

 

[Olav2]

Dette er et fascinerende tema. Kombinasjonen av høyttalernes strålingskarakteristikk og akustikken i rommet er nøkkelen. Hvis man greier å få kontroll på det i frekvens, amplitude og tid kan man nærmest trylle med lydbildet.

Jeg finner det også fascinerende at vi ender opp med såpass ulike prinsipper, men etter beskrivelsen å dømme ikke helt forskjellige resultater. Mine høyttalere er konstruert med kardioidekarakteristikk i mellombassen og bred spredning fra diskanten, og en bakover-og-oppover-strålende ekstradiskant for å overrisle lytteren med litt forsinket HF via bakvegg og tak. Kontrollert direktivitet, bevares, men sannsynligvis et nokså ulikt polardiagram. Julens gjester var likevel nokså fornøyde: "The band is right there!"

Ja. Det er jo det som i det store bildet er avgjørende for hvordan lyden blir, gitt at elektronikken ikke kludrer det helt til. Likevel fortsetter HFS-diskusjonene om klangfarger ved matching av ulike elektroniske komponenter...

Artig løsning med ekstra-diskant forresten! Tror ikke jeg har lest om akkurat den løsningen før.
Edit: Fra hvilken frekvens er det ekstra-diskanten spiller, forresten?

 

[Kvålsvoll]

Dette er et fascinerende tema. Kombinasjonen av høyttalernes strålingskarakteristikk og akustikken i rommet er nøkkelen. Hvis man greier å få kontroll på det i frekvens, amplitude og tid kan man nærmest trylle med lydbildet.
...
og en bakover-og-oppover-strålende ekstradiskant for å overrisle lytteren med litt forsinket HF via bakvegg og tak.
...

Bakover-diskant er sett brukt før, er vel også flere kommersielle høyttalere som bruker dette. Det er en forholdsvis enkel "teknisk" forklaring som støtter dette påfunnet - med de aller fleste høyttalere så bli det mindre energi i toppen av diskantområdet fordi spredningen blir dårligere i toppen, en ekstra diskant som tilfører litt lyd bakover vil da bidra til å opprette en bedre balanse energimessig over hele frekvensområdet.

Og vi kan trylle. Med kun 2 høyttalere kan lydkilder plassere hvor som helst i rommet, som om de står akkurat der, også til siden, over og bak lytteren. Hvor bra det virker, det varierer. Selv så synes jeg ikke det er så veldig viktig med plasseringen bakover i rommet, vanskelig nok å få til noe som ligner foran, og blir det en illusjon som kan lure meg en sen kveld, så er jeg vel stort sett fornøyd.

 

[Kvålsvoll]

...Likevel fortsetter HFS-diskusjonene om klangfarger ved matching av ulike elektroniske komponenter...

Tror nok veldig mange ikke har opplevd hva slags forskjeller som oppstår, de fleste høyttalere i butikken er mer lik enn forskjellig når det gjelder spredning, til forskjell fra horn, som kan være veldig forskjellige alt etter hornprofil og utforming.

Det er også omfattende å bytte høyttalere eller gjøre endringer på rom og akustikk, i forhold til å bytte ut en forsterker.

 

[Asbjørn]

Edit: Fra hvilken frekvens er det ekstra-diskanten spiller, forresten?

Faser inn førsteordens ved ca 4 kHz, der hvor det vertikale spredningsmønsteret fra den store Beyma AMT-diskanten begynner å kollapse. Den er også noen dB lavere i nivå enn hoveddiskanten.

Det finnes mange andre som har bakoverfyrende diskant, men jeg kan ikke komme på noen andre med bakoverfyrende i 45 grader vinkel oppover. Den ekstra refleksjonen via vegg og tak (i stedet for bare til vegg og rett forover igjen) gir en ekstra tidsforsinkelse og mer diffusjon. Den sitter også i en liten waveguide for å sikre at den ikke sprer i andre retninger enn den skal. Mulig en av de store Wilson har noe lignende.

 

[thohaug]

Om jeg forstår rett hva du ønsker å oppnå her så er det noe som ligner litt på en Haas trigger? Altså en litt skarp refleksjon litt utover i tid for at det skal virke som du får mer rom? Eller er det bare livlighet etter rundt f.eks 20ms? Forøvrig enig i at dette kan være tricky. Vurdert diffusjon som diffuserer fra f.eks 5~khz og ned og reflekterer over? F.eks 2"2" treverk?
...

