Sønnen døde nyttårsaften 2000.Så far og sønn på DOTF for mange år siden. Bra gig! Sønnen slet vel med heroin og døde for noen år siden?Fyren (77) er dårlig og innlagt med hjerteproblemer. Tar denne suverene utgivelsen mens han er i live:
Sent from my iPhone using Tapatalk
Ellers var Down on the Farm, som jeg var på flere ganger sammen med kone og barn, virkelig bra saker! Tom Skjeklesæther gjorde en kjempejobb sammen med sine venner. Men Woodstock kom vel hverken du eller jeg oss på?
Pfft. Så lenge du trur det blir vår i løpet av året skjønner eg ikkje ka du klager påFint musikkvær fortsatt her i gokk.
Blir vel ikke vår før til sakthans
Det er OK synes jeg, men forventningene var jo på bunn, og det har jo mye å si. Bra tekster av reven Pete Brown. Vi får heie på gamlingene.i serien kan knapt tenke meg at det går bra #1 (men en lytt kan man ta, sånn for gammalt vennskaps skyld)
Procol Harum - Novum (2017)
de høres nå ut som seg selv da, 50 år - årsak 14 år - siden sist.
ikke så verst, faktisk
But no Grand Hotel…i serien kan knapt tenke meg at det går bra #1 (men en lytt kan man ta, sånn for gammalt vennskaps skyld)
Procol Harum - Novum (2017)
de høres nå ut som seg selv da, 50 år - årsak 14 år - siden sist.
ikke så verst, faktisk
langt derifra, flere mil unnaBut no Grand Hotel…i serien kan knapt tenke meg at det går bra #1 (men en lytt kan man ta, sånn for gammalt vennskaps skyld)
Procol Harum - Novum (2017)
de høres nå ut som seg selv da, 50 år - årsak 14 år - siden sist.
ikke så verst, faktisk
Min mor brakk sannsynligvis hoften for en halvtime siden, og jeg var litt trist før jeg leste dette. Ikke at jeg ble mindre trist, men denne posten med tilhørende avatar fikk meg plutselig til å innse at livet ikke er så fælt for meg likevel. Jeg liker Amused, men settingen din ser så trist ut. Førti år i dag, sitter mutters alene og hører på et album med sterkt dystopiske vibber. Gjentar sammenhengen med avataren for de med ekstremt dårlig korttidsminne blant oss.Sitter å feirer 40-årsdagen min alene med Amused to Death på vinyl som jeg fikk av kona i dag
Var visstnok enno bedre enn OsloVar visstnok bra konsert også i Bergen, Burnt, du gikk glipp av en fin totimersstund der. Men det var noe snakk om å få klemt inn ekstra konsert i Trondheim til erstatning for den avlyste.
Liker disse NY-erkerne. De forrige to fikk gresset til å gro. Gode til å snekre det iørefallende. Kuttet på over 10 min. er jo nesten 70-tall.langt derifra, flere mil unnai serien kan knapt tenke meg at det går bra #1 (men en lytt kan man ta, sånn for gammalt vennskaps skyld)
Woods - Love Is Love (2017)
seks låter (egentlig fem), men siden den varer over halvtimen, må den regnes som en langspiller?
litt rar greie å bli klok på, fengende kommers i starten,"seriøs" utover med bla. en lang instrumental
----------
Denne fyren, omtalt tidligere av united, skrur sammen meget bra melodier, men kan bli litt lettvekter. Tekstene er bra, han er forfatter, men R´n´R-sakene savnes. Her og da våkner rockefoten, men for det meste er den stille.
Wesley Stace´s John Wesley Harding (Yep Roc, 2017)
Her er det bare å sprite opp det hele, og dét mye; det er tilløp til bra gitar her og der, men ikke nok for en sulten faen som meg.
PS.
Glemte én ting, Jayhawks er backingbandet, men det står jo på coveret.
DS.
Hva er egentlig greia med Dead Moon som gjør at du enten elsker dem eller stiller deg likegyldig til bandet? For meg er de et helt greit småsurt garasjeband som det går 12 av på dusinet. Hva er det jeg ikke får med meg?en ny bra liveskive, konsert Portland, august 1994
Dead Moon - What A Way To See The Old Girl Go (2017)
meir info:
Dead Moon – What A Way To See The Old Girl Go – Skranglefantene
Dead Moon har mer nerve i en fis enn resten av røkla har tilsammen. Greia du ikkje skjønner ligger muligens der; nerven.Har ingenting imot småsur og vinskeiv skranglerock; og klarer fint å høre meg gjennom en skive eller to med DM om noen setter det på. Jeg har bare aldri "sett lyset" slik jeg har inntrykk av at fansa gjør..
Wesley Stace er hans egentlige navn, bruker tydeligvis begge nå. Okei, men ikke mer, nei. Jayhawks har visst begynt som sessionmusikere, backer jo opp Ray D også.Denne fyren, omtalt tidligere av united, skrur sammen meget bra melodier, men kan bli litt lettvekter. Tekstene er bra, han er forfatter, men R´n´R-sakene savnes. Her og da våkner rockefoten, men for det meste er den stille.
Wesley Stace´s John Wesley Harding (Yep Roc, 2017)
Vis vedlegget 437321
Her er det bare å sprite opp det hele, og dét mye; det er tilløp til bra gitar her og der, men ikke nok for en sulten faen som meg.
PS.
Glemte én ting, Jayhawks er backingbandet, men det står jo på coveret.
DS.