Skall ikke GD høres på kasset av blodfan?
Forsøk på en verdig måte å muliggjøre beskrivelsen av Jerrys og Mikaels sjenanse
- Trådstarter Dire Wolf
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Selsagt ikke. Dette er ikke middelalderen eller senter for mentalt begrensa brukere. Grateful Dead var usedvanlig opptatt av god, ukomprimert og forvrengningsfri lyd. Det at mange opptak er på tape er et eksempel på praktisk løsning for et overkommelig problem. En god tape deck med tilgang til alle monitorene ble langt bedre enn det meste som taes opp i dag med unntak av klappende mann og kondensator mikrofon.Sist redigert:
Ref også McIntosh MC2300
Dr. Dong og Sivilarkitekt MNAL Fosse var beskjedne i matveien men skålte høflig og korrekt med det de fikk servert, og det uten å foretrekke en mine. Disse Herrene er selvsagt godt vant og velfødde, men fortærte allikevel det som ble båret frem av enkel landsens mat og drikke. Dette gjorde måltidet og taffelets gang enkelt for en stresset vert.
Det tankes!!
Sist redigert:
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.485
- Antall liker
- 15.014
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Min respekt for deg vokser. Du viser stort mot når du besøker vår venn i rustbeltet i en slik doning.
Du har selvsagt rett baluba, det krever mot. Men, jeg hadde ikke noe valg, alle togavganger var innstilt og buss for tog med antatt forsinkelse ble for mye å bære. Jeg innrømmer det, e-golf på vei til en av de flotteste garasjene jeg vet om, det krevde tiltak. Vi måtte drikke oss til mot før vår private audiens hos denne ukjente men likevel så kjente.
Ja, Dr Dong var lettere nervøs allerede timer i forveien. Glemte vertsgaven og orket knapt en loffskive til lunch. Ja, så nervøs var han at han i forfjamselsen ikledde seg allværsjakke over den egentlige jakken – han takket nok Gud for at den er sort og det var mørkt da vi ankom. Jeg håper fremdeles allværsjakken skal bli et større nummer en e-golfen. Vi drakk oss til mot, det var en krevende øvelse, nok til å skjule nervøsiteten, ikke mer enn at vi kunne te oss. Husk, privat audiens.
Hvem var det vi skulle treffe undret vi der vi vandret langs elven for med egne øyne for å se de kjære motiver fra denne gedigne tråden.
Fast håndtrykk! Velkommen, velkommen, før vi ble servert en aldeles utmerket Prosecco. Jeg hadde ikke drukket nok: Glemte etiketten og satte glasset til munnen før skålen ble utbrakt. Verten sølte elegant for å avlede oppmerksomheten fra min blemme. Dr. Dong avslørte at han kommer fra et møblert hjem, om ikke med moderne klassikere, og tidde for en gangs skyld. Dette lover godt tenkte jeg.
Tre som i 3 anlegg har denne trådens forfatter, eier eller pasient i én og samme etasje. Her vandrer man blant det ypperste Danmark har levert av møbelklassikere. Fra sittegruppe til sittegruppe, som i en oase av velstelt grønt. Kunst på alle kanter. Innredet hensiktsmessig og med maskulin finesse. Det hele vitner om stilsikker smak og øye for god lyd og godt liv.
Alt utstyr, alle anlegg, støtter opp om eierens musikksmak – live og musikk med trøkk. Det ble spilt høyt, så vi fysisk kjente det i kroppen. Det er sting i gitarer, smekk i trommer og man tenker at dette låter mer som raffinert og god konsertlyd enn ordinær hifi. Kjemisk fri var kvelden for pyntelige syngedamer og pling-plong-musikk. Modig å starte med Opeth (så klart) for gjester som vanligvis sysler med femtitallsjazz, akustisk Dylan og Springsteen.