Hva man kaller det er ikke så viktig, så lenge en forstår hva en prøver å oppnå.

Dette er ikke en refleksjon for å skape kunstig rom, eller mer romfølelse enn det som er på opptaket. Tiden er altfor kort, dette oppfattes som en del av lyden foran, på en måte. Det er også lyden foran som blir forskjellig - meningen er da at det skal bli bedre.

Målet er å få til en refleksjonskarakteristikk med null tidlige refleksjoner, og så få et refleksjonsbidrag litt senere i tid som er så kraftig at det er hørbart, for deretter å falle ganske bratt. Det gir et ekstremt innsyn i opptaket, rommet blir SVÆÆÆRT hvis det finnes på opptaket, og definisjon og avgrensing på instrumenter foran blir bra.

Nivået på refleksjonen vil avhenge av tiden - kort tid, slik som jeg har i Rom2, krever høyere nivå, mens lengre tid, fx 20ms, gjerne skal ha litt lavere nivå.

Hvis en gjør det veldig enkelt og kun optimaliserer for størst mulig avstand ned til refleksjoner så blir alt dette borte.

Med små, tradisjonelle høyttalere er det vanskelig å få til. Selv med omfattende akustisk demping foran så får en ikke til dette hullet. Er rommet veldig stort, så kan det gå. Så oppstår det et problem med å få til denne refleksjonen - det er for lite energi bak i rommet, kanskje kan en prøve med reflektorer. Menge høyttalere har såpass dårlig (dårleg) tidsrespons at det ikke er mulig å få til uansett hva en gjør - faserespons, energilagring.

Mine høyttalere er født slik at dette hullet blir til, selv med ingen demping. Sett høyttalerene inn i et helt vanlig rom, gjerne litt ut fra frontveggen, vinkle de rett mot eller bittelitt mer inn mot lp, plasser lp rett. Og det blir lyd. Selvsagt blir det en helt annen verden hvis en også gjør noe med akustikken.

Blir litt som lampe med skjerm i forhold til en spotlight - hornet på F2 er en presisjonsspotlight for lyd. Hva gjør du hvis du skal lyse opp et rom med en spotlight? Jo, du retter den mot en reflekterende flate, fx taket. Du får en skarp og presis lyskilde samtidig som hele rommet lyser opp.

Bak i rommet har jeg sylindriske diffusorer, det fungerer på et vis når avstanden er såpass kort til lytteposisjonen som her.

RT virker ikke, det er fordi decayet ikke er diffust nok hverken i tid eller frekvens i et så lite rom, og dette blir verre jo mere demping. Se på decay-grafen i stedet, da ser en hvordan lyden dør ut over tid som funksjon av frekvens.

I senere tid så har de gått vekk fra total demping og over til noe som ligner mere på dette i lydstudioer. Gjerne utført med demping foran, og harde og diffuserende flater bak.

Allright da forstår jeg mer hva du var ute etter å oppnå ITD er jo forskjellig som du sier avhengig av rommet. Jeg syntes også decay plottet er veldig greit å bruke når jeg tuner. Samme med gruppeforsinkelsen når det gjelder bass. Forøvrig helt på linje med deg når det gjelder jevn decay i frekvensområdet. Ekstremt viktig for homogen lyd.

 

[Olav2]

Edit: Fra hvilken frekvens er det ekstra-diskanten spiller, forresten?

Faser inn førsteordens ved ca 4 kHz, der hvor det vertikale spredningsmønsteret fra den store Beyma AMT-diskanten begynner å kollapse. Den er også noen dB lavere i nivå enn hoveddiskanten.

Det finnes mange andre som har bakoverfyrende diskant, men jeg kan ikke komme på noen andre med bakoverfyrende i 45 grader vinkel oppover. Den ekstra refleksjonen via vegg og tak (i stedet for bare til vegg og rett forover igjen) gir en ekstra tidsforsinkelse og mer diffusjon. Den sitter også i en liten waveguide for å sikre at den ikke sprer i andre retninger enn den skal. Mulig en av de store Wilson har noe lignende.

