|
Håper han tåler et lite innsmett til. Platinum finnes (på vinyl) i 5 ulike utgaver, men det visste du kanskje allerede. Har skrevet litt om de ulike versjonene her:
Ingen fare for kupp, det var jo jeg som startet leitingen. Det er mulig den kun ble gitt ut som single, skal sjekke Wiki... bare gi meg et minutt... og så juksa me, det ser ut til at det var en ren singleutgivelse. Og en EP. Tror kanskje jeg hørte rariteten på en mixtape? Det var slike raritetshistorier jeg likte å samle på da jeg var ung, men de fleste er forlengst like full av hull som en sveitserost og hjernen min.
Kanskje jeg skulle vurdere det samme? Jeg har Windows 10, og sliter med å få Tidal til å fungere på SB Touch. Jeg vet jo ikke om det skyldes at jeg er helt blank på disse tingene, eller at Window 10 er årsaken. På den annen side har jeg glede av Tidal på nettbrettet mitt, og den månedlige leien er jo ikke avskrekkende høy, så jeg får tenke litt, selv om akkurat dét føles litt uvant for Steinar
Da ser han slik ut:
Hos meg har han hatt en høy stjerne lengeDer kom jaggu stjerna hos baluba også
O
Ellers er jeg enig i at det er tullete å betale for noe man ikke får utnytte skikkelig, men jeg ville nok ha gitt det en sjanse siden du har 24 bit-DAC og venter på ny 24 bit-DAC. Selv så begynner jeg å bli litt rastløs for det å få Tidal opp å gå her i krypten, for jeg er lei av lydkvaliteten til Spotify. Her er åpenbart resten av elektronikken og høyttalerne kresne på kilde, for 320 kbps Ogg Vorbis er ikke alltid tilfredsstillende, selv over Fidelify.Enig, det er pretensiøst å kalle et ferdig produkt master uansett, sålenge det ikke er en fysisk sikkerthetskopi eller en wave-fil. Master leveres enten i det eller DXD-format, ikke FLAC eller MQA. Så uansett så er det ikke en 1:1-kopi, selv om de hevder at det endelige resultatet er det samme. Så nei, jeg kaller det ikke en masterkopi, men jeg kaller det Tidal Masters for å bli universelt forstått.Du baluba'en... Litt nysgjerrig.. Er det rett å kalle MQA for Master ? Etter hva en leser så er det støy indusert i fila som rett og slett gjør det mer ørevennlig.. Ikke noe galt i det, men noe nærmere en 1:1 kopi ifht lossless virker det ikke som det nye er fra Tidal..På tross av klapping og latter ifra opptil flere.. Er sikkert litt avventende , men får liksom ikke helt dette med DVD Audio, SACD og HDCD bort fra tankene. Kua skal melkes til det ikke er noe annet enn skinnet igjen..
Visst tåler vi Beatles! Jeg satt akkurat og filofiserte litt over låter med litt skeive taktarter, altså litt annet enn to- tre- og firedels takt. Og Beatles har noe. Ikke hele låter, men små innslag. Jeg kan nevne All you need is love, Good morning fra Sgt Pepper, Don't let me down og sikkert mange fler.
Men selve kroneksemplet på skeiv taktart må være Led Zeppelins The Crunge:
De var vel ganske enkle til å begynne med, men ganske, eh, progressive senere. Det er vel f.eks ganske stor forskjell på låtmaterialet på platene fra tidlig sekstitall og de fra sent sekstitall?Beatles var relativt avanserte. Mange akkorder og på noen låter hauger av moduleringer. Likevel finnes det hauger av rockere som lever i den villfarelsen av Beatles var enkle saker, mens de drev på med var betydelig mer avansert enn store deler av progrocken som Beatles-kritikere gjerne hører på. Men slik blir det når en som i beste fall har spilt tre grep på kassegitar og har en pretensiøs musikksmak mener ting om musikkteknikk.
Zeppelin var mitt andre favorittband, etter The Beatles.
For min del starter det for alvor ved Rubber Soul, det var startskuddet på det avanserte Beatles. Og den kom ut allerede i 1965, så de sullet ikke sålenge med den enkle popmusikken i praksis. Bare de første par årene.De var vel ganske enkle til å begynne med, men ganske, eh, progressive senere. Det er vel f.eks ganske stor forskjell på låtmaterialet på platene fra tidlig sekstitall og de fra sent sekstitall?Beatles var relativt avanserte. Mange akkorder og på noen låter hauger av moduleringer. Likevel finnes det hauger av rockere som lever i den villfarelsen av Beatles var enkle saker, mens de drev på med var betydelig mer avansert enn store deler av progrocken som Beatles-kritikere gjerne hører på. Men slik blir det når en som i beste fall har spilt tre grep på kassegitar og har en pretensiøs musikksmak mener ting om musikkteknikk.