Anleggene spiller stor, fritt for smal sweetspot og med vidunderlig trøkk. Gjentakelse, jeg vet, men det er essensen. Etter store mengder Grateful Dead, Dylan, Morrisey og senere tyngre saker beveget vi oss over i spisestuen. Hjemmelaget lasagne – aldeles utmerket. Jeg fikk tatt noen bilder av et par viner, og jeg har en jobb å gjøre neste gang jeg skal på polet. Dette var topp!
Vi, Dr Dong og jeg, vi tok for oss med begge hender, senket skuldrene, lente oss tilbake i hver vår spanske stol. Aldri har vi drukket så godt og sittet så standsmessig på konsert!
Det er hobby og interesser i hvert hjørne og hver krok av dette huset. Det være seg italienske kjøretøy av ypperste klasse. Ja, dere vet.
Men det beste jo når en kveld som dette viser at man deler mer enn interesser for ting. At man treffer oppgående, hyggelig, gjestmilde og gjennomført trivelige folk. Kan sitte med «fremmede» i syv timer og ikke vil gå fordi man ikke vil at kvelden skal ha noen ende.
Tusen, tusen takk for meg Opeth! Det var en uforglemmelig aften.
Jeg ser for meg praten rundt kaffemaskinen på jobben i morgen:
«Hva gjorde du i helgen?»
«Jeg var på middag hos en fyr, så på lekene hans og hørte på musikk».
«Hæ!»
«Nei altså du skjønner, vi har masse felles interesser.»
«Ja ha, og hvor har du truffet denne karen?»
«På nett».Sist redigert:Vi må ha noen bilder. Uten stativ, med romantisk belysning, etter nok å drikke. Ja, men kanskje det kan gi et glimt av stemningen.
Vi drikker oss til mot, etter at vi har oppdaget at vi har glemt gaven.
Fra et møblert hjem, men aldri har vel filosofen, eller undertegnede, sittet i så mange klassikere på én og samme kveld.
Gode kilder, analogt og digitalt. Raven og Wadia, to av mine favoritter.
Nydelig vin fra den nye verden. Selvsagt servert i Riedel, med fasong for viner fra denne nye verden. Dere tror meg sikkert - det var en kveld fri for slurv og dårlig planlegging.
Verten betjener og Dr Dong dokumenterer.
Stadig tett på utstyret var kjære Dr Dong, som fra en boxer rant det.
Dette må då ha vore kjekt?
Ai ai ai, det er som jeg må drikke meg ned i hvilepuls i heimen etter opphold i amaronefri sone i rustbeltet.
Stor gjestfrihet der nede; veldig stor! Enkel landsens mat – lasagne – og enkel landsens drikke – gjæret druesaft; sivilisasjonsernæring! (Verten gjorde oppmerksom på at det var sparsommelig med grønt og annen spise for tæringssyke kvinner, da det jo var et treff for menn og av menn. - LItt usikker på om det var slik han ordla seg, men det var de orda jeg hørte.)
Etter litt innledende smålyd oppe – og visstnok før den rurale bevertning, mener jeg å erindre –, gikk vi ned og hørte på anlegget i garasjen. Det var en sjelden realisme i lyden når en trykket på en pedal i Maseratien. Jeg holdt stilt om lyden fra min egen italiener, og Fosse kunne ikke skryte på seg noe som gjorde inntrykk vedrørende el-bilen han hadde parkert to pistolskudd fra vertens garasje.
Sjeldent har jeg tenkt så lite lyd og hørt så mye musikk. Trøkk og dynamikk, spredning av lyd som ikke nagler deg til en spesiell søtflekk, og høyttalere som mer gjør sitt nærvær gjeldende via syn enn via ører. (forsvinner bak lyden) Vakrere i virkeligheten enn på bilder; skulpturer! (Hvordan de funker med sart trompetmusikk og tandert kvinneglam vet jeg ikke; vi var menn denne kvelden.) Det slo meg også at en viss type musikk krever lydnivå ut over det jeg kan tillate meg i bygården der i latteland. Men når jeg får servert det på denne måten, da blir også jeg en liten hardrocker. Ikke all musikk er bakgrunnsmusikk, og aller minst det verten serverte. Det er bare satans artig med slikt utstyr og bare gud som har tillatelse til å be om ro.