Synes det virker som en veldig spennende løsning. Jeg kan tenke meg, uten at jeg har hørt det, at det bidrar til en slags mild vertikal og horisontal forstørring av stereobildet, fordi oppmerksomheten vil dras forsiktig mot lydelementer som kommer bak, oppe og til sidene. Samtidig vil jeg tro at når det kommer såpass høyt opp i frekvens, og lyden er lavere enn hoved-diskanten, at det ikke kludrer til oppfatningen av et klart stereobilde. Eller så tar jeg helt feil!

 

[Asbjørn]

Det var ihvertfall det som var teorien, og det er ingen ting med resultatet som tyder på at det var feil.

Nå styrer jeg de bakdiskanten i hver høyttaler med et passivt delefilter fra samme effektforsterker som hoveddiskanten. I neste byggetrinn får de hver sin effektforsterker og hver sin DSP-kanal, slik at jeg kan eksperimentere litt mer med delefrekvens, nivå og tidsforsinkelse. Det åpner enda litt fler frihetsgrader for å utnytte løsningen enda bedre.

 

[Bx]

Edit: Fra hvilken frekvens er det ekstra-diskanten spiller, forresten?

Faser inn førsteordens ved ca 4 kHz, der hvor det vertikale spredningsmønsteret fra den store Beyma AMT-diskanten begynner å kollapse. Den er også noen dB lavere i nivå enn hoveddiskanten.

Det finnes mange andre som har bakoverfyrende diskant, men jeg kan ikke komme på noen andre med bakoverfyrende i 45 grader vinkel oppover. Den ekstra refleksjonen via vegg og tak (i stedet for bare til vegg og rett forover igjen) gir en ekstra tidsforsinkelse og mer diffusjon. Den sitter også i en liten waveguide for å sikre at den ikke sprer i andre retninger enn den skal. Mulig en av de store Wilson har noe lignende.

Genesis 5 i hine hårde dager hadde en bakover/oppover rettet diskant. Neppe 45*, men klart oppover. Jeg lot meg inspirere, så i mine høyttalere fra midten av 90-tallet sitter det et par bakoverrettede accuton elementer. Men disse ble koplet ut etterhvert fordi jeg slet med for mye energi i toppen. Har ikke savnet dem siden.

 

[Olav2]

Det var ihvertfall det som var teorien, og det er ingen ting med resultatet som tyder på at det var feil.

Nå styrer jeg de bakdiskanten i hver høyttaler med et passivt delefilter fra samme effektforsterker som hoveddiskanten. I neste byggetrinn får de hver sin effektforsterker og hver sin DSP-kanal, slik at jeg kan eksperimentere litt mer med delefrekvens, nivå og tidsforsinkelse. Det åpner enda litt fler frihetsgrader for å utnytte løsningen enda bedre.

For meg som er veldig interessert i høyttalerkonstruksjon og digger å sette meg inn i hvordan slike ting fungerer, men som er født med ti tommeltotter og aldri vil være i stand til å gjøre noe sånt selv, er det veldig "vicarious living" å lese om slike ting

 

[thohaug]

Det var ihvertfall det som var teorien, og det er ingen ting med resultatet som tyder på at det var feil.

Nå styrer jeg de bakdiskanten i hver høyttaler med et passivt delefilter fra samme effektforsterker som hoveddiskanten. I neste byggetrinn får de hver sin effektforsterker og hver sin DSP-kanal, slik at jeg kan eksperimentere litt mer med delefrekvens, nivå og tidsforsinkelse. Det åpner enda litt fler frihetsgrader for å utnytte løsningen enda bedre.

Både cardiode og bakoverfyrende diskant er absolutt spennende. Er nok litt å hente når du får dsp på den diskanten. Lettere å styre og trikse med det.

Jeg har jo gått en helt annen vei med helt vanlig stor bassrefleks konstruksjon. Hadde først toveis og har prøvd å løse det meste akustisk her. Det var allikevel litt mangler i oppsettet som fikk meg til å bygge om. Mellomtonen ble liksom aldri helt rett. Jeg slet også med en dip på 70hz som jeg ikke fikk gjort så mye med annet enn å heve med dsp. Når jeg la på en ekstra mellomtone i konstruksjonen så tenkte jeg mye på hvordan løsning jeg skulle velge for å bli kvitt den dippen. Endte opp med å legge på en ekstra woofer helt oppe ved taket. På den måten hadde jeg troen på at med en woofer langs gulvet og en langs taket at den dippen skulle bli borte. Heldigvis for min del så var dette akkurat det som trengtes. Så nå er akustikkprosessen i gang på nytt. Så mine oppgraderte høyttalere er bygget spesifikt for å passe inn i akkurat min akustikk.

