Hvilken film så du sist?

[Antonsen]

Das weisse band (2009)

DVD/Stereo

En fantastisk film, og muligens den beste av de ti filmene jeg har sett av Haneke sammen med Cache.

From July, 1913 to the outbreak of World War I, a series of incidents take place in a German village. A horse trips on a wire and throws the rider; a woman falls to her death through rotted planks; the local baron's son is hung upside down in a mill; parents slap and bully their children; a man is cruel to his long-suffering lover; another sexually abuses his daughter. People disappear. A callow teacher, who courts a nanny in the baron's household, narrates the story and tries to investigate the connections among these accidents and crimes. What is foreshadowed? Are the children holy innocents? God may be in His heaven, but all is not right with the world; the center cannot hold

 

[Svein Arne]

En urovekkende film om hvilke holdninger og metoder de ble oppdratt med, den generasjonen som skulle komme til å skape Det tredje rike.
Sterk film.

 

[Antonsen]

Ja, en sterk film og selv om det er umiskjennelig Haneke er dette en mer "kinofilm" enn tidligere, så jeg angrer på at jeg så den på tv-en. Kommer til å se den på nytt i kinoen når projektor er tilbake fra service.

 

[Svein Arne]

Mange av hans filmer er egnet for større format, men jeg har i grunnen nesten bare sett dem på tv eller pc...

 

[Auditor]

SVS: Noe bruker du tid på også, da...uff..Vampyrfilmer er i min bok HELT feil...Box Office Boosters..

Das Weisse Band er en av mine favoritter mtp genre, ja...Faktisk er det en tysker- Wolfgang Petersen- som har laga min krigsfavoritt og: DAS BOOT- Directors Cut.. En god nr to er Bridge On The River Kwai..nesten delt med Der Untergang..

 

[Svein Arne]

Das Boot er klaustrofobisk god, godt spilt og veldig bra laget. Men jeg syntes director's cut var for lang.
Broen over Kwai er en av den store David Leans kjedeligere filmer. Dr Zhivago derimot er en av mine all time high, Laurence of Arabia er heller ikke dårlig, og hans lille perle Brief Encounter er nydelig. Men Broen over Kwai..? Nja, not me like that much.

 

[Syncrolux]

Mye klassikere som nevnes her. Das Boot f.eks.. say no more ... Lawrence of Arabia likte jeg også godt.

I går så satte jeg meg ned og så Vertigo, i restaurert versjon på Bluray. Utrolig teknisk kvalitet de har klart å trylle fram i denne filmen fra 1958, og selve filmen i seg selv er aldeles storartet kunst.

 

[Auditor]

Syncrolux: Endelig noe vi er enige om! Den kunne godt vært tre timer lenger for min del.. Das Boot i kinoversjon mangler en hel del, men DC er helt rå Sees kun på tysk her. Og gamle Alfred er fullstendig konge!!
Svein Arne: Poenget med "Kwai" er interaksjonen mellom Alec Guinness´karakter og den japanske leirsjefen. En utrolig kvalitet på selve filmen også. Men du veit at også David Bowie var en habil skuespiller? Merry Christmas Mr. Lawrence, feks...For ikke å snakke om Labyrinth. Uansett..det absolutte høydepunktet der var CHRISTIANE F og CAT PEOPLE Råere narkofilm enn Christiane F finnes ikke. End of!! Fikk inn to tredeler av Bowiekatalogen på strøkne kassetter for ei uke sia. Inklusive Christianes favoritt, Heroes....Monsterskive!!

 

[Svein Arne]

Kanskje jeg skal hente frem igjen Broen over Kwai, og håpe på at jeg klarer å holde meg våken denne gangen. David Lean er til de grader en ujevn regissør, han har laget makkverk som En reise til India og Ryans datter, men også et par av mine personlige favoritter, som Dr Z og Brief encounter. Den siste er en nydelig stilstudie, selv om moralen er håpløs forstokket og reaksjonær.

Vil si at å kalle Bowie en habil skuespiller gjerne er å forskjønne forholdene litt mer enn godt er. Husker Merry Christmas, mr..., der var det en viss homoerotisk samspill mellom han og leirkommandanten; det var jo noe forut for sin tid - om ikke forut for Bowie som jo hadde spilt på det androgyne og det tviseksuelle da han slo igjennom.
Har også sett han i en langtekkelig greie som hette The man who fell to earth. Ikke så imponert.

