Låter med bra dybde i lydbildet.....

[Olav2]

Dette har fascinert meg lenge. Jeg hadde høyttalere som lagde dette 3D bildet veldig bra (Quad ESL-63), og likte det veldig godt, men når jeg går på konsert er det ikke slik det høres ut. Dette 3D-bildet av instrumentene finnes ikke på konserter med akustiske instrumenter. Hvis du hører et symfoniorkester i en god konsertsal kan du høre hvis trompeten sitter til høyre, men ikke hvor langt bak de sitter. Sist jeg var på en konsert (Monteverdis Orfeo i Vår frue kirke) lukket jeg øynene og fokuserte bevisst på dette, men det eksisterte ikke. Så er det hifi hvis stereoanlegget skaper et lydbilde som ikke eksisterer i virkeligheten?

Jeg har også tenkt en del over dette. Det store temaet i min hifi-reise er forskjellen på live akustisk musikk og musikkopptak som gjengis i stereo. Du har helt rett i at live konserter ofte har et mye mer utflytende lydbilde enn stereo-opptak som nytes på et svært presist oppsett der man sitter godt plassert. Men jeg har kommet fram til at dette er nødvendig. Stereo-illusjonen dreier seg om å lure oss til å "se" en virtuell scene som ikke er der. Da er det bra å aktivere en opplevelse av både bredde, høyde og dybde. For når vi ser en faktisk konsert, har vi nemlig masse visuelle cues som forteller hjernen vår hvor ting skjer. Selv om vi ikke kan høre at harpen er bak stryker-rekka (feks), kan vi se det. Så vi får en opplevelse av å oppleve noe som har både bredde og dybde. Men med stereo, forsvinner alle slike visuelle cues. Da er det bare hørselen som må trå til. Hvis alt flyter over i hverandre, slik det faktiske lydbildet ofte er live, vil vi ikke få noen opplevelse av å se en scene foran oss.

edit: Forøvrig tror jeg nok flerkanals-opptak og flerkanals-rigger alltid vil være overlegne stereo når det gjelder å skape en illusjon av å være tilstede der det skjer.

 

[Goggen8]

Det handler jo om å være hifi ift hvordan lydopptaket er gjort. Det er ikke nødvendigvis slik at målet er å gjenskape lytteinntrykket fra én posisjon i én konsertsal.

 

[Olav2]

Det handler jo om å være hifi ift hvordan lydopptaket er gjort. Det er ikke nødvendigvis slik at målet er å gjenskape lytteinntrykket fra én posisjon i én konsertsal.

ikke helt enig. Du vil høre hva som finnes på opptaket selv om du plasserer en høyttaler foran deg og en bak deg. All informasjonen på opptaket vil nå ørene dine. Men dette vil selvfølgelig ikke skape noen illusjon av å se en scene. 3D-illusjonen finnes ikke på opptaket i seg selv. Den oppstår bare inni hjernen din. Og det er den illusjonen som er målet for meg i hvert fall.

 

[otare]

Dette har fascinert meg lenge. Jeg hadde høyttalere som lagde dette 3D bildet veldig bra (Quad ESL-63), og likte det veldig godt, men når jeg går på konsert er det ikke slik det høres ut. Dette 3D-bildet av instrumentene finnes ikke på konserter med akustiske instrumenter. Hvis du hører et symfoniorkester i en god konsertsal kan du høre hvis trompeten sitter til høyre, men ikke hvor langt bak de sitter. Sist jeg var på en konsert (Monteverdis Orfeo i Vår frue kirke) lukket jeg øynene og fokuserte bevisst på dette, men det eksisterte ikke. Så er det hifi hvis stereoanlegget skaper et lydbilde som ikke eksisterer i virkeligheten?

Jeg har også tenkt en del over dette. Det store temaet i min hifi-reise er forskjellen på live akustisk musikk og musikkopptak som gjengis i stereo. Du har helt rett i at live konserter ofte har et mye mer utflytende lydbilde enn stereo-opptak som nytes på et svært presist oppsett der man sitter godt plassert. Men jeg har kommet fram til at dette er nødvendig. Stereo-illusjonen dreier seg om å lure oss til å "se" en virtuell scene som ikke er der. Da er det bra å aktivere en opplevelse av både bredde, høyde og dybde. For når vi ser en faktisk konsert, har vi nemlig masse visuelle cues som forteller hjernen vår hvor ting skjer. Selv om vi ikke kan høre at harpen er bak stryker-rekka (feks), kan vi se det. Så vi får en opplevelse av å oppleve noe som har både bredde og dybde. Men med stereo, forsvinner alle slike visuelle cues. Da er det bare hørselen som må trå til. Hvis alt flyter over i hverandre, slik det faktiske lydbildet ofte er live, vil vi ikke få noen opplevelse av å se en scene foran oss.

edit: Forøvrig tror jeg nok flerkanals-opptak og flerkanals-rigger alltid vil være overlegne stereo når det gjelder å skape en illusjon av å være tilstede der det skjer.

Når jeg er på konsert - og jeg går nesten bare på konserter med klassisk musikk - foretrekker jeg å lukke øynene og lytte uten visuelle forstyrrelser (unntatt når det dreier seg om opera, selvfølgelig). Dermed er min referanse bare lydeninntrykket og ikke det visuelle. Det kan jo også være derfor jeg alltid har hatt sansen for Stig Carlssons høyttalere, og i det siste har blitt såpass imponert over de nye OD-11 høyttalerne fra Teenage Engineering.

 

[Goggen8]

Det handler jo om å være hifi ift hvordan lydopptaket er gjort. Det er ikke nødvendigvis slik at målet er å gjenskape lytteinntrykket fra én posisjon i én konsertsal.

ikke helt enig. Du vil høre hva som finnes på opptaket selv om du plasserer en høyttaler foran deg og en bak deg. All informasjonen på opptaket vil nå ørene dine. Men dette vil selvfølgelig ikke skape noen illusjon av å se en scene. 3D-illusjonen finnes ikke på opptaket i seg selv. Den oppstår bare inni hjernen din. Og det er den illusjonen som er målet for meg i hvert fall.

Joda, men jeg mente ikke 3D. Men 3D kan være en illusjon som lydteknikerne ønsker å formidle.

Mitt poeng var egentlig veldig trivielt: La oss si du har en liten mic ved triangelen i et stort orkester. Fra én posisjon i salen hører du kanskje ikke triangelen, men i lydproduksjonen har man bevisst ønsket å få med triangelen. Det er da "feil" ved anlegget ditt hvis triangelen ikke gjengis når du spiller CD'n. Det er jo ikke "riktig" at posisjonen i salen gjengis i slike tilfeller.

 

[Olav2]

Det handler jo om å være hifi ift hvordan lydopptaket er gjort. Det er ikke nødvendigvis slik at målet er å gjenskape lytteinntrykket fra én posisjon i én konsertsal.

ikke helt enig. Du vil høre hva som finnes på opptaket selv om du plasserer en høyttaler foran deg og en bak deg. All informasjonen på opptaket vil nå ørene dine. Men dette vil selvfølgelig ikke skape noen illusjon av å se en scene. 3D-illusjonen finnes ikke på opptaket i seg selv. Den oppstår bare inni hjernen din. Og det er den illusjonen som er målet for meg i hvert fall.

Joda, men jeg mente ikke 3D. Men 3D kan være en illusjon som lydteknikerne ønsker å formidle.

Mitt poeng var egentlig veldig trivielt: La oss si du har en liten mic ved triangelen i et stort orkester. Fra én posisjon i salen hører du kanskje ikke triangelen, men i lydproduksjonen har man bevisst ønsket å få med triangelen. Det er da "feil" ved anlegget ditt hvis triangelen ikke gjengis når du spiller CD'n. Det er jo ikke "riktig" at posisjonen i salen gjengis i slike tilfeller.

Ok, skjønner. Da er jeg enig.

 

[Espen R]

Belafonte at Carnegie Hall fra 1959, spesielt siste låta "Mathilda". Best på original Lp, men Classic records LP/Gold CD fra 1995, samt Analogue Production hybrid SACD fra 2015 er også meget vellydende.