Det er allikevel rommet det har gått med klart mest timer med optimalisering ned i. Utgangspunktet mitt er ganske "håpløst" her, med 300-500ms decay i blant annet hele øvre bassområde og nedre mellomtone. Så en del jobb er det. Men morsomt å se her at selv med helt ulike tilnærminger og løsninger, så jakter mange av oss på ganske like resultater.

 

[Kvålsvoll]

Det var ihvertfall det som var teorien, og det er ingen ting med resultatet som tyder på at det var feil.

Nå styrer jeg de bakdiskanten i hver høyttaler med et passivt delefilter fra samme effektforsterker som hoveddiskanten. I neste byggetrinn får de hver sin effektforsterker og hver sin DSP-kanal, slik at jeg kan eksperimentere litt mer med delefrekvens, nivå og tidsforsinkelse. Det åpner enda litt fler frihetsgrader for å utnytte løsningen enda bedre.

Jeg leste om høyttalerene dine i tråden din, og mener du også skrev noe om lyden. Mener å huske at de høyttalerene som ble erstattet også var av respektabel kvalitet.

Kanskje du kunne si litt mer om hvordan lyden oppleves fra de nye kontra de gamle, spesielt nå etter at du har levd med de nye en stund?

(Jeg spør vel mest fordi det er så enkelt at jeg liker å lese slike lydbeskrivelser, i mangel av å kunne være tilstede selv så er det i fin underholdning og så får man bruke fantasien til å fylle inn lydinntrykket, ofte er det noe å lære også.)

 

[Kvålsvoll]

...
På den måten hadde jeg troen på at med en woofer langs gulvet og en langs taket at den dippen skulle bli borte. Heldigvis for min del så var dette akkurat det som trengtes.
...

Dette vil nok virke i ganske mange rom.

 

[Asbjørn]

Kanskje du kunne si litt mer om hvordan lyden oppleves fra de nye kontra de gamle, spesielt nå etter at du har levd med de nye en stund?

Kan forsøke, men jeg er nok mer ingeniør enn impresjonistpoet.

Uansett: Det umiddelbare førsteinntrykket var en mye mer livaktig gjengivelse av levende musikk. Det var tydelig allerede før jeg hadde justert inn klangbalansen. Etter at den var skrudd til omtrent samme frekvenskurve som de gamle og toppen dempet en god del låt det mer likt, naturlig nok, men de nye høyttalerne har mer naturlig kropp i mellombassen. Basslinjer gjengis uten noen "mistede" toner. Det virker som de kommer godt overens med modene i rommet uten noen spesielle topper eller kanselleringer som er subjektivt forstyrrende. Målinger viser selvsagt at det fortsatt skjer en hel masse greier, men det låter bemerkelsesverdig jevnt uten farging fra topp til bunn.

Det er enorme kraftreserver. Lyden endrer ikke karakter når man skrur volumet opp eller det er et crescendo i musikken. Det blir bare høyere. Ørets Fletcher-Munson-kurve gjør seg fortsatt gjeldende, men det er ingen spor av anstrengelse i høyttalerne, selv på nokså øredøvende volum. Det greide ikke de gamle høyttalerne på noen som helst måte. Jeg har fortsatt en tenåring i huset, og hjemme-alene-fest i stua er nok verboten. Det er et visst skadepotensiale i ca en kilowatt effekt på høyttalere med følsomhet oppimot 100 dB @ 1 W. Høyttalerne vil greie mye mer enn ørene.

Lydbildet er sømløst omtrent fra vegg til vegg uten noen lokalisering av høyttalerne. De står bare der, og så står artistene der de skal stå tilsynelatende uten å ha noe med høyttalerne å gjøre. På mange innspillinger er lydbildet en tredimensjonal scene som strekker seg godt utenfor høyttalerne på hver side, med en god del høyde og dybde. Plutselige lydeffekter kommer fra hvor som helst. Jeg har hoppet til i stolen opptil flere ganger og vært overbevist om at det var noen i naborommet eller bak meg. Det var det ikke. Innspillinger med QSound blir nokså full surround, bare begrenset av at lytterommet er litt asymmetrisk. Vesentlig bedre stereoperspektiv og holografi enn de gamle høyttalerne. Nå gir det faktisk mening å bruke begrepet "holografi".