 

[Cyber]

En stund siden nå, og ikke veldig realistisk, men elsker tiden denne er laget i, skuespillerne og hele plottet.

 

[Auditor]

Svein Arne: A Passage To India er da ikke kjedelig.. Og Bowie som alvekonge...vel , det sier seg selv..Hva jeg sier om ovennevnte Eastwood speiles nok i at jeg har en ti-femten Clint-filmer. Inkludert den.

 

[Svein Arne]

A passage to India viser hvor dypt en mester kan falle. Helt forferdelig utdatert, både filmatisk og innholdsmessig. Som å se maling tørke.

Clint Eastwood har laget noen gode filmer i sitt liv, men har jammen laget mye ujevnt og. Million dollar baby og Grand Torino likte jeg godt, American sniper falt ikke i smak; han blir for amerikansk og unyansert på sitt dårligste, men er god på menneskelig drama.

Har også sett den over, Ørneredet på norsk, helt grei spenningsfilm, men ganske tidstypisk. Ikke minst har sminken drete på draget i frisyren til Clintern. Fantes ikke slike klipp under krigen. Richard Burton som er en god skuespiller, får heller ikke vist hva han duger til. Men så er dette heller ikke den type fil der briljans står i høysetet.

 

[Auditor]

Svin-Arne:

Mine Clint-favoritter:

Dirty Harry- boksen
Escape From Alcatraz
Play Misty For Me

Fyren er et filmatisk geni. Intet midre.

 

[room]

Ikke sett denne nylig, men husker den som meget god.
Litt vanskelig å få tak i? Noen som vet hvor den kan sees?

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Black_Cat,_White_Cat

 

[Svein Arne]

Ikke sett denne nylig, men husker den som meget god.
Litt vanskelig å få tak i? Noen som vet hvor den kan sees?

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Black_Cat,_White_Cat

Finnes på Amazon.com

 

[Svein Arne]

Svin-Arne:

Mine Clint-favoritter:

Dirty Harry- boksen
Escape From Alcatraz
Play Misty For Me

Fyren er et filmatisk geni. Intet midre.

Jeg skal ikke være for bombastisk, for dette er en regissør og en sjanger som har opptatt meg lite.
Har sett noen av Dirty Harry-filmene og Escape from Alcatraz av de du nevner, og de har ikke satt særlige spor.
Men som sagt likte jeg Million Dollar baby og kanskje spesielt Grand Torino. Tema er litt loslitt amerikansk; den ène mot de mange/myndighetene/bad guys. Litt uttværet tykkjer eg...

 

[Auditor]

Svein Arne: Play Misty For Me er en klassisk thriller. Clint spiller en meget reflektert radiomann som etterhvert blir stalket av en besatt, kvinnelig fan. Musikk av E. Garner.. Kjempefilm. USA har EN virkelig stor ,mannlig skuespiller igjen...Når Clint en gang dør vil verden være et enda mer guffent sted. Det skal sies at Europas svar på Clint er Sean Connery.

 

[Svein Arne]

Ok, får se om jeg kan spa opp den da.

Når det kommer til skuespillervurdering så deler jeg ikke dine synspunkt. Clint og enda mer Sean Connery, er ikke mer enn middels skuespillere. Sean er noe under middels og, i mine øyne. Ingen av dem har særlig register, og de faller helt igjennom når de skal ut av tøffe-karer-som-slår-hardt-roller. At de er så kjente er på grunn av filmene de spiller i, og ikke egne prestasjoner.
Både USA og UK har langt, langt bedre skuespillere enn disse.

 

[aam01]

Ikke sett denne nylig, men husker den som meget god.
Litt vanskelig å få tak i? Noen som vet hvor den kan sees?

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Black_Cat,_White_Cat

https://www.amazon.co.uk/d/DVD-Blu-ray/Black-Cat-White-DVD/B000FMGT6C/ref=sr_1_1?s=dvd&ie=UTF8&qid=1494185918&sr=1-1&keywords=black+cat+white+cat

Så vanskelig var det å få tak i den.

