Kremt... Nå skal Shaw en gang ha gjort nettopp noe sånt: Han byttet ut en dyr forsterker med en veldig billig (med tilstrekkelig med krefter) på en av demonstrasjonene sine, uten å si det. I følge ham var det ingen som reagerte i det hele tatt. Alle syntes at Harbethene spilte like bra som vanlig.
Nå mener ikke jeg at A/B-testing er svaret på alt. Jeg tror at blindtesting og A/B-switching lett kan føre til sensorisk overload: At alt det man hører glir sammen til en diffus suppe, der det blir vanskeligere å skille ting fra hverandre. Men jeg tror også at det går an å øve seg opp i A/B-testing og blindtesting. Det er det folk på forumet her som har gjort - Thohaug tester stadig vekk ting blindt, og TrompetN øvde mye på blindtesting for en stund tilbake. Jeg vet også om andre personer som klarer å identifisere ting i blindtester som jeg ikke er i nærheten av å høre forskjell på. Svenske Ljudtekniska Sällskapet har også en veldig avansert blindtestings-protokoll ("före-efter-lyssning"), som gjør at de stort sett klarer å identfisere klangkarakteren til forsterkere. Veldig få forsterkere har kommet seg gjennom testen deres som transparent (riktignok gir de forsterkeren maks med bank i testen - så den har fått kritikk for å være litt for krevende, jfr. hvordan folk normalt bruker forsterkere).
MEN: Jeg synes likevel utfordringen til Shaw kan mane til en viss ydmykhet. Hvis man er så sikker på at man virkelig hører store og dramatiske forskjeller mellom forsterkere som begge måler lineært i frekvens - hvorfor ikke prøve seg på testen hans? Dersom man ikke klarer å identifisere forskjeller i øyeblikket man får bind for øynene, synes jeg det maner til litt ydmykhet på egne ørers vegne. Det har vært min take-away etter å ha deltatt i noen blindtester i hvert fall.
Sist redigert:
Synes han har et ess i ermet i sin challenge ved å ta med "uten klipping" fordi hvordan forsterkeren klipper korte transienter er jo mest sannsynlig den egenskapen man enklest skiller forsterkere ifra hverandre.