Jeg har ikke hatt så mye hifi-folk på besøk ennå, men RoDa var her for en tid tilbake. Hans kommentar var at anlegget ikke trakk oppmerksomheten til seg selv. Han fokuserte i stedet bare på musikken. Det er en god beskrivelse. Jeg har også hatt en og annen musiker og lydproff innom. Jeg satte f eks en DJ i godstolen og satte på "Magic Bus" fra The Who's "Live at Leeds" på realistisk volum (hint: the loudest band in the world plassert i kantinen på University of Leeds - dvs bra høyt), og lot det stå til. Reaksjonen var "The band is right there!" Jeg har også fått et par kommentarer av typen "beste jeg noensinne har hørt". Jeg kan ikke si meg uenig, men så har jeg ikke hørt B&O BeoLab 90 ennå. Ikke dine høyttalere heller, for den del.

De gamle høyttalerne, dynaBel Euforia, koblet jeg tilbake til passiv drift og satte i datterens byleilighet. Der drives de av et par Midgard Oberon. Leiligheten har vegger, gulv og tak i knallhard betong og en stor vindusflate. "Knallhard" betyr her at det tok meg en time å borre et 6 mm hull til 25 mm dybde med blå Bosch slagbormaskin og et helt nytt deWalt steinborr. Altså knallhard. Stua er dessuten femkantet med gulvplan omtrent som omrisset av en fasettslipt diamant hvor toppflaten i "diamanten" er vindusglass. Høyttalerne står på hver side av glassflaten, på de korte "sidefasettene", og fyrer inn mot en hjørnesofa i den rettvinklede "bunnen av diamanten". Det er interessant hvor forskjellig høyttalerne låter der. De er ikke lenger så detaljerte og oppløste som jeg husker dem herfra, men mer buldrete selv uten støtte av subwoofer. De låter mye mer som et bra stereoanlegg enn som levende musikk. Leiligheten har ikke plagsomt mye etterklang, men jeg tipper at et fossefallsdiagram i de to rommene ville forklart den forskjellen ganske godt. Det er forskjell på akustikken i et gammelt trehus og i en betongleilighet.

Du får si fra hvis du er på Østlandet en tur. Det kunne vært interessant å høre dine synspunkter på en liten demo.

 

[Kvålsvoll]

Kanskje du kunne si litt mer om hvordan lyden oppleves fra de nye kontra de gamle, spesielt nå etter at du har levd med de nye en stund?

Kan forsøke, men jeg er nok mer ingeniør enn impresjonistpoet.
...

Det ble veldig bra. Passelig langt, hele teksten er både relevant og interessant, ingen audiofile tulleord, og det er noe å lære.

Dette hadde selvfølgelig vært interessant å høre, og kanskje blir det slik at det passer for begge en eller annen gang.

 

[Kvålsvoll]

Sera Una Noche, horn og lydbilde

Dagens tekst blir om hvordan Sera Una Noche - Nublado låter på to forskjellige oppsett.

Det ene er Den Moderate Kinoen - mediarommet satt opp med F1 og bassystem med 4 medium-size compact horn subwoofere (T138 og S4).

Det andre er Rom2 med F2 og to miniatyr S6-14 compact horn subwoofere.

Jeg skal prøve å beskrive hvordan forskjellige oppsett kan ha forskjellige kvaliteter, og hva som forårsaker dette.


Nublado er innspilt i et rom med naturlig akustikk, og slik jeg forstår det er opptaket gjort med 2 mikrofoner, minimalt med prosessering, det du hører skal i så stor grad som mulig tilsvare lyden slik den var i rommet der innspillingen ble gjort.

Det er dynamikk, realisme, rom. Og minimalt med støy eller andre forstyrrelser. Fullfrekvent, men dette er akustiske instrumenter som ikke har noe stort energiinnhold ved lave frekvenser.


Den Moderate Kino

Jeg hører såpass lite musikk her inne nå om dagen, det blir nesten som ny lyd igjen. MV opp på +6dB er passende for Nublado. Og det svinger bra.

Av spesielle ting vil jeg trekke fram trutbasunen - den får denne råskapen, litt røff i kanten i nedre mellomtone. Hvis dette poleres vekk, så forsvinner mye av det som gjør lyden så engasjerende.

