Noen ambivalente tanker om romkorreksjon
Tenkte jeg skulle skrive noen tanker om DSP og romkorreksjon her, og hva jeg gjør med det for tiden. For en stund tilbake var jeg en veldig sterk tilhenger av romkorreksjon. I hifi-diskursen sto jeg vel omtrent for noe slikt: "Aktive høyttalere og romkorreksjon er svaret... Hva var spørsmålet igjen?"
Altså... aktiv deling mener jeg jo fortsatt har mange fordeler. Selv om jeg i det siste har hørt en del passive oppsett som høres veldig bra ut (men da gjerne en del opp i prisklasse). Men med romkorreksjon har jeg blitt mer ambivalent. Jeg tar det her i egen tråd, siden dette ikke er faglige innlegg - bare mine egne subjektive erfaringer. Jeg har prøvd å forstå de faglige argumentene for og mot romkorreksjon, men mye av det går dessverre over hodet på meg. Så her kommer mine egne opplevelser. Det er også derfor jeg skriver det her og ikke i DSP-tråden som pågår nå, siden dette bare er subjektivitet, og ikke faglig.
********
Min egen historie med DSP og romkorreksjon er som følger: Første gang jeg prøvde Dirac Live var det en revolusjon og en åpenbaring. Jeg lyttet da til de passive høyttalerne Enigma 5 fra Heed. Antakelig hadde jeg ganske store problemer med romakustikken ++. Da jeg satte på Dirac, var det som om det sa bang!: wow, bare! Jeg ble veldig begeistra. Plutselig ble lydbildet svært mange hakk klarere og bedre. Da jeg gikk over til aktive monitorer med sub, var forskjellen med og uten dirac mindre dramatisk. På lang avstand var det fortsatt en stor forbedring med dirac. Aller mest i bassen. Men i nærfelt, der jeg lyttet mest, syntes jeg likevel at det var noe med Dirac som ikke var 100% naturlig. Selv om jeg ikke klarte å sette fingern på det helt. Stereobildet ble enda tydeligere og mer definert, men noe i klangen ble bittelitt rart.
Samtidig gjorde jeg noen A/B-sammenlikninger i andre oppsett. På Duet Audio i Bergen hørte jeg de fantastiske Grimm LS1. Uten romkorreksjon syntes jeg det låt fabelaktig. Men med Trinnov-korreksjon på, syntes jeg at det skjedde en drastisk forverring. Da jeg besøkte Svart-hvitt og hørte på hans genelecer med romkorreksjon (også fra genelec), prøvde vi også med og uten romkorreksjon. Med romkorreksjon på var det merkbart ryddigere i bassen - men likevel var det som om det skjedde noe oppover i lydbildet som jeg opplevde som ørlitegrann unaturlig. Da jeg var hos OMF for et par dager siden, prøvde jeg å sammenlikne frekvenskorreksjon med fullkorreksjon i Audiolense, på en enkel piano&vokal-låt med Solveig Slettahjel. Igjen syntes jeg at den versjonen som bare var frekvenskorrigert hørtes bedre ut. På kjøkken-oppsettet mitt har jeg prøvd med uten romkorreksjonen Trueplay til Sonos. Med romkorreksjon blir det merkbart klarere og mindre grumsete. Men også her er det noe i klangen som blir litt rart. Her på kjøkkenet er jeg likevel ikke i tvil om at Trueplay totalt sett utgjør en klar forbedring.
I hovedoppsettet har jeg etter hvert gått over til bare å korrigere i bassen når jeg lytter i nærfelt, under 300 hz. Uten romkorreksjon i bassen blir bassen min særdeles rotete. Når jeg lar være å korrigere oppover, synes jeg lydbildet blir noe mer rotete, men likevel mer avslappet og naturlig. Men i sofaen, flere meter unna, høres det bedre ut å romkorrigere hele veien opp.
********
Samtidig har jeg jo hørt romkorrigerte oppsett som jeg synes høres veldig bra ut. Både OMF sitt oppsett og TrompetN sitt oppsett, og Genelecene til Svart-hvitt, høres jo veldig veldig veldig bra ut, på ulike måter. Det er viktig for meg å understreke at jeg synes romkorrrigerte oppsett kan høres flott ut. Min erfaring er at "scenen" og instrumentplasseringen nesten alltid blir klarere. Og jeg som er så opptatt av å forstå det tekniske som ligger bak lytteopplevelsene mine - jeg blir ikke helt klok på dette, rett og slett. Jeg mener derfor ikke at mine erfaringer nødvendigvis har noen gyldighet for andre enn meg selv. Kanskje blir jeg også preget av forventnings-bias her.
Min take-away enn så lenge, er vel likevel at romkorreksjon i bassen omtrent alltid er en god idé - med mindre man virkelig har kontroll på akustikken i et eget lytterom med bassfeller og jeg vet ikke hva. Jeg tror at en enkel dings for å korrigere bassen kan være en av de beste investeringene omtrent alle audiofile kan gjøre (for ikke å snakke om at DSP gjør det veldig mye lettere å integrere subwoofer). Høyere opp i frekvens tror jeg at romkorreksjon kan utgjøre en betydelig forbedring hvis utgangspunktet ikke er ideelt. Hvis det dreier seg om halvgode høyttalere, akustisk utfordrende rom, osv --- så tror jeg romkorreksjon som oftest vil føre til en klar forbedring. Men hvis lydbildet allerede er veldig bra? Da har jeg blitt usikker når det gjelder å romkorrigere høyere opp i frekvens, må jeg innrømme. Men kanskje er dette også et spørsmål om implementering - at romkorreksjon, med audiolense eller andre programmer, funker optimalt over alle frekvenser hvis man virkelig vet hva man gjør.
Ok, det var noen ambivalente tanker en søndags kveld!
. Ta feks gamle Avantgarde Duo. Artige høyttalere med stor lyd og live følelse. Dessverre hang bassen etter. Hva skal en med fundament når det henger et halvt taktslag etter ? Bassen skal fylle ut i bunnen, og hverken øke eller senke tempoet. Med ulk størrelse vil det og endre forutsetninger på kasse, om det er den veien en ønsker ifht bass.