 

[aam01]

Når det gjelder Clint Eastwood så bør vel disse nevnes: Flags of Our Fathers og Letters from Iwo Jima. Det han gjør med å skildre denne konflikten fra begge sider er stor film. Dessuten er klassikerne til Sergio Leone noe som godt kan sees i reprise. De holder seg fortsatt.

 

[Svein Arne]

Play misty for me - Clint Eastwood (1971)

Plateprater får litt mer enn han ber om når one night stand ikke vil slippe taket. Koste hva det koste vil.

Overraskende frisk hyllest til Hitchcock og ikke minst til jazz i denne spennende filmen om begjærets voldsomme krefter, der havets evig dønninger mot land er som skvulp i forhold til kreftene i et sykt menneskesinn. En fortelling om en mann som slites mellom den farlige seksualiteten; kaos, destruksjon og død som følger den - og romantikken, freden, roen og det naturlige. Det er som en overtydelig freudiansk fortelling; når vi gir etter for driftene så ender vi i elendighet. Vi må styre stangen inn i fredelig farvann ellers er vi på farlig dypt vann.

Men dette er også en film og sykelig sjalusi og om stalking: om å ha så store udekte behov at man kan gå over lik, og inn i en annen virkelighet for å få det man trenger. Vi får aldri noen forklaring på hvorfor Evelyn er som hun er, det er en svakhet ved filmen, Det hadde vært interessant å vite mer om hva som drev henne til slike ytterligheter. Nå er filmen nesten lit uempatisk og moralistisk: hadde bare Dave styrt svansen sin, så hadde han ikke havnet i dette dype trøbbelet.

Filmen er tydelig laget på 70-tallet; både filming med stor bruk at telelinser og biler i fart med musikk attåt, er tidstypisk så det holder. Klesstilen er helt spot on med superlenge krager og supervide slengbukser. Det er også innslag fra Monterey Jazzfestival, helt i tråd med tidsånden, og det svinger så det suser. Tydelig at Eastwood er glad i musikk og i jazz spesielt. Fine naturbilder som også er typisk for tiden den er spilt inn i. Det må ha vært en befrielse å få kameraene ut av de store og tungdrevne studioene, ut i den vakre naturen som bare lå der brakk, men som til er til allmenn benyttelse.

Der er imidlertid én stor feil i filmen, og det er at det er en afroamerikaner i Carmel. Byen der Eastwood har vært borgermester in real life, er det mest melkehvite som finnes.

Men en ok film, og slettes ikke noen dårlig debut. (Ble aldri skikkelig skremt, det må og sies.)

 

[Dr Dong]

På ræva igjen. At det går an. Ingenting her gir strukturell mening. Hold avstand.

The Way Of War (Netflix).

 

[bambi]

A passage to India viser hvor dypt en mester kan falle. Helt forferdelig utdatert, både filmatisk og innholdsmessig. Som å se maling tørke.

Clint Eastwood har laget noen gode filmer i sitt liv, men har jammen laget mye ujevnt og. Million dollar baby og Grand Torino likte jeg godt, American sniper falt ikke i smak; han blir for amerikansk og unyansert på sitt dårligste, men er god på menneskelig drama.

Har også sett den over, Ørneredet på norsk, helt grei spenningsfilm, men ganske tidstypisk. Ikke minst har sminken drete på draget i frisyren til Clintern. Fantes ikke slike klipp under krigen. Richard Burton som er en god skuespiller, får heller ikke vist hva han duger til. Men så er dette heller ikke den type fil der briljans står i høysetet.

Har faktisk aldri sett Million Dollar Baby, men er enig i at Gran Torino er noe av det bedre Clinter'n har gjort. For min del syns jeg American Sniper var interessant.

Men kanskje det beste han har laget og spilt i IMO, og som jeg syns det er litt merkelig ikke har blitt nevnt, er Unforgiven. Gitt at man liker westernsjangeren er den bortimot perfekt laget. Ellers er jeg enig i at han kanskje ikke er den mest multidimensjonale skuespilleren der ute. Ingen Marlon Brando, akkurat.

Nådeløse menn (1992) - IMDb

 

[Svein Arne]

Nådeløse menn har jeg sett to ganger - og hadde glede av det begge gangene.

 

[Syncrolux]

Jeg må innrømme jeg likte den første Dirty Harry filmen. Den har en sånn rå realistisk 70-talls feel over seg. I samme gate som The French Connection egentlig. Senere Dirty Harry filmer er ikke like bra, for å si det sånn..