Området nedre mid rundt en 200hz har muligens litt betoning, det går litt ut over klarhet nedover i frekvensområdet.

Bassen er eksepsjonell her, når trommen smeller til. Ikke noe ekstremt kraftig fysisk duns, mere som veldig fast og kontant, helt uten noen form for etterslep eller rundhet.

Lydbildet er mere fokusert i fremkant, i planet rundt høyttalerene. I dybden forsvinner noe av klarheten fremover.


Rom2

Klangbalansen er noe slankere, men likevel oppleves instrumentene med bedre kropp og henger bedre sammen.

Det er klarere nedover i frekvens, og råskapen til trutbasunen er fremdeles med, og nå fremstår den også bedre definert og separert når de andre instrumentene klemmer til.

Trommen er minst like kraftig taktilt, men den er ikke like fast og kontant, blir bittelitt avrundet. Dette råsolide, faste preget som de større basshornene formidler er ikke tilstede i samme grad.

Opptaksrommet kobler mye bedre til lytterommet, slik at dette oppleves som en naturlig overgang som gradvis blir til opptaksrommet fremover mot høyttaleren og fortsetter forbi frontveggen.

Plassering og klarhet fremover i dybden er eksepsjonell her, instrumentene er helt klare og tydelig plassert ikke bare i bredden, men også i dybden.

Totalt sett en litt mer tilbakelent presentasjon, men med bedre og enda mer realistisk presentasjon av både rom og instrumenter. Klarere, mere klang, litt rundere i kantene uten å miste råskapen, låter mindre som lyd fra høyttalere.


Teknisk analyse

Blir litt amputert fordi jeg glemte pcen på besøk i dag, og gidder ikke hente den før i morgen.

Forskjellene i klarhet i nedre mid kan forklares med forskjeller i romakustiske forhold - i Rom2 er det bredbåndet demping som kontrollerer decay fra øvre bass og oppover, i mediarommet er det lite demping som virker lenger ned over i frekvens.

Trommen har energien sentrert rundt 100hz, det forklarer hvorfor Rom2 med minibassystemet henger med og gir omtrent samme taktile fysikk - dette gjengis jo av F2 hovedhøyttaleren, som har en ganske spesiell 12" med kraftig motor og en slags hornlading i kabinettet. Men impulser er bredbåndet i frekvens, og siden de små subwooferene ruller av rundt 30hz, blir impulsgjegivelsen dårligere, kapasitet kan også ha betydning her. For å få denne faste, kontante bassen må en ha større basshorn.

Lydbilde og gjengivelse av rom er en kombinasjon av romakustikken og høyttalerene. Her er det i stor grad F2 høyttalerene i Rom2 som har en annen presentasjon med lydbilde som er mye mer utstrakt i dybderetning - ikke bare fremover i dybden, men også bakover fra høyttalerene og mot lyttposisjonen. Mens F1 presenterer lyden mer direkte og i et mere begrenset plan, er F2 mye mere utstrakt i 3D.

Disse høyttalerene er laget slik - forskjellene i presentasjon er tilsiktet. Forskjellige drivere og horn gir forskjellige lydbilde.

 

[thohaug]

Flott sammenligning. Det gir i hvert fall meg som ikke har fått gleden av å høre dette enda litt god informasjon om tankene bak systemhelheten i hvert rom og jeg kan "se for meg hvordan det høres ut" utifra erfaringene jeg har gjort meg opp selv her hjemme.
Jeg ville antageligvis ha foretrukket rom 2 utifra mine subjektive kriterier til tross for kanskje litt lite kapasitet i de aller nederste oktavene. Refleksjoner i øvre bass/mellomtone gir meg mareritter og har gått til relativt ekstreme lengder for å kvitte meg med det her hjemme. En annen ting jeg verdsetter veldig høyt er den voldsomme taktile/fysiske slammen man får i mye trommer når man har mye membranareal, men det høres ut til å være bevart i begge oppsettene siden den fysiske punchen ligger helt oppe ved 250hz. Husker jeg ble litt overrasket over dette når jeg rattet delefilter her hjemme over hvor mye av det selve fysiske slammet ble borte når jeg delte 12" mellomtonen mot 15 tommerne på 200hz i stedet for 300hz. Det var en helt annen virkelighet når det ble delt på 300+. Mye artig man kan observere. Du er jo så heldig å ha 2 forskjellige oppsett du kan sammenligne i 2 ulike rom..Dette bør gi masse spillerom til interessante eksperimenter.