Zeppelin var mitt andre favorittband, etter The Beatles.
Jeg synes i alle fall det virker som den interessante musikken er på albumene fra slutten av sekstitallet, men jeg har nok et ganske overfladisk forhold til musikken deres.
De samme to gruppene topper min liste, men rekkefølgen varierer. Etter dagsformen regner jeg medBeatles var relativt avanserte. Mange akkorder og på noen låter hauger av moduleringer. Likevel finnes det hauger av rockere som lever i den villfarelsen av Beatles var enkle saker, mens de drev på med var betydelig mer avansert enn store deler av progrocken som Beatles-kritikere gjerne hører på. Men slik blir det når en som i beste fall har spilt tre grep på kassegitar og har en pretensiøs musikksmak mener ting om musikkteknikk.
Zeppelin var mitt andre favorittband, etter The Beatles.
Selvfølgelig avhenger det av dagsform Selv er jeg et godt stykke inn i det Page selv uttalte var det beste Zeppelin-albumet en gang på åttitallet, Houses of The Holy. Er ikke min favoritt-Zep, men virkelig god er den.De samme to gruppene topper min liste, men rekkefølgen varierer. Etter dagsformen regner jeg medBeatles var relativt avanserte. Mange akkorder og på noen låter hauger av moduleringer. Likevel finnes det hauger av rockere som lever i den villfarelsen av Beatles var enkle saker, mens de drev på med var betydelig mer avansert enn store deler av progrocken som Beatles-kritikere gjerne hører på. Men slik blir det når en som i beste fall har spilt tre grep på kassegitar og har en pretensiøs musikksmak mener ting om musikkteknikk.
Zeppelin var mitt andre favorittband, etter The Beatles.
Rubber Soul var et vendepunkt for meg også. Det albumet ligger høyt på min liste over Beatlesfavoritter. Som kom Revolver som forsterket inntrykket, inntil det hele kulminerte med Sgt. Pepper. Deretter fikk vi The White Album og Abbey Road. Genistreker alle sammen.For min del starter det for alvor ved Rubber Soul, det var startskuddet på det avanserte Beatles. Og den kom ut allerede i 1965, så de sullet ikke sålenge med den enkle popmusikken i praksis. Bare de første par årene.De var vel ganske enkle til å begynne med, men ganske, eh, progressive senere. Det er vel f.eks ganske stor forskjell på låtmaterialet på platene fra tidlig sekstitall og de fra sent sekstitall?Beatles var relativt avanserte. Mange akkorder og på noen låter hauger av moduleringer. Likevel finnes det hauger av rockere som lever i den villfarelsen av Beatles var enkle saker, mens de drev på med var betydelig mer avansert enn store deler av progrocken som Beatles-kritikere gjerne hører på. Men slik blir det når en som i beste fall har spilt tre grep på kassegitar og har en pretensiøs musikksmak mener ting om musikkteknikk.
Zeppelin var mitt andre favorittband, etter The Beatles.
Jeg synes i alle fall det virker som den interessante musikken er på albumene fra slutten av sekstitallet, men jeg har nok et ganske overfladisk forhold til musikken deres.
Korrekt. Det er nok først i senere tid det har kommet andre kilder i bruk, og spesielt siste uken. Vinyl er langt kjekkere enn først antatt, og i dag etter "en av de dagene" på jobb måtte jeg innom og unne meg en liten something på vinyl for å få ned blodtrykket. Kom hjem med Emmylou Harris sin Red Dirt Girl. Utover det så går nå dialogen med Tidal support så får vi se hva det blir til på sikt.Tror nok hun har endel på HDD allerede. Var vel hovedkilden hennes fram til nylig.
Helt enig. Mine to favorittlåter fra albumet, selv om jeg som tiåring hadde Michelle som favoritt. Som tiåring hadde baluba junior også Rubber Soul som favorittalbum, helt uten pappas hjelp da de hadde hatt fordyping i Beatles på skolen. Og hans favorittlåt var In My Life. Ganske innsiktfullt forsvarte han sitt valg med at Rubber Soul "har sterkere låter enn Sgt. Peppers" ifølge ham selv. Noe han kanskje har helt rett i. Men for verden var det på mange måter Sgt. Peppers som gjorde jobben å skape den respekten de fortjente, først med det albumet våknet kunstmusikerne og deres miljø og oppdaget The Beatles. Kjente norske klassiske musikere som Kjell Bekkelund skrev rundt utgivelsen på CD i 1986 at det var det albumet som fikk klassiske artister til endelig forstå at pop og rock hadde kvaliteter. Selv holder jeg flere album over Sgt. Peppers, det befinner seg midt på treet blant Beatles-plater i mine ører. Men jeg anerkjenner den effekten albumet hadde på musikkverdenen, og jeg tror nok vi ikke blir like dupert i dag fordi vi ikke blir like imponert over studioteknikken som datidens publikum ble. Det er ei av få plater som har litt mindre anerkjennelse i dag enn det den hadde da den kom ut.