 

[bambi]

Jeg må innrømme jeg likte den første Dirty Harry filmen. Den har en sånn rå realistisk 70-talls feel over seg. I samme gate som The French Connection egentlig. Senere Dirty Harry filmer er ikke like bra, for å si det sånn..

Egentlig enig med deg der. Den første Dirty Harry filmen er den beste, og kanskje den eneste som er særlig severdig, sånn jeg husker det. Så er den også løselig basert på the Zodiac Killer som herjet i San Fransisco på 60/70-tallet.

Det er jo også filmen som ga Smith & Wesson .44 magnum en nærmest mytisk status som verdens kraftigste håndvåpen den tiden jeg vokste opp.

https://en.wikipedia.org/wiki/Dirty_Harry

 

[Svein Arne]

The French connection er selveste 70-tallsfilmen, alt; bilkjøringen, manus, filmingen, musikken - hele suppa er veldig tidstypisk.
Der har du forresten en skikkelig god håndverker av en skuespiller; Gene Hackman anvendelig som poteten.

 

[bambi]

Hackman begynner dessverre å trekke på åra, og har ikke vært så veldig produtiv de senere årene. Litt som Christopher Walken, en annen av mine favoritter.

 

[Svein Arne]

Ja, Hackman er en gammel mann, det er vel Walken og etter hvert.

 

[bambi]

Hackman er født samme år som Eastwood, 1930. Walken er '43 modell. Relativt voksne gutter.

 

[Syncrolux]

Invictus.
Invictus - de uovervinnelige (2009) - IMDb
Nelson Mandela og rugby, og litt god historieleksjon om Sør-Afrika rett etter apartheid. Innså først etter at jeg hadde sett den ferdig at den jo faktisk er regissert av Clint Eastwood... Solid rett fram film, gode prestasjoner fra både Matt Damon og Morgan Freeman. Skal man kritisere noe så må det være at det trykkes litt for mye på Hollywood-sentimental-knappen av og til.

 

[Auditor]

Svein Arne: Det er ikke det å bli skremt som er poenget med Misty. Poenget med Misty er totaliteten. Man ser at Clint har flere sider ved seg enn Harry Callahan. En drivende godt laget film utfra de forutsetninger som Malpaso-plattformen har. Som "Alcatraz" og Harry-filmene. Samme ser du i Tightrope også..70-tallsfeel er tilstede i alle. Elsker den kombinasjonen, jeg..

 

[Cyber]

Når det gjelder Clint Eastwood så bør vel disse nevnes: Flags of Our Fathers og Letters from Iwo Jima. Det han gjør med å skildre denne konflikten fra begge sider er stor film. Dessuten er klassikerne til Sergio Leone noe som godt kan sees i reprise. De holder seg fortsatt.

Iwo synes jeg er voldsomt mye bedre enn Flags, selv om den også fungerer bra.

 

[Svein Arne]

Svein Arne: Det er ikke det å bli skremt som er poenget med Misty. Poenget med Misty er totaliteten. Man ser at Clint har flere sider ved seg enn Harry Callahan. En drivende godt laget film utfra de forutsetninger som Malpaso-plattformen har. Som "Alcatraz" og Harry-filmene. Samme ser du i Tightrope også..70-tallsfeel er tilstede i alle. Elsker den kombinasjonen, jeg..

En thriller som ikke evner å skape frykt, må vi vel kunne tillate oss å si mangler noe vesentlig.
Men så har den da også rukket å bli riktig gammel, og er det noe som ofte tåler tidens tann dårlig så er det populærfilmer.
Den er i tillegg i en sjanger jeg ikke har brukt så mye tid på, så jeg er gjerne ikke rette mannen til å mene så mye om den.

 

[superhkm]

Alien Covenant på Collosseum 1.

Passet på å få med meg denne i 2D før den ble flyttet til 4xD på Ringen. Seter som beveger seg og vann i ansiktet
pirrer ikke nysgjerrigheten til en mann som straks blir 50. Det var mange omkring min alder i salen og jeg tenkte at jeg ikke var alene i min lyst til å oppleve film ( og bare film ) Da var det ekstra skuffende når to karer rett til høyre for meg, som må ha vært rundt de 60, åpnet hver sin knitrende godtepose og begynte å stappe i seg i det filmen begynte. Åpningsscenen er lang, dvelende og helt tyst bortsett fra en dempet og saktmodig dialog og jeg satt og hørte på knitring og slafsing. Var det noen som sa hjemmekino?