Ser som vanlig fremover til flere gode innlegg fra denne kanten.

 

[Kvålsvoll]

... informasjon om tankene bak systemhelheten i hvert rom og jeg kan "se for meg hvordan det høres ut" utifra erfaringene jeg har gjort meg opp selv her hjemme.
...

Det er mye lettere og mere eksakt når jeg kan flytte meg mellom rommene og ikke trenger bygge om ting for å høre forskjeller, helt klart. Lydminnet har det med å fade vekk ganske fort, men når en kan lytte uten noe særlig forsinkelse mellom så kommer ting frem helt tydelig.

Nedre mid er forskjellig som nevnt pga forskjellig demping, det betyr ikke at Den Moderate Kinoen er plaget med resonanser og peaker nedover, det er rett og slett bare mer energi i rommet fordi dempingen er svakere, dette fører til at lyden dør ut senere nedover i frekvens.

Dette kan en se på spectrum bildet, Moderat Kino først:

Rom2:

Til sammenligning - Rom2 før akustikkfix:

Dette siste tilsvarer det mange sitter og hører på, mens de lurer på om en ny forsterker kanskje kan gi litt bedre lyd. For de har en mistanke om at det er noe å gå på..

 

[Olav2]

Til sammenligning - Rom2 før akustikkfix:
...

Wow! Den forskjellen er jo rett og slett ekstremt stor.

 

[Kvålsvoll]

Til sammenligning - Rom2 før akustikkfix:
...

Wow! Den forskjellen er jo rett og slett ekstremt stor.

Og den er like stor lydmessig.

Et slikt bilde viser bare et utsnitt av de rent tekniske parameterene for lyden, og samsvarer ikke med hva vi opplever lydmessig totalt sett. Men det går an å se hva lydforskjellene skyldes, ved å sammenligne med et annet bilde av samme type som er skalert likt.

I tillegg til veldig åpenbare forskjeller på hvordan lyden dør ut over tid aå kan en også se forskjeller på hvordan lyden starter - rommene som er ordnet noenlunde har en mye mer presis og jevn start. Dette har stor betydning for hvordan transienter oppleves.

 

[Olav2]

Til sammenligning - Rom2 før akustikkfix:
...

Wow! Den forskjellen er jo rett og slett ekstremt stor.

Og den er like stor lydmessig.

Et slikt bilde viser bare et utsnitt av de rent tekniske parameterene for lyden, og samsvarer ikke med hva vi opplever lydmessig totalt sett. Men det går an å se hva lydforskjellene skyldes, ved å sammenligne med et annet bilde av samme type som er skalert likt.

I tillegg til veldig åpenbare forskjeller på hvordan lyden dør ut over tid aå kan en også se forskjeller på hvordan lyden starter - rommene som er ordnet noenlunde har en mye mer presis og jevn start. Dette har stor betydning for hvordan transienter oppleves.

Takk for utdyping. Et kort oppfølgingsspørsmål: Tror du disse tingene (forskjell mellom ordnet romakustikk og ikke) er like hørbare når man lytter til monitorer i relativ nærfelt, slik jeg gjør? Eller tror du det først og fremst får store hørbare konsekvenser når man lytter i en viss avstand fra høyttalerne?

 

[svart-hvitt]

Til sammenligning - Rom2 før akustikkfix:
...

Wow! Den forskjellen er jo rett og slett ekstremt stor.

Og den er like stor lydmessig.

Et slikt bilde viser bare et utsnitt av de rent tekniske parameterene for lyden, og samsvarer ikke med hva vi opplever lydmessig totalt sett. Men det går an å se hva lydforskjellene skyldes, ved å sammenligne med et annet bilde av samme type som er skalert likt.

I tillegg til veldig åpenbare forskjeller på hvordan lyden dør ut over tid aå kan en også se forskjeller på hvordan lyden starter - rommene som er ordnet noenlunde har en mye mer presis og jevn start. Dette har stor betydning for hvordan transienter oppleves.