Knøtt liten, med kjempelyd.
Ja, det stemmer vel omtrent med inntrykket mitt. Får se om jeg bruker litt tid på å sette meg skikkelig inn i det en gang. Har hørt mye på White Album, men ikke så mye på resten.For min del starter det for alvor ved Rubber Soul, det var startskuddet på det avanserte Beatles. Og den kom ut allerede i 1965, så de sullet ikke sålenge med den enkle popmusikken i praksis. Bare de første par årene.De var vel ganske enkle til å begynne med, men ganske, eh, progressive senere. Det er vel f.eks ganske stor forskjell på låtmaterialet på platene fra tidlig sekstitall og de fra sent sekstitall?Beatles var relativt avanserte. Mange akkorder og på noen låter hauger av moduleringer. Likevel finnes det hauger av rockere som lever i den villfarelsen av Beatles var enkle saker, mens de drev på med var betydelig mer avansert enn store deler av progrocken som Beatles-kritikere gjerne hører på. Men slik blir det når en som i beste fall har spilt tre grep på kassegitar og har en pretensiøs musikksmak mener ting om musikkteknikk.
Zeppelin var mitt andre favorittband, etter The Beatles.
Jeg synes i alle fall det virker som den interessante musikken er på albumene fra slutten av sekstitallet, men jeg har nok et ganske overfladisk forhold til musikken deres.
Satser nok ikke noe særlig penger på dette, men jeg kan høre med Zachariassen. Mulig han vil bli kvitt noen antenner før FM forsvinner i Bergens-området. For der blir det jo ingen nærradioer som fortsetter på FM-båndet. Det er bare utenfor de største byene at det blir aktuelt, så FM-antenner blir det dårlig kundegrunnlag for. Men først prøver jeg med T-antenne. Koster nesten ingenting, og kan brukes til DVB i ettertid hvis den ikke gir meg støyfritt nok signal. Men det skal ikke så mye til før jeg er fornøyd med lyden av Herreavdelingen på P1, og litt mer før P2 blir helt akseptabelt. Vi får se, men det er nok aktuelt å ta kontakt med radiobutikken i Bergen for å få ei skikkelig antenne til Guttemusikken på Radio 102. Hvis det dreier seg om 300 kroner kan jeg stå i med det, men dreier det seg om 500+ så bryr jeg meg ikke så mye.
Denne var helt fantastiskDin Denon er da virkelig en sjelden fugl, sjeldnere enn Accuphase her til lands tipper jeg. Har aldri sett den før, og Boahs hadde agentur på Denon i de årene jeg jobbet for en Boahs-butikk. Min er fra Hifi Klubben-tiden til Denon, men ut fra det jeg har lest ble den regnet som lydmessig beste av sine samtidige søsken i Denon-katalogen. Det kan jeg ikke bekrefte ut fra personlig erfaring, og tror nok heller at Denons tunere på den tiden låt helt make.
Egentlig så er både jenka og polka unødvendige genre i mitt liv, men disco er langtfra uviktig!
Det spørs vel om han har antennen på lager. Og jeg er redd den kostet litt mer enn 500 kroner. Men dette finner du jo lett ut av.Satser nok ikke noe særlig penger på dette, men jeg kan høre med Zachariassen. Mulig han vil bli kvitt noen antenner før FM forsvinner i Bergens-området. For der blir det jo ingen nærradioer som fortsetter på FM-båndet. Det er bare utenfor de største byene at det blir aktuelt, så FM-antenner blir det dårlig kundegrunnlag for. Men først prøver jeg med T-antenne. Koster nesten ingenting, og kan brukes til DVB i ettertid hvis den ikke gir meg støyfritt nok signal. Men det skal ikke så mye til før jeg er fornøyd med lyden av Herreavdelingen på P1, og litt mer før P2 blir helt akseptabelt. Vi får se, men det er nok aktuelt å ta kontakt med radiobutikken i Bergen for å få ei skikkelig antenne til Guttemusikken på Radio 102. Hvis det dreier seg om 300 kroner kan jeg stå i med det, men dreier det seg om 500+ så bryr jeg meg ikke så mye.
Hvis man fikk inn svensk FM på borettslagets fellesantenne så får man det nok med en slik antenne i leiligheten, spesielt siden den kan rettes i riktig retning. Det bør være interessant for de som bor i Oslo-området og sørøstover derfra. Evig liv til FM med å måtte høre litt svensk innimellom kulturen er jo ikke en skjebne verre enn DAB.
De fleste av Beatles-albumene låter best i mono. Spesielt Rubber Soul og Revolver for meg, de har betydelig mer beat i mono enn stereo. Mer fokus på bass og trommer, noe som kler Beatles godt.