Jeg var av de som hadde glede av Prometheus, ikke 100%, den burde vært klippet og strippet ned, men den hadde mange fine bilder, tøffe scener og sekvenser, og den hadde Noomi Rapace. I Covenant har Scott vært flinkere til å fortelle en lineær historie og du får stort sett svar på de spørsmålene du stiller deg i løpet av filmen, i motsetning til i forgjengeren.

Jeg skal ikke skrive en anmeldelse, men jeg anbefaler Covenant. Den har kanskje ikke de epokegjørende scenene som skriver seg inn i filmhistorien, men det er godt håndtverk i alle ledd, og den er tro mot sin opprinnelse.

 

[bambi]

Alien Covenant på Collosseum 1.

Da var det ekstra skuffende når to karer rett til høyre for meg, som må ha vært rundt de 60, åpnet hver sin knitrende godtepose og begynte å stappe i seg i det filmen begynte. Åpningsscenen er lang, dvelende og helt tyst bortsett fra en dempet og saktmodig dialog og jeg satt og hørte på knitring og slafsing. Var det noen som sa hjemmekino?

En gang jeg var på kino fikk jeg sete ved siden av en fyr med strikkegenser og vannkjemmet hår, som hadde kjøpt seg smågodt i et sånt plastbeger med lokk. Hver gang han hadde tatt en ny bit satte han på lokket igjen, og det lager faktisk ikke ubetydelig med lyd. Lokket av og på, av og på, av og på, hele tiden mens han satt og gumlet i seg smågodt som en liten hamster. Skulle gått an å anmelde sånne mennesker til kinopolitiet eller noe lignende.

 

[Syncrolux]

Jeg rasket med meg Jason Bourne fra tilbudshylla på Elkjøp, altså den fjerne filmen i rekken. Ikke på langt nær så ille som jeg hadde fryktet, da action-scenene virkelig leverer. Det som mangler i forhold til de tidligere filmene er en god story og drama, slik spesielt den første filmen hadde. Men men... helt grei popcornfilm.

 

[SVS Inderøy]

Passengers

Passengers

Oj oj. Det var en overaskende, faktisk bra film

Starter litt rolig før en blir hektet i Jim`s ensome verden spilt av Chris Pratt.
Motspiller er Jennifer Lawrence er som vanlig utrolig

Tror ikke noen andre skuespillere kunne gjort filmen så bra


Sett noen bilder og noen intervju der de har snakket om filmen, så minnimalt med viten om filmen på forhånd.

Er kansje en ikke ser så ofte, men film du vil sette den ned og nyte når du først ser den



Bilde :
Helt outstanding
Kan ikke komme på noe og klage på etter og sett den nå



Lyd : dts hd-ma 5.1 med DSU
Skuffende at KUN UHD utgaven for Atmos :-(
Men, her er det lydmessig ikke noe og klage på selv med dts hd-ma spoet
Tydelig og behagelig vokal Det liker jeg.
LFE holder seg unna til den trengs.
God panorering med surround når det skjer ting
Ikke en eneste ting og nevne og klage på.




Filmen : 5
Bilde : 6 Tipper 3D bilde må være utrolig
Lyd : 6



Anbefales og se med godt bilde og lydutstyr Len deg tilbake og nyte litt "andeledes" film

 

[Syncrolux]

Serenity. Sci-fi som har gått helt under radaren for min del. Visstnok basert på verdens minst sette og mest forhatte TV-show ("Firefly").. Uansett - den føles som en krysning mellom Star Wars ep 4 og Ford Fairlane. Hard og tøff, og til dels morsom. Vet ikke helt hva jeg synes, men den bør nok ses en gang til...
Serenity (2005) - IMDb

 

[slowmotion]

Prøvde å se på Independence Day: Resurgence her om dagen, siden den gikk på tv.
Makan til søppel. Skiftet kanal etter ca halve filmen.

Jeg likte den første, det var grei underholdning. Denne var bare bortkastet tid.