Takk for utdyping. Et kort oppfølgingsspørsmål: Tror du disse tingene (forskjell mellom ordnet romakustikk og ikke) er like hørbare når man lytter til monitorer i relativ nærfelt, slik jeg gjør? Eller tror du det først og fremst får store hørbare konsekvenser når man lytter i en viss avstand fra høyttalerne?

Kan tabellen i denne lenken være en relevant innfallsvinkel for å diskutere nærfelt- i forhold til midt- og fjernfeltlytting?

http://www.genelec.com/sites/defaul...gues/genelec_monitors_in-room_performance.pdf

 

[Olav2]

Og den er like stor lydmessig.

Et slikt bilde viser bare et utsnitt av de rent tekniske parameterene for lyden, og samsvarer ikke med hva vi opplever lydmessig totalt sett. Men det går an å se hva lydforskjellene skyldes, ved å sammenligne med et annet bilde av samme type som er skalert likt.

I tillegg til veldig åpenbare forskjeller på hvordan lyden dør ut over tid aå kan en også se forskjeller på hvordan lyden starter - rommene som er ordnet noenlunde har en mye mer presis og jevn start. Dette har stor betydning for hvordan transienter oppleves.

Takk for utdyping. Et kort oppfølgingsspørsmål: Tror du disse tingene (forskjell mellom ordnet romakustikk og ikke) er like hørbare når man lytter til monitorer i relativ nærfelt, slik jeg gjør? Eller tror du det først og fremst får store hørbare konsekvenser når man lytter i en viss avstand fra høyttalerne?

Kan tabellen i denne lenken være en relevant innfallsvinkel for å diskutere nærfelt- i forhold til midt- og fjernfeltlytting?

http://www.genelec.com/sites/defaul...gues/genelec_monitors_in-room_performance.pdf

Takk. Interessant! Fascinerende hvor korte lytteavstander Genelec egentlig anbefaler. Man må opp til virkelig store monitorer (antakelig med veldig god sprendningskontroll) før man kommer til 3 meter en gang, og man må opp til de kembo-store monitorene for å komme opp til fem meter. Jeg har vært på flere lyttebesøk der man lytter godt over tre meter unna, for å si det sånn, uten at jeg tror direktiviteten er så mye bedre enn hos Genelecs monitorer.

Det er forsåvidt i tråd med mine egne erfaringer: Konvensjonelle høyttalere høres veldig mye klarere og bedre ut når man kommer nært. Og så kan man sikkert komme rundt problemet med å lage høyttalere med en spesiell type spredning, slik Kvålsvoll har gjort, eller med store akustikk-tiltak.

 

[Kvålsvoll]

...
Fascinerende hvor korte lytteavstander Genelec egentlig anbefaler. Man må opp til virkelig store monitorer (antakelig med veldig god sprendningskontroll) før man kommer til 3 meter en gang,
...

Denne anbefalingen gjelder nok for studio der eksakt lyd og maks innsyn i det som produseres er målet. Og da stemmer dette bra, større høyttaler = bedre spredningskontroll nedover i frekvens, og avstandene som anbefales er kortere enn det som ofte er vanlig hjemme hos folk.

Generelt så blir det mindre påvirking fra rom og mere direktelyd fra ht jo nærmere ht man sitter, er rommet veldig stort og ht 1m unna så blir det lite rom med i lyden.

Hva som er riktig å gjøre kommer an på hva en ønsker å oppnå. Hjemme så vil jeg ha oppsett som gjør at opplevelsen av musikk blir best mulig, innsyn i feil fra opptaket er ikke prioritert og kanskje ikke noe jeg vil ha i det hele tatt.

I Rom2 så er avstanden til ht 2.3m. Det er kontrollert spreding fra HF seksjonen med horn, det er 12" direkte radiator nedover. Tidlige refleksjoner er i tillegg dempet akustisk. Så er det fritt fram for refleksjoner fra bak i rommet, det er dette som skaper det levende og engasjernede lydbildet, spesielt på lave lyttenivå.

En liten satellittht med 6" bass og dome vil aldri greie å lage et lydbilde som kommer i nærheten. Vokal kan bli noenlunde bra, "svever i luften", men transienter med skikkelig anslag og kraft og realisme krever både kapasitet og spredningkontroll, og det store rommet tildels skapt med bidrag fra refleksjoner bak blir umulig å få til fordi en liten ht ikke styrer nok lydenergi bakover i lytterommet.