På det andre lydrommet - alle rom var lydrom, fikk jeg inntrykk av - stod ny vinylrigg med to armer. Lyra Kleos stod i 4 point, og var så kontant i anslaget at det var en fryd. Selv om Fosse likte den danske varianten (SPU) i billig japanmikk (Jelco i ekstra lang lengde) noe bedre, så tok han nok feil; Kleos var tøffere i bassliinjen rent objektivt sett og kledde musikken bedre. (Trur eg - dette var noen vinflasker ut i seansen.)
Før vi ankom hadde satirikeren Fosse annonsert at han kom ned for å hente med seg hjem noen stoler fra verten. Som mangeårig venn ble jeg bekymret og lurte på om mannen hadde mistet festet; hva er det mulig å få med seg i en elektrisk rullestol fra VW… Men det er en stol som kler mannen.
Og tannoyene (hvilken modell var det?) i billedanlegget, drevet av noen gamle rør, var neppe lydmessig på høyde med JBLene i de store anleggene, men fy faen så gøy med Devin og Morrissey på skjermen matet fra Youtube. Av og til er hifi hifi, og gøy gøy! Det siste gir ikke pasientnevroser hvis en ikke insisterer på å kle seg i sivilisasjonssykdommer.
Det ble mange timer i forstaden før vi satte kurs mot Gamlebyen. Vi koste oss storligen, og hverken biler, anlegg, mat eller viner får det til av seg selv; det er en vert der som binder det hele sammen på magisk vis. Som når en kjenner et lite æventyr også i small talken. Takk takk takk, Opeth! (Neste gang er det min tur til å invitere deg til Fosse!)
Ting gikk litt over i hverandre - lag på lag - da vi dro…
Ser ut til at Herrene hadde en fortreffelig aften i går.. Selv var det smertelig å gå på vakt i går når jeg kunne vært sammen med dor.. Gitt meg en fattig trøst i kveld til litt aggressiv bassklarinett og en dose slottsvin
Mvh
lassemannVedlegg
Sist redigert:
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.485
- Antall liker
- 15.014
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Tre meget bra fotoreportasjer fra rustbeltets store sønns residens. Liker spesielt godt Fosses stemningsfulle miljøportrett av filosofen lenger oppe i post #1439. Også det tilsvarende bildet filosofen tok av arkitekten i sin post er etter min smak. Det er ikke et portrett før man har god øyekontakt med den portretterte, alt annet kaller jeg candid shots av en person. Kudos, gutter!
At hedersmannen Lasse er mest opptatt av flaskefor og morfin overrasker vel ikke, men det er sympatiske trekk som ikke er ment som kritikk.
Vel, etter en helg på jobb uten mulighet for et glass vin er denne kvelden en siste mulighet.. Har selvfølgelig fri i morgen..Tre meget bra fotoreportasjer fra rustbeltets store sønns residens. Liker spesielt godt Fosses stemningsfulle miljøportrett av filosofen lenger oppe i post #1439. Også det tilsvarende bildet filosofen tok av arkitekten i sin post er etter min smak. Det er ikke et portrett før man har god øyekontakt med den portretterte, alt annet kaller jeg candid shots av en person. Kudos, gutter!
At hedersmannen Lasse er mest opptatt av flaskefor og morfin overrasker vel ikke, men det er sympatiske trekk som ikke er ment som kritikk.
Det er Forfatteren som skal takke for besøket. Takk.
Nå er det atter arbeidsdag og intet er vel bedre enn å trå nedover folketomme, frosne gater på vei mot sin arbeidsplass. Kaldt og utrivelig ute, men varmt og utrivelig inne.
Snart er det på tide å kjøre varmt vann gjennom malte kaffebønner.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.269
- Antall liker
- 14.827
Jepp. Det blir stas. Konserten er selvsagt utsolgt.
Har du noe intel på supportbandene Code Orange og Car Bomb?
En interessant kombinasjon!
Er det 52mm fra enden av headshellet til nålespissen på en sånn SPU også?
Hvilken monteringsavstand har du brukt? Det er en 12" Jelco, ikke sant?
Har du regnet på hvilke nullpunkter og slikt du ender opp med?
Jeg mener å huske at jeg endte opp med at 291,5mm monteringsavstand ville være et godt kompromiss hvis jeg fikk en SPU i hus. Noe jeg fantaserte om en liten periode.
Raskt ekspedert. Takk igjen. Det bekrefter min egen utregning.
Det sies i enkelte mer lyssky miljøer at Hoffråd Lagga kan distraheres og blidgjøres av Deep Purple Mk2 eller The Runaways (Gjerne avspilt på SPU-en. (Min kommentar)), og godt bakverk. Evt svært god 50 år gammel single malt islay-whisky. Videre at Dr. Lassemann muligens kan være mottakelig for liknende påvirkning vha. tidlig Porcupine Tree - F.eks. "Signify" - fra Lyra, og maltrikt, overgjæret klosterøl fra Belgia.
Jeg garanterer ikke at metoden vil fungere perfekt, men det anbefales å utøve den etter beste evne.
Hvis situasjonen virker å bli for ukomfortabel, kan strigråt og paniske utrop om at "stakkars ANM måtte jo vente i flere måneder på Nottingham" kanskje føre til et slags amnesti. Det kan jo hevdes at pasienten ikke hadde nødvendig støtteapparat tilgjengelig da krisen oppsto, men vær aktsom med hvordan det formuleres.
Økt dosering og eskalerende behandlingsrutiner er nok dessverre ikke til å unngå dersom pasienten vurderes urede for den selvinitierte graden av autonomi. At tilbakefallet fant sted da både Hoffråden og Psykoanalytikeren var forhindret fra å rykke ut, vil sannsynligvis vektlegges som en svært skjerpende omstendighet og som et tegn på motvilje til behandling.
PS: Du har ikke hørt det fra meg!Sist redigert:
Nei, men håper det ikke er 13 på dusinet type band.
Nok en gnistrende kald morgen. En rask spasertur mot arbeidsplassen ble forstyrret av en godt voksen, kraftig mann iført treningsbukse (sort med spektakulære hvite striper), refleksvest (type enorm), topplue (grå med villmarksmønster) og ryggsekk (rød, med ekstra reflekser) antagelig på vei mot sitt arbeide. Med mindre det er Nisseland i Drøbak som kalte på ham finner trådens forfatter dette antrekket utilgivelig. Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at dette foregikk i relativt urbant strøk med gatebelysning og vedlikeholdt bygningsmasse.
Gnukkefransenes inntogsmarsj ble nok en gang avspilt i byen øst for fjorden, ved kloakkutløpet til 1000 års byen.
Forfatteren er i gang med vanning av planter og husarbeid. Dette som botsøvelse for den skam han følte da det gikk opp for ham hvor flott gave de to prominente gjestene overrakte sist lørdag. Whisky er deilig, men det er et frontavsnitt som bevist er valgt uåpnet. De disponible styrker med reserver er allerede fult utnyttet og samtlige permisjoner er inndratt. Forflytninger fra avsnitt til avsnitt er mulig, men tidkrevende og ikke farefritt. Forfatteren vil kose seg med gaven, men påfyll må komme via generøse og/eller åndssvake delegasjoner. Forfatteren takker ærbødigst Sivilarkitekt MNAL Fosse og Dr. Dong. Tusen takk